WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:13.400 I den forrige videoen s? vi litt p? den feministiske historien s?nn rent allment og det vi skal gj?re i denne filmen er ? se 00:00:13.400 --> 00:00:21.700 litt p? hvordan den feministiske historien var med p? ? forme hvordan faget utvikler seg og hvordan det blir 00:00:21.700 --> 00:00:34.400 opptatt av kj?nn og kvinner og menn. Det som man gjerne snakker om n?r man snakker om feminisme 00:00:34.400 --> 00:00:45.300 Og antropologi er at man kan dele faghistorien inn i fire ulike faser litt p? samme m?te som vi snakket om feminismen 00:00:45.300 --> 00:00:59.500 Og det vi gjerne omtaler som en slags form for tidlig fase hvor mye av antropologien fra den spede begynnelse opp i mot 70-tallet var at veldig mye 00:00:59.500 --> 00:00:59.900 av antropologien p? den tiden NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.900 --> 00:01:09.200 Det kan vi grovt sett si at var antropologi gjort av menn mannlige antropologer om menn 00:01:09.200 --> 00:01:20.000 men ikke bare det som vi skal se, s? fikk vi etterhvert utover p? 1970-tallet en antropologi som tok for 00:01:20.000 --> 00:01:29.700 seg kvinner og kvinners rolle, og s? p? 1980-tallet og utover s? dreide dette fokuset seg bort fra ? bare studere 00:01:29.700 --> 00:01:37.600 kvinner ment til ? studere kj?nn mer s?nn allmennt. Fra 1990-tallet har f?tt det man gjerne omtaler som en form 00:01:37.600 --> 00:01:44.800 for Feministisk antropologi som vi skal pr?ve ? si littegranne om disse ulike formene for 00:01:44.800 --> 00:01:52.400 Antropologi og forholdet de har til kj?nn, kvinner og menn. Ogs? skal jeg komme inn p? de pensumartiklene som vi 00:01:52.400 --> 00:01:59.850 har til i dag, og si littegrann om de og pr?ve ? sette de inn i en faghistorisk sammenheng og som jeg sa i NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:01:59.850 --> 00:02:06.800 introduksjonsvideoen s? kommer ikke til ? g? gjennom de i detalj, men kommer heller til ? pr?ve ? trekke ut det 00:02:06.800 --> 00:02:14.500 viktigste som dere b?r legge merke til ? sette de inn i en st?rre sammenheng. Det er fort gjort n?r man 00:02:14.500 --> 00:02:21.000 leser slike pensumartikler ? grave seg for mye ned i detaljer og jeg tror det er lurt ? 00:02:21.000 --> 00:02:31.200 pr?ve til ? ta et steg tilbake og pr?ve ? se hva er det store poengene her og hvordan plasserer dette seg inn i fag- 00:02:31.200 --> 00:02:43.900 historien. N?r vi snakker om den tidlige fasen f?rst og s? er jo litt grovt ? si at det var en antropologi av menn om menn 00:02:43.900 --> 00:02:48.300 For det var ogs? andre antropologer, kvinnelige antropologer som var med p? ? forme faget. En av dem var Margaret Mead som jeg nevnte i den forrige forelesningen, hun var en enormt innflytelsesrik NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:02:58.900 --> 00:03:09.200 amerikansk antropolog som blant annet pirket borti det her forestillingen som mange p? den tida hadde om at 00:03:09.200 --> 00:03:19.000 forholdet mellom kvinner og menn ogs? mellom yngre og eldre og det som naturlig og naturgitte 00:03:19.000 --> 00:03:27.600 kunne forklares ved hjelp av biologiske prosesser, hun gjorde blant annet et veldig kjent feltarbeid p? ?ya Samoa hvor 00:03:27.600 --> 00:03:38.200 Hvor hun viste hvordan oppvekst og pubertet hos folkene i Samoa s? veldig annerledes ut enn det det gjorde i det 00:03:38.200 --> 00:03:46.200 Amerikanske samfunnet. I det amerikanske samfunn s? var veldig mye av forst?else knyttet til 00:03:46.200 --> 00:03:59.000 pubertet og oppvekst knyttet til biologiske prosesser, mens Margaret Mead har vist at disse forskjellene eller m?ten 00:03:59.000 --> 00:03:59.899 Folk var NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:03:59.899 --> 00:04:07.200 i puberteten p? for eksempel hadde ogs? noe med hvordan det blir sosialt konstruert eller 00:04:07.200 --> 00:04:36.800 kulturelt konstruert. S? hun fikk enorm innflytelse ikke bare innenfor antropologien men ogs? ut i det amerikanske samfunnet, hun var veldig mye lest. En annen amerikansk kvinnelig sosialantropolog som kanskje ikke fikk s? stor innflytelse men som vi begynte ? f? ?ynene opp for i dag er den afro-amerikanske antropologen Zora Neal Hurston, som gjorde en fantastisk studie av 00:04:36.800 --> 00:04:49.600 Afro-amerikansk kultur, afro-amerikansk sosialt liv og s? spesielt i s?r-statene i USA men hun skrev veldig mye skj?nnlitter?rt og fikk kanskje ikke da den 00:04:49.600 --> 00:04:56.400 vitenskaplige anerkjennelsen eller innflytelsen som man kanskje ellers kunne ha hatt. N? i disse dager blir disse b?kene lest i mye st?rre grad. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:04:59.100 --> 00:05:11.700 Noen av de er helt fantastisk gode etnografisk beskrivelser. S?nn generelt s? s? det 00:05:11.700 --> 00:05:21.100 veldig mye av den antropologiske faghistorien fram til 70-tallet Da var dominert av mannlige antropologer som gjorde 00:05:21.100 --> 00:05:30.900 feltarbeid i samfunnet der de gjerne ogs? da studerte menn uten at gjorde noe poeng ut av at det var menn de 00:05:30.900 --> 00:05:42.600 studerte som for eksempel Malinowski, han gjorde da feltarbeid p? Trobriander ?ya i Melanesia, og da skriver flere b?ker om Trobrianderne 00:05:42.600 --> 00:05:53.700 Som kultur som en generell gruppe, som vi vet hadde han ganske store tilgangs- 00:05:53.700 --> 00:05:59.100 problemer til det kvinnelig domenet og snakker veldig mye med menn NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:05:59.100 --> 00:06:09.000 De mannlige antropologene generaliserte ut ifra menns perspektiv 00:06:09.000 --> 00:06:17.600 selv om de i mange tilfeller ikke fikk tilgang til det kvinnelige domenet, de kunne ikke snakke s? mye med kvinnene s? 00:06:17.600 --> 00:06:30.400 Generaliserte de de kulturelle beskrivelsene p? bakgrunn av hva de hadde snakket med mennene om. Utover p? 70-tallet n?r man da begynte ? bli oppmerksom p? 00:06:30.400 --> 00:06:41.000 maktforhold og man blir opptatt av den feministiske bevegelsen som fikk st?rre og st?rre innflytelse s? ble man ogs? i 00:06:41.000 --> 00:06:53.900 Antropologifaget opptatt av ? kritisere kj?nnsskjevheten i antropologien i etnografien. Man begynte ? se at menn de mannlige 00:06:53.900 --> 00:06:59.350 Antropologene hadde i mange tilfeller oversett kvinnens rolle i samfunnet NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:06:59.350 --> 00:07:10.100 Man hadde da veldig mye mannlige perspektiver p? samfunn og i den grad man skrev om kvinner 00:07:10.100 --> 00:07:18.900 s? var det det man hadde snakket med mennene om om kvinner. Alts? det mannlige perspektivet p? kvinner 00:07:18.900 --> 00:07:29.500 av b?de mannlige antropologer og mannlige informanters perspektiv p? kvinner. Dette begynte man da etterhvert ? bli ganske kritisk til og begynte ? 00:07:29.500 --> 00:07:40.500 Se at her m? vi gj?re noe, en av de som gjorde det var en antropolog som heter Anette Weiner som dere ikke har hatt p? pensum men kan v?re nyttig for dere ? vite om likevel. 