WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:09.000 Hei og velkommen til dette kurset i faghistorie. Mitt navn er Knut Nusta, og sammen med Jon Henrik 00:00:09.000 --> 00:00:16.900 Remme og Jon Rasmus Nyquist skal vi gi dere en innf?ring i de viktigste teoretiske retningene i faget v?rt. 00:00:16.900 --> 00:00:24.800 Den f?rste forelesningen fokuserer p? Malinowski og Boas, men jeg kommer ogs? til ? trekke p? litt mer 00:00:24.800 --> 00:00:34.800 generell historie s?nn at dere har litt mer bakgrunn til ? putte disse forfatterene inn i. 00:00:34.800 --> 00:00:50.600 S? hvorfor skal vi studere faghistorie da? Det viktigste med det tenker jeg at teori i antropologi, 00:00:50.600 --> 00:00:59.100 og historie i antropologi, er p? mange m?ter ulik fra en del andre vitenskaper. Det er ikke NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.100 --> 00:01:08.500 integrerte systemer som man tester opp og s? forkaster, slik at tidligere teorier er verdil?se. Det er mer perspektiver og 00:01:08.500 --> 00:01:17.600 m?ter ? forst? verden p?. Og det betyr at det er viktig ? vite om tidligere fors?k p? ? forst? samfunn 00:01:17.600 --> 00:01:25.200 og p? ? forst? verden rundt oss, n?r man som antropolog i dag m?ter nye utfordringer. Det er ofte, som 00:01:25.200 --> 00:01:33.300 dere vil se, at man f?r nye teoretiske perspektiver i antropologien; ikke fordi man har testet de har 00:01:33.300 --> 00:01:39.100 funnet at de tidligere er gale, men fordi de ikke lenger er tilfredsstillende. Det er s? mange ting 00:01:39.100 --> 00:01:46.900 man ?nsker ? forklare som man ikke f?r til ? forklare med de r?dene teoriene. Og det er noe av det mest 00:01:46.900 --> 00:01:52.700 grunnleggende med hvordan funker man tenker teori i antropologi: at forskjellige tiln?rminger f?r fram 00:01:52.700 --> 00:01:58.200 forskjellige verdier eller forskjellige deler av virkeligheten. Og derfor er det ogs? viktig ? kunne g? 00:01:58.200 --> 00:02:01.100 tilbake og vite hva som har v?rt gjort f?r. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:02:02.500 --> 00:02:15.300 Tenk mer p? antropologi (og teoriutvikling) som en lang samtale hvor man 00:02:15.300 --> 00:02:24.800 plukker opp en tr?ler som har blitt hengende fra tidligere samtaler og f?res sammen p? nye m?ter. Et r?d 00:02:24.800 --> 00:02:35.200 til dere n?r du skal lese mer teori senere: fors?k ? plassere disse teoriene faghistorisk. Det er mye 00:02:35.200 --> 00:02:42.000 lettere ? forst? Malinowski, som skal fors?ke ? si litt om i dag (og Boas), hvis dere vet hvilken type 00:02:42.000 --> 00:02:49.900 teoretisk virkelighet de argumenterte mot, og p? samme m?te som det er helt umulig ? forst? Barth og Barth 00:02:49.900 --> 00:02:59.750 sitt prosjekt og program, uten ? forst? den funksjonalismen som han reagerte mot NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:02:59.750 --> 00:03:09.300 Det er mange forskjellige mulige opphav til antropologi. Det g?r an ? trekke det tilbake, som S?rum gj?r i sin artikkel 00:03:09.300 --> 00:03:19.500 til klassisk filosofi. Det g?r ogs? an ? argumentere for at det oppsto under opplysningstiden, 00:03:19.500 --> 00:03:27.300 Victoria-tiden, eller f?rste verdenskrig som er grunnleggende for antropologi. Men alle er enige i at 00:03:27.300 --> 00:03:35.100 antropologi som fag ble til i det s?kalte "vesten". Vi har sett at faget s?nn som det eksisterer i dag, selv om 00:03:35.100 --> 00:03:43.500 det har r?tter ogs? utenfor europa, ble formet som fag i Tyskland, USA, Storbritannia og Frankrike. Selv om antropologiske 00:03:43.500 --> 00:03:51.600 tiln?rminger og problemstillinger er mye eldre enn det. Det er s?rlig ved den europeiske ekspansjonen 00:03:51.600 --> 00:03:59.800 fra det 16. ?rhundre at europeere da begynner ? teoretisere om NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:03:59.800 --> 00:04:08.200 forskjellen mellom seg selv og disse andre menneskene og skikkene de m?ter. Den tenkningen 00:04:08.200 --> 00:04:17.000 skjer fra det utgangspunktet at man tenker at europeisk kultur er et endepunkt, det 00:04:17.000 --> 00:04:27.100 h?yeste tenkelige utviklingspunktet, og s? sammenligner man da andre skikker, andre folk, andre 00:04:27.100 --> 00:04:38.000 kulturer ut ifra det. Dette har jo n? selvsagt blitt sv?rt kritisert, denne etnosentrismen som ligger bak. Man ble opptatt 00:04:38.000 --> 00:04:52.300 av variasjon og den ble b?de brukt til kritikk og opph?yelse av eget samfunn. Noen, som Rousseau 00:04:52.300 --> 00:04:59.750 for eksempel, brukte reisebeskrivelser og tegninger fra andre samfunn til ? kritisere europeisk NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:04:59.750 --> 00:05:07.200 samtidighet, mens andre brukte det mer som et bevis p? hvor langt europeisk kultur var kommet i forhold til 00:05:07.200 --> 00:05:15.000 andre. Det er f?rst med etableringen av europeiske kolonier at faget antropologi ogs? blir 00:05:15.000 --> 00:05:24.100 institusjonalisert. For det er da det oppst?r behov for stater/kolonimyndigheter til systematisk viten om 00:05:24.100 --> 00:05:34.000 disse menneskene som man da har underlagt seg i kolonier. Et viktig tidlig inspirasjon i 00:05:34.000 --> 00:05:43.700 framveksten av antropologien var naturvitenskap. Det vil si at veldig mange av de tidligere antropologene 00:05:43.700 --> 00:05:53.500 hadde trening fra naturvitenskap og s? begynte ? interessere seg for mennesker og samfunn. En tenker 00:05:53.500 --> 00:05:59.650 som var ekstremt viktig var Darwin. Han revolusjonerte ikke bare biologisk vitenskap NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:05:59.650 --> 00:06:12.100 men ogs? mye tenkning om hvordan samfunnet utvikler seg. Han viste da at istedenfor et gitt skaperverk 00:06:12.100 --> 00:06:22.400 uforandret til all tid, s? viste han mekanismene som kunne f?re til at man fikk endringer i arter 00:06:22.400 --> 00:06:30.800 og hvordan nye arter kunne oppst? ved at man tilpasset seg andre milj?er. Det var en teori b?de om hvordan 00:06:30.800 --> 00:06:43.100 milj? og organismer spilte sammen til ? forme nye arter og nye former, men ogs? en teori om 00:06:43.100 --> 00:06:50.900 tilpasning av fremskritt. Etter hvert som arter tilpasset seg gjennom mutasjoner fra generasjon til 00:06:50.900 --> 00:06:58.200 generasjon, s? ble de ogs? mer tilpasset det milj?et de levde i. Det ble ogs? da overf?rt av de tidligere 00:06:58.200 --> 00:06:59.600 antropologene p? NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:06:59.600 --> 00:07:06.300 tenkning rundt mennesker og menneskelig samfunn. At menneskesamfunnet hadde endret seg 00:07:06.300 --> 00:07:19.000 og g?tt gjennom ulike stadier, og tilpasset seg de omgivelsene de levde i. Et s?nt syn overf?rt fra Darwin da til det som ble 00:07:19.000 --> 00:07:28.100 kalt evolusjonisme, f?rte til at man da tenkte at n?r man s? samfunn som var 00:07:28.100 --> 00:07:34.200 annerledes enn europeiske, s? var dette et vindu p? hvordan oss europeiske samfunn hadde da sett ut 00:07:34.200 --> 00:07:46.600 f?r. Det var et blikk tilbake i tiden. S? denne formen for tenkning ble da kalt evolusjonisme og var 00:07:46.600 --> 00:07:54.700 det f?rste systematiske fors?ket p? ? teoretisere om forholdet mellom moderne 00:07:54.700 --> 00:07:59.650 samfunn, det europeiske samfunnet s?nn som de ble oppfattet da, og s?kalte tradisjonelle samfunn NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:07:59.650 --> 00:08:07.500 Det er veldig mange forskjellige former for evolusjonisme, men de hadde det til felles at de tenkte seg alle 00:08:07.500 --> 00:08:14.700 samfunn beveger seg gjennom forskjellige stadier, og at