WEBVTT

00:00:00.000 --> 00:00:07.699
Hei alle sammen, her er noen ord i forkant av forelesningen n? p? mandag 27. september.

00:00:07.699 --> 00:00:14.900
Da skal vi snakke om Michael Sandel, professor ved Harvard, og hans kritikk av markedssamfunnet. Jeg har ogs? lagt opp p?

00:00:14.900 --> 00:00:24.800
pensum et utdrag av Iris Marion Youngs bok "Justice and the Politics of Difference", og hun var ved

00:00:24.800 --> 00:00:39.800
universitetet i Chicago, s? vi beveger oss n? over til USA. Vi var inne p? det forrige gang; den f?rste

00:00:39.800 --> 00:00:50.400
generasjonen av Frankfurterskolen og flere skikkelser der dro over Atlanteren under nazismen og

00:00:50.400 --> 00:00:59.849
j?deforf?lgelse i Europa, i mellomkrigstiden. Adorno og Horkheimer dro f?rst til New York og

00:00:59.849 --> 00:01:06.400
Colombia. Senere hadde de en periode i Los Angeles, men ogs? andre fra f?rstegenerasjonen dro til USA,

00:01:06.400 --> 00:01:12.500
for eksempel psykologen Heinrich Fromm og Herbert Marcuse, forfatteren av boken "Det endimensjonale mennesket".

00:01:12.500 --> 00:01:19.800
Han ble i USA og ble professor p? Berkeley, men flere dro ogs? tilbake igjen til Europa og Tyskland, blant

00:01:19.800 --> 00:01:27.400
annet Adorno og Horkheimer selv, som dro til Frankfurt for ? bygge opp Institutt for sosialforskning videre.

00:01:27.400 --> 00:01:36.500
Det ogs? v?rt utvekslinger over Atlanteren i senere generasjoner av Fankfurterskolen.

00:01:36.500 --> 00:01:49.500
Et eksempel p? det er Iris Marion Young, hun er f?dt i 1949 og d?de i 2006, og hun var da i

00:01:49.500 --> 00:01:56.900
Chicago som nevnt. Et annet eksempel p? dette som vi skal snakke om i p?f?lgende forelesning Nancy Fraser

00:01:56.900 --> 00:01:59.750
som er f?dt i 1947 og n?levende,

00:01:59.750 --> 00:02:10.100
og som er professor i politisk og sosial teori ved New School for Social Reserach i New York.

00:02:10.100 --> 00:02:18.400
B?de Young og Fraser er toneangivende viktige skikkelser innenfor for kritisk teori de siste

00:02:18.400 --> 00:02:27.700
ti?rene, og Fraser er jo i diskusjon ihvertfall med tre av generasjonene i Frankfurterskolen. Jeg l?rte henne

00:02:27.700 --> 00:02:37.700
f?rst ? kjenne som en leser og kritiker av J?rgen Habermas. Flere av hennes viktigste artikler handler om

00:02:37.700 --> 00:02:47.600
Habermas' forhold til feminisme, hvor hennes kritikk er at Habermas i sin samfunnsanalyse i altfor liten

00:02:47.600 --> 00:02:56.600
grad har tenkt inn et kj?nnsperspektiv, kvinnebevegelsen og den feministiske samfunnskritikken. Jeg har nevnt

00:02:56.600 --> 00:03:00.700
to artikler her, "What's critical about critical theory?" og "Struggles over needs",

00:03:00.700 --> 00:03:07.900
to veldig kjente artikler av Fraser som er eksempler p? disse utvekslingene, kritikken Habermas.

00:03:07.900 --> 00:03:15.000
Men Fraser er ogs? i diskusjon med tredje og fjerde generasjon av Frankfurterskolen.

00:03:17.000 --> 00:03:26.700
Her ser dere noen eksempler p? dette. Det er boken "Redistribution or recognition?", "Omfordeling eller anerkjennelse?", som er en utveksling

00:03:26.700 --> 00:03:34.200
mellom Nancy Fraser og Axel Honneth, og som bokens tittel da antyder, det de diskuterer der er egentlig

00:03:34.200 --> 00:03:41.000
hvordan skal man forst? forholdet mellom krav om anerkjennelse n?r personer eller grupper krever

00:03:41.000 --> 00:03:49.100
? f? anerkjennelse for sin kultur, for sin identitet. Denne p? den ene siden og p?

