1 Hvordan forholder Habermas´ og Mertons forklaring på sosial endring seg til hverandre?

2 Hva er forskjellen/likheten mellom Giddens´og Bourdieus forklaring på sosial handling?

3 Hvordan forholder Elster og Habermas seg til begrepet om rasjonalitet og rasjonelle handlinger?

4 Kan kapitalbegrepene hos Bourdieu reduseres til kvantitative størrelser?

5 Og hvis de kan det, hvordan kvantifiseres sosial og kulturell kapital?

6 Hva mener Elster er begrensningene for spillteorien?

7 Stiller Coleman og Elster seg grunnleggende forskjellig til begrensningene av rasjonalitetsbegrepet?

1. Hvordan er forholdet mellom ’agency’ og handling hos Giddens?

2. En formulering fra Marx lyder: " mennesket skaper sin egen historie, men ut fra forutsetninger de selv ikke velger". Både Giddens og Bourdieu virker inspirert av dette; men hvordan skiller de seg når det gjelder forholdet mellom struktur og individ?

3. I sosiologien møter vi to skiller; mellom objektivisme/subjektivisme og forklare/forstå. Flere forfattere i pensum prøver å overskride skillene mellom disse. I hvilken grad er skillet mellom forklare/forstå et aspekt ved objektivisme/sujektivisme?

4. Er man for å kunne forstå en handling, avhengig av at resultatet er intendert/bevisst av individet selv, altså som manifeste funksjoner, eller kan også latente funksjoner forstås, eller kun forklares?

5. Er all handling i samfunnet samhandling, holder det at en av aktørene tolker det som det eller må begge være bevisst det? Hva sier forskjellige sosiologer om dette?

6. Habermas har et begrep om Livsverden. I hvilken grad kan dette sees i sammenheng med Bourdieus ikke-økonomiske felt?

7 Det synes som om Habermas’ Livsverden —begrep rommer flere dimensjoner. I hvilken grad kan det forstås som et kultur-begrep, som forsåelseshorisont eller som en arena der en særegen rasjonalitet råder, i motsetning til systemverden?

1. Er det fruktbart å sammenligne Giddens` strukturasjonsteori og Bourdieus begrep om habitus ?

2. Skiller Colemans forståelse av aggregering seg fra andre rational-choice forståelser av dette fenomenet? I så fall på hvilke punkter?

3. Hvordan skal man forstå Giddens bruk av "agency"?

4. Vil - innenfor Bourdieus teori - kulturelle uttrykk som springer ut fra lavere sosiale lag alltid sees som et vulgarisert uttrykk av en distingvert smak?

5. Hvor objektive er de sosiale strukturene hos Giddens i forhold til de objektive strukturer som Bourdieu snakker om?

6. Hvordan mener Elster at mekanismer er en bedre måte å forklare sosiale fenomener på?

7. Hva er transcendentalfilosofi?

1. Hvordan plasseres Granovetter i forhold til sosiologiske tradisjoner? (Er han evolusjonist eller utilitarist?)

2. Hvor berettiget er Elsters kritikk av Merton, hvis alt Merton ønsker er å beskrive samfunnet - ikke årsaksforklare? (Hva er egentlig Mertons prosjekt?)

3. Kan vi si at Elsters "satisficing" nærmer seg Schütz' "praktiske tilstrekkelighet"?

4. Hvordan kan vi beskrive Elster som interaksjonist, med bakgrunn i A plea for mechanisms og Nuts and bolts?

5. Finner vi konstruktivistiske elementer hos Bourdieu, som kan sammenlignes med Barnes' kapittel om kunnskap/konstruktivisme?

6. Hvilke likheter og forskjeller kan vi finne ved aktør-begrepet hos Bourdieu, Giddens og Habermas? (Eventuelt to av de tre.)

7. Hvilke likheter og forskjeller kan vi finne ved struktur-begrepet hos Bourdieu, Giddens og Habermas? (Eventuelt to av de tre.)

