WEBVTT 1 00:00:04.720 --> 00:00:11.700 Velkommen til en femte forelesning i denne serien SOS2300. 2 00:00:11.700 --> 00:00:21.680 Fortsatt er det Willy Pedersen og i dag skal vi snakke om to artikler som handler om Melossi,Changing Representations 3 00:00:21.680 --> 00:00:28.600 of the Criminal, alts? hvordan bildene og representasjonen av de kriminelle kan endre seg over tid. 4 00:00:29.140 --> 00:00:38.380 Og s? da av Goode og Ben-Yehuda om moralske panikker, veldig interessante, spennende temaer begge deler, syns jeg for min del. 5 00:00:39.850 --> 00:00:49.060 Hvis vi starter med Melossi s? er hans poeng at, de m?tene vi beskriver og 6 00:00:49.060 --> 00:00:50.940 representerer de kriminelle p?. 7 00:00:51.490 --> 00:00:56.180 De kan plasseres i en s?kalt konstruktivistisk tradisjon. 8 00:00:56.180 --> 00:01:06.010 Det er jo begrep vi har brukt noen ganger allerede og handler alts? om at vi forestiller oss kriminelle p? en eller annen bestemt m?te, som 9 00:01:06.010 --> 00:01:11.290 er i f?lge Melossi da knyttet til tiden vi lever i. 10 00:01:12.040 --> 00:01:21.910 Her er det da dette som har v?rt veldig mye belyst i amerikansk popul?rkultur og film s?rlig, The Public 11 00:01:21.910 --> 00:01:30.520 Enemy, alts? folkefienden, ofte knyttet til kriminalitet. 12 00:01:30.520 --> 00:01:40.370 Og her ser vi da et bilde helt til venstre fra en av de f?rste store filmene om dette og p? h?yresiden da Public Enemies, 13 00:01:40.370 --> 00:01:46.850 en mye senere film med forskjellige typer representasjoner av disse, som har noe tvetydig ved seg. 14 00:01:46.850 --> 00:01:54.610 Alts? onde, maktsyke, griske, pengebegj?rlige, men ogs? p? noen m?ter helte-figurer. 15 00:01:56.170 --> 00:02:03.170 S? hvis vi hopper til den norske konteksten s? har vi faktisk ganske mye av det samme. 16 00:02:03.400 --> 00:02:13.120 Her ser vi helt til venstre et bilde av en film fra 1930-tallet tror jeg, Alfred Maurstad spilte hovedrollen 17 00:02:13.240 --> 00:02:21.340 som Gjest Baardsen som var en s?nn kriminell, en tyv i Norge som har blitt mye myteomspunnet. 18 00:02:23.230 --> 00:02:29.260 Kvinner ble betatt av ham. 19 00:02:30.310 --> 00:02:35.040 Han var en slags s?nn Robin Hood mente noen. 20 00:02:35.040 --> 00:02:42.810 Ole H?yland var ogs? en sann kriminell som p? samme m?te som Gjest Baardsen klarte ? r?mme mange ganger fra politiet og 21 00:02:42.810 --> 00:02:47.740 fra ulike typer fengsler. 22 00:02:49.890 --> 00:02:55.630 Vi ser mestertyv p? utbryterkonge er undertittelen p? denne boken om Ole H?yland. 23 00:02:56.850 --> 00:03:06.270 Jeg ble litt opptatt av Ole H?yland fordi jeg vokste opp p? ?rvoll og der er det en hule oppe i skauen, ovenfor der vi bodde, hvor han ble 24 00:03:06.420 --> 00:03:08.380 p?st?tt ? ha bodd i perioder. 25 00:03:08.430 --> 00:03:17.910 Og her ser dere alts? under denne sv?re steinen her s?nn, er det fortsatt en plakett ved siden av hvor det hevdes at her var 26 00:03:18.840 --> 00:03:19.910 Ole H?yland. 27 00:03:19.910 --> 00:03:21.750 Her bodde han ofte da han var p? r?mmen. 28 00:03:23.490 --> 00:03:31.110 S? typisk s? har disse fargerike kriminelle, de har noe spennende ved seg, de er tiltrekkende. 29 00:03:32.410 --> 00:03:35.790 Og i Norge er det kanskje disse to akt?rene som er de mest kjente. 30 00:03:36.960 --> 00:03:45.170 S? tesen til Melossi er da at disse representasjonene de speiler trekk ved samfunnet. 31 00:03:45.170 --> 00:03:53.200 Samfunnet, de rammene samfunnet opererer innenfor. 