Eksamensoppgaver STV-2340 H-2019
Besvar én av de to essayoppgavene og tre av de fire kortsp?rsm?lene. Essayoppgaven teller 50 %, og kortsp?rsm?lene teller likt og samlet 50 % ved karakterfastsettelsen for skoleeksamen.
Essay
Svar p? én av f?lgende to oppgaver.
1. Hva legger Enjolras m.fl. i begrepet ?澳门葡京手机版app下载sdemokrati? og i hvilken grad og hvordan bidrar sosiale medier til ? realisere dette idealet?
Pensumbidrag: Enjolras, Bernard, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen og Dag Wolleb?k (2013): ?Samfunnsengasjement, deltakelse og offentlighet i en Facebook-tid?, kap. 8, (s. 171-200) i Enjolras, Bernard, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen og Dag Wolleb?k: Liker, Liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet, Oslo: Cappelen Damm Akademisk (30 s.)
Kommentar: Forfatterne diskuterer om sosiale medier kan bidra til fremveksten av et 澳门葡京手机版app下载sdemokrati ved ? muliggj?re mobilisering rundt saker og stridssp?rsm?l som de offentlige institusjonene ikke klarer ? h?ndtere p? en god nok m?te. Enkeltpersoner kan m?ten f? mer direkte innflytelse uten ? m?tte g? veien om organisasjoner, partier og lobbyister. En endret diskurs skaper kommunikasjon og makt i nettverkssamfunnet der grensene for hva som er politisk kommunikasjon forskyves og endres. Dette bidrar ikke n?dvendigvis til enighet/konsensus, men kan skape grunnlag for brede kompromisser. En svakhet ved kommunikasjon via sosiale medier er imidlertid at det kan bidra til en f?lelsesstyrt kultur, preget av ubegrunnede meninger og umiddelbare liker/liker ikke reaksjoner. Sosiale medier skaper nye rom og nye former for selvpresentasjon som kan reise sp?rsm?l om behov for regulering. Skillet mellom privat og offentlig viskes ut, personvernet kan komme i fare og det er ogs? mulighet for overv?kning og kontroll for myndighetenes side. En god besvarelse b?r f? frem p? hvilken m?te og i hvilken grad sosiale medier kan bidra til en ny type demokratisk 澳门葡京手机版app下载, samtidig som kandidaten diskuterer momenter som trekker frem b?de fordeler og ulemper ved disse mediene slik at de ikke blir en ensidig fremstilling, enten den er positiv eller negativ n?r det gjelder det demokratiske potensialet.
2. Hva er partiidentifikasjon? I hvilken grad og p? hvilken m?te er dette begrepet nyttig for ? forklare velgeratferd?
Pensumbidrag: Dalton: Citizen Politics, kap. 9: “Partisanship and Electoral Behavior”
Bartle. John and Paolo Bellucci (2009): “Partisanship, social identity and individual attitudes?, kap. 1 (s. 2–21) i John Bartle og Paolo Bellucci (red.): Political Parties and Partisanship: Social Identity and Individual Attitudes. London og New York: Routledge.
Holmberg, S?ren (1994): “Party identification compared across the Atlantic”, kap. 5 i M. Kent Jennings &Thomas E. Mann (red.): Elections at Home and Abroad: Essays in Honor of Warren E. Miller. Ann Arbor: The University of Michigan Press
Kommentar: F?lgende definisjon p? partiidentifikasjon blir presentert av Dalton og p? forelesning: “Party identification is a long-term affective, psychological identification with one’s preferred political party” (The American Voter, 1960). Det viktige er at studentene f?r frem at det er en form for psykologisk tilknytning til et politisk parti. Begrepet blir forst?tt p? litt forskjellige m?ter i litteraturen, fra de som vektlegger identitetselementet (det psykologiske) til de som legger st?rre vekt p? politiske holdninger, og ser p? partiidentifikasjon som en sum av alle holdinger man har til et parti p? et gitt tidspunkt (?running tally?). Det siste perspektivet impliserer at partiidentifikasjon er mer ustabilt over tid. Partiidentifikasjon kommer fra amerikansk valgforskning, og er et sentralt element i ?the funnel of causality? fra The American Voter. Det kan forklare stemmegivning og annen politisk adferd. For den enkelte velger kan det fungere som en heuristikk, en snarvei, for ? bestemme seg for hva man skal stemme p? eller mene om politiske saker. Det problematiske med partiidentifikasjon som forklaring p? stemmegivning er at det ligger n?rt den avhengige variabelen (slik the funnel of causality illustrerer). Det er det sentrale poenget hos Holmberg, som mener at i Sverige (og kanskje mer generelt i Europa), nesten ikke er mulig ? skille mellom partiidentifikasjon og stemmegivning. Det er en fordel om studentene diskuterer begrepet, kanskje sier noe om hvordan det m?les, eventuelt ogs? knytter det an til en diskusjon om identitet/tilh?righet mer allment som en forklaring p? velgeratferd.
