WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:10.900 Hei dere. Litt om politisk krise og demokrati fra meg her, som en intro til forelesningene n? p? mandag 18. oktober. 00:00:11.900 --> 00:00:17.500 Som jeg snakket om p? forrige forelesning s? er Fraser og Jaeggi opptatt av at 00:00:17.500 --> 00:00:26.900 det er noen grunnleggende betingelser og forutsetninger for kapitalismen, og uten at disse betingelsene er der, 00:00:26.900 --> 00:00:36.900 s? vil ikke den kapitalistiske ?konomien fungere. Det gjelder for det f?rste det de kaller sosial reproduksjon, 00:00:36.900 --> 00:00:46.700 eller det Fraser kaller etisk liv. Det kapitalistiske arbeidet, l?nnsarbeidet, kapitalistisk 00:00:46.700 --> 00:00:56.600 utbytting vil ikke kunne foreg? uten at det er ul?nnet arbeid i familien. Sosialisering og omsorg 00:00:56.600 --> 00:00:59.849 av barn vil ikke kunne foreg? uten at det er et 00:00:59.849 --> 00:01:06.300 levende sivilsamfunn, sosiale relasjoner, meningsfullt sosialt samkvem p? ulike arenaer i samfunnet. 00:01:06.300 --> 00:01:15.700 Folk gidder ikke bare v?re kapitalistiske l?nnsarbeidere. De er avhengige av for ? 00:01:15.700 --> 00:01:22.900 leve og ha meningsfylte liv s? trenger vi bredere sett av sosiale relasjoner og ? kunne m?te hverandre og 00:01:22.900 --> 00:01:30.800 se hverandre p? andre m?ter enn i l?nnsarbeidet. S? kapitalismen p? en m?te parasitterer p? 00:01:30.800 --> 00:01:37.400 at dette fungerer p? et eller annet vis. Selv om kapitalismen ikke bidrar selv til at dette skal fungere, 00:01:37.400 --> 00:01:44.200 snarere det motsatte, s? er de helt avhengige av at denne sosiale produksjon faktisk fungerer. 00:01:44.200 --> 00:01:53.700 Tilsvarende kan man si om forhold til natur og milj?; kapitalismen er avhengig av en natur og 00:01:53.700 --> 00:01:59.200 tilgang til r?varer og naturressurser og s? videre. 00:01:59.200 --> 00:02:07.900 Historisk sett s? er ikke dette noe som kapitalisten har betalt for, 00:02:07.900 --> 00:02:16.000 naturen har v?rt gratis og noe man bare kunne hente fra og h?ste fra, og s? sette inn i produksjon og utbytting. 00:02:16.000 --> 00:02:21.800 S? det er den andre betingelsen, og den siste er at ogs? politikken og et politisk system, 00:02:21.800 --> 00:02:28.600 lovverk og s? videre, er en uhyre avgj?rende forutsetning og betingelse for at kapitalismen kan fungere. 00:02:28.600 --> 00:02:35.200 Kapitalistisk ?konomi trenger et politisk system og et lovverk som beskytter det, som beskytter 00:02:35.200 --> 00:02:45.800 kontraktsrelasjoner, som gj?r arbeiderne frie s? de kan selge sin arbeidskraft, og alle de tingene der. 00:02:45.800 --> 00:02:54.000 Det er politikken som muliggj?r kapitalismen. Det er politiske 00:02:54.000 --> 00:02:59.750 beslutninger og politiske prosesser og lover og regler som 00:02:59.750 --> 00:03:09.500 sikrer kapitalismen. S? er det samtidig s?nn at m?ten kapitalismen fungerer p?, og kanskje ogs? i tiltagende grad, 00:03:09.500 --> 00:03:14.900 alts? m?ten det fungerer p? i dag, bidrar til ? undergrave disse helt n?dvendige 00:03:14.900 --> 00:03:22.200 betingelsene for den kapitalistiske ?konomien selv. Kapitalismen undergraver her sine egne 00:03:22.200 --> 00:03:32.900 mulighetsbetingelser, og det er derfor det blir da kriser 00:03:32.900 --> 00:03:40.200 av ulike typer, som milj?- og klimakrise og ?konomiske kriser, men ogs? politisk krise. 