32 00:03:53.670 --> 00:04:01.160 Karakteren av samfunnet p? et bestemt tidspunkt er avgj?rende for hvilke bilder vi s? og si kan tillate oss. 33 00:04:01.160 --> 00:04:05.910 I noen perioder s? er det alts? ganske sympatiske bilder av kriminelle. 34 00:04:05.910 --> 00:04:10.260 S? i nye perioder s? blir det kritiske og mye mer negative bilder. 35 00:04:10.260 --> 00:04:18.250 Og de sympatiske bildene de kommer typisk, hevder Melossi, i perioder hvor det er ro, velstand,hvor ting fungerer. 36 00:04:18.250 --> 00:04:28.150 Og hvor de kriminelle kan oppleves som folk som kanskje kjemper for bedre levek?r for seg selv, innovat?rer, de gj?r spennende ting, de utvikler m?ter og for 37 00:04:28.150 --> 00:04:31.820 eksempel i dag kanskje drive datakriminalitet. 38 00:04:31.820 --> 00:04:40.440 Og man kan t?le ? eksperimentere med ganske milde straffer for disse som ikke bed?mmes som en grunnleggende trussel mot hele samfunnet. 39 00:04:40.440 --> 00:04:45.280 Hele samfunnet er p? stell, det er ikke s? farlig om man har noen kriminelle. 40 00:04:45.280 --> 00:04:53.490 S? utvikler det seg kriser og konflikter, det blir negative bilder, antipatier, man tenker at det kan ?delegge hele fundamentet for samfunnet. 41 00:04:53.640 --> 00:04:54.950 De m? tas hardt. 42 00:04:54.960 --> 00:04:56.670 De m? sperres inne. 43 00:04:58.420 --> 00:05:08.380 Eksempler kan v?re den positive skole i Italia som Melossi beskriver, Chicago-skolen, "stemplings"teori p? 60/70-tallet ogs? en krise etter 44 00:05:09.220 --> 00:05:18.640 1973, hvor disse ulike bildene blir typiske og det reflekterer da grunnleggende trekk ved samfunnet i de aktuelle 45 00:05:18.910 --> 00:05:28.330 periodene. Durkheim er en grunnleggende teoretiker p? dette feltet som p? mange andre felt. 46 00:05:29.250 --> 00:05:35.910 Men dere husker kanskje ogs? denne samtalen med Nico Johansen at han ogs? la vekt p? Durkheim. 47 00:05:38.950 --> 00:05:44.140 Og hovedpoenget for Durkheim i denne delen av hans forfatterskap. 48 00:05:44.500 --> 00:05:49.600 Det er alts? at straffens funksjon ikke prim?rt ligger i ? korrigere lovbryterne. 49 00:05:50.470 --> 00:05:52.450 Til det er ikke straffen s? veldig effektiv. 50 00:05:53.260 --> 00:06:02.440 Den viktigste funksjonen er ? opprettholde det sosiale samholdet og den fungerer ogs? s?rlig godt overfor de lovlydige. 51 00:06:02.650 --> 00:06:06.340 Mye mer enn overfor de som ikke avlyder loven. 52 00:06:07.360 --> 00:06:13.240 I en annen sammenheng sier Durkheim, normer og straff viser oss hvor grensene g?r. 53 00:06:14.020 --> 00:06:17.080 Vi kan derfor v?re takknemlige overfor dem som bryter dem. 54 00:06:17.320 --> 00:06:19.370 De er en slags l?rere. 55 00:06:19.370 --> 00:06:23.950 S? uten noen som pr?vde ut grensene og fikk sin straff for det. 56 00:06:24.400 --> 00:06:30.790 S? ville vi visst mye mindre om hvor grensene for hva vi kan gj?re ville ligge 57 00:06:31.570 --> 00:06:40.930 S? i dette stedet hvor han skriver om dette, s? sier han at selv i klostre s? finnes det normbrudd og sanksjoner. 58 00:06:40.930 --> 00:06:42.880 Alts? nonner som man antar 59 00:06:43.490 --> 00:06:49.480 lever pliktoppfyllende liv uten mye kriminalitet. 60 00:06:49.540 --> 00:06:53.620 Selv her s? vil man finne normbrudd som f?r negative sanksjoner. 61 00:06:55.450 --> 00:07:01.900 S? poenget er da at alle kulturer produserer en slags type kunnskap om de kriminelle. 