dette forklarer hvorfor man hadde forskjell 00:08:14.700 --> 00:08:21.400 mellom kulturer. De befant seg nemlig p? forskjellige stadier. Det bidrar videre til at man tenkte 00:08:21.400 --> 00:08:28.600 at det gikk an ? sammenligne kulturer og videre; At man m?tte se kulturer som en slags form for helheter, 00:08:28.600 --> 00:08:36.299 holisme. At p? et bestemt stadium s? hang de forskjellige elementene; kultur 00:08:36.299 --> 00:08:45.700 politikk, religion sammen i en slags helhet. Et annet viktig og ofte oversett element fra 00:08:45.700 --> 00:08:55.000 evolusjonisme er ideen om prinsippet om menneskers psykiske enhet. Hvis man 00:08:55.000 --> 00:08:59.550 da forklarer forskjellen mellom kulturer med at kulturer er p? forskjellige stadier, NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:08:59.550 --> 00:09:08.600 s? er det ikke der lenger noe grunnleggende forskjellighet innebygget i mennesket som forklarer at man 00:09:08.600 --> 00:09:13.800 finner disse kulturelle forskjellene. Mennesket er mer eller mindre det samme; s?kalte primitive 00:09:13.800 --> 00:09:21.000 mennesker er grunnleggende de samme som de moderne menneskene, s?nn som man da s? det. Forskjellene 00:09:21.000 --> 00:09:28.600 forklares ut p? at de er fra forskjellige stadier. Et eksempel p? en s?nn en evolusjonistisk tenkning er 00:09:28.600 --> 00:09:39.600 Morgan som levde fra 1818 til 1881. Han vokse opp i New York, men det ble mest kjent for, i tillegg 00:09:39.600 --> 00:09:47.800 til at han kjempet for indianernes rettigheter, blant de f?rste som utarbeidet en teori om slektskap som 00:09:47.800 --> 00:09:55.400 ble veldig kjent i antropologien, som et veldig viktig element i antropoligien senere. Han skilte mellom det han kalte 00:09:55.400 --> 00:09:59.700 klassifikatorisk og deskriptivt slektskap som dere sikkert kommer borti senere ogs?, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:09:59.700 --> 00:10:07.800 hvor klassifikatorisk er der man utvider slektskapsystemer til ? omfatte ogs? det som ikke 00:10:07.800 --> 00:10:16.800 er hvordan vi i Europa skiller mellom forskjellige slektninger. For eksempel s? er det mange samfunn som da klassifiserer 00:10:16.800 --> 00:10:25.500 mor og mors s?stre som m?dre og far og fars br?dre som fedre. Disse er klassifikatoriske slektskap, som man da 00:10:25.500 --> 00:10:36.400 kalte det, mot deskriptive, som er slik som man tenker p? det i Europa. At man skiller klart mellom direkte 00:10:36.400 --> 00:10:46.300 blodlinje og inngiftet slekt. Man brukte disse her til ? lage en s?nn stadige tenkning som vanlig p? 00:10:46.300 --> 00:10:54.500 denne tiden, hvor man mente at alle samfunn gikk gjennom 7 forskjellige stadier; lower, middle and upper savagery 00:10:54.500 --> 00:10:59.600 lower, middle and upper barbarism, og civilization. Og det som definerer disse NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:10:59.600 --> 00:11:07.600 stadiene for han er: oppfinnelser. Det er det som dytter disse stadiene videre, at man g?r fra et stadie til et annet. Og 00:11:07.600 --> 00:11:16.300 i likhet med veldig mange andre, s? tenkte man ogs? s? da at stadiene blir mer og mer komplekse. S? man kunne 00:11:16.300 --> 00:11:25.700 bevise at en institusjon var mer primitiv hvis den var enklere enn en mer kompleks intistusjon 00:11:25.700 --> 00:11:35.000 For eksempel at man eide eiendom i fellesskap i en gruppe sees p? som en mindre kompleks enhet enn en privat eiendom. 