WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:17.900 Hei. Jeg h?per at jeg g?r klart igjennom. Velkommen til siste video, til den siste forelesningen som jo er 00:00:17.900 --> 00:00:33.400 p? mandag alts?. Tittelen her "Ny materialisme - ny feminisme", og det er jo egentlig tittelen p? denne videoen fordi den kommer til ? 00:00:33.400 --> 00:00:45.500 handle kanskje mer om ny materialisme enn ny feminisme, mens forelesningen p? mandag gjerne skulle hatt motsatt prioritering. 00:00:47.500 --> 00:01:00.750 Poenget er i dag at jeg nok egentlig konsentrerer meg om teksten av Schiermer, som jo er en litt bredere 00:01:00.750 --> 00:01:13.000 innf?ring skrevet av en av nordisk sosiologis misforst?tte genier, men som gir en bredere innf?ring i disse 00:01:13.000 --> 00:01:26.200 ny-materialistiske ideer som man ikke bare ser innenfor feminismen, men som man faktisk ser p? bredere felt 00:01:26.200 --> 00:01:44.700 i dagens samfunnsvitenskap og humaniora. Teksten til Adrian b?r dere lese som en opptakt til originalteskten av Karen Barad, 00:01:44.700 --> 00:01:56.100 og kanskje til og med lese f?r forelesningen p? mandag. S? teksten til Adrian er en mer, hva skal man si, 00:01:56.100 --> 00:02:11.500 m?lrettet introduksjon til Karen Barad. Men jeg tror likevel at det vil v?re bra for dere ? ha en litt utvidet horisont p? det som skal skje her. 00:02:16.500 --> 00:02:19.500 Jeg tenker jeg kj?rer videre. 00:02:23.500 --> 00:02:37.100 Hvis man ser min tekst, s? vil man jo se at denne her feministiske ny-materialismen faktisk er en del av en 00:02:37.100 --> 00:02:49.500 "material turn", en materiell vending i samfunnsvitenskapene, som man ogs? ser andre steder, som er en stigende interesse for materialitet 00:02:49.500 --> 00:03:03.550 og for hva objekter gj?r og hvordan ting, hverdagsting, bidrar til handling, og bidrar til ? strukturere hva som foreg?r i 00:03:03.550 --> 00:03:18.200 sosiale relasjoner og s? videre. S? de her ny-materialistiske, ny-feministiske str?mningene er del av en st?rre bevegelse kan man si, 00:03:18.200 --> 00:03:30.000 og ogs? - det er hvert fall helt klart hos Barad - en kritikk av det man kaller "the cultural turn", som jo nettopp vi har sett p? 00:03:30.000 --> 00:03:42.800 hos Barad, som jo nettopp vi er denne vendingen mot kulturen, og i snevere forstand mot det diskursive, mot det spr?klige, 00:03:42.800 --> 00:03:56.900 som ideen om at der syntetiseres v?re kulturelle forestillinger om kj?nn og s? videre. S? hvor "the cultural turn" liksom var en interesse og 00:03:56.900 --> 00:04:14.000 dreining mot det spr?klige, mot diskursene, der er disse ny-materialistene og interessen for materialitet og objektivitet og ting 00:04:14.006 --> 00:04:25.000 og s? videre, en kritikk av det man oppfatter som et altfor snevert fokus p? det kulturelle og spr?klige, 00:04:25.000 --> 00:04:44.300 og et generelt fors?k p? oppgradere det materielles rolle i sosiale forbindelser. Da er det bare ekstremt viktig at dere, n?r det snakkes om 00:04:44.300 --> 00:04:57.900 materialitet her, tenker det bredt, og tenker faktisk spesielt p? to ting: natur og teknologi. 00:04:59.800 --> 00:05:19.100 De er p? den ene siden - alts? disse ny-materialistiske ideer - en kritikk av det kulturelle fokus og at man helt har utelatt naturpolen. 00:05:19.100 --> 00:05:29.500 Og det snakket vi jo om sist, ikke sant; Butler mente jo faktisk at naturen var fullstendig konstruert av kulturen. 