62 00:07:03.220 --> 00:07:07.750 Det finnes s?nn kunnskap i forskning, i nyhetsmedier, i fjernsyn, i fiksjon, b?ker og film. 63 00:07:08.470 --> 00:07:18.400 Man lager en rekke s?nne fortellinger om kriminelle og hvis man g?r p? Netflix for eksempel eller p? NRK TV for den saks 64 00:07:18.400 --> 00:07:21.910 skyld. S? vil du se at krimfilmer er ekstremt popul?rt. 65 00:07:22.240 --> 00:07:31.750 Det samme gjelder b?ker hvis man g?r inn p? og storytel eller i en vanlig bokhandel, s? vil man se at krimsjangeren er noe av det aller aller mest popul?re. 66 00:07:31.930 --> 00:07:41.860 Hvorfor det? Jo fordi det kanskje er noe fascinerende med det m?rke, det spennende, men ogs? fordi man f?r denne type kunnskap om ting man da ikke skal gj?re, 67 00:07:41.860 --> 00:07:43.750 som peker mot noen grenser. 68 00:07:44.710 --> 00:07:49.620 S? alt dette kan fungere som m?ter ? utvikle en kollektiv moral p?. 69 00:07:49.620 --> 00:07:56.150 S? politiets praksis for eksempel, strafferett, domsavsigelser, alt dette reflekterer dette. 70 00:07:56.150 --> 00:08:05.920 P? denne m?ten vil kunnskap utvikles over tid og denne kunnskapen vil ogs? endre seg og det er, hevder Melossi, grunnleggende trekk ved samfunnet v?rt som spiller 71 00:08:05.920 --> 00:08:07.450 inn i denne prosessen. 72 00:08:09.500 --> 00:08:19.290 Han diskuterer ogs? strafferetten litt og mener alts? at strafferetten p? en m?te pendler mellom eksklusjon og inklusjon. 73 00:08:19.290 --> 00:08:29.060 Opprinnelig s? var nok mye straff ment som et inkluderende system for ? folk inn i samfunnslegemet hvis de hadde gjort mye galt og var p? 74 00:08:29.060 --> 00:08:32.500 vei til ? bevege seg ut av dette samfunnslegemet. 75 00:08:32.500 --> 00:08:40.130 Senere hevder han, s? har det blitt kanskje en vel s? sterk produksjon av ulike typer lovbrytere. 76 00:08:40.130 --> 00:08:49.100 Kvantitativt s? vil du se at denne produktiviteten som han kaller det, litt s?nn i anf?rselstegn, til systemet vil ?ke n?r det oppst?r moralsk panikk. 77 00:08:49.850 --> 00:08:55.880 Flere settes i fengsel, mens kvalitativt s? vil ogs? bildene, representasjonene endres. 78 00:08:56.750 --> 00:09:06.530 S? det er en sammenheng her, n?r disse bildene endres, n?r representasjonene, hva vi tenker som kriminelle endrer seg s? vil ogs? antallet som sitter i fengsel 79 00:09:06.560 --> 00:09:12.340 endre seg. Det kan g? opp, bli mere fanger, det kan g? ned, det kan bli mindre fanger. 80 00:09:12.340 --> 00:09:16.590 St?rre toleranse for bestemte typer lovbrudd. 81 00:09:16.590 --> 00:09:23.330 Et veldig mye brukt eksempel er jo da America, USA og the war on drugs, denne krigen mot narkotika 82 00:09:24.830 --> 00:09:34.640 som da ?penbart hadde veldig sterk betydning for hvor mange innsatte det satt i amerikanske 83 00:09:35.270 --> 00:09:40.100 fengsel, f?r og etter at denne krigen ble satt i gang. 84 00:09:40.340 --> 00:09:49.790 Vi ser her denne kurven som brekker ekstremt raskt oppover og hvor det nok er da liten tvil om at det er disse narko lovbruddene som 85 00:09:50.090 --> 00:09:51.890 spiller en veldig stor rolle. 86 00:09:54.410 --> 00:09:59.180 S? g?r alts? Melossi igjennom da det han kaller den positive skole i Italia. 87 00:09:59.570 --> 00:10:05.450 Italias samles i 1861... 88 00:10:07.160 --> 00:10:12.890 Vi m?tte stoppe litt her. 89 00:10:13.850 --> 00:10:17.610 S? tilbake til den positive skole i Italia. 90 00:10:17.610 --> 00:10:21.800 Italia samles alts? i 1861* (skal det v?re, det var feil i PP). 