00:07:40.500 --> 00:07:54.000 Det som skjedde var at i enkelte tilfeller s? var dette fokuset p? den mannlige slagsiden i antropologien f?rte da til en 00:07:54.000 --> 00:07:59.900 s?nn at man dro tilbake til samme sted og gjorde en re-studie gjerne en kvinne som dro til samme sted hvor en mannlig antropolog hadde v?rt NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:07:59.900 --> 00:08:16.000 Og studerte samfunnet p? nytt fra et kvinnelig perspektiv eller hvertfall en kvinnelig rolle. Weiner gjorde et veldig kjent studie og dro tilbake til Trobriander ?ya 00:08:16.000 --> 00:08:27.100 Der Malinowski hadde v?rt og istedenfor ? liksom bare studerer mennene der s? s? hun ogs? p? rollene kvinnene hadde i 00:08:27.100 --> 00:08:38.400 dette samfunnet. Dere har kanskje h?rt om Malinowskis studie av dette som heter Kula p? Trobriander?ya og ?yene rundt der der det var et 00:08:38.400 --> 00:08:52.800 utvekslingssystem der man utveksler armb?nd og halsb?nd mellom folk p? de ulike ?ynene og det var liksom utgangspunktet for Maliwnoskis studie p? Trobriander?yene, kulahandelen. Men n?r Malinowski beskrev NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:08:59.000 --> 00:09:14.900 Dette var det en beskrivelse av det menn gjorde. Menn var menn som dro ut og ga hverandre halsb?nd og armb?nd men det Anette Weiner s? da var at 00:09:14.900 --> 00:09:23.600 ved ? studere hva kvinnene gjorde s? s? man at de ikke var menn som produserte disse armb?ndene, men at det oftest var kvinner. 00:09:23.600 --> 00:09:33.600 S? kvinnene spiller utrolig viktig rolle ogs? i kulahandelen som fra Malinowskis perspektiv aldri ble 00:09:33.600 --> 00:09:42.300 presentert som et mannlig fenomen men et generelt Trobriander fenomen som handler om at menn 00:09:42.300 --> 00:09:53.000 dro og utvekslet halsb?nd om og med hverandre. S? Anette Weiners studie er et kroneksempel p? hvordan mannlige og 00:09:53.000 --> 00:09:59.650 kvinnelige antropologer f?r tilgang til unike domener og ser ulike ting ved et samfunn NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:09:59.650 --> 00:10:17.200 Et annet aspekt ved 1970-tallets fokus p? antropologi om kvinner var en ganske opphetet debatt om noe som fremsto som et s?nt universelt 00:10:17.200 --> 00:10:28.600 Faktum nemlig at kvinnene stort sett var underordnet mannen i de fleste samfunn, det var hvertfall noe man p?sto p? den tiden. Som ogs? var noe av 00:10:28.600 --> 00:10:39.800 bakgrunnen for den andre b?lge feminismens ide om at alle kvinner m?tte forene seg 00:10:39.800 --> 00:10:47.800 For en felles kvinnekamp, fordi at man s? at kvinnen s?nn sett underordnet menn i alle samfunnet. Det var nesten en form for universelt faktum. 00:10:47.800 --> 00:10:58.700 S? kom det en bok som het women culture and Society Der blant annet Shirley Ortner hadde en artikkel 00:10:58.700 --> 00:10:59.700 annet ? kj?re NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:10:59.700 --> 00:11:14.300 Som ble enorm innflytelsesrik, som spurte seg liksom hva kan grunnen til det v?re? Grunnen til at kvinner er underordnet menn. Ortner sier at man p? se p? 00:11:14.300 --> 00:11:21.500 hvordan dette er knyttet til andre symboler andre m?ter ? tenke p? og nemlig skillet mellom natur og 00:11:21.500 --> 00:11:33.000 kultur, for det er alts? s?nn sier Ornter i de fleste samfunn s? er det s?nn at kvinner er assosiert med eller 00:11:33.000 --> 00:11:42.500 tilknyttet natur, forestilt ? v?re n?rmere naturen mens menn er p? en m?te assosiert med kulturen og det kulturelle 00:11:42.500 --> 00:11:59.750 Og det siviliserte. I de fleste samfunn s? finner du gjerne at det kulturelle, kulturen er overordnet naturen og det er noe av grunnen til at kvinner er underordnet menn i mange samfunn. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:11:59.750 --> 00:12:11.800 Det var en m?te ? pr?ve ? forklare hvorfor dette var s?nn, og et annet viktig begrep som 00:12:11.800 --> 00:12:29.700 Utviklet seg p? den tiden var Edwin Ardeners 'muted groups' som nettopp var dette at det finnes folk i 00:12:29.700 --> 00:12:38.900 samfunnet som er forstummet, og ikke kommer til ordet. Og at det er viktig n?r vi som antropologer studerer disse samfunnene at vi ikke bare h?rer p? de som skriker h?yest, som oftest er menn 00:12:38.900 --> 00:12:47.700 Men ogs? er oppmerksom p? de som er mer lavm?lte eller de som er forstummet p? en eller annen m?te. Det er liksom ? f? frem 00:12:47.700 --> 00:12:57.400 disse ulike stemmene det er veldig viktig for denne type antropologi. P? 1980-tallet s? forandret 00:12:57.400 --> 00:12:59.849 antropologiens oppmerksomhet rundt kvinner og kj?nn seg. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:12:59.849 --> 00:13:13.700 Fra ? v?re opptatt av ? f? frem kvinnens rolle i samfunnet og kvinnens bidrag til kultur og Samfunn til 00:13:13.700 --> 00:13:23.300 ? p? se p? kj?nn s?nn mer allment ogs? hadde et mye mer st?rre fokus p? kropp enn det man hadde hatt f?r 00:13:23.300 --> 00:13:33.000 Et veldig veldig viktig skille som ble sentralt p? denne tida var skillet mellom sex og gender. 00:13:33.000 --> 00:13:39.800 Det er et viktig skille som dere b?r merke dere. Det er et begrepsskille som pr?ver ? identifisere det at n?r man snakker om 00:13:39.800 --> 00:13:49.500 om 'sex' s? snakker man om biologisk kj?nn mens gender er den sosiale konstruksjonen 00:13:49.500 --> 00:13:57.400 av kj?nn som for eksempel kulturelle ideer om hva det er ? v?re mann og hva det er ? v?re kvinne og 00:13:57.400 --> 00:13:59.250 maskulinitet osv og feminitet NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:13:59.250 --> 00:14:09.800 S? er det ogs? de kulturelle forestillingene om hva kvinner er, kvinnelighet og forventinger 00:14:09.800 --> 00:14:22.400 Om hva kvinner skal gj?re og v?re osv kj?nnsroller osv, og s? da ogs? selvf?lgelig for menn. S? man hadde en oppmerksomhet rundt at kj?nn det er noe 00:14:22.400 --> 00:14:31.300 som konstrueres kulturelt og som konstrueres kulturelt p? ulike steder i ulike kulturer for ? si det 00:14:31.300 --> 00:14:43.500 enkelt og da at kvinner og kvinnelighet og menn og mannlighet ikke n?dvendigvis er det samme overalt s? dette er ikke universelle kategorier. Her ser dere ideen 00:14:43.500 --> 00:14:59.750 om oppl?sningen av kj?nnskategorier som kvinner og menn som vi snakker om i kategorier kommer til uttrykk. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:59.750 --> 00:15:08.000 Et annet viktig poeng her er at man i den tida blir opptatt av ? se hvordan disse sosiale konstruksjonen 00:15:08.000 --> 00:15:18.800 Nedfelte seg i kroppen og at en s?nn id¨¦ om hvordan kvinner skulle v?re eller hvordan menn skulle v?re 00:15:18.800 --> 00:15:27.000 kj?nnsroller forventninger til menn og kvinner var ikke bare ideer som fantes der ute 00:15:27.000 --> 00:15:36.700 Men var ogs? noe som var nedfelt i kroppen i m?ten man tenker om kroppen p? det er en ting, men m?ten man ut?ver kroppen sin p?, 00:15:36.700 --> 00:15:45.800 M?ten man g?r p?, f?lelser som oppst?r osv. Alle disse tingene 00:15:45.800 --> 00:15:54.900 Er formet av kulturelt konstruerte kj?nnsbegreper. Dette kalles kroppsliggj?rinig eller 00:15:54.900 --> 00:15:59.050 embodiment p? engelsk NOTE Treffsikkerhet: 85% (H?Y) 00:15:59.050 --> 00:16:08.400 Det ble p? den tida en oppmerksomhet rundt at man kunne p? en m?te studere ogs? kultur gjennom ? studere kropp, man kunne studere 00:16:08.400 --> 00:16:22.700 Kj?nnskonstruksjoner gjennom ? studere kropp og forestillinger om kropp og praksiser knyttet til kropp. En av de artiklene dere har p? pensum Schepher-Hughes og Lock 00:16:22.700 --> 00:16:31.700 Sin artikkel "the mindful body" det er en ganske komplisert og til tider en ganske filosofisk artikkel den skriver seg inn i 00:16:31.700 --> 00:16:42.000 den tradisjonen der, det er en artikkel som er rettet mest mot medisinsk antropologi men de 00:16:42.000 --> 00:16:56.900 begrepene om de ulike rammene for kropp som Schepher-Hughes og Lock utvikler er noe som har f?tt stor innflytelse