00:05:29.500 --> 00:05:43.300 Da er en kritikk av den forestillingen en kritikk av det kulturelle og spr?kliges allmakt, og en kritikk av at naturen 00:05:43.300 --> 00:05:57.700 og objektene og materialiteten liksom fraskrives agens, alts? bare blir ensidig konstruert som en passiv mottager av 00:05:57.700 --> 00:06:09.100 disse kulturelle konstruksjonene. Det er den ene siden - "nature strikes back" kan man si, naturen, objektene og materialiteten m? 00:06:09.100 --> 00:06:19.300 tilskrives mer agens. De er ikke bare konstruert av kulturen. Det andre er, og det 00:06:19.300 --> 00:06:27.200 g?r direkte i forlengelsen av det andre aspektet av denne ny-materielle vendingen, er en interesse for teknologi. 00:06:27.200 --> 00:06:45.000 Alts?, en erkjennelse av at teknologi spiller en stadig st?rre rolle i verden som s?dan, men ogs? i de sosiale forbindelser, og at 00:06:45.000 --> 00:06:59.400 teknologi m? tenkes som en konstruerende kraft, helt p? linje med diskursen eller kulturen. Og det betyr til slutt 00:06:59.400 --> 00:07:16.000 at vi har ? gj?re med b?de en utvidelse og en innsnevring av konstruktivisme-begrepet fra poststrukturalististene, og fra Butler. 00:07:16.000 --> 00:07:29.700 S? hvis Butler var fokusert alene p? kulturen, alene p? hvordan diskursen konstruerte alt annet, kan man si, der utvider man n? 00:07:29.700 --> 00:07:46.900 en form for likeberettigelse. S? kulturen og diskursen er ikke det eneste som har makt her. Man begynner ? tenke litt mer nettverk eller 00:07:46.900 --> 00:08:00.650 "assemblage" eller "entanglement" eller assosiasjonsmetaforikk hvor ting er forbundet, og hvor alle ting bidrar til den felles konstruksjonen. 00:08:00.650 --> 00:08:10.600 Istedenfor at det bare er kultur og diskurs som har makt, kan man si, p? alle de andre feltene, s? m? man n? se mer konkret 00:08:10.600 --> 00:08:23.500 p? hvordan teknologier og objekter, kanskje hvordan biologien og naturen, ogs? bidrar til konstruksjonene. 00:08:23.500 --> 00:08:32.050 Alts? hvordan vi i virkeligheten har ? gj?re med en mer felles id¨¦ om konstruktivisme, hvor det er flere akt?rer som medvirker 00:08:32.050 --> 00:08:42.400 og hvor hvem som har makt - eller ikke makt - i h?y grad blir et empirisk sp?rsm?l, hvor vi ikke kan g? utifra p? forh?nd 00:08:42.400 --> 00:08:50.700 at det bare er diskursen som styrer det hele. Det er poenget her. 00:08:54.700 --> 00:09:13.500 Dette har ogs?, kunne man si, en empirisk tidsdiagnostisk side. Alts?, disse nye feminister, eller disse nye materialister, mener simpelthen at 00:09:13.500 --> 00:09:25.790 ta en titt ut av vinduet og du vil se at sondringen mellom natur og kultur, alts? den sondring som i den grad, 00:09:25.800 --> 00:09:35.600 - selv om den blir kritisert av Butler og ligger under hennes filosofi - 00:09:35.600 --> 00:09:46.200 se hvordan denne sondringen mellom natur og kultur rent faktisk gir mindre og mindre mening. Og det er faktisk 00:09:46.200 --> 00:10:00.500 f?rst og fremst p? grunn av teknologi. S? hvis man n? bare kikker ut, ser en tv-avis eller Dagsrevyen, da vil man jo se 00:10:00.500 --> 00:10:14.100 at naturen i stadig stigende omfang ikke bare er konstruert av kulturen og diskursen, men p? alle omr?der er sammenvevet med og 00:10:14.100 --> 00:10:24.700 virker tilbake p? kulturen, skrives tettere sammen med kulturen, og det er ikke minst p? grunn av den teknologiske utviklingen, 00:10:24.700 --> 00:10:37.900 og faktisk ogs? i en negativ forstand. S? tenk p? menneskeskapte, alts? teknologiskapte, ?kologiske forest?ende katastrofer, 00:10:37.900 --> 00:10:56.200 alts? global oppvarming, selvf?lgelig, og drivhuseffekt. Men alts?, plastikkforurensning, syreregn og s? videre. Store globale utofrdringer 00:10:55.200 --> 00:11:05.500 som jo er teknologisk skapte, som jo er menneskeskapte, og som er eksempler p? at menneskelig natur, forbrenning av 00:11:05.500 --> 00:11:16.000 fossile brensler og s? videre, ikke gir oss herred?mme over naturen, men faktisk gj?r at "nature strikes back". 