00:03:40.200 --> 00:03:48.700 Der er det s?nn at Fraser og Jaeggi s?rlig er opptatt av v?r tids fremvekst av h?yereautorit?re 00:03:48.700 --> 00:03:55.500 bevegelser, og de mener selvsagt at disse bevegelsene er dypt urovekkende og problematiske, 00:03:55.500 --> 00:03:59.800 men de ser dem ogs? som et uttrykk for en protest 00:03:59.800 --> 00:04:05.700 mot hvordan arbeiderne behandles under kapitalismen. Folk vil ikke finne 00:04:05.700 --> 00:04:13.500 seg i det lenger og gj?r oppr?r mot nyliberalisme og liberale eliter. Det er den m?ten Fraser og Jaeggi ser det p?. 00:04:13.500 --> 00:04:18.899 S? tenker de at det er helt avgj?rende ? kunne mobilisere mot politiske kriser som dette her, 00:04:18.899 --> 00:04:28.800 og i denne mobiliseringen st?r vi ikke uten redskaper. Det er ting ? 00:04:28.800 --> 00:04:35.300 spille p? ogs? i den kapitalistiske samfunnsformasjonen, og det er fordi varelogikken 00:04:35.300 --> 00:04:41.700 st?r sterkt, men den gjennomsyrer ikke alt. Det er konkurrerende verdiordener, snakke Fraser og Jaeggi om, som kan 00:04:41.700 --> 00:04:50.600 mobiliseres her for politisk og sosial endring, i sosial strid, og gjennom sosiale bevegelser. 00:04:50.600 --> 00:04:58.400 I m?te med politiske kriser er det politikkens veridorden de tenker seg at man skal mobilisere. 00:04:59.000 --> 00:05:07.600 Dette er da snakk om verdier, ideer og idealer som politisk likhet, ideen om at det finnes allmenne goder - fellesgoder - som 00:05:07.600 --> 00:05:14.900 vi alle ?nsker oss og som vi alle kan mene viktig, men ogs? og ikke minst ideen om demokrati. 00:05:14.900 --> 00:05:26.800 Det beste i m?te med politiske kriser er ikke minst at vi mobiliserer det beste 00:05:26.800 --> 00:05:34.400 fra tenkning og idealene vi har om hva et demokratisk styresett, et demokratisk samfunn og demokratiske 00:05:34.400 --> 00:05:45.600 prosesser inneb?rer. Og med det kom vi over i det som skal v?re tema for det 00:05:45.600 --> 00:05:50.800 videre jeg skal si n? og for forelesningen p? mandag, og det er nemlig da dette demokratiet som skal mobiliseres. 00:05:50.800 --> 00:05:59.000 I s? fall b?r vi v?re veldig opptatt av hva det er for noe. Vi snakker mye om demokrati men hva kan det bety 00:05:59.000 --> 00:06:03.000 og hva vil vi at det skal bety? 00:06:04.000 --> 00:06:11.000 Hva demokrati er, det er det helt sentrale sp?rsm?let i pensumbidraget av David Held. 00:06:11.000 --> 00:06:19.200 Han er kanskje den demokratiteoretikeren som er mest lest her i verden, han har skrevet 00:06:19.200 --> 00:06:28.000 noen veldig mye brukte l?reb?ker og introduksjoner til demokratiteori, og flere artikler. 00:06:28.000 --> 00:06:36.100 Han anlegger i den artikkelen, og i mye annet han skriver, ofte et historisk perspektiv p? ulike demokratimodeller. 00:06:36.100 --> 00:06:42.600 Han viser hvordan ulike historiske epoker har blitt kjennetegnet av ulike modeller for demokrati, 00:06:42.600 --> 00:06:51.700 og han starter med ? presentere den republikanske demokratimodellen, som var r?dene i antikken, i de 00:06:51.700 --> 00:06:57.700 greske bystater og frem mot italiensk renessanse. S? beskriver han fremveksten av den liberale 00:06:57.700 --> 00:07:01.700 demokratimodellen p? 1600-tallet og fremover. 