00:11:35.000 --> 00:11:42.300 Og s? plasserte man da disse kulturelle formene ut p? stadier og forklarte overgangen mellom de p? den 00:11:42.300 --> 00:11:52.900 m?ten. En annen tenker som det er viktig at vi har med oss videre til ? snakke om Boas og Malinowski, 00:11:52.900 --> 00:11:58.700 er Marx, som dere sikkert har v?rt borte i i mange forskjellige varianter, men her er han 00:11:58.700 --> 00:11:59.550 viktig fordi han NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:11:59.550 --> 00:12:09.400 er en av mange tenkere, s?nn som Durkheim som vi skal se p? senere (ogs? Weber), som fors?ker ? forst? hva det 00:12:09.400 --> 00:12:17.300 er som skjer i Europa rundt ?r 1850. Disse voldsomme omveltningene, som det kommunistiske manifestet 00:12:17.300 --> 00:12:23.700 beskriver som "all that is solid melts into air", er en overgang til industrisamfunnet fra 00:12:23.700 --> 00:12:33.000 bondensamfunn. Det f?rte til mye teoretisering i Europa p? hva som skiller Europa, hvor dette her skjer, fra andre land. 00:12:33.000 --> 00:12:40.300 S? han studerte, som dere vet, arbeidernes vanskelige situasjon i denne overgangen, og var opptatt av ? ikke bare forst? 00:12:40.300 --> 00:12:47.200 dette men ogs? hvor man kunne endre p? det. Han var ikke den eneste som sa at de som 00:12:47.200 --> 00:12:53.900 er fattige er fattige fordi de ikke har tilgang til produksjonsmidler, mens rike er de som kontrollerer 00:12:53.900 --> 00:12:58.900 produksjonsmidler, men han skilte seg mer ut i m?ten han var opptatt av hvordan dette her hadde 00:12:58.900 --> 00:12:59.500 oppst?tt p? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:12:59.500 --> 00:13:09.800 Marx var ogs? opptatt av primitive samfunn, s?rlig p? slutten av livet sitt. Under arbeidet med 00:13:09.800 --> 00:13:14.900 "Grundrisse" blir han mer og mer opptatt av stammesamfunn og hvordan denne utviklingen hadde skjedd. 00:13:14.900 --> 00:13:21.000 Fra det klassiske samfunnet og den kalde orientalske samfunn til det moderne samfunn. Rett f?r han d?de leste 00:13:21.000 --> 00:13:30.700 han Morgan og ble veldig opptatt av arbeidet hans, og stadiene hans. Og den boken som blir utgitt rett etter han 00:13:30.700 --> 00:13:38.500 d?de, skrevet av Engels: "The Origin of the Family, Private Property and the State", er i veldig sterk grad bygget p? Morgan 00:13:38.500 --> 00:13:47.500 Den beskriver hvordan man g?r fra et primitivt, slags kommunistisk samfunn, til et klassesamfunn, og ender 00:13:47.500 --> 00:13:57.100 opp i et kommunistisk samfunn igjen gjennom hvordan familieformer og staten, og ideer om privat 00:13:57.100 --> 00:13:59.550 eiendom virker mot hverandre NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:13:59.550 --> 00:14:07.900 Og det er, som jeg sa om Morgan, ikke overraskende at Marx ble tiltrukket av han fordi disse stadiene som 00:14:07.900 --> 00:14:17.600 Morgan hadde beskrevet, selv om Marx ikke brukte de direkte, s? var det teknikk og oppfinnelser som 00:14:17.600 --> 00:14:25.300 fikk et samfunn fra et stadie til et annet, ganske likt Marxs produksjonsm?ter. Samtidig som Morgan 00:14:25.300 --> 00:14:32.400 ogs? mente at et stadie, n?r det erstattet et annet, ?dela det tidligere stadiet, som Marx mente 00:14:32.400 --> 00:14:42.100 kom til ? skje med det kommunistiske samfunnet til slutt. En tredje tenker vi skal ha med oss er Bastian. Dette 00:14:42.100 --> 00:14:52.000 er et lite sidespor. Det er hva som skjer i Tyskland og i tysk tenkning fra 1800-tallet og framover 00:14:52.000 --> 00:14:58.300 De er skeptiske til disse skjemaene som Morgan og andre holder p? med, som klassifiserer alle samfunn under 00:14:58.300 --> 00:14:59.200 ett, og NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:59.200 --> 00:15:10.900 er mer opptatt av hvordan enkeltsamfunn har f?tt sin egen kompleksitet. Det gj?r de, ikke ved ? lage 00:15:10.900 --> 00:15:16.800 et grunnleggende skille mellom samfunn, de var ogs? opptatt av 00:15:16.800 --> 00:15:22.300 prinsippet om psykisk enhet akkurat som evolusjonistene var. Man tenkte at alle mennesker hadde 00:15:22.300 --> 00:15:30.200 grunnleggende tankem?nstre, det man kalte "element?rtanker". Og