91 00:10:22.430 --> 00:10:25.190 Mye uro, spenning mellom s?r og nord. 92 00:10:25.190 --> 00:10:34.910 Og i denne situasjonen s? dukker alts? Cesare Lombroso opp med de viktige studiene som ble utgitt 93 00:10:35.900 --> 00:10:40.430 under tittelen "Den kriminelle mann" p? engelsk "The Criminal Man" 94 00:10:41.450 --> 00:10:49.760 Og han viser da at disse kulturelle forskjellene kan transformeres til somatiske forskjeller. 95 00:10:50.780 --> 00:11:00.020 Han ble opptatt av at folk er, noen er f?dt kriminelle og finner etterhvert bestemte type betegnelser p? disse "f?dte kriminelle". 96 00:11:00.650 --> 00:11:08.560 S? poenget er da at det i kroppen, i hele det genetiske systemet og 97 00:11:10.880 --> 00:11:13.800 i personenes.. 98 00:11:13.800 --> 00:11:20.300 Det de p? en m?te er f?dt med det er alts? da, der ligger kimen til det kriminelle. 99 00:11:21.290 --> 00:11:30.020 Og det ble ogs? p?st?tt at de er mer primitive, mer dyre-lignende s? ? si, fra det fattige s?r enn i det mer velst?ende nord. 100 00:11:30.620 --> 00:11:33.010 Vi ser her noen bilder av typiske kriminelle. 101 00:11:33.010 --> 00:11:42.980 Han studerte en rekke personer som var i milit?ret, fikk tak i flere tusen og tok bilder av dem 102 00:11:42.980 --> 00:11:44.190 og s?nne ting, malte dem. 103 00:11:44.190 --> 00:11:50.770 Og fikk da etterhvert et perspektiv p? at det er noe som de er f?dt med, litt forskjellige typer kriminalitet. 104 00:11:51.530 --> 00:11:56.700 S? kommer Enrico Ferri som f?lger Lombroso, i en periode hvor det er mer ro. 105 00:11:56.750 --> 00:12:01.460 Ting har falt litt mer p? plass og han legger et mer sosiologisk perspektiv til grunn. 106 00:12:01.730 --> 00:12:09.400 Og tenker ikke p? samme m?te at det er noe som ligger i menneskets, i dets kjerne, s? og si. 107 00:12:09.400 --> 00:12:12.040 S? over til Chicago. 108 00:12:12.040 --> 00:12:20.180 Fordi Chicago er det viktigste stedet, m? vi kunne si n?r det gjelder utviklingen av avvikssosiologien. 109 00:12:20.180 --> 00:12:26.830 I 1850 ser vi til venstre her en sm?by, en s?vnig sm?by, men s? vokser den ganske raskt. 110 00:12:26.830 --> 00:12:32.280 I 1880 s? kommer det f?rste som sosiologi instituttet i USA, i Chicago. 111 00:12:32.280 --> 00:12:37.460 Her ser vi bilde av Chicago universitetet p? den tiden. 112 00:12:37.460 --> 00:12:43.520 Og i 1910 s? blir alts? Chicago skolen i sosiologi gradvis etablert. 113 00:12:43.520 --> 00:12:50.300 S? den er en veldig viktig del av dette fagets utvikling. 114 00:12:50.300 --> 00:12:52.640 Og hva var det den var opptatt av? 115 00:12:53.900 --> 00:12:57.840 Jo, italienere emigrerte til USA, som veldig mange andre. 116 00:12:57.840 --> 00:12:59.840 USA var jo et land av innvandrere. 117 00:13:02.270 --> 00:13:08.150 S? ble da disse italienerne opplevd som avvikende, ikke-integrerte. 118 00:13:08.150 --> 00:13:14.190 Alts? hvis dere har sett Gudfaren filmene s? beskriver jo de italienske kriminelle i New York. 119 00:13:15.320 --> 00:13:22.250 Ogs? andre grupper, russere, irer, deres polakker hadde det samme stemplet p? seg. 120 00:13:22.250 --> 00:13:32.120 S? i Chicago var alts? i en ekstrem grad en innvandrerby fram mot 1900-tallet og sosiologene i Chicago de ble de 121 00:13:32.120 --> 00:13:37.170 f?rste som hadde et konsekvent s?nt sosiologisk perspektiv p? avvik og kriminalitet. 122 00:13:37.170 --> 00:13:47.170 Alts? veldig annerledes enn Lombroso som s? kriminalitet og avvik som noe som l? inne i mennesker fra starten av, du ble f?dt s? og si kriminell. 123 00:13:47.170 --> 00:13:54.110 S? det som ble viktig i Chicago-skolen var blant annet begrepet om sosial kontroll. 