00:07:01.700 --> 00:07:09.600 Han beskriver ogs? framveksten av sosialistiske ideer om demokrati i kj?lvannet av 00:07:09.600 --> 00:07:17.300 Marx og framveksten av sosialistiske bevegelser. Og s? ender han opp med ? beskrive, 00:07:17.300 --> 00:07:26.800 og veldig varmt forsvare, det han tenker er og b?r v?re dagens demokratimodell. Det er da 00:07:26.800 --> 00:07:32.600 et kosmopolitisk demokrati hvor vi da ikke bare er opptatt av demokrati innenfor rammen av 00:07:32.600 --> 00:07:40.800 nasjonalstaten, men ogs? er opptatt av ? demokratisere internasjonale og overnasjonale organisasjoner, 00:07:40.800 --> 00:07:47.500 og ogs? opptatt av ? bygge flere og sterkere og mer demokratisk og rettferdig slike institusjoner. 00:07:47.500 --> 00:07:53.100 Han forsvarer at s?nn b?r det v?re, og han mener at det er mye av 00:07:53.100 --> 00:07:59.299 det vi ogs? ser i dag. Det siste kan jo i hvert fall sikkert diskuteres. 00:07:59.299 --> 00:08:08.100 Det er selvf?lgelig ogs? innvendinger mot ideen om ? overnasjonalt demokrati. Mot alle disse demokratimodellene 00:08:08.100 --> 00:08:16.300 st?r det diskusjon om og kan det v?re kritikk av og uenighet om. Jeg tenker dette er en 00:08:16.300 --> 00:08:24.800 s?nn historisk framstilling som jeg synes er opplysende, og jeg tenker at den har veldig mye for seg. 00:08:24.800 --> 00:08:35.100 Fordi det er s?nn at disse ulike demokratimodellene vokser fram gjennom et bestemt historisk forl?p. 00:08:35.100 --> 00:08:41.100 Det er s?nn at det var f?rst p? 1600-tallet og fremover denne ideen om det liberale 00:08:41.100 --> 00:08:46.800 demokrati, som vi i dag synes vi kjenner s? godt, den vokste fram, og vi hadde 00:08:46.800 --> 00:08:53.800 helt andre ideer om demokrati f?r. Den soosialistiske kritikk av liberale demokratier 00:08:53.800 --> 00:08:59.500 vokser ogs? fram i en bestemt historisk periode. I kj?lvannet Marx' arbeider p? 1800-tallet og framveksten av 00:08:59.500 --> 00:09:06.000 arbeiderbevegelsen s? fikk vi fikk vi dette, og ogs? disse diskusjon og overnasjonalt demokrati. 00:09:06.000 --> 00:09:10.900 Det er klart at det finnes det tenkere, ikke minst liberale tenkere, som tidligere har v?rt inne p? s?nne 00:09:10.900 --> 00:09:18.000 ideer - Kant og andre - men det er s?nn at disse diskusjonene og fors?k p? ? liksom implementere, 00:09:18.000 --> 00:09:25.400 fors?k p? faktisk ? skape overnasjonale demokratiske instruksjoner, det er ogs? en ganske ny greie. 00:09:25.400 --> 00:09:32.700 Dette hadde jo s?rlig vind i seilene kanskje p? 1990-tallet da David Held kanskje hadde sin storhetstid. 00:09:32.700 --> 00:09:39.500 Det er en historisk dimensjon her som er veldig viktig, og som Held f?r godt fram. 00:09:39.500 --> 00:09:44.600 Samtidig er det ogs? viktig ? huske p?, for det f?rste, at det i alle historiske perioder 00:09:44.600 --> 00:09:52.400 gjerne har fantes flere konkurrerende modeller om demokrati, og at det har st?tt strid om hva demokrati skal v?re. 00:09:52.400 --> 00:10:00.500 Det fantes forsvarere av republikansk demokrati ogs? under det liberale demokratiets fremvekst. 00:10:00.500 --> 00:10:00.500 ogs? under det liberale demokratiets fremvekst. 00:10:00.500 --> 00:10:08.500 Det finnes jo forsvarere av liberalt demokrati ogs? etter at den sosialistiske kritikken 00:10:08.500 --> 00:10:14.700 vokste fram og s? videre. S? det at disse ulike modellene ikke bare er gjennom et 00:10:14.700 --> 00:10:22.300 historisk forl?p, men ogs? kan eksistere samtidig, det g?r kanskje bittelitt tapt i den fremstillingen hans, 00:10:22.300 --> 00:10:31.000 og ogs? dette at det bare er ¨¦n demokratimodell for hver historiske epoke. 