PRAGMATISME OG CHICAGOSKOLEN

Chicagoskolen realiserte pragmatismen på 1920- og 30-tallet. Gjennom reetableringen av Chicagoskolen på 1970-tallet vokste "grounded theory" (GT) fram; jamfør Mjøset er en GT "Chicagoteori". GT ligner på hva Merton definerte som mellomnivåteori, men skiller seg fra den ved at den ikke har et ideal om akkumulert kunnskap. GT er ikke utelukkende begrenset til mikrososiologi — selv om den er primært opptatt av spesifikke kontekster i tid og rom — men den kan også brukes av variabelorientert sosiologi. Andrew Abbott argumenterer i sin artikkel for at Chicagoskolen må reetableres i sosiologien og argumenterer samtidig mot variabelorientert sosiologi.

1. Når GT er en direkte videreføring av Chicago og pragmatisme, hva er det da Abbott mener med Chicagoskole uten variabelorientering?

ANTHONY GIDDENS

2. Giddens definerer struktur som ressurser og regler i sosial reproduksjon, men hvordan forklarer Giddens samfunnsendring (for eksempel endringer i større byråkratiske institusjoner)?

3. Hva mener Giddens med system? Hvordan er forskjellen på struktur og system i Giddens' teori?

KONSTRUKTIVISME, POST-STRUKTURALISME OG ETNOMETODOLOGI

I sitt pensumbidrag skriver Lars Mjøset at det finnes to ytterpunkter i konstruktivistisk teori, nemlig etnometodologi og post-strukturalisme. Men senere har Mjøset skilt etnometodologi og post-strukturalisme fra hverandre og i stedet plassert dem under to separate katogorier, henholdsvis "grounded theory" og dekonstruktivisme.

5. Hvordan begunnes denne utskillingen? Hva er de kvalitative forskjellene mellom "grounded theory" og f.eks. post-strukturalisme?

PIERRE BOURDIEU

Gjennom habitus begrepet etablerer Bourdieu en fortolkning av handling hvor både handlingsmuligheter og handlingsintensjoner bestemmes av aktørens posisjon innen sosiale felt.

6. Vårt spørsmål er om Bourdieu evner å utvikle en forklaring av handling ut fra habitusbegrepet.

Hvis Bourdieu holder en konsekvent strukturalistisk posisjon ville han måtte forklare handling ut fra ideen om at strukturelle føringer reduserer tilgjengelige handlingsalternativ til ett, og at dette handlingsalternativet da blir realisert. Dersom han ikke aksepterer en slik streng strukturalisme ville han alternativt kunne forklares handling ved at aktørene i gitte posisjoner har bestemte handlingsintensjoner og at handlingen derigjennom forklares av disse idealiserte intensjonene (en ide som skisseres gjennom begrepet interesse — eller illusio, som Bourdieu skriver).

Bourdieu ser ut til å reservere seg fra begge disse tolkningene, og spørsmålet blir da om Bourdieu evner å forklare handling uten at han blir tvunget til å integrere en valgmekanisme slik vi finner det i Jon Elsters begrep om instrumentalitet.

KRITISK TEORI

7. Kritisk teori har til felles å inneholde en etisk dimensjon i sine teorier. Hva ligger i dette?

1. Verken Skjervheim eller Bourdieu hevder at "a vue from nowhere" er mulig, men Bourdieu mener i motsetning til Skjervheim at det eksisterer en objektiv struktur uavhengig av subjektiv konstruksjon. Hva ligger i skille mellom Bourdieus og Skjervheims objektivitetsbegrep?

2. Hvordan argumenterer Bourdieu for et deltaker-perspektiv?

3. Gitt at det er perioder i historien som kun har "bevegelser ovenfra og ned"(eks. i konsentrasjonsleire), hva slags begrep vil Bourdieu ha istedenfor apparat?