124 00:13:54.440 --> 00:13:57.560 Vi har jo snakket litt allerede om Nils Christies perspektiv p? dette. 125 00:13:58.100 --> 00:14:03.900 Det ble knyttet til en samhandling, interaksjon mellom en rekke ulike grupper. 126 00:14:03.900 --> 00:14:08.990 Spr?k, etnisitet, religion, kultur og det var relative forskjeller her s?nn. 127 00:14:08.990 --> 00:14:13.490 Hvordan du oppf?rte deg kom i h?y grad an p? hvor du bodde. 128 00:14:13.820 --> 00:14:23.390 Noen studier av Chicago viste for eksempel at det var forskjellige deler av byen som hadde ulik risiko for da forskjellig form for ? avvik og kriminalitet 129 00:14:23.990 --> 00:14:30.770 . S? det ble her en rekke fine studier av gamblere, rusmisbrukere prostituerte og andre typer kriminelle. 130 00:14:31.730 --> 00:14:40.520 Og dette var det som da n?rstudier av dette, de pr?vde forst? liksom meningen i hva folk dr 131 00:14:42.440 --> 00:14:46.480 ev med. Og det var en positiv nysgjerrig tone m? vi kunne si i Chicago skolen. 132 00:14:47.210 --> 00:14:50.540 Det var en periode med jazz som var viktig, det var et stort mangfold. 133 00:14:51.080 --> 00:14:55.610 Sosial integrasjon sto p? agendaen. 134 00:14:56.210 --> 00:15:01.280 Fram til den store depresjonen, krakket i 1929 hvor ting begynte ? endre seg. 135 00:15:01.400 --> 00:15:10.130 Arbeidsl?sheten ?kte kraftig i antall og masse flere folk i fengsler og det ble mer skepsis til de kriminelle. 136 00:15:11.900 --> 00:15:20.900 S? poenget til Melossi her, det er at ved dette krakket hvor hele samfunnet endrer seg, s? blir ogs? bildene av de kriminelle andre. 137 00:15:22.190 --> 00:15:23.830 Og dette foregikk alts? i 1929. 138 00:15:24.110 --> 00:15:29.560 Det var p? b?rsen i New York det smalt. 139 00:15:29.750 --> 00:15:39.350 Og vi ser her disse fattige arbeidsl?se som f?r forsorg og hjelp fordi de rett og slett var 140 00:15:39.680 --> 00:15:42.590 utenfor arbeidsmarkedet i veldig store grupper 141 00:15:44.510 --> 00:15:54.440 I Neo-Chicago skolen hvor det da begynner ? bli bedre forhold 142 00:15:54.440 --> 00:15:56.360 for folk utover p? sekstitallet og syttitallet. 143 00:15:57.410 --> 00:16:03.500 S? er for eksempel disse bildene representasjoner av to kriminelle, to kjente kriminelle . 144 00:16:04.210 --> 00:16:14.090 Bonnie and Clyde som var to reelle figurer, men som da her har blitt gjort til en film med to av de mest popul?re 145 00:16:14.090 --> 00:16:15.890 amerikanske skuespillere p? den tiden. 146 00:16:16.390 --> 00:16:23.570 Kom i 1967, s? her er dette nye perspektiver med denne nysgjerrigheten, denne ?penheten og interessen for disse. 147 00:16:23.570 --> 00:16:33.440 Hvor det ?penbart er en s?nn litt skj?nnmalende type fortellinger, en kj?rlighetshistorie som veves sammen med da, bilder 148 00:16:33.770 --> 00:16:34.820 av kriminalitet. 149 00:16:36.350 --> 00:16:46.010 S? i den samme perioden s? er en sentral sosiolog Howard Becker, som er opptatt av for eksempel hvordan jazzmusikere l?rer seg ? 150 00:16:46.010 --> 00:16:47.060 r?yke marihuana. 151 00:16:48.290 --> 00:16:52.590 Matza er en som beskriver det ? bli avvikende. 152 00:16:52.590 --> 00:16:57.010 Erving Goffman, veldig sentral sosiolog beskriver da stigma. 153 00:16:57.010 --> 00:17:03.970 Totale institusjoner, psykiatri og fellestrekk hos alle disse er en nysgjerrighet p? en forst?else for avviket. 154 00:17:03.970 --> 00:17:11.120 Hvilke prosesser ligger under at folk presses inn eller blir del av disse kategoriene. 