00:10:31.000 --> 00:10:38.800 Det er jo simpelthen ikke riktig. Et siste poeng her n? er 00:10:38.800 --> 00:10:45.500 at den ideen om at demokrati kan bety mye forskjellig, kanskje er det 00:10:45.500 --> 00:10:51.600 selvsagt for mange av dere - liksom at det kan st? strid om hva demokrati er, at vi kan diskutere hva 00:10:51.600 --> 00:11:00.400 demokratiet skal og b?r bety og s?nn - men det er ikke alltid at det legges til grunn, tenker jeg. 00:11:00.400 --> 00:11:06.400 En ting er jo hverdagsprat, der driver vi jo ikke ? problematiserer og 00:11:06.400 --> 00:11:11.400 utbroderer og definerer begreper s? mye alltid - s?nn sett tar vi for gitt litt at vi vet hva demokrati er - 00:11:11.400 --> 00:11:16.800 men jeg synes jo ogs? det er mer problematisk i mediedekning, i politikk, og ogs? ?rlig talt i mye 00:11:16.800 --> 00:11:22.400 samfunnsforskning s? har man en ganske selvsagt tiln?rming til hva demokrati er. 00:11:22.400 --> 00:11:29.600 Demokrati er "free and fair elections" eller demokrati er liksom det representative demokrati. 00:11:29.600 --> 00:11:34.400 Og bare s? det er sagt, dette er veldig viktige bestanddeler, tenker jeg. B?de frie valg og 00:11:34.400 --> 00:11:40.300 representativt folkeforsamlinger tror jeg er veldig viktige bestanddeler i et demokrati. Men det er 00:11:40.300 --> 00:11:46.700 ogs? andre ting som kan v?re viktig i et demokrati, og det ikke gitt hvordan dette skal forst?s, fordi 00:11:46.700 --> 00:11:52.700 det er veldig mange som har tenkt mye og diskutert rundt dette. Ett av m?lene for dette 00:11:52.700 --> 00:11:59.550 kurset er at vi i hvert fall her skal v?re litt mer opptatt av ? tenke p? hva demokrati betyr, 00:11:59.550 --> 00:12:03.255 ulike betydninger og hva vi tenker at det b?r bety. 00:12:06.250 --> 00:12:09.000 Veldig ofte n?r det snakkes om demokrati, s? 00:12:09.000 --> 00:12:16.900 settes det likhetstegn ganske uten videre mellom demokrati og liberalt demokrati. Man snakker om demokrati i sin 00:12:16.900 --> 00:12:23.400 alminnelighet, men det man egentlig har i tankene er liberalt demokrati i en eller annen forstand. 00:12:23.400 --> 00:12:28.600 Hvis det er kanskje en viktig ting man skal l?re av Held-artikkelen, s? er det jo at demokrati er ikke bare 00:12:28.600 --> 00:12:34.700 liberalt demokrati, det finnes flere demokratimodeller. Dette kompliseres ytterligere av at 00:12:34.700 --> 00:12:41.500 liberalt demokrati ogs? kan bety veldig mye forskjellig og henspiller p? mye forskjellig, og blir 00:12:41.500 --> 00:12:46.100 brukt p? ulike m?ter. Av og til n?r man snakker om liberalt demokrati, s? snakker man egentlig bare om 00:12:46.100 --> 00:12:53.800 vestlige demokratier i sin alminnelighet, eller, litt bredere til og med, demokratier i verden i dag. 00:12:53.800 --> 00:12:58.700 Det er ganske generelt snakk om demokratiene som vi har n?, og s? kaller 00:12:58.700 --> 00:13:02.600 man det for "liberal democracy". 