i antropologien, om kropp og kj?nn generelt om ulike embodiment teorier NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:16:58.800 --> 00:17:10.000 Det Schepher-Hughes og Rock gj?r er ? se p? at kroppen er mange forskjellige ting p? en 00:17:10.000 --> 00:17:18.099 og samme gang. Kroppen er b?de en slags form for fysisk og inviduelt erfart kropp som vi alle har, vi alle har en 00:17:18.099 --> 00:17:29.600 kropp som vi erfarer verden gjennom. Men kroppen er ogs? noe som brukes symbolsk og som er knytta symbolske og sosiale og 00:17:29.600 --> 00:17:39.100 kulturelle forestillinger til, s? man har det man kan kalle den individuelle kroppen den 00:17:39.100 --> 00:17:52.300 erfarte kroppen og selvet ogs? har man det man kan kalle den sosiale kroppen som er at kroppen er 00:17:52.300 --> 00:17:59.700 Brukes som symboler for ? tenke om andre ting som for eksempel natur og samfunn og NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:17:59.700 --> 00:18:11.100 Kroppen brukes som metafor for andre ting s? har du ogs? i tillegg til det kroppen er ogs? politisk for kroppen 00:18:11.100 --> 00:18:19.900 Blir ogs? politisk regulert og kontrollert for eksempel med hva slags type seksualitet som er 00:18:19.900 --> 00:18:28.600 ansett som normal eller ikke og hva man kontrollerer hvordan staten for eksempel kontrollerer retten til ? 00:18:28.600 --> 00:18:40.400 reprodusere seg p? ulike m?ter, for eksempel tilgang til kunstig befruktning osv. Mye at det som 00:18:40.400 --> 00:18:48.200 vi ser ut i samfunnet med corona er at da kommer alle disse tre ulike kroppene 00:18:48.200 --> 00:18:56.800 til synet b?de individuelle kroppen og beskyttelsen rundt den 00:18:56.800 --> 00:18:59.450 med munnbind og s?nne ting men ogs? ideen om kroppen som noe som kan NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:18:59.450 --> 00:19:19.900 invaderes av omgivelser, hele ideen om at kroppen m? beskyttes osv, men ogs? den politiske kontrollen av kropp, hvordan vi beveger oss hva vi 00:19:19.900 --> 00:19:28.700 f?r lov til ? gj?re med kroppen v?r akkurat n? i disse dager. Det Schepher-Hughes og Rock gj?r er at kroppen er ikke en ting den har 00:19:28.700 --> 00:19:38.100 mange forskjellige lag og n?r vi skal studere betydningen av kropp s? kan vi gj?re p? forskjellig m?ter og 00:19:38.100 --> 00:19:49.400 disse tingene henger ofte tett sammen, og det er stort sett noe av bidraget fra Schepher-Hughes og Rock har i denne tradisjonen her 00:19:49.400 --> 00:19:58.000 P? 1990-tallet s? fikk du en litt mer s?nn Feministisk antropologi med s?nn fokus p? dette 00:19:58.000 --> 00:19:59.650 her med interseksjonalitet NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:19:59.650 --> 00:20:07.500 Og som jeg nevnte har dette noe med kj?nnsdifferensiering ofte henger sammen 00:20:07.500 --> 00:20:18.000 med andre former for sosial identifisering som etnisitet, ?konomi, klasse, religion osv man fikk et stadig 00:20:18.000 --> 00:20:25.400 sterkere fokus p? det intierseksjonelle, dere vil se i det dere leser at dette begrepet vil dukke opp her og der 00:20:25.400 --> 00:20:39.900 Det som virkelig fikk gjennomslagskraft p? denne tida var ideen om at kj?nn er ikke noe du har 00:20:39.900 --> 00:20:48.300 mann er ikke kvinne eller mann s?nn i utgangspunktet det er noe du gj?r, alts? kvinnelighet og 00:20:48.300 --> 00:20:58.800 maskulinitet disse tingene her de skapes gjennom at man ut?ver disse kj?nnsidentitetene og det er noe 00:20:58.800 --> 00:20:59.550 som NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:20:59.550 --> 00:21:11.200 Kommer fra en feministisk teoretiker som heter Judith Butler, kronideen er at kj?nn er noe som er performativt, noe som blir til 00:21:11.200 --> 00:21:23.200 gjennom det folk