FRISTER
26. November 1800 Frist innlevering av besvarelsene over
OPPGAVER OG GRUPPER
Gruppe 1
OPPGAVE B Høst 1999
Studiet av den moderne europeiske velferdsstaten er et sentralt felt
innenfor sosiologien.
1. Gi en oversikt over Esping-Andersens analyser av de tre
velferdsregimene han finner i den vestlige verden (den
nordiske/sosialdemokratiske, den kontinantaleuropeiske/konservative
og og den anglo-amerikanske/liberale).
2. Som en respons på kritikken fra feministiske velferdsstatsforskere
innfører Esping-Andersen begrepene "familialisme" og
"defamilialisering".
Gjør rede for hvordan han bruker disse begrepene til å analysere
forskjellene mellom velfedrsregimenes utvikling siden tidlig på
1970-tallet.
3. Gi din vurdering av Esping-Andersens respons på kritikken: er den
tilstrekkelig, eller finner du andre trekk ved hans analyse som
fortsatt er kritikkverdige sett fra den feministiske sosiologiens
perspektiv?
Sett som oversikt: VELFERDSSTAT OG FAMILIE
Gruppe 2
OPPGAVE 2 vår 2002
Foucault og Bourdieu er begge sentrale maktteoretikere.
1. Gjør rede for respektive perspektiv og sentrale begreper
2. Diskuter likheter og forskjeller i perspektivene
3. Hvordan ville de ha undersøkt/studert;
- makt innen akademia
- akademias makt ( i forhold til annen makt
Sett som overskrift: MAKT
Gruppe 3
OPPGAVE A Høst 1999
Begrepet om mellomnivåteorier har spilt en viktig rolle i
refleksjonene omkring sosiologiens vitenskapsteori.
1. Gjør rede for Mertons begrep om mellomnivåteorier.
2. Gjør rede for Elsters begrep om mekanismer.
3. Drøft forskjeller og likheter mellom disse to begrepene.
Sett som oversikt: MELLOMNIVÅTEORIER OG MEKANISMER
Gruppe 4
OPPGAVE 2 Vår 2001
Sosiologien preges i dag av flere generelle teoribygninger
(grunnlagsteori) og av en rekke ledende teoretikere som ofte har
motstridende hovedsynspunkter.
A. Velg to representanter for sosiologisk grunnlagsteori (aktuelle
navn på pensum er Bourdieu, Giddens, Habermas, Luhmann, Elster,
Coleman, Foucault, men du kan også velge andre) og gi en kort
framstilling av deres hovedsynspunkter.
B. Drøft hvorvidt de to har noe forhold til det Merton kaller for
teoretisering på mellomnivået (´middle range theoriesª).
C. Drøft hvordan de grunnlagsteoriene du har behandlet ville forsvare
sin status som et nødvendig grunnlag for empirisk sosiologisk
forskning. Bruk gjerne eksempler fra et utvalgt sosiologisk
forskningsområde som illustrasjon.
Sett som overskift: To sosiologiske grunnlagsteorier
Gruppe 5
OPPGAVE B vår 2000
Handlingsteori er en sentral del av sosiologisk teori, og flere
varianter av slik teori er representert på pensum.
1. Gjør rede for hovedpunktene i teorien om rasjonelle valg.
2. Gjør rede for hovedpunktene i interaksjonistisk handlingsteori.
3. Enhver sosiologisk handlingsteori ønsker også å vise hvordan
sosiale strukturer oppstår. Drøft forskjeller og likheter mellom
hvordan de to handlingsteoretiske tradisjonene svarer på denne
utfordringen.
Sett som overskrift: RASJONALISTISK OG INTERAKSJONISTISK HANDLINGSTEORI
Gruppe 6
OPPGAVE A Vår 2000
I pensumartikkelen om ´Velferdsstatens yrkerª skriver Ramsøy og
Kjølsrød: ´Økningen i velstand og levestandard har hevet de fleste
langt over nivået der nødvendighet bestemte det meste, og frihet til
å velge var bortimot umulig. Det er en av vår tids paradokser at når
vi kan velge så mye, er vi blitt omringet av eksperter, rådgivere og
hjelpere som kanhende begrenser vår frihet på en ny måte. Andre ville
heller si at, takket være velferdsstaten, har aldri så mange fått så
mye hjelp på så mange områder, med så få økonomiske og sosiale
omkostninger.ª (s. 247 f)
1. Drøft hvordan velferdsstatens utvikling er knyttet til det Beck
kaller overgangen fra klassesamfunn til risikosamfunn.
2. Drøft hvordan veksten i velferdsstatens yrker kan påvirke
verdiorienteringer i befolkningen.
3. Sitatet reiser spørsmålet om frihetsbegrensning - gir det for deg
mening å drøfte dette spørsmålet ut fra Foucaults maktanalyse?
Sett som overskrift: VELFERDSSTATENS YRKER
Gruppe 7
OPPGAVE 3 Høst 2002
Skjervheim, Bourdieu og Smith bruker alle obejktiveringsbegrepet.
A. Gjør rede for hva de respektive teoretikerne legger i begrepet.
B. Bruk begrepet for å presentere og diskutere Bourdieu og Smith sin
kritikk av sosiologi og deres forslag til hvordan sosiologi bør
utøves.
C. Velg et konkret eksempel på forskningstema, f.eks. arbeidsløshet
eller prostitusjon. Illustrer hvordan objektivering her - i
Skjervheim, Bourdieu og Smith sin forstand - kan ytre seg.
Sett som overskrift OBJEKTIVERING