at dette forklarer likheten, hvorfor vi finner 00:15:30.200 --> 00:15:35.700 ganske like elementer i forskjellige typer kulturer. Ikke diffusjon, som vi skal komme tilbake til snart; 00:15:35.700 --> 00:15:42.000 at man l?ner elementer fra en kultur til en annen som forklarer likhetene. Det er at det er noe 00:15:42.000 --> 00:15:47.700 grunnleggende likt i alle mennesker. Men (og det er veldig viktig men) ogs? som du skal se n?r vi snakker om Boas 00:15:47.700 --> 00:15:56.400 Disse grunnleggende element?rtankene blir formet av folks natur og historie, og lager de han kaller kulturkompleks 00:15:56.400 --> 00:15:59.750 Og hvis man g?r tilbake til tidligere tiders tenkere NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:15:59.750 --> 00:16:08.400 s? er det det Herder kalte "folkets ?nd". S? samfunn er, selv om mennesker er 00:16:08.400 --> 00:16:14.200 grunnleggende like, s? blir de (samfunnene) grunnleggende forskjellige fordi de er resultatet av ulike 00:16:14.200 --> 00:16:24.400 kulturkortkomplekser. Selv om dette har noe med evolusjon i seg gj?re, s? legger det til grunn for en senere 00:16:24.400 --> 00:16:32.000 tysk antropologi som er mye mer opptatt av kulturhistorie og ser p? hvordan et samfunn har uttrykt 00:16:32.000 --> 00:16:41.000 seg, eller utvikler seg p? sine egne premisser. Den siste biten jeg vil innom f?r vi begynner ? g? l?s p? det 00:16:41.000 --> 00:16:50.200 vi skal snakke om det her er diffusjonisme. Vi har ogs? et alternativ til evolusjon. Inspirert 00:16:50.200 --> 00:16:56.800 av spr?kstudier mer enn noe annet, hvor man ser at et felles opphav og endring kan skje gjennom kontakt mellom 00:16:56.800 --> 00:16:59.600 ulike grupper. De forklarte NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:16:59.600 --> 00:17:06.300 ikke likheter mellom kulturer som at man var p? samme stadiet, men var opptatt av 00:17:06.300 --> 00:17:12.599 at kulturer sannsynligvis hadde oppst?tt i noen sentere, s?nn som for eksempel i det gamle Egypt 00:17:12.599 --> 00:17:22.500 og kulturelle uttrykk hadde blitt spredd videre til andre samfunn. S? det man var opptatt av 00:17:22.500 --> 00:17:29.700 var ? spore denne kontakten for ? forklare kulturelle uttrykk. Thor Heyerdahl i Norge er et ganske moderne 00:17:29.700 --> 00:17:38.800 uttrykk for denne type tankegang med kon-tiki ekspedisjonen, for eksempel. Rivers, som vi skal komme tilbake til 00:17:38.800 --> 00:17:44.900 ble kalt diffusjonist med likhet til viss grad som 00:17:44.900 --> 00:17:59.100 er like mye er forl?per til funksjonalisme som jeg skal komme tilbake til. De ble ganske raskt kritisert utenfor sine egne kretser fordi selv om 00:17:59.100 --> 00:17:59.550 det var mulig NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:17:59.550 --> 00:18:06.400 ? vise at man kunne l?ne, at det hadde foreg?tt kulturl?n, alts? overf?ring av kulturelle trekk, b?de 00:18:06.400 --> 00:18:16.000 materielle gjenstander og skikker mellom folk, var det ogs? mange eksempler p? at dette ikke 00:18:16.000 --> 00:18:24.200 hadde skjedd. At kulturer som lever tett p? hverandre hadde beholdt egenart, og ikke n?dvendigvis l?nt 00:18:24.200 --> 00:18:35.900 av hverandre. Men noe diffusjonismen tilf?rte, som evolusjonistene kanskje til en viss grad manglet, var en 00:18:35.900 --> 00:18:43.000 id¨¦ om at man m?tte ha solid empiri for ? teoretisere. De var interessert i ? dokumentere 00:18:43.000 --> 00:18:56.400 den kulturspredningen. Dette tar oss direkte inn til moderne antropologi, akademisk antropologi. Tylor 00:18:56.400 --> 00:18:59.250 var den f?rste professor i antropologi i Oxford NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:18:59.250 --> 00:19:10.600 Han ble ansatt der i 1896 og skrev Primitive Culture (1871). Han startet som det man 00:19:10.600 --> 00:19:19.700 ville kalt en