00:11:16.000 --> 00:11:35.500 At naturen blir uregjerlig og reagerer p? uforutsette og negative m?ter i forhold til oss, med flere orkaner, klimaustabilitet, 00:11:35.500 --> 00:11:49.500 klimaflyktninger, destabilisering av samfunn og s? videre. S? "nature strikes back" her, naturen blir et ekstremt aktivt objekt her og 00:11:49.500 --> 00:11:59.100 sl?r tilbake mot oss. Animert og "enacted" av den teknologiske utviklingen. I virkeligheten er det det 00:11:59.100 --> 00:12:13.000 bare for ? f? et totalt "woke" begrep p? dagsorden. Begrepet om det antroposene - som jeg h?per jeg har stavet korrekt p? norsk - 00:12:13.000 --> 00:12:24.900 men alts?, det antroposene er simpelthen bare en tidsalder. Det er definert som den tid hvor menneske for f?rste gang blir en 00:12:24.900 --> 00:12:36.400 naturendrende kraft. Det blir helt tydelig at ting som mennesker finner opp, teknologi og s? videre direkte g?r inn og blir 00:12:36.405 --> 00:12:42.500 i virekligheten og i seg selv en naturkraft. 00:12:42.500 --> 00:12:57.400 F?rst og fremst med negative konsekvenser. Vi har sort sett ?delagt kloden for oss selv, kan man si. 00:12:57.400 --> 00:13:09.700 S? det er hvert fall et omr?de hvor teknologi vikler oss tettere inn i naturen, og gj?r naturen mer 00:13:09.600 --> 00:13:22.450 energisk og handlende og s? videre. Det kan man og si om "genetic engineering", disse nye CRISPR-teknologier hvor man direkte kan 00:13:22.456 --> 00:13:35.456 klippe og hive genetiske sekvenser ut, DNA-molekyler og s? videre. Og i den andre enden kanskje, jeg vet ikke helt, men alts?, 00:13:35.450 --> 00:13:52.400 modifisere ved hjelp av teknologi naturens innerste byggeklosser. Alts? igjen et eksempel p? hvor kulturalisert naturen er. 00:13:54.450 --> 00:14:11.000 Ogs? medisinske proteser, som viagra, p-piller, angrepiller og s?nne ting hvor teknologi g?r helt inn og p?virker livet selv og 00:14:11.000 --> 00:14:24.000 naturens skapelsesmekanismer og s? videre. Alt dette er eksempler p? hvordan teknologi i stedet for ? gi oss herred?mme over naturen, 00:14:24.000 --> 00:14:39.400 vikler oss lengre og lengre inn i naturen. Det er kanskje ogs? her et annet begrep man skal kjenne til utover 00:14:39.400 --> 00:14:52.300 det antropocene, og det er det her med post-humanisme. Alts?, hvis dere husker gjennomgangen v?r av Butler s? er poststrukturalisme 00:14:52.300 --> 00:15:03.700 ogs? en form for anti-humanisme. Alts?, hvis dere husker disse litt komplekse diskusjonene av hvordan det normale ble 00:15:03.700 --> 00:15:17.700 konstruert ved ? stigmatisere avvikere og s? videre, at det ikke helt er menneskelige som oss normale mennesker, slike dynamikker 00:15:17.700 --> 00:15:29.700 er jo en form for anti-humanisme; ideen om kritikk av og forestillinger om at det er slike greier som den menneskelige essens 00:15:29.700 --> 00:15:44.700 og i det hele tatt s?nn essens-tenking og s? videre. Det er anti-humanisme. Post-humanisme er noe litt annet, kanskje mer fokusert p? 00:15:44.700 --> 00:15:57.300 denne sammenblandingen - "entanglement" - av teknologi og menneske. Og poenget er jo egentlig at mennesker alltid har v?rt 00:15:57.300 --> 00:16:06.000 "cyborgs"; hadde det ikke v?rt teknologi i utgangspunktet hadde det faktisk ikke v?rt noe menneskelig. 