00:13:02.600 --> 00:13:07.600 I andre sammenhenger s? snakker man om liberalt demokrati som noe 00:13:07.600 --> 00:13:14.100 mye mer spesifikt, og gjerne da knyttet til de helt spesifikke tankene og teoriene om demokrati 00:13:14.100 --> 00:13:21.500 til de liberale politiske filosofer, for eksempel klassiske liberalere som John Stuart Mill 00:13:21.500 --> 00:13:31.300 eller Kant, som jeg alt har nevnt, eller kanskje nyere liberale tenkere som John Rawls, som jeg jo har snakket en del om p? 00:13:31.300 --> 00:13:39.800 tidligere videoer og forelesninger. Det er veldig viktig at man f?r klargjort hva det er 00:13:39.800 --> 00:13:44.300 man snakker om, fordi det er veldig forskjellig ? snakket om liberalt demokrati i betydningen 00:13:44.300 --> 00:13:50.100 demokratiene vi har i verden i dag og liberalt demokrati i betydningen som for eksempel John Rawls 00:13:50.100 --> 00:13:58.800 s? det for seg. Det klart at det John Rawls mener om demokrati, styresett og politikk er jo ikke det 00:13:58.800 --> 00:14:04.600 det vi ser i verden i dag. Det er ikke to sider av samme sak. Det er veldig forskjellige ting, og Rawls 00:14:04.600 --> 00:14:11.900 har jo krav til et rettferdig samfunn og til et demokrati som mange av dagens demokratier Ikke 00:14:11.900 --> 00:14:16.300 lever opp til. S? her er det viktig ? holde tunga rett i munnen, og gjerne klargj?re litt n?r vi 00:14:16.300 --> 00:14:24.100 diskuterer s? vi ikke snakker forbi hverandre. Det liberale demokratiet kan ogs? v?re 00:14:24.100 --> 00:14:29.000 en bestemt demoktatimodell. Det er jo p? den m?ten David Held bruker det, og det er jo da knyttet 00:14:29.000 --> 00:14:35.300 til disse liberale tenkerne, og han pr?ver ? kondensere ut noen mer allmenne pilarer i en liberal 00:14:35.300 --> 00:14:42.700 demokratiforst?else i sin skisse til en s?nn modell. Og igjen, hovedpilarer i et liberalt 00:14:42.700 --> 00:14:50.300 demokrati er da individuelle rettigheter. Liberalere vektlegger for det f?rste 00:14:50.300 --> 00:14:58.300 betydningen av sivile og politiske friheter, tankefrihet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og stemmerett. 00:14:58.500 --> 00:15:07.600 Liberalere vektlegger for det andre valg av representanter til parlamentet. Liberaldemokratiet er i h?y grad og typisk 00:15:07.600 --> 00:15:14.300 et representativt demokrati knyttet til ideen om at vi velger representanter - folkevalgte - til et 00:15:14.300 --> 00:15:24.300 parlament, og at regjeringen utg?r fra det parlamentet. Dette skjer da gjennom jevnlige frie valg. 00:15:24.300 --> 00:15:27.900 En tredje pilar man kan trekke fram med liberale demokratier er 00:15:27.900 --> 00:15:37.500 maktfordelingsprinsippet, at statsmakten skal deles inn i flere statsmakter, typisk da den 00:15:37.500 --> 00:15:42.800 lovgivende makt, den ut?vende makt - som er da i regjering og forvaltning - og den d?mmende makt - 00:15:42.800 --> 00:15:49.700 uavhengige domstoler. Ideen er da at disse statsmaktene skal v?re relativt uavhengig av hverandre og 00:15:49.700 --> 00:15:59.450 kunne kontrollere hverandre. Det er viktig i et demokrati ut fra slik liberalere ser det. 00:15:59.450 --> 00:16:06.600 S? kan man selvf?lgelig knytte andre kjennetegn til hva det liberale demokratiet er. Fraser og Jaeggi vil typisk si at 00:16:06.600 --> 00:16:12.800 liberale demokratier - og det gjelder egentlig enten det er de demokratiene vi har i verden i dag eller 00:16:12.800 --> 00:16:23.800 i og for seg en del av teorien til de liberale tenkerne - beskytter ogs? kapitalistens frihet og 00:16:23.800 --> 00:16:34.000 rettigheter, alts? beskytter privat eiendomsrett og kontraktsfrihet. Liberale demokratier