SOS4200 ¨C Arbeidsliv og velferdsstat

Kort om emnet

I den nordiske modellen er det tette koblinger mellom arbeidsliv, velferdsstat og politikk. Sosiologisk forst?else av arbeidsliv og velferdsstat omfatter b?de prosesser internt i offentlige og private arbeidsorganisasjoner og sammenhengene mellom arbeidsliv, velferdsstat, ?konomi og politikk.

Emnet tar for seg grunntrekk i nordisk arbeidsliv og velferdsstat fra flere synsvinkler:

• En komparativ synsvinkel: Trekk ved de ulike nordiske arbeidsliv- og velferdsstatsmodellene og i kontrast til andre moderne samfunn. Sirkulering av nordiske modeller globalt og p?virkning av nordiske selvoppfatninger ?utenfra?.
• Et endringsperspektiv: B?de arbeidsliv og velferdspolitikk er i endring, og disse endringsprosessene p?virker hverandre. Kildene til endring er flere: innvandring og globalisering, kriser og teknologisk utvikling, men ogs? politiske ideer og normative endringer i velferdsstatene.
• Et maktperspektiv: Dette favner b?de medvirkning og innflytelse lokalt p? arbeidsplassene, styring og reformer i offentlig sektor, samt diskusjoner av forholdet mellom demokrati og kapitalisme.

I undervisningen vil vi presentere relevante begreper og perspektiver og knytte disse til studier av velferdsstater og arbeidsorganisasjoner. Vi starter med framveksten av organisasjoner, politiske kompromisser og velferdsstater. Deretter ser vi p? aktuelle endringstrekk i de nordiske samfunn og diskuterer ulike teorier omkring institusjonelle endringer og reformer. Kj?nn og organisasjonskultur bidrar til ? forme organisasjoner; det samme gjelder ulike ideer om og modeller for styring og ledelse.

I de siste ?rene har sp?rsm?l relatert til de nordiske samfunnsmodellers styrker og svakheter, b?rekraft, muligheter og utfordringer blitt stilt skarpere blant annet som en konsekvens av innvandringskrise, Covid-19 og klimakrisen. Kurset tar for seg aktuelle utfordringer for sentrale institusjoner i de nordiske samfunn. I de nordiske land er andelen av befolkningen som verken arbeider eller mottar trygd lav sammenliknet med andre land. De aller fleste voksne borgere finner sin fors?rgelse enten i arbeidslivet og/eller gjennom velferdsstaten. Dette er derfor temaer med h?y samfunnsmessig relevans b?de politisk, samfunns?konomisk og, ikke minst, for enkeltindividers livskvalitet og levek?r. Kompetanse p? sp?rsm?l relatert til arbeid og velferd og forbindelsene mellom disse feltene er s?rlig etterspurt innen forskning, utredning, organisasjonsliv og offentlig forvaltning.

Hva l?rer du?

Kunnskap

• Forst?else for begrepet ?nordisk modell? og hvordan det brukes, konsekvenser av begrepsbruken, samt ?rsaker til at begrepet blir brukt p? stadig flere omr?der.
• Kjennskap til teorier om ulike typer velferdsstater og regimer for arbeidslivets organisering
• Bred kunnskap om teorier og forskning relatert til arbeid og velferd i Norge og Norden.
• Forst?else av forskjeller mellom arbeidsliv og velferdsstat i de Nordiske land og andre land
• Innsikt i sentrale endringstrekk i arbeidsliv og velferdsstat

Ferdigheter

• Kunne gjennomf?re egne unders?kelser av arbeidslivsorganisasjoner og velferdsstatlige reformer.
• Kunne vurdere kvaliteten p? og relevansen av foreliggende teorier og empirisk forskning
• Emnet gir godt grunnlag for arbeidet med en masteroppgave innenfor temaomr?det.

Generell kompetanse

• Utvikle selvstendig og kritisk tenkning omkring styring og ansvar, makt og demokrati
• Forst? spesifikke ordninger og dilemmaer i lys av demokratiske og etiske standarder
• Forst? viktige forskjeller mellom moderne velferds- og arbeidslivsregimer
• Ha innsikt i vekselvirkninger mellom offentlige og private virksomheter og hvordan de tilpasser seg endringer i omgivelsene

Opptak til emnet

Emnet er et obligatorisk emne i masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid og et valgfritt emne i masterprogrammet i sosiologi. Studenter p? masterprogrammet m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Det er ogs? mulig ? s?ke om hospitantstatus p? emnet. Merk at det kun er eventuelt ledige plasser p? emnet som gis til hospitanter.

Undervisning

Forelesninger og seminarer

Seminarene kommer i tillegg til tradisjonell forelesning og inneb?rer en fordypning i utvalgte tekster. Seminarene er ikke obligatoriske, men deltagelse krever innlevering av en kort tekst i forkant av seminaret. Seminaret forutsetter aktiv deltakelse fra alle og det er ikke mulig ? f?lge seminaret uten ? levere en kort refleksjonstekst i forkant.

Eksamen

Eksamen best?r av en 6-timers skoleeksamen.

• Tidligere eksamensoppgaver og sensorveiledninger

Eksamensspr?k

Eksamensoppgaven gis p? norsk. Du kan besvare eksamenen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.