155 00:17:11.180 --> 00:17:17.020 Som narkoman, som psykiatrisk pasient, som kriminell. 156 00:17:17.020 --> 00:17:21.570 Nysgjerrighet p? de prosessene som ligger under. 157 00:17:21.570 --> 00:17:30.340 S? mye av denne forskningen vil jo v?re opptatt av dette med war on drugs, som Richard Nixon erkl?rte i 1971 og alt det som skjedde i kj?lvannet av det. 158 00:17:30.340 --> 00:17:40.240 F?r dette s? var det veldig f? som ble straffeforfulgt for narkotika, og veldig mange som bruker det begrepet er veldig kritisk til denne prosessen i det store og det 159 00:17:40.250 --> 00:17:50.030 hele. S? etter denne typen ?penhet s? kommer det da, hevder Melossi, en slags revansj p? 70-tallet hvor ting 160 00:17:50.120 --> 00:17:51.650 lukker seg litt igjen. 161 00:17:53.420 --> 00:18:01.850 Nixon startet p? mange m?ter det hele, Margareth Thatcher i England kj?rte en mye t?ffere politikk, ?konomisk politikk. 162 00:18:02.270 --> 00:18:06.470 Det var ?kende arbeidsl?shet, ?kende disiplinering av arbeiderklassen hevder Melossi. 163 00:18:07.370 --> 00:18:17.270 Mange flere fengsler og David Garland skriver viktige studier etterhvert p? denne tiden, om "kriminologien om de andre", 164 00:18:17.510 --> 00:18:22.520 den truende andre, "outcasts", folk i ytterkant, de som er ekskludert. 165 00:18:23.810 --> 00:18:33.590 S? det blir en slags neo-konservatisme, b?lgene g?r p? denne m?ten og p? nytt s? blir det da stor skepsis og bekymring for de 166 00:18:33.590 --> 00:18:35.600 kriminelle. 167 00:18:35.600 --> 00:18:44.690 I denne fasen s? kommer ogs? den engelske sosiologen Stanley Cohen med sin viktige bidrag om moralsk panikk 168 00:18:45.530 --> 00:18:47.690 og "Folk Devils" som han kaller det. 169 00:18:48.770 --> 00:18:51.890 Dette handler ogs? p? mange m?ter om det samme. 170 00:18:52.580 --> 00:18:58.990 Det handler nemlig da om representasjonene av kriminelle. 171 00:18:58.990 --> 00:19:07.500 Man hadde p? den tiden allerede f?tt noen s?nne fortellinger i film, Marlon Brando en av de aller viktigste film skuespillerne fra USA. 172 00:19:07.940 --> 00:19:09.680 Han spilte i "The Wild one". 173 00:19:10.130 --> 00:19:18.990 Her er det en forholdsvis s?nn sympatisk presentasjon av disse spennende, han var en veldig kjekk mann, veldig mange var fascinerte av ham. 174 00:19:18.990 --> 00:19:24.820 S? mange var ogs? fascinert av disse gutta, her s?nn. 175 00:19:24.860 --> 00:19:31.410 Og det ble faktisk etter at den filmen ble presentert i Oslo, s? var det visse oppt?yer ved Sentrum kino. 176 00:19:31.410 --> 00:19:36.540 Dere kjenner sikkert stedet igjen, det var en kino her i gamle dager i 1956. 177 00:19:36.560 --> 00:19:46.420 Hvor kanskje noen av oldeforeldrene deres var til stede og kastet ut flasker p? politiet og det var var litt baluba 178 00:19:46.550 --> 00:19:53.270 her. ?penbart p? den m?ten at noen ideer om ungdomsoppr?r ogs? traff Norge. 179 00:19:54.470 --> 00:19:57.490 Vi fikk like etter, v?r f?rste ungdomsklubb p? femtitallet. 180 00:19:57.490 --> 00:20:03.190 Hammersborg i Oslo, her ser vi noe litt s?nn halvslemme gutter, spiller kort med en politimann. 181 00:20:03.190 --> 00:20:07.190 De har ?penbart da blitt snille etter ? ha kommet inn i denne ungdomsklubben. 182 00:20:07.850 --> 00:20:17.740 Disse ungdomsklubbene var beregnet p? ungdom som var litt rastl?se, litt rotl?se og ble etterhvert popul?re over hele landet, men de 183 00:20:17.740 --> 00:20:24.910 f?rste var nok et slags sosialpolitisk tiltak for ungdom som ikke var s? glad i ? v?re med i idrett eller speider og s?nne ting. 184 00:20:26.560 --> 00:20:33.400 S? kommer alts? Stan Cohen med denne boka om "Folk devils and moral panics". 