Kortsp?rsm?l
Besvar tre av f?lgende fire oppgaver.
1. Gj?r rede for David Eastons skille mellom spesifikk og diffus tillit. Vis ogs? hvordan Pippa Norris utvider Eastons inndeling av tillitstyper og tillitsobjekter.
Pensumbidrag: Dalton (2019), Norris (2011).
Kommentar: David Easton definerer spesifikk tillit som tillit knyttet til politiske eller ?konomiske vurderinger av regjeringers, partiers eller politikeres innsats, mens diffus tillit er knyttet til en mer grunnleggende tillit til det politiske systemet som helhet. Han skiller videre mellom ulike tillitstyper og tillitsobjekter: 1) Tillit til det politiske fellesskapet, 2) Tillit til det politiske regimet (verdier, normer og institusjoner), og 3) De politiske akt?rene (regjering, partier, politikere). Pippa Norris utvider Eastons skille mellom ulike tillitsobjekter og skiller mellom 1) Det politiske fellesskap (nasjonalstaten), 2) Regimeprinsipper og normative verdier (?tynn? vs. ?bred?), 3) Regimeprestasjoner (performance), 4) Regimeinstitusjoner (lovgivende, d?mmende, ut?vende) og 4) Politiske akt?rer (politikere og partier). Det er s?rlig n?r det gjelder den systemtilliten (den diffuse tilliten) Norris supplerer Easton, men hun skiller ogs? mellom partier/politikere p? den ene side og f.eks. regjeringen (ut?vende makt) p? den andre n?r det gjelder spesifikk tillit.
2. Redegj?r for de tre komponentene som inng?r i definisjonen av begrepet holdning. Hvilken av de tre komponentene regnes som viktigst, og hvorfor?
Pensumbidrag: Oskamp & Schultz 2005).
Kommentar: De tre komponentene er 1) En affektiv/emosjonell komponent som fanger inn hvilke f?lelser en person har i forhold til et gitt holdningsobjekt. Disse f?lelsene har en retning, gjerne positiv/negativ eller for/mot. 2) En kognitiv komponent som indikerer hvilke ideer, innsikt, forestillinger personen har i forhold til holdningsobjektet. 3) En atferdsmessig komponent som indikerer hvilke handlingstendenser en person har i forhold til holdningsobjektet. I den grad man ser p? holdning som et sammenheng fenomen, forutsetter dette h?yt samsvar mellom alle tre komponenter. Nyere forskning viser imidlertid at det dreier seg om separate st?rrelser som kan v?re sammenbundet, men som ikke n?dvendigvis ikke er det. Det er vanlig ? betrakte den affektive komponenten som den viktigste, det vil si den som viser retning p? holdningen, gjerne kombinert med intensitet i holdningen.
3. Hvorfor blir postmaterielle verdier stadig mer utbredt i v?rt samfunn, if?lge Ronald Inglehart, og hva kjennetegner disse verdiene?
Pensum: Dalton, Citizen Politics kap. 5: “Values in Change”.
Kommentar: Her kan man forvente en enkel redegj?relse, basert p? Dalton (og forelesningene). Inglehart beskriver en endring i borgernes verdier som f?lge av hvilket samfunn man er sosialisert inn i og vokst opp i. Logikken i Ingleharts beskrivelse er basert p? Maslows behovspyramide. De generasjonene som vokser opp med mangler p? materielle goder, eller krig, internaliserer materielle verdier. For dem handler politikk om fordeling av materielle goder og det ? bevare fred/sikkerhet. Senere generasjoner (i vestlige land) opplevde materiell trygghet og blir da mer opptatte av postmaterielle verdier: frihet, tilh?righet, estetikk, milj?vern, deltakelse. Generasjonsutskiftning gj?r at sistnevnte verdier blir viktigere over tid.
4. Hva menes med begrepet ?partifamilie?? Hvordan b?r man g? frem for ? plassere partier i ulike familier?
Pensum: Mair, Peter & Cas Mudde (1998): 'The party family and its study', Annual review of political science 1: 211-29; Dalton, Citizen Politics, kap. 7: “Elections and Political Parties”
Kommentar: Mair & Mudde diskuterer begrepet partifamilie uten ? gi en eksplisitt definisjon. Utgangspunktet deres er bruken av begrepet i studiet av komparativ politikk; som partier som har felles kjennetegn og sies ? tilh?rte samme type p? tvers av land. Poenget er at dette premisset for mye komparativ forskning ikke har v?rt diskutert/analysert skikkelig. De beskriver fire fremgangsm?ter for ? identifisere partifamilier: 1) Partienes opprinnelse og sosiale sammensetning (Lipset/Rokkan), 2) Transnasjonale f?derasjoner/grupper, 3) Partienes ideologi og 4) Partienes navn. Studentene b?r kort diskutere fordeler og ulemper ved hver fremgangsm?te. Mair & Mudde foretrekker 1) og 3)