00:16:10.000 --> 00:16:17.800 Alts?, mennesker og teknologi har alltid h?rt sammen. Hadde vi ikke funnet opp ilden, for eksempel, s? hadde det ikke v?rt noen 00:16:17.800 --> 00:16:26.500 sivilisasjon, og s? videre. Det kan vi heller ikke g? ned i, men poenget er bare at dere skal forst? at det med "cyborg" nettopp har noe 00:16:26.500 --> 00:16:41.400 ? gj?re med at natur og det menneskelige og det teknologiske igjen er tettere sammenvevet enn man normalt har trodd, og at det faktisk 00:16:41.400 --> 00:16:49.500 ikke gir noen mening ? snakke om et eller annet som liksom er rent menneskelig separert fra den teknologiske utviklingen. 00:16:51.500 --> 00:17:06.750 Post-humanismen, "cyborg"-tenking og slike greier er forbundet med en sterk interesse for hvordan nye teknologier 00:17:06.750 --> 00:17:11.099 konstruerer b?de natur og mennesket og s? videre. 00:17:15.500 --> 00:17:26.090 Det er ogs? en ?kologisk motivasjon her, som jeg allerede har v?rt litt innom. 00:17:26.080 --> 00:17:38.800 Det er neppe tvil om, det mener hvert fall ny-materialistene, at vi st?r p? randen av en forest?ende ?kologisk katastrofe, som vi helt uten tvil 00:17:38.800 --> 00:17:52.200 p? teknologisk grunnlag har v?rt med p? ? skape selv. 00:17:54.500 --> 00:18:10.000 Vi m? virkelig pr?ve hvis vi skal ha en varig endring, og hvis vi p? en eller annen m?te skal skape en en verden hvor naturen ikke bare 00:18:10.000 --> 00:18:23.300 er en ressurs for oss, med de negative konsekvenser det har hatt. Da m? vi simpelthen l?re ? tenke menneskets plass i naturen, 00:18:23.308 --> 00:18:36.300 menneskets relasjon - grunnleggende relasjon - til verden p? en annen m?te. I s?rdeles het m? vi l?re ikke ? betrakte naturen 00:18:36.300 --> 00:18:49.700 som en passiv ressurs. Alts?, ikke betrakte det materielle som en eller annen passiv ressurs vi kan utnytte fullstendig etter behov 00:18:49.700 --> 00:19:02.250 eller bruke som dumpeplass for all den andre dritten vi skaper. Vi m? p? en eller annen m?te l?re ? tenke 00:19:02.250 --> 00:19:16.000 v?r relasjon til omgivelsene, til naturen, til objektene, til det materielle p? en mer egalit?r, en mer resiprok, en mer sosial, 00:19:16.000 --> 00:19:36.800 demokratisk m?te. En annen ekstremt viktig id¨¦ her er ideen om distribusjon av agens, det er helt avgj?rende. 00:19:36.800 --> 00:19:51.800 M?ten v?r som vi tenker, eller som vi b?r tenke, hvis vi ?nsker ? tenke menneskets relasjon med omgivelsene p? en annen m?te 00:19:51.800 --> 00:20:06.400 handler om ? gi agens til disse omgivelsene, alts? ? p? en eller m?te gi en st?rre rolle til omgivelsene som er mer p? niv? 00:20:06.400 --> 00:20:17.700 med det vi selv gj?r. Alts?, mer p? niv? med det menneskelige. S? all handling, spontanitet, kreativitet og fornuft og s? videre, 00:20:17.700 --> 00:20:26.500 alle disse positive tingene samles ikke bare i mennesket, men p? en eller annen m?te distribueres. P? en eller annen m?te 00:20:26.500 --> 00:20:42.200 skal vi ha oppgradert det materielles rolle, s? vi kan forst? det materielle fra det minste st?vkorn til bl?hvaler til galakser. 00:20:42.200 --> 00:20:53.500 Alt det som er der ute m? tenkes som aktive og likeberettigete akt?rer til en verden som er felles. 