185 00:20:35.230 --> 00:20:40.660 Det starter i Clacton i England en s?vnig engelsk kystby. 186 00:20:40.660 --> 00:20:45.760 Det er noen f? og begrensede sl?sskamper mellom Mods og Rockers, to forskjellige ungdomsgrupper. 187 00:20:47.740 --> 00:20:57.490 I denne byen. Mods, det er alts? modernister, de er velkledde, de bruker scooter, de tilh?rermiddelklassen. 188 00:20:57.490 --> 00:21:07.150 Og Rockers det er noen andre, t?ffe typer, skinnjakke, motorsykler, hardere, r?ffere, fra arbeiderklassen og vi ser at disse bildene av disse er ganske 189 00:21:07.150 --> 00:21:10.540 ulike og BBC kj?rer dette veldig opp. 190 00:21:11.590 --> 00:21:21.370 Antakeligvis s? var det ganske beskjedne ting som foregikk her, litt knuffing og sm?sl?ssing, men det var alts? synlig ulike grupper og dette ble det tatt tak i. 191 00:21:22.870 --> 00:21:32.200 S? moralsk panikk det er da begrepet og man bruker da "Folk Devils", det er ikke s? lett ? oversette til norsk, men noe slags 192 00:21:32.620 --> 00:21:35.290 folkefiender. 193 00:21:35.290 --> 00:21:40.730 En gruppen eller kategori plasseres inn i denne betegnelsen. 194 00:21:41.320 --> 00:21:48.230 Det er umoralsk eller uakseptabel atferd det handler om og det er trussel mot grunnleggende verdier eller interesser. 195 00:21:48.230 --> 00:21:54.670 Her er de avbildet noen som sl?ss, som tilh?rer disse to gruppene. 196 00:21:56.200 --> 00:22:05.850 S? fra dette s? g?r da begrepet moralsk panikk inn i et slags dagligspr?k, og det er det bidraget til Goode og Ben-Yehuda 197 00:22:07.810 --> 00:22:10.720 beskriver. Og hva handler det om? 198 00:22:10.720 --> 00:22:14.890 Jo det er en f?lelse av at det er noen der ute som utgj?r en trussel. 199 00:22:15.160 --> 00:22:22.190 Noe m? gj?res med disse folkene og det "noe" som m? gj?res, er t?ffere regler, strengere straffer, mer fengsel. 200 00:22:22.870 --> 00:22:27.640 Og det er alts? i troubled times dette dukker opp, i perioder hvor ting er vanskelig. 201 00:22:27.670 --> 00:22:30.820 S? her ser vi det samme perspektivet som hos Melossi. 202 00:22:31.270 --> 00:22:39.010 Det er n?r kanskje arbeidsl?sheten stiger og det er sosiale problemer at man f?r behov for disse syndebukkene, kan vi ogs? kalle det. 203 00:22:39.780 --> 00:22:49.390 Vi har jo v?rt innom heksene tidligere og i renessansen s? ble jo heksene viktigere og katolisismen opplevde et press fra protestantene. 204 00:22:49.390 --> 00:22:53.500 Og det var kanskje en mekanisme eller noen for at disse heksene ble mye viktigere. 205 00:22:54.580 --> 00:22:58.930 S? hva er indikatorer p? at vi har en moralsk panikk? 206 00:22:58.930 --> 00:23:03.190 Jo, for det f?rste s? er det en bekymring over oppf?rselen til noen. 207 00:23:03.190 --> 00:23:06.950 Det er noen som gj?r noe som man kan bekymre seg over, eller concern. 208 00:23:06.950 --> 00:23:16.290 S? er det fiendtlighet og det er gjerne mot konkret gruppe, det kunne v?re for eksempel Mods eller 209 00:23:17.560 --> 00:23:20.620 skinheads eller hippier eller et eller annet s?nt - da han skrev denne boken. 210 00:23:22.120 --> 00:23:31.960 Det er ogs? en mer eller mindre konsensus, enighet hos alle 211 00:23:31.960 --> 00:23:35.670 eller i bestemte grupper, om at dette er et problem. 212 00:23:35.670 --> 00:23:41.350 Og s? er det en disproporsjonalitet her, omfanget av problemet overdrives. 