er 00:16:34.000 --> 00:16:42.400 s?nn sett litt h?yredreid, kunne man sagt litt fl?sete. Det liberale demokratiet er p? en m?te 00:16:42.400 --> 00:16:49.700 den politiske forutsetningen for den kapitalistiske ?konomien. Det er jo da et litt kritisk punkt 00:16:49.700 --> 00:16:59.400 fra deres side, at dette er ogs? et kjennetegn ved liberale demokratier, 00:16:59.400 --> 00:17:06.900 at det forsvarer p? en m?te kapitalistenes interesser. S? er klart at dette her 00:17:06.900 --> 00:17:15.800 det kan - og b?r sikkert ogs? - nyanseres. Det er jo mange langt ut p? venstresiden som samtidig 00:17:15.800 --> 00:17:23.300 vil si at de st?tter mange sider ved det liberale demokratiet, som er for mange liberale, sivile, 00:17:23.300 --> 00:17:30.600 politiske friheter og som st?tter maktfordelingsprinsippet. S? kan jo hende at de likevel er opptatt 00:17:30.600 --> 00:17:35.900 av andre ting i tillegg, for eksempel at de tenker at det representative demokratiet b?r suppleres 00:17:35.900 --> 00:17:44.100 med mer direkte demokrati, eller de er kanskje opptatt av ikke bare at de 00:17:44.100 --> 00:17:50.400 skal ha sivile, politiske friheter, men at at vi ogs? skal ha sosiale rettigheter, sosial likhet, 00:17:50.400 --> 00:17:55.400 rettferdig fordeling av materielle goder og den type ting. Men de vil jo likevel si at de ogs? 00:17:55.400 --> 00:17:58.900 forsvarer liberalt demokrati og 00:17:58.900 --> 00:18:04.800 viktige bestanddeler og pilarer i liberalt demokrati. Det er jo derfor viktig at det g?r veldig 00:18:04.800 --> 00:18:12.000 godt an ? tenke seg at man kan forsvare liberalt demokrati samtidig som man eksperimenterer og 00:18:12.000 --> 00:18:17.000 er interessert i ? forsvare sider av andre demokratimodeller. S? det er viktig ? tenke n?r man tenker seg disse 00:18:17.000 --> 00:18:22.500 demokratimodellene at man ikke tar en veldig s?nn "enten/eller"-tiln?rming. 00:18:22.500 --> 00:18:30.500 Modellene er p? en m?te litt idealtyper, og det lov ? bruke elementer fra de ulike modellene. 00:18:30.500 --> 00:18:37.200 Samtidig s? st?r jo modellene litt i motsetningforhold til hverandre. Det er klart at 00:18:37.200 --> 00:18:46.900 hvis du for eksempel forsvarer mye mer direkte demokrati, s? st?r det i et spenningsforhold til ideen 00:18:46.900 --> 00:18:51.900 innenfor liberalt demokrati, hvor det er helt tydelig at det er den folkevalgte 00:18:51.900 --> 00:18:59.050 forsamlingen og de representative demokratiet prosedyrene som skal v?re de viktige. 00:18:59.050 --> 00:19:07.300 S? det er alts? den liberale demokratimodellen, men det er i tillegg til andre demokratimodeller. 00:19:07.300 --> 00:19:16.300 En annen hovedmodell er den republikanske demokratimodellen. Innenfor denne modellen er man 00:19:16.300 --> 00:19:23.500 opptatt av at demokrati ikke bare dreier seg om ? stemme ved valg og velge folkevalgte til 00:19:23.500 --> 00:19:34.200 parlamentet,. Et ordentlig demokrati, der er borgerne aktivt og direkte med i politiske prosesser over tid og p? bred front. 00:19:34.200 --> 00:19:44.500 Ut fra republikanske idealer ser man p? politisk liv som h?yverdig og viktig, og 00:19:44.500 --> 00:19:51.800 som det gode liv, mens man innenfor liberal teori er mer tilb?yelig til ? se p? demokratiet mer som en 00:19:51.800 --> 00:19:59.350 beslutningsmekanisme, og s? er det s?nn at borgerne egentlig lever ut og realiserer 00:19:59.350 --> 00:20:06.900 seg selv mer p? andre sosiale arenaer. S? tenker man innenfor republikanisme at det virkelig er politikken, 00:20:06.900 --> 00:20:15.200 det er der det skjer og det er der vi b?r v?re. Og det er en dyd, til og med, ? v?re aktiv deltagende borger. 