00:20:53.500 --> 00:21:07.800 Det som er ideen er at vi m? v?re parat til ? tilskrive det materielle noen egenskaper vi normalt ikke har tilskrevet det, men som vi 00:21:07.800 --> 00:21:22.300 normalt har reservert for oss mennesker. Det m? vi gj?re i likeberettiglesen og eksisterende - ja, v?r egen overlevelse i og med 00:21:22.300 --> 00:21:32.500 naturen, hvis vi skal sikre overlevelsen. Vi m? simpelthen holde opp med ? tenke det amterielel som passivt, vi m? gi det materielle, 00:21:32.500 --> 00:21:44.400 teknologien, teknologien, tingene og s? vider en st?rre rolle i v?r sosiologi. Alts?, en forst?else for, p? en eller annen m?te 00:21:44.400 --> 00:22:02.000 en mer likeverdig rolle i v?re sosiale forbindelser med disse tingene. Kodeordet der er distribusjon av agens. Ogs? det materielle kan handle. 00:22:03.350 --> 00:22:18.600 Da kommer vi faktisk tilbake til disse ideene om assemblagetenking; alts? at ingenting handler alene, men alt ting blir til sammen med 00:22:18.600 --> 00:22:33.300 andre ting. Det gjemmer seg jo klart, kan man si, en anti-essensialisme her. Ting blir til sammen med andre ting, ting handler 00:22:33.300 --> 00:22:49.200 sammen med andre ting. Tenk p? dette bok-eksempelet som er i min tekst - jeg syns selv at det er et godt eksempel 00:22:49.200 --> 00:23:05.400 ? ha i bakhodet - hva en bok er, og en bok er jo et materielt objekt, men hvilke egenskaper denne boken har er jo 00:23:05.400 --> 00:23:17.700 er jo helt avhengig av hvem eller hva den blir satt i forbindelse med. Blir den satt i vinduet og brukt som en form for 00:23:17.700 --> 00:23:29.600 vindusholder eller lignende, da kan man jo neppe snakke om en bok. Blir den lest av meg, st?r den i forbindelse med meg, da leser jeg jo 00:23:29.600 --> 00:23:42.000 annerledes enn en annen leser, alts? f?r noe annet frem i skriften, avhengig av mitt hum?r og personlige biografiske erfaringer 00:23:42.000 --> 00:23:51.600 jeg har med meg til teksten. Ingenting er hva den er alene. 00:23:51.600 --> 00:23:59.250 Det finnes ikke essenser, ting blir hva de er i deres relasjoner til andre ting. 00:23:59.250 --> 00:24:11.200 Ting blir det de blir i deres relasjoner til andre ting. Vi skal snakke om det neste gang, men de engelske tekstene 00:24:11.200 --> 00:24:28.300 snakker om Karen Barad. "When matter comes to matter", n?r ting f?r betydning - "how matters matter" - den betydningen som ting f?r 00:24:28.300 --> 00:24:42.500 f?r de nettopp i relasjoner med andre ting. Og igjen har vi her ? gj?re med en bred bevegelse i disse ny-materielle teoriene; 00:24:42.500 --> 00:24:55.400 ingenting handler alene, alt m? ses i nettverk hvor de kaller forskjellige egenskaper fram i hverandre. 00:24:55.400 --> 00:25:03.250 Det er assemblage, som liksom er et nettverk; assemblagetenkning, assemblage er et begrep som stammer fra den 00:25:03.250 --> 00:25:13.200 franske tenkeren Gilles Deleuze, og som er en inspirasjon bakom hele denne m?ten ? tenke p?. 00:25:13.200 --> 00:25:26.702 Assemblagebegrepet gjelder akt?rnettverksteori - alts? akt?rnettverksbegrepet ANT - det er simpelthen det man kaller 00:25:26.700 --> 00:25:38.200 relasjonisme. Barad har ogs? noen begreper der. Hun kaller det "intra-action" i stedet for inter-action. 00:25:38.200 --> 00:25:54.900 Igjen, at ingenting er hva de blir i seg selv. Ting skjer, ting blir til, ting kommer til ? f? betydning, den betydningen de har 00:25:54.900 --> 00:26:05.300 i deres intra-action med andre ting eller med mennesker og s? videre. Mens inter-action er et eller annet med her har vi to ferdige 00:26:05.300 --> 00:26:18.000 objekter som allerede er stabilisert og s? videre som p?virker hverandre. Den relasjonistiske ideen er dypere. 