00:03:49.100 --> 00:03:57.600
den andre siden krav om ?konomisk omfordeling. S? det er det den boken kort sagt handler om, der diskuterer

00:03:57.600 --> 00:03:59.800
Fraser med tredje generasjon Frankfurterskolen, Honneth,

00:03:59.800 --> 00:04:06.500
men hun har ogs? diskusjon med fjerde generasjon. Vi ser i

00:04:06.500 --> 00:04:13.200
boken om kapitalisme som er p? pensum, der er Hartmut Rosa oppe som en skikkelse som hun diskuterer,

00:04:13.200 --> 00:04:21.700
men det er ogs? her eksempler p? andre b?ker. Dette er en helt ny bok som heter "Was stimmt nicht mit der Demokratie?",

00:04:21.700 --> 00:04:27.800
"Hva er i veien med demokratiet". Ser ikke ut som den har kommet p? engelsk enda. Jeg har ikke lest den, men her ser dere

00:04:27.800 --> 00:04:34.381
at Nancy Fraser ogs? er i utveksling med blant annet Hartmut Rosa.

00:04:34.421 --> 00:04:37.860
Tilsvarende ser vi med Iris Marion Young, her er et

00:04:37.900 --> 00:04:45.000
eksempel p? at hun er i diskusjon med J?rgen Habermas boken "Inclusion and Democracy" hvor hun

00:04:45.000 --> 00:04:52.100
skriver om sin id¨¦ om kommunikativt demokrati som b?de er en videreutvikling av men ogs? en

00:04:52.100 --> 00:04:58.600
kritikk av J?rgen Habermas' begrep om s?kalt deliberativt demokrati. Dette skal vi snakke mer om i

00:04:58.600 --> 00:04:59.800
senere forelesninger.

00:04:59.800 --> 00:05:08.300
Her er og et annet eksempel p? hvordan Young diskuterer med Frankfurterskolen, ogs? da med Axel Honneth i boken "Recognition

00:05:08.300 --> 00:05:18.400
and Power" hvor hun skriver om hva anerkjennelse inneb?rer i familielivet.

00:05:22.400 --> 00:05:30.100
N? har vi jo snakket veldig mye om hva kritisk teori er, ikke minst i tradisjonene til Frankfurterskole, og jeg skal her bare pr?ve ?

00:05:30.100 --> 00:05:39.500
rekapitulere og ? oppsummere litt. Kritisk teori er grunnleggende sett i opposisjon mot vi kunne kalle positiv

00:05:39.500 --> 00:05:49.100
eller positivistisk sosialteori. En ren positiv sosialteori er en teori der man pr?ver ?

00:05:49.100 --> 00:05:57.500
beskrive samfunnet, forklare hva som foreg?r i samfunnet, uten ? gj?re noen slags verdiantagelser, uten

00:05:57.500 --> 00:05:59.700
? reise noen slags kritikk,

00:05:59.700 --> 00:06:05.800
uten ? si noe om hva som er problemene i samfunnet, uten ? si noe om hvordan samfunnet kunne v?rt

00:06:05.800 --> 00:06:15.800
organisert s? det skulle v?rt bedre. Man pr?ver ? holde kritikk, normativ sp?rsm?l, verdisp?rsm?l p? en

00:06:15.800 --> 00:06:24.000
armlengdes avstand. Kritiske teoretikere vil si at en s?nn rent positiv teori for det f?rste

00:06:24.000 --> 00:06:32.600
ikke kan finnes. Det g?r ikke an ? beskrive og analysere samfunnet p? en fullstendig

00:06:32.600 --> 00:06:39.800
verdin?ytral m?te. Tenk hvis du skal forske p? demokratiet Det er det mange samfunnsforskere gj?r.

00:06:39.800 --> 00:06:48.400
Det er veldig vanskelig ? gj?re det uten ? samtidig gj?re noen antagelser om hva demokrati er

00:06:48.400 --> 00:06:54.100
og hvilke krav vi b?r stille til et samfunn og en styringsform som vi kaller demokrati.

00:06:54.100 --> 00:06:59.700
I det vi g?r inn og formulere noen s?nne krav, s? er vi inne i normative

00:06:59.700 --> 00:07:09.500
verdiforankrede diskusjoner. Allerede da har vi forlatt en ren positiv sosialteori.

00:07:09.500 --> 00:07:16.600
Det ? lage en ren positiv teori som ikke p? noen m?te ber?rer normativ sp?rsm?l og

00:07:16.600 --> 00:07:23.400
verdisp?rsm?l som ikke identifiserer problemer, og reiser kritikk, det er vanskelig ? tenke seg at

00:07:23.400 --> 00:07:30.700
det skulle v?re mulig. Men kritisk teori stiller seg jo ogs? helt uforst?ende til at dette

00:07:30.700 --> 00:07:39.300
skulle v?re ?nskelig, at det skulle v?re en god ting at sosialteorien var rent positiv.

00:07:39.300 --> 00:07:45.000
De tenker at det er jo ikke noe ? etterstrebe, det er jo veldig viktig vil man si innenfor kritisk teori, at

00:07:45.000 --> 00:07:52.800
n?r man analyserer samfunnet at man ogs? identifiserer problemer og sier hva som er galt, hvordan

00:07:52.800 --> 00:07:59.400
det kan bli bedre, hva som er undertrykkende i samfunnet, hva som kan bidra til frigj?ring.