00:20:15.200 --> 00:20:22.000 David Held snakker om den republikanske demokratimodellen ikke minst ut fra de greske bystatene i 00:20:22.000 --> 00:20:27.800 antikken. Der var det jo s?nn at veldig mange ikke fikk lov ? ta del i dette aktive politiske livet. 00:20:27.800 --> 00:20:36.000 Fremmede, fattige og kvinner var utelukket fra dette, s? det var egentlig ganske f? som faktisk 00:20:36.000 --> 00:20:40.500 fikk v?re borgerne, og mange vil si at derfor var ikke dette egentlig et demokrati 00:20:40.500 --> 00:20:46.000 s?nn sett i det hele tatt. Men det er klart du kan tenke p? det republikanske demokratiet uten denne 00:20:46.000 --> 00:20:53.800 type ekslusjoner og skjevheter der ogs?. De gruppene som ble utelukket fra demokratiet i Athen tas med 00:20:53.800 --> 00:20:58.000 som aktive deltagere i politikken. 00:20:58.000 --> 00:21:05.000 Der ogs? da en mer sosialistisk demokratimodell man kan tenke seg. Det sosialister 00:21:05.000 --> 00:21:12.500 typisk har v?rt opptatt av er at demokratiet kan ikke bare gjelde den politiske sf?ren, det 00:21:12.500 --> 00:21:22.900 kan ikke bare dreie seg om valg til parlamenter. Demokratiet m? ogs? gjelde andre samfunnsarenaer og 00:21:22.900 --> 00:21:30.000 ikke minst m? det gjelde ?konomien, arbeid og produksjon. I dag er det s?nn, det husker vi 00:21:30.000 --> 00:21:35.600 b?de fra Young og Fraser og Jaeggi, de sier at veldig viktige beslutninger vedr?rende 00:21:35.600 --> 00:21:45.100 samfunnsutviklingen blir tatt av kapitalistene. Viktige beslutninger for hvor bedrifter 00:21:45.100 --> 00:21:51.800 legges, hva man skal bruke overskuddet til, hvem som f?r mye og hvem som f?r lite - disse 00:21:51.800 --> 00:21:56.700 beslutningene blir ikke tatt i parlamentet i det politiske systemet, de blir tatt p? den ?konomiske 00:21:56.700 --> 00:22:04.100 arenaen av eierne av produksjonsmidlene, grovt sagt vil sosialister si. 00:22:04.100 --> 00:22:13.100 Derfor s? m? man ogs? demokratisere ?konomien og arbeidslivet. 00:22:13.100 --> 00:22:20.700 En fjerde modell som Held er innom er dette med kosmopolitisk demokrati, at demokrati ikke bare 00:22:20.700 --> 00:22:25.700 skal gjelde innenfor rammene av nasjonalstaten, men ogs? gjelde internasjonalt og i overnasjonale institusjoner. 00:22:25.700 --> 00:22:35.500 I tillegg til det som Held opererer med som hovedmodeller, s? kan man operere med andre typer og modeller for demokrati ogs?. 00:22:35.500 --> 00:22:40.800 Vi som bor her i Skandinavia og Norden b?r jo vite litt om hva 00:22:40.800 --> 00:22:46.000 sosialdemokratiet er. Vi snakker jo oftere om v?re demokratier som sosialdemokratier, og de er vel en god 00:22:46.000 --> 00:22:52.300 blanding, tenker jeg, av liberal demokratimodell; vi er opptatt av individuelle rettigheter, 00:22:52.300 --> 00:22:58.800 maktfordeling, Stortinget er ekstremt viktig i det norske styringssystemet. 