evolusjonist, og bidro ganske komplekst til evolusjonisme, i og med at en av hans 00:19:19.700 --> 00:19:26.600 hovedideer var at man kunne studere elementer i en kultur som ikke passer inn i den kulturen og 00:19:26.600 --> 00:19:32.800 det vil jo da sannsynligvis, tenkte han, v?re ledninger fra tidligere stadier. Og den m?ten kunne 00:19:32.800 --> 00:19:40.300 man resonnere seg tilbake til hvordan disse endringene hadde skjedd. Men under Tylor s? ble ogs? 00:19:40.300 --> 00:19:49.000 evolusjonismen mer empirisk. Man hadde behov for mer data ? tenke med, og det ? bare gj?re s?nn som 00:19:49.000 --> 00:19:56.800 Frazer hadde gjort, ? lene seg tilbake og spekulere og ? se p? reiseberetninger, blir mindre 00:19:56.800 --> 00:19:59.600 og mindre tilfredsstillende NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:59.600 --> 00:20:06.800 s? Tyler var ogs? med p? ? utarbeide manualer hvertfall, hvordan man skulle innsamle data 00:20:06.800 --> 00:20:16.600 for europeere som var ute i koloniene. Han forsvarte sterkt Bastians id¨¦ om psykisk enhet, at 00:20:16.600 --> 00:20:22.000 alle mennesker var grunnleggende like og at det ikke var det som forklarte kulturelle forskjeller, og han 00:20:22.000 --> 00:20:32.400 var med p? ? gj?re slektskap til en de viktigste vitenskapelige basisene for fremveksten av faget. 00:20:32.400 --> 00:20:39.700 De manualene han lagde, som folk skulle ut ? finne data med, var i sv?rt stor grad opptatt av ? 00:20:39.700 --> 00:20:47.900 klassifisere og systematisere forskjellige slektskapsformer. Han hadde ogs? en kulturdefinisjon som 00:20:47.900 --> 00:20:55.200 ikke er ulik den som mange ville ha brukt i dag. Kultur, sier han, eller sivilisasjoner i bred 00:20:55.200 --> 00:20:59.350 etnografisk forstand, er den komplekse helheten som omfatter kunnskap, tro NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:20:59.350 --> 00:21:05.700 kunst, moral og jusskikker, og de ?vrige evner og vaner som et menneske tilegner seg som medlem av et samfunn. 00:21:05.700 --> 00:21:14.300 S? dette viser jo da Bastians innvirkning p? Tylor, p? en m?te mer tysk enn britisk definisjon 00:21:14.300 --> 00:21:23.500 hvor det britiske var mer opptatt av struktur, slektskap, sosial organisasjon, mer enn ideer og skikker 00:21:23.500 --> 00:21:37.400 Fortsatt s? er det stadier som forklarer forskjellene, ogs? for Tylor 00:21:37.400 --> 00:21:49.600 Etterhvert som faget ble institusjonalisert, da i Cambridge og andre steder, s? man behovet for mer empiri, 00:21:49.600 --> 00:21:56.000 og det var litt av bakgrunnen for utarbeidelse av disse "notes and queries", som Stocking 00:21:56.000 --> 00:21:59.300 ogs? beskriver. Cambridge NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:21:59.300 --> 00:22:09.400 ekspedisjonen, som ble sendt til Torres Strait, var et fors?k p? ? skape mer f?rsteh?ndsdata fra folk 00:22:09.400 --> 00:22:20.600 som var i trent i antropologisk metode. Den Torres Strait-ekspedisjonen, med Haddon og Rivers, var en 00:22:20.600 --> 00:22:30.200 tverrfaglig ekspedisjon, hvor innsamlingen av det vi n? ville kalt "etnografi", var i utgangspunktet en 00:22:30.200 --> 00:22:39.200 mindre del. Men den er viktig som en bakgrunn for det som skjer senere med b?de Malinowskis 00:22:39.200 --> 00:22:47.300 etablering av faget som et empirisk fag basert p? feltarbeid. Jeg har mye utdannelsen min fra Cambridge og 00:22:47.300 --> 00:22:54.600 der ble det hele tiden trukket fram at det f?rste etnografiske feltarbeidet ble utf?rt av Cambridge lenge f?r 00:22:54.600 --> 00:22:59.550 Malinowski reiste p? feltarbeid. Det kan diskuteres, NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:22:59.550 --> 00:23:06.800 som Stocking beskriver. Selv om vi snakket om at man skulle gj?re intensive studier av sm? 00:23:06.800 --> 00:23:15.600 