00:26:18.000 --> 00:26:36.300 Poenget hos relasjonistene og Barad og s? videre, er at en ting s? og si er resultat, alts? f?rst blir til etter at "things come to matter", 00:26:36.300 --> 00:26:47.000 at ting f?r den betydningen de har i sammenheng med andre ting. Det er jo et grunnleggende filosofisk poeng. 00:26:47.000 --> 00:27:06.500 N? forst?r jeg hvis vi kanskje har v?rt filosofiske nok, og jeg forst?r hvis det er utbredt behov blant dere for ? f? vite 00:27:06.500 --> 00:27:18.000 okei, fint nok med relasjonisme, assemblage, whatever, men hva har dette ? gj?re med feminisme i utgangspunktet? 00:27:18.000 --> 00:27:27.300 Det syns jeg faktisk er et veldig godt sp?rsm?l. Jeg synes nemlig ogs?, noen steder i hvert fall, at den forbindelsen 00:27:27.300 --> 00:27:38.200 blir litt tynn. Men den er der. Og det er hvert fall to aspekter som jeg skal peke p? her. 00:27:38.200 --> 00:27:56.200 Hvert fall det f?rste poenget her er faktisk litt rett komplisert. Det er faktisk en id¨¦ om at det materielle 00:27:56.200 --> 00:28:01.000 tradisjonelt har v?rt sett som noe passivt. 00:28:03.000 --> 00:28:16.100 Butler er jo egentlig bare den seneste stasjonen p? en lang utvikling hvor det kulturelles, det menneskeliges betydning og s? videre 00:28:16.100 --> 00:28:27.400 var noe som var adskilt, som var mer var enn det naturlige, det kroppslige og s? videre speiselt. 00:28:27.400 --> 00:28:36.300 Det er ogs? en form for kj?nnethet her som man skal v?re oppmerksom p?, som feministene er oppmerksom p?. 00:28:36.300 --> 00:28:51.100 Det som dere skal tenke p? er f?lgende historie; i den europeiske ontologi, alts? den europeiske id¨¦historie, 00:28:51.100 --> 00:29:00.100 de europeiske tradisjonelle forskjellige m?ter ? forst? verden p?. 00:29:01.100 --> 00:29:14.400 Der har vi jo hatt noen utbredte forestillinger om at det ?ndelige var mer enn var enn det materielle. Og ikke nok med det, 00:29:14.400 --> 00:29:23.500 det ?ndelig er mannlig mens det materielle er kvinnelig. Tenk bare p? kristendom, 00:29:23.500 --> 00:29:37.100 v?r ?nd, v?r sjel og s? videre, det som skal opp til Gud etterp?, det er liksom det evige. Og det er, om jeg m? si, den bra delen av oss, 00:29:37.100 --> 00:29:54.200 mens det kroppslige jo er der hvor synden sitter. Alts?, det syndige, det skyldige, der hvor seksualiteten sitter. Det er ogs? bare et hylster 00:29:54.200 --> 00:30:09.050 som vi etterlater, som vi lar bli igjen p? jorda etter d?den, n?r vi forh?pentligvis kaster v?r kropp av oss 00:30:09.050 --> 00:30:23.600 og blir ren sjel og stiger til himmels. Kroppen er det som blir p? jorda, kroppen er det syndige, kroppen er det som har forbindelse til 00:30:23.600 --> 00:30:34.900 seksualitet og s? videre, mens sjelen er det som har noe ? gj?re med ?nden og fornuft selvf?lgelig, og s? videre. Det har helt klatt v?rt en 00:30:34.900 --> 00:30:48.400 en kj?nnet resepsjon, som ogs? g?r tilbake til kristendommen. Det er ingen tvil om at det materielle og det kroppslige jo tradisjonelt 00:30:48.400 --> 00:31:00.500 har v?rt forbundet med den kvinnelige kropp, mens mannen tilsynelatende, i hvert fall fra innsiden, faktisk er mer ?nd, 00:31:00.500 --> 00:31:05.700 med mindre det kommer en kvinne og frister ham og s? videre. 00:31:07.000 --> 00:31:21.300 S? det er jo en utbredt tendens i den europeiske id¨¦historie, ogs? i den moderne tid, til liksom ? oppgradere det ?ndelige over det materielle. 