gj?r. P? den tida her hadde man ogs? flere og flere studier av det man kan kalle det tredje kj?nn 00:21:23.200 --> 00:21:33.000 Som er opptatt av at det finnes kj?nnskategorier der ute som ikke bare er kvinner og menn, man har ogs? for 00:21:33.000 --> 00:21:49.800 eksempel i India en annen kategori, i amerikansk indiansk kultur en annen kategori, kj?nnskategorier som ikke 00:21:49.800 --> 00:21:56.000 n?dvendigvis ikke bare kan sees som kvinner og menn. Dette er det ogs? mye fokus p? i dag med for eksempel NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:21:58.600 --> 00:22:13.300 Transeksuelle og biseksuelle, andre former for kj?nnsidentiteter. Studiet av homoseksualitet og andre former for seksualitet er mer heteronormative 00:22:13.300 --> 00:22:22.900 Og noe som antropologer p? den tida ble opptatt av. Det store 00:22:22.900 --> 00:22:33.300 overgripende poenget med mange av disse feministiske antropologiene var ? pr?ve ? de-naturalisere 00:22:33.300 --> 00:22:41.500 Alle disse kategoriene som man er vant til ? tenke om kj?nn med, og begrepet de-naturalisering er ogs? noe dere kan merke dere 00:22:41.500 --> 00:22:50.500 Det har noe med ? gj?re at dette finnes noen s?nne kategorier der ute som for eksempel kvinne og 00:22:50.500 --> 00:22:59.350 mann som vi gjerne antar som naturlige og vi tar det for gitt at de er NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:22:59.350 --> 00:23:06.800 naturlige og men veldig mye av det antropologiske prosjektet handler egentlig om ? stille sp?rsm?l 00:23:06.800 --> 00:23:28.300 ved denne naturlighet den tatt for gitt heten ved kategoriene vi bruker for ? si noe om verden rundt oss 00:23:28.300 --> 00:23:40.300 denne artikkelen som dere har av Yanagisako og Delaney tar for seg det, g?r inn i dette 00:23:40.300 --> 00:23:51.200 Argumentet her om at kj?nnsforskjellene gjerne ha blitt naturalisert, det er noe sosialt 00:23:51.200 --> 00:23:59.550 konstruert som da fremst?r som noe NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:23:59.550 --> 00:24:09.600 naturlig for oss, noe som ble tatt for gitt, s?nn er det bare. Det kan v?re litt vanskelig ? gripe akkurat dette her men 00:24:09.600 --> 00:24:25.300 tenk p? begrepet mann eller kvinne eller et annet eksempel p? sosialt konstruert ting er for eksempel penger, vi tar det helt for gitt og det er helt naturlig at det finnes noe som heter penger og at man bruker det for ? utveksle med hverandre 00:24:25.300 --> 00:24:39.600 Men b?de kvinner, menn og penger er p? en m?te sosialt konstruerte ting som vi tar for gitt, og 00:24:39.600 --> 00:24:46.800 kj?nnsforskjeller og kj?nnsidentitet er noe som Yanagisako og Delaney tar for seg 00:24:46.800 --> 00:24:59.250 Som en typisk ting som har blitt naturalisert, hvordan skjer denne naturaliseringen? Som jeg nevnte tidligere ved Ortner NOTE Treffsikkerhet: 84% (H?Y) 00:24:59.250 --> 00:25:08.600 ved ? knytte s?nne forskjeller mellom kvinner og menn til natur og kultur for eksempel 00:25:08.600 --> 00:25:19.700 Det ? knytte kvinner til natur og kvinnelighet til naturen er ogs? med p? ? 00:25:19.700 --> 00:25:39.500 Gj?re at det fremst?r som naturlig, andre ganger knyttes det gjerne til noen opphavsmyter, det kan v?re ulike m?ter ? naturalisere ting p? s?nn som i v?re dager ser vi gjerne at kj?nn og kj?nnsforskjeller blir naturalisert gjennom at de blir henvist til en eller annen form for biologisk forskjell som DNA eller kromosom osv 00:25:39.500 --> 00:25:54.600 dette er da eksempler p? naturalisering av kj?nnsforskjeller, det Yanagisako og Delaney p?peker er at s?nne 00:25:54.600 --> 00:25:59.450 Naturaliseringer bidrar til ? forsterke eller sementere NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:25:59.450 --> 00:26:10.100 maktforskjeller blant annet