avgrensede omr?der, s? var forskerene der i en begrenset periode og veldig mye av dataen de samlet inn, var 00:23:15.600 --> 00:23:26.600 samlet inn gjennom andreh?ndskilder; intervju med andre europeere som bodde i omr?det. Dette 00:23:26.600 --> 00:23:36.900 tar oss til Boas, som regnes som grunnleggeren av amerikansk antropologi. Han var tysk og flyttet til USA i 00:23:36.900 --> 00:23:43.900 1880-?rene, og som Stocking ogs? beskriver, s? var det alts? forbindelseslinjer mellom han og Tylor, og den 00:23:43.900 --> 00:23:54.400 f?rste gruppen med britisk antropologer. Men han skulle komme til ? utvikle en teori og en retning som fikk 00:23:54.400 --> 00:23:59.450 stor innflytelse i USA, og som skilte seg fra britisk antropologi NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:23:59.450 --> 00:24:10.800 Han var i utgangspunktet sv?rt skeptisk til b?de evolusjonisme og diffusjonisme. Han mente ogs?, og det 00:24:10.800 --> 00:24:18.600 hadde helt rett i, at mye av den britiske antropologien p? denne tiden spekulerte p? alt for lite data. 00:24:18.600 --> 00:24:28.300 F?rst m? man skaffe ordentlige empiriske data, s? kan man begynne ? teoretisere. Han var ikke opptatt av ? 00:24:28.300 --> 00:24:37.800 plassere kulturer p? evolusjonistiske skalaer eller linjer, tvert imot m?tte kulturer defineres ut fra 00:24:37.800 --> 00:24:46.900 sin egenart og dokumenteres som egne enheter. Konteksten hans var s? forskjellig fra den britiske 00:24:46.900 --> 00:24:55.500 Amerikansk antropologi vokste fram p? studiet av de mange indianske samfunnene som var i ferd 00:24:55.500 --> 00:24:58.700 med ? forsvinne p? denne tiden NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:24:58.700 --> 00:25:09.700 Retningen hans ble senere kalt historisk partikularisme og den kjennetegnes ved 00:25:09.700 --> 00:25:17.700 mange ting som vi fortsatt mener er viktig antropologi. Man var opptatt av at man m?tte fri seg fra sin 00:25:17.700 --> 00:25:25.300 egen kultur sine antagelser, fordi alle kulturer er basert p? sine egne syn, sine egne virkelighetsforst?elser. S?nn sett s? 00:25:25.300 --> 00:25:32.500 vi vil ogs? se at han trekker p? Bastian sin artikkel som en inspirasjon i artikkelen sin 00:25:32.500 --> 00:25:40.500 Han har en interessant kritikk av evolusjonistene som sier at man kan plassere forskjellige 00:25:40.500 --> 00:25:47.300 kulturer p? en skala etter hvor komplekse de er, og viser at n?r man for eksempel sier at gruppeekteskap, 00:25:47.300 --> 00:25:54.900 eller klassifikatorisk ekteskap er primitive, mens ekteskap mellom 1 og 1 (monogami) er mindre 00:25:54.900 --> 00:25:59.350 primitivt enn for eksempel flerkoneri, polyandry i midten NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:25:59.350 --> 00:26:05.800 s? er ikke det noen former for kompleksitet egentlig. Det er bare teoretikeren som plasserer det som 00:26:05.800 --> 00:26:11.100 er mest kjent for oss p? den mest komplekse siden og det som mest ulikt p? den andre siden, og ligger 00:26:11.100 --> 00:26:18.700 mellomstadiene i n?rheten. Vi trenger mer data for ? studere samfunn, ikke bare komme med s?nne antagelser, hevder Boas 00:26:18.700 --> 00:26:27.600 Og som sagt da, kulturer m? forst?s p? egne premisser, ikke fra hvilke stadier de er p?. Og den kulturrelativismen er 00:26:27.600 --> 00:26:40.300 fortsatt helt sentral i faget. Som Bastian, mente han at kultur var et resultat av en historisk utvikling og 00:26:40.300 --> 00:26:48.800 derfor spesifikk for hver kultur. M?ten ? finne ut av hvordan kultur fungerer p? er gjennom ? 