00:31:21.300 --> 00:31:32.800 Det ?ndelige er der hvor handling og kreativitet egentlig sitter, mens det materielle har noe ? gj?re med f?lelser og kropp og det irrasjonelle. 00:31:35.800 --> 00:31:48.700 Det er ogs? klart igjen at f?lelser, kropp, det n?re h?rer til hos kvinner, eller er forbundet med kvinnekj?nnet, likesom det faktum at 00:31:48.700 --> 00:32:03.100 at materien tradisjonelt har v?rt passiv, den kan ingenting, likesom ogs? kvinnekj?nnet har v?rt betraktet som passivt. 00:32:05.100 --> 00:32:19.500 Kvinner ventet p? ? bli bedt opp til dans av menn, og s? videre. S? det har helt klart v?rt en kj?nnsrollefordeling hvor det aktive moment 00:32:19.500 --> 00:32:33.400 l? hos mannen, mens det passive moment l? hos kvinnene. Et kj?nnsrollemoment som g?r h?nd i h?nd med noen dypere ideer, 00:32:33.400 --> 00:32:41.605 ontologiske ideer, om at det kroppslige og materielle er passivt og mindre verdt enn det ?ndelige og aktive og s? videre. 00:32:41.600 --> 00:32:54.100 Det er ogs? klart at vi har kultur p? den ?ndelige siden. Kultur, hvert fall i snever forstand, er jo noe med ?nd, betydning, spr?k 00:32:54.100 --> 00:33:05.306 og s? videre, mens natur er det som er der ute, det materielle og naturen og s? videre. Det gjelder helt klart ogs? i moderne tid og 00:33:05.300 --> 00:33:17.900 moderne filosofi, frihetens rike ovenfor n?dvendighetens rike. F?r man liksom fant kvantemekanikk og 00:33:17.900 --> 00:33:29.400 avanserte greier der, hadde man en id¨¦ helt fra Newton av om at naturen var totalt deterministisk. Visste du hvordan 00:33:29.400 --> 00:33:46.400 alle tings tilstand, da kunne du faktisk regne alt ut. Det skjedde ikke noe som ikke var et resultat av kausalitet i form av andre biljardkuler 00:33:46.400 --> 00:33:59.850 som dunker inn i hverandre. Mens p? kultursiden, p? menneskesiden, og spesielt p? den mannlige siden, ?ndssiden, der finner vi frihet og 00:33:59.850 --> 00:34:12.000 riktig handling og s? videre. Jeg skal ikke g? s? mye dypere her, men hvis dere leser Weber for eksempel, og hans handlingsteori s? er den 00:34:12.000 --> 00:34:24.500 dypt informert av denne sondringen mellom ?nd, frihet, natur, determinisme og ufrihet, p? den andre siden. 00:34:25.500 --> 00:34:36.190 S? det er heller ingen tvil om at vi har ? gj?re med to sider. Jeg har skrevet "mann" p? den ene, og "kvinne" p? den andre. 00:34:36.199 --> 00:34:44.000 Det ville v?rt helt i tr?d, kan man si, med hvordan vi tradisjonelt har forst?tt forholdet mellom disse begrepene. P? den ene siden har vi 00:34:44.000 --> 00:34:58.000 noe som normalt blir rangert mer positivt enn p? den andre. P? venstresiden har vi noe som blir rangert mer aktivt og 00:34:58.000 --> 00:35:11.100 mer maskulint, mens vi p? den andre siden har noe som blir rangert mer passivt og mer feminint. S? poenget er jo at den vestlige 00:35:11.100 --> 00:35:24.800 id¨¦historie, den vestlige ontologi, v?r m?te ? se verden p?, tradisjonelt og stadig kanskje hviler p? noen dikotomier, noen dualismer, 00:35:24.800 --> 00:35:46.000 og disse dualismene er kj?nnede. Det m? vi tenke over, og det er ogs? poenget her, at det er noe feministisk i ? tilskrive materien agens. 00:35:46.000 --> 00:36:01.000 Fordi det er jo er et oppr?r med tradisjonelle maskuline forestillinger hvor det mannlige tradisjonelt har v?rt forbundet med 00:36:01.000 --> 00:36:11.000 ?nden, og hvor det aktive tradisjonelt har v?rt bundet til det mannlige og ?nden. S? ? oppgradere materien til noe aktivt og v?re 00:36:11.000 --> 00:36:22.500 oppmerksom p? hvordan materien er levende, hvordan materien, tingene, teknologiene og naturen faktisk handler og bidrar, 00:36:22.500 --> 00:36:32.700 det er et i sterkt indirekte eller overf?rt betydning et feministisk prosjekt. Det var det ene punktet. 