213 00:23:41.450 --> 00:23:50.530 Alts?, det er kanskje noen som gj?r et eller annet ulovlig, men man bl?ser opp tallene det blir mye mere enn det er i 214 00:23:50.530 --> 00:23:55.210 realiteten - n?r det blir da en s?nn moralsk panikk. 215 00:23:55.210 --> 00:23:59.780 Ogs? er det til slutt, at det er flytende bevegelige ting. 216 00:23:59.780 --> 00:24:01.450 Det kan dorme ogs? kan det blusse opp igjen. 217 00:24:02.470 --> 00:24:07.680 S? finnes det noen eksempler p? moralsk panikk i dag? 218 00:24:07.680 --> 00:24:08.710 Det kan dere jo tenke over. 219 00:24:09.550 --> 00:24:12.250 Men det kom ogs? en god del kritikk av dette begrepet. 220 00:24:13.480 --> 00:24:18.030 Noen hevdet at det var bare et s?nt polemisk begrep, som ikke var noe nyttig, det var et slags skjellsord. 221 00:24:19.930 --> 00:24:24.670 Det var ogs? s?nn at det manglet proporsjonalitetskriterier, alts? hva er mye, hva er ikke mye. 222 00:24:25.690 --> 00:24:35.260 Og da foresl?r jo disse at man kan lage noen estimater her s?nn som gir da noen kriterier som da kan v?re nyttige. 223 00:24:35.770 --> 00:24:43.210 For det f?rste s? kan vi si at det er moralsk panikk hvis det er overdrevne estimater eller hvis det er fabrikkerte estimater. 224 00:24:43.210 --> 00:24:46.860 Eller hvis det feilaktig kobles til andre tilstander. 225 00:24:48.350 --> 00:24:57.800 Alts?, man kobler da for eksempel ny seksuell adferd, faller til prostitusjon for eksempel, 226 00:24:58.850 --> 00:25:01.150 som ikke har noe med hverandre gj?re. 227 00:25:01.150 --> 00:25:07.820 Ogs? kan det v?re endring i bekymring over tid, uten at det er noen p?viselig empiriske endringer i det faktiske problembildet. 228 00:25:08.450 --> 00:25:17.570 S? alt dette kan v?re grunner til at vi, kan da p? en mer rasjonell m?te si at det er en moralsk 229 00:25:18.980 --> 00:25:21.920 panikk vi har ? gj?re med. 230 00:25:21.920 --> 00:25:29.580 Et par eksempler her, i USA s? var det p? 1980-tallet veldig stor bekymring for at barn blir borte. 231 00:25:29.690 --> 00:25:39.290 Barn blir kidnappet i barnehage for eksempel, de blir lurt av menn inn i biler og forsvant rett og slett bare 232 00:25:39.890 --> 00:25:46.610 . S? vi ser her melkekartonger fra ?ttitallet i USA hvor det er bilder av s?nne barn som har forsvunnet. 233 00:25:48.170 --> 00:25:50.240 S? viser det seg at.. 234 00:25:50.240 --> 00:25:57.940 og det blir etablert et senter for Missing Children, man skal forske p? dette. 235 00:25:57.940 --> 00:25:59.180 Ogs? viser det seg at.. 236 00:25:59.180 --> 00:26:08.840 dette i denne boka her til Joel Best, en sosiolog under den litt s?nn sosial konstruktivistiske tradisjonen, at dette er veldig mye oppspinn. 237 00:26:08.960 --> 00:26:18.760 Det er noen ytterst f? barn som blir borte, men de barna som blir borte de er stort sett med ungdommer som stikker av g?rde, r?mmer, gj?r 238 00:26:18.770 --> 00:26:21.920 ulovlige ting og s? etter en stund, kommer tilbake igjen. 239 00:26:22.580 --> 00:26:32.420 Det var et estimat p? kanskje at to hundre tusen Missing Children i USA i ?ret og da var det denne typen, som i realiteten er det du kaller runaway 240 00:26:32.420 --> 00:26:33.720 kids det handlet om. 241 00:26:33.720 --> 00:26:43.380 Og Joel Best g?r gjennom dette og p? m?tte viser at dette var helt ?penbart det man kan kalle en moralsk panikk. 242 00:26:44.870 --> 00:26:46.820 S? det var det vi hadde i dag. 243 00:26:46.880 --> 00:26:48.320 Takk for denne gang.