00:26:48.800 --> 00:26:55.500 studere dens unike historie. Det er det som gj?r at den retningen kalles historisk 00:26:55.500 --> 00:26:59.300 partikularisme. Han har noen interessante eksempler NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:26:59.300 --> 00:27:06.600 i artiklene som dere har p? pensum hvor han sier atde samme kulturelle formene ikke n?dvendigvis 00:27:06.600 --> 00:27:15.800 betyr at det v?rt kontakt mellom samfunnene. Det var det som var kjernen i diffusjonismen, for eksempel, at 00:27:15.800 --> 00:27:24.200 hvis man fant to like masker, eller to like skikker, s? viser det at det hadde v?rt kontakt. Han argumenterer for og viser at 00:27:24.200 --> 00:27:31.000 de samme formene, de samme institusjonene, kan ha forskjellig opphav. Han trekker frem masker som et eksempel. 00:27:31.000 --> 00:27:38.000 To like masker i forskjellige kulturer, kan ha helt forskjellig opphav. Det kan v?re at de skremmer 00:27:38.000 --> 00:27:44.200 bort onde ?nder, at de representerer disse onde ?ndene. Eller at de brukes i mer teatralske 00:27:44.200 --> 00:27:55.800 forestillinger. Samme med geometriske former, som han ogs? viser kan ha forskjellig opphav. S? det finnes ingen generelle former for forandring, sier han. 00:27:55.800 --> 00:27:59.250 En klan kan ha oppst?tt gjennom en splittelse samfunn og gjennom NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:27:59.250 --> 00:28:06.300 et behov for ? differensiere i et annet, og det eneste m?ten ? finne ut hvordan disse kulturformene har oppst?tt 00:28:06.300 --> 00:28:15.600 p?, er gjennom ? studere den konkrete historien til hvert enkelt samfunn. F?r vi fors?ker oss p? sammenligninger 00:28:15.600 --> 00:28:20.400 av masker eller andre ting, eller ekteskapskikker eller hva som helst, s? m? vi vise at disse fenomenene 00:28:20.400 --> 00:28:26.800 kan sammenlignes; det er nummer 1. Og for ? f? til det, s? m? man studere den historiske 00:28:26.800 --> 00:28:34.000 bakgrunnen til at disse har oppst?tt. Samme fenomener betyr ikke at de har samme effekt, og forskjellen kan derfor 00:28:34.000 --> 00:28:41.900 ikke forklares med universelle lover. Du m? begynne med ? studere skikker i sin lokale 00:28:41.900 --> 00:28:49.100 kontekst; Hvordan de har oppst?tt, hvordan de fungerer, og s? kan man eventuelt, n?r man vet og har forst?tt den institusjonen, kan 00:28:49.100 --> 00:28:59.000 man se p? hvordan de har spredd seg videre til andre samfunn. S? heller enn de universelle kategoriene 00:28:59.000 --> 00:28:59.400 evolusjonistene NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:28:59.400 --> 00:29:06.200 som plasserte folk p? forskjellige komplekse stadier, s? m? man se p? historien til 00:29:06.200 --> 00:29:13.000 utviklingen av hver enkelt id¨¦. Og derfor ogs? ble opptatt av prosesser og historie, heller enn ? sammenligne fenomen 00:29:13.000 --> 00:29:25.900 N?r vi oppsummerer s? har man da 00:29:25.900 --> 00:29:34.000 forskjellige versjoner av m?ter ? forst? kulturell variasjon p?, som alle vektlegger historie p? 00:29:34.000 --> 00:29:42.500 en eller annen m?te. Diffusjon muligens med et unntak, selv om det ogs? er kontakt i historie. Det har 00:29:42.500 --> 00:29:52.300 verdt en bevegelse bort fra store skjematiske oppdelinger av menneskesamfunn inn i forskjellige stadier 00:29:52.300 --> 00:29:57.600 s? man f?r en krise i britisk antropologi fordi man ser at denne tenkningen i mindre grad 00:29:57.600 --> 00:29:59.050 holder, og at man skj?nner at man mangler det empiriske NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:29:59.050 --> 00:30:09.400 grunnlaget for ? si noe om det. Og s? i en reaksjon p? det, s? kommer da Boas og amerikansk antropologi, 00:30:09.400 --> 00:30:16.200 som fors?ker ? studere historien til hvert enkelt samfunn; hvordan vi institusjoner har oppst?tt 00:30:16.200 --> 00:30:27.900 innenfor den konteksten man studerer. I neste b?t, skal vi se p? hva som n? skjer i England og det er 00:30:27.900 --> 00:30:35.800 nemlig en bevegelse bort fra historie og over p? funksjon inspirert av Durkheim og Malinowski