00:36:32.700 --> 00:36:47.100 Det andre punktet er litt mer standard feministisk, og g?r h?nd i h?nd med dette dypere fors?k p? ? snu opp ned p? 00:36:47.100 --> 00:36:57.100 grunnleggende begrepskategorier. Det er ogs? et eller annet med at det som disse nye feminister unders?ker eller interesserer seg for 00:36:57.100 --> 00:37:11.000 sosiologisk, empirisk og s? videre, er jo egentlig noen tradisjonelle feministiske fokusomr?der. S? for eksempel unders?ker Barad og 00:37:11.000 --> 00:37:24.900 og Adrian i tekstene sine, og i mye av Adrians arbeid faktisk, det er jo en unders?kelse av hvordan teknologi 00:37:24.900 --> 00:37:36.500 er ogs? igjen en form for materialitet, hvordan teknologi g?r inn og medkonstruerer som en akt?r i det relasjonelle nettverket, 00:37:36.500 --> 00:37:46.600 hvordan ultralydteknologi faktisk er medkonstruerende for fosteret, og ikke minst for fosterets kj?nn. 00:37:46.600 --> 00:38:01.600 Det er jo ultralydteknologi som er der hvor man f?r det f?rste bildet i virkeligheten av fosteret hvor, hvis man er heldig, kan se om det er 00:38:01.600 --> 00:38:21.600 en jente eller gutt. S? poenget er selvf?lgelig at ultralydteknologi jo g?r inn fullstendig p? likefot med kj?nnsdiskurser, men er mer 00:38:21.600 --> 00:38:33.600 determinerende i den situasjonen til ? gj?re kj?nnet viktig. At ultralydteknologi er og dermed blir mer skapende, mer 00:38:33.600 --> 00:38:46.900 sementerende, mer naturaliserende for to-kj?nns-forestillingen, at vi har ? gj?re med en form for teknologisk konstruksjon 00:38:46.900 --> 00:38:58.200 som virker sammen med andre bidrag, bidrag fra diskurs og s? videre, og s? kanskje ogs? bidrag fra det som skal bli til fosteret selv 00:38:58.400 --> 00:39:12.400 i s?nn en assemblage eller i s?nn et nettverk. Jeg tenker vi skal snakke litt om det neste gang. En siste bemerkning. 00:39:12.400 --> 00:39:25.000 Jeg har ogs? tatt med en tekst av Jagger, og det syns hvert fall jeg er en riktig bra tekst, spesielt n?r det gjelder kritikken av Butler og 00:39:25.000 --> 00:39:35.190 forskjellen p? Butler og Barad. Der er den faktisk en riktig god tekst. 00:39:35.200 --> 00:39:48.000 Men v?r ogs? litt skeptisk til enkeltting hos Jagger, at hun ikke riktig oppmerksom p? den teknologiske dimensjonen. 00:39:47.000 --> 00:39:56.400 Vi kommer tilbake til dette eksempelet, jeg syns vi skal jobbe litt mer med det. Jeg tenker at jeg slutter her. 00:40:00.400 --> 00:40:10.500 Kanskje et aller siste sp?rsm?l som dere b?r tenke over, det er jo er dette egentlig sosiologi? 00:40:10.500 --> 00:40:23.000 Hvilke argumenter er det egentlig for ? si at dette er sosiologi? Vi m? ta materielle inn i samfunnet? 00:40:23.000 --> 00:40:39.100 Vi m? tenke det annerledes? Vi m? skape en ny id¨¦ om hva sosiologi er? Eller, skal vi tenke nei, dette er jo pseudo-filosofisk hurlumhei? 00:40:40.100 --> 00:40:49.300 Og alt dette snakket om teknologi og materialitet og blablabla, det hindrer oss jo bare i ? v?re oppmerksom p? 00:40:49.300 --> 00:40:58.200 det som egentlig er helt avgj?rende, nemlig ulikheter mellom mennesker. Der gjemmer det seg en diskusjon, 00:40:58.200 --> 00:41:11.400 jeg tror jeg vet hvor jeg selv st?r, men gj?r dere opp deres egen mening. Ha en god helg, s? ses vi p? mandag. Hei.