mellom kvinner og menn. Det ? de-naturalisere s?nne kategorier 00:26:10.100 --> 00:26:17.400 Kan v?re med p? ? bidra til ? endre disse maktforholdene fordi at man ikke tar det for gitt og disse 00:26:17.400 --> 00:26:31.400 maktforskjellene mellom kvinner og menn for eksempel er noe man tar for gitt. En annen viktig teoretiker innenfor dette som dere leser p? pensum til i dag er Marilyn Strathern 00:26:31.400 --> 00:26:44.500 Som ogs? skriver seg inn i kj?nnsteoretiseringen som foregikk p? 90-tallet denne 00:26:44.500 --> 00:26:52.800 Artikkelen som dere har er ganske komplisert og Marilyn Strathern skriver ikke p? en veldig lett tilgjengelig m?te s? her er 00:26:52.800 --> 00:26:59.450 det viktig at dere pr?ver ? trekke ut det viktigste, det som Strathern gj?r her er ? se p? NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:26:59.450 --> 00:27:14.700 hvordan veldig mye av Marilyn Strathern sitt overordnede prosjekt handler om hvordan samfunn p? ny Guina utfordrer ideen om hva det er ? v?re en person 00:27:14.700 --> 00:27:23.700 Vi har gjerne en ide om at n?r vi tenker p? en person s? tenker vi p? et individ at det er noe som en grunnleggende selvstendig og adskilt fra andre 00:27:23.700 --> 00:27:30.900 Og man har disse enhetene og individene som inng?r i relasjoner med hverandre men Innerst Inne er det som 00:27:30.900 --> 00:27:50.700 Stabil identitet eller individ, merk dere at begrepet individ det betyr egentlig udelelig. 00:27:50.700 --> 00:27:59.150 Det er bakgrunnen for Strathern sitt prosjekt, den artikkelen viser hvordan sinne tidlige teorier om NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:27:59.150 --> 00:28:09.000 initieringsritualer hadde v?rt basert p? den ene siden studiet av mannlige initieringsritualer s? det er det jo 00:28:09.000 --> 00:28:27.900 Disse tidlige poengene hvor man har generalisert teorier om initieringsritualer p? bakgrunn av ? studere mannlige domener, mannlige initieringsritualer, det er den ene. Det andre er at Disse teoriene utviklet seg 00:28:27.900 --> 00:28:36.600 p? basis av noen ideer vestlige ideer om hva en person er nettopp at det er individuelle 00:28:36.600 --> 00:28:43.500 personer som gjennomg?r en statusendring som vi for eksempel ser hos Turner, som sier hvis du studerer 00:28:43.500 --> 00:28:54.600 Initieringsritualer p? ny Guinea b?de kvinnelige og mannlige initieringsritualer p? ny Guinea s? vil vi finne noe helt 00:28:54.600 --> 00:28:59.250 annet og det som er utgangspunktet her er at NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:28:59.250 --> 00:29:08.700 mens vi gjerne har en tendens til ? tenker om personer som individer som er grunnleggende udelelige 00:29:08.700 --> 00:29:19.400 s? er personer en grunnleggende del av det rasjonelle, det vil si alt det blir til gjennom de relasjonene 00:29:19.400 --> 00:29:31.500 som vi har med andre, hun sier at de er grunnleggende androgyne, det at personer blir kj?nnet Har med 00:29:31.500 --> 00:29:40.800 Hvilke relasjoner de inng?r i opp gjennom livet. Og initieringsritualer handler om ? ikke om ? 00:29:40.800 --> 00:29:52.800 omforme et individ fra en status til en annen s?nn som hos Turner men ? skape personer gjennom det 00:29:52.800 --> 00:29:58.950 Og kj?nne de og veldig mye av disse initieringsritualene handler om NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:29:58.950 --> 00:30:12.300 ? skille ut en av de kj?nnsidentitene fra dette androgyne, skape kvinnelighet eller mannlighet utifra et s?nt androgynt utgangspunkt 00:30:12.300 --> 00:30:40.000 gjennom det i hvilke relasjoner det inng?r i. Det er utgangspunktet for Marilyn Strathern. Her ser dere at det hun gj?r er ? de-naturalisere initieringsritualer er og de-naturalisere 00:30:40.000 --> 00:30:54.700 Hva en