4 .Vi vil gjerne ha en klargjøring av refleksivitetsbegrepet hos Giddens, og en belysning av sammenhengen mellom refleksivitet og modernitet.

5 .Klargjør parametriske/startegiske handlinger hos Elster, og sett det i forhold til Habermas skille mellom instrumentelle/strategiske handlinger.

6. Klargjør Habermas handlingsteori (teleologisk, normativ, dramaturgisk, kommunikativ) i forhold til hans tredeling av talehandlinger.

7. Vi ønsker en redegjørelse for illokusjonære/perlokusjonære handlinger(effekt/suksess) hos Habermas.

1. Kan Giddens praktiske viten anses som er rasjonaliseringsprossess av talehandlingene (gi grunner) hos Habermas?

2. Hva er Habermas syn på rasjonalitet? Er han positiv eller negativ?

3. Doxa blir i teksten antatt som "denne hemmelige overenkommelse i feltet", men er ikke et felts doxa mer synlig og mer uttalt(språklig sagt) enn så?

4. Hva er forskjeller og likheter mellom Giddens praktiske viten og Bourdieus Habitus?

5. I hvor stor grad kan habitus forandres av aktøren selv?

6. Både Giddens og Bourdieu setter seg fore å overskride mellom struktur - aktør (voluntarisme - determinisme) . I hvor stor grad likner resultatene, og kan man si at de har lykkes?

7. Todelt spørsmål om Giddens strukturasjonsteori med utgangspunkt i politisk virksomhet og offentlig forvaltning

(Giddens og politisk virksomhet/offentlig forvaltning - Offentlig forvaltning og sosiologiens forutsetninger)

Vi vet at Giddens har vært politisk rådgiver for Blair. Vi har forgjeves forsøkt å skaffe oss opplysninger om Giddens virksomhet som rådgiver for å kunne tolke hans praksis i lys av hans egen totaliserende teori.

Det vi vet er at Blair forbindes med standpunktet den tredje vei; verken marxist eller markedsliberalist noe han heller ikke er teoretisk. Vi vet også at han i 94 utga boken "Left and Right", uten at vi vet særlig mye mer. Men Blair har på tilsvarende vis kalt sin posisjon i fornyelsen av det engelske sosialdemokratiet for "New Labour."

Første del av spørsmålet er om Giddens strukturasjonsteori kan anvendes på hans egen politiske praksis?

Neste del handler om forståelsen av offentlig forvaltning ut fra strukturasonsteorien og teoriens relevans for sosiologers yrkespraksis. Flertallet av sosiologer vil arbeide i departementer eller offentlig forvaltning eller i organisasjoner i relasjon til offentlig forvaltning. Grunnlag for slik praksis vil være forståelse (tilegnelse/utvikling), målsettinger og regelanvendelse. Abstrakt uttrykt ved hjelp av grunnelementene i Giddens strukturasjonsteori; interakasjon og struktur med mellomliggende modaliteter.

Av egne erfaringer fra offentlig forvaltning med planlegging (Oslo Kommunes Skoleetats Planleggingsseksjoner som i hovedsak jobber med dimensjonering av skoler og skolestruktur ut fra forventet elevtallsutvikling for neste 5 — 10 år). Altså prognoser/prediksjon; lineære funksjoner (med en viss sannsynlighet) eller fremskrivninger basert på kjente og relevante vekstfaktorer. Det sies på teorikurset i sosiologi at sosiologer ikke arbeider med prediksjon. Spørsmålet er om det er dekkende for deler av fremtidige sosiologer arbeidsmarked? Tilbake til Giddens: Kan Giddens egen politiske praksis og delaktighet i politikkutvikling analyseres i termer av strukturasjonsteorien og som forsøk på å endre forutsetningene for aktørenes handlingsmuligheter (produksjon og reproduksjon av strukturer) Har soiologers praksis i departementer og offentlig forvatning generelt karakter av å værer prediksoner i form av å påvirke mulige og ønskelige "handlingsutfall"?