00:22:58.800 --> 00:23:04.700 Samtidig s? har vi jo elementer opplagt ogs? fra en republikansk modell i de skandinaviske 00:23:04.700 --> 00:23:12.400 sosialdemokratier. Vi er opptatt av bredere deltakelse og inkludering av interessegrupper og 00:23:12.400 --> 00:23:22.000 sivilsamfunn. Vi er jo ogs? inspirert av den sosialistiske modellen, dels s? har vi jo 00:23:22.000 --> 00:23:28.600 v?rt opptatt av arbeidslivsdemokrati og at arbeiderne p? ulike m?ter skal ha innflytelse i for 00:23:28.600 --> 00:23:35.500 eksempel norsk arbeidsliv, og vi er opptatt i det hele tatt av at demokratiet har og b?r ha en sosial 00:23:35.500 --> 00:23:41.300 dimensjon. Vi ser oftest at velferdsstaten er ikke noe som kommer i tillegg til et demokrati, 00:23:41.300 --> 00:23:47.200 velferdsstaten er n?dvendig for at vi skal ha et reelt demokrati. Vi trenger sosiale ordninger, 00:23:47.200 --> 00:23:53.700 velferdsordninger, ?konomisk omfordeling for at demokratiet skal fungere som det b?r, og 00:23:53.700 --> 00:23:58.650 demokratiet b?r v?re sosialt i den i den forstand. 00:23:58.650 --> 00:24:05.200 S? det var sosialdemokratiet, men du kan ogs? tenke deg mer s?nn sivilsamfunnsdemokrati, 00:24:05.200 --> 00:24:11.600 demokrati som vektlegger sosiale bevegelser enda sterkere enn vi gj?r ogs? 00:24:11.600 --> 00:24:17.700 skandinaviske og nordiske land. Vi er for eksempel har veldig opptatt av partene i arbeidslivet, men vi er 00:24:17.700 --> 00:24:26.900 mindre opptatt av ? inkludere andre og bredere i sivilsamfunnet, vil jeg si. Du kan ogs? tenke deg 00:24:26.900 --> 00:24:36.800 enda andre typer av demokrati knyttet til ideer om direkte demokrati. 00:24:36.800 --> 00:24:43.100 Direkte demokrati kan ogs? v?re inspirert av republikansk tenkning, sosialistisk tenkning, 00:24:43.100 --> 00:24:49.800 men som kan f? nye former og formuleres p? nye m?ter. 00:24:49.800 --> 00:24:56.300 Vi skal jo se senere, ikke n? p? mandag men neste mandag, skal jeg ta opp H¨¦l¨¨ne Landemores forslag 00:24:56.300 --> 00:24:59.750 til ? fornye direkte demokrati, 00:24:59.750 --> 00:25:07.500 hennes forslag til hvordan det kan revitaliseres gjennom bruk av lekfolkskonferanser, gjennom 00:25:07.500 --> 00:25:17.600 bruk av digitale plattformer, og gjennom mye annet spennende ogs? som hun foresl?r. 00:25:21.600 --> 00:25:27.800 Da var kommet til siste her. H?per jeg ser mange av dere p? 00:25:27.800 --> 00:25:36.000 forelesningen n? 18. oktober. Da skal vi snakke litt om gruppearbeidet fram mot denne konferansen 18. og 19. november, 00:25:36.000 --> 00:25:42.200 og ellers skal jeg snakke litt videre om demokrati. Her skal vi egentlig 00:25:42.200 --> 00:25:50.500 introdusere og diskutere enda noen demokratityper. Kommunikativt demokrati forsvarer Iris Marion Young, 00:25:50.500 --> 00:25:54.900 som da er en kritikk av deliberativt demokrati, som dels kan knyttes litt til det Bj?rn har 00:25:54.900 --> 00:25:58.200 snakket om tidligere, og jeg til dels og, om 00:25:58.200 --> 00:26:10.500 J?rgen Habermas, men ogs? til Cristina Lafont og hennes nye forsvar av deliberativt demokrati. 00:26:10.500 --> 00:26:17.900 Vi skal snakke om agonistisk demokrati, som Chantal Mouffe forsvarer, og som er formulert 00:26:17.900 --> 00:26:24.900 b?de som en kritikk, egentlig vil jeg si, av liberalt demokrati og deliberativt demokrati. 00:26:24.900 --> 00:26:30.000 Flott om dere f?tt sett eller til og med lest pensumtekstene av Young og Mouffe 00:26:30.000 --> 00:26:40.000 til forelesningen. Jeg h?per det skal g? greit ? f?lge likevel, men det hadde v?rt ekstra bra om dere hadde mulighet til det.