person er, og hva som skjer gjennom initieringsritualet annet enn at de skapes som personer, og gjennom det ogs? skapes som kj?nnede personer 00:30:54.700 --> 00:30:57.200 Det kan dere pr?ve ? hente ut ifra artikkelen til Strathern, den er ganske rik og mangfoldig men det er et at de viktigste poengene NOTE Treffsikkerhet: 85% (H?Y) 00:30:58.400 --> 00:31:12.100 S? kan man da sp?rre seg da veldig mye om det vi har snakket om s? langt har v?rt at antropologien, den feministiske orienterte antropologien har hatt fokus p? ulike former for kvinner og ulike former for kvinnelighet 00:31:12.100 --> 00:31:25.600 Dette med mannlighet er ogs? noe antropologer har v?rt opptatt av. Jeg tok med en bok her for de som er interessert, manhood in the making som tar for seg ulike begreper om maskulinitet. 00:31:25.600 --> 00:31:51.000 Mannlighet er noe som kulturelt konstrueres p? ulike m?ter, slik som kvinnelighet s? man m? liksom v?re forsiktig med ? snakke om mannlighet og maskulinitet som at det var en ting, 00:31:51.000 --> 00:31:59.300 dette forandrer seg forskjellig gjennom kultur men ogs? gjennom historien NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:31:59.300 --> 00:32:06.800 og s? er det da hva med alle andre kj?nn. Det er jo noe som man har blitt mer og mer interessert i 00:32:06.800 --> 00:32:16.900 i det siste. B?de dette med det tredje kj?nn som du finner i ulike kulturer som for eksempel den indiske men 00:32:16.900 --> 00:32:24.300 ogs? hvordan kj?nnsidentiteter blitt mye mer flytende og valgfritt noe som antropologer i dag er opptatt av 00:32:24.300 --> 00:32:39.300 Som speiler den siste b?lgen i feminismen, s? det vi kan sp?rre oss her n?r vi skal snakke 00:32:39.300 --> 00:32:54.600 om faghistorien p? slutten er om alt dette vi har v?rt gjennom n? kan fortelle oss noe om kvinner kvinnelighet eller det kulturelle aspektet ved det i ulike samfunn verden over, dette sier ogs? kanskje 00:32:54.600 --> 00:32:59.000 noe om faghistorien v?r NOTE Treffsikkerhet: 84% (H?Y) 00:32:59.000 --> 00:33:09.100 Og hvordan vi forteller antropologiens historie ogs? s?nn som dere ser her disse mennene er hovedakt?rene i den 00:33:09.100 --> 00:33:32.800 I den klassiske m?ten ? fortelle om den antropologiske faghistorien, du har Barth du har Boas, Levi-Strauss, Leach osv Malinowski her er det jo bare menn. Det som er interessant her er ? sp?rre om vi kunne fortalt denne faghistorien p? en annen m?te? 00:33:32.800 --> 00:33:55.500 for eksempel ved ? trekke frem kun kvinnelige antropologer for eksempel? Det kunne man gjort, og det er noe vi jobber med og pr?ver ? v?re oppmerksom p? n?r vi fremstiller antropologisk faghistorie NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:33:58.300 --> 00:34:07.199 Men dette er bare en form for sosial differensiering som er med p? ? forme faghistorien, man kunne jo gjerne ogs? fortalt faghistorien 00:34:07.199 --> 00:34:19.800 slik alts? gjennom antropologer menn eller fors?vidt kvinner som jeg kommer fra andre kulturkretser 00:34:19.800 --> 00:34:34.600 Eller andre samfunnslag enn de mannlige klassiske hvite elite folkene som vi vanligvis forteller faghistorien gjennom. Disse tingene her 00:34:34.600 --> 00:34:43.400 skal vi snakke mer om i senere forelesninger der vi tar for oss b?de postkolonialisme som vi skal snakke om neste 00:34:43.400 --> 00:34:55.199 gang men vi skal ogs? snakke om de-kolonisering innenfor faget, men dette her har alts? gitt dere 00:34:55.199 --> 00:34:59.149 litt formening om hvordan kj?nn og feminisme har blitt snakket om i antropologien NOTE Treffsikkerhet: 81% (H?Y) 00:34:59.149 --> 00:35:08.700 Og forh?pentligvis gitt dere et godt grunnlag for ? lese artikkelen til Yanagisako og Delaney 00:35:08.700 --> 00:35:18.600 Schepher-Hughes og Lock