00:07:59.400 --> 00:08:07.000
Det er ikke bare at det ikke er de facto mulig ? lage en ren positiv sosialteori.

00:08:07.000 --> 00:08:15.900
Det er heller ikke noe vi skal strebe etter. N?r vi skal forske p? demokratiet, s? b?r vi ogs?

00:08:15.900 --> 00:08:24.300
v?re opptatt av hvordan samfunnet v?rt kan bli mer demokratisk, hva som til hinder for at samfunnet blir

00:08:24.300 --> 00:08:32.200
mer demokratisk. Det er ikke s?nn at vi b?r heller holde oss unna normativ sp?rsm?l n?r vi

00:08:32.200 --> 00:08:39.850
driver med sosialteori og samfunnsforskning. S? er det s?nn at disse normative premissene

00:08:39.850 --> 00:08:46.300
for eksempel hvilke ideer vi har om hva som er et godt demokrati, ideer vi har om hva som er et godt

00:08:46.300 --> 00:08:53.100
samfunn, hva som er undertrykkende, hva som er frigj?rende, denne typen normative premisser, ideer vi

00:08:53.100 --> 00:08:59.100
har hva som er problemer og hvordan det b?r v?re, og kritikk, det kan formuleres prim?rt

00:08:59.100 --> 00:09:09.600
som en implisitt del av sosialteorien. F?rste generasjon Frankfurterskole, Horkheimer og Adorno,

00:09:09.600 --> 00:09:17.800
de eksemplifiserer denne mer implisitte strategien veldig, det er ikke s?nn at de legger ut om sitt

00:09:17.800 --> 00:09:24.400
idealsamfunn, hvordan det ville v?rt, hvordan samfunnsinstitusjonene ville sett ut i et samfunn som

00:09:24.400 --> 00:09:31.300
ikke var s? forkr?plet som samfunnet er under kapitalismen. De legger ikke ut om det, men det ligger mer

00:09:31.300 --> 00:09:37.100
implisitt at de har noen ideer om dette, som de imidlertid av forskjellige grunner ikke tenker at det

00:09:37.100 --> 00:09:40.400
er deres oppgave ? sette ord p?.

00:09:40.400 --> 00:09:47.200
Normative antagelser er her implisitt. I en del type av kritisk teori s? er dette sv?rt engasjert,

00:09:47.200 --> 00:09:57.300
men det er implisitt. I en del andre typer av kritisk teori s? er normative premisser og m?lestokkene

00:09:57.300 --> 00:10:07.900
for kritikk mer eksplisitte. Det er en type av kritisk teori som ikke bare n?yer seg med ? si at dette eller

00:10:07.900 --> 00:10:17.900
dette er problemet i samfunnet. De pr?ver ogs? ? sette ord p? hvilke mer ideelle ideer

00:10:17.900 --> 00:10:27.400
om samfunnet som de kritiserer ut ifra, som identifiserer problemer ut ifra.

00:10:27.400 --> 00:10:35.700
De utvikler da en normativ teori. De n?yer seg ikke bare med ? si

00:10:35.700 --> 00:10:40.250
og ta opp hva som er problemene i samfunnet, men de pr?ver ogs? ? skissere

00:10:40.250 --> 00:10:54.700
hvordan et bedre samfunn ville se ut, hvordan sosialiteten ideelt sett burde arte seg i et bedre

00:10:54.700 --> 00:11:01.700
samfunn enn v?rt, og hvordan samfunnet og samfunnsinstitusjoner ideelt sett burde v?rt organisert

00:11:01.700 --> 00:11:11.600
hadde samfunnet v?rt v?rt bedre, mer rettferdig, mer frigj?rende og s? videre. Det finnes mange

00:11:11.600 --> 00:11:19.900
eksempler p? det som vi alt har ber?rt i forelesningene som har v?rt. For eksempel snakket Bj?rn s? vidt om

00:11:19.900 --> 00:11:26.400
Habermas' id¨¦ om den ideale samtalesitasjonen, ideen om herred?mmefri kommunikasjon, det er jo et

00:11:26.400 --> 00:11:35.800
eksempel p? en id¨¦ om hvordan det burde ha v?rt. Habermas sier jo ikke at det er

00:11:35.800 --> 00:11:40.500
veldig mye herred?mmefri kommunikasjon i samfunnet v?rt som det er n?, men

00:11:40.500 --> 00:11:48.800
han kritiserer kommunikasjonsformene og sosialitetene i samfunnet som det er n?, ut fra en mer ideell

00:11:48.800 --> 00:11:55.400
id¨¦ om herred?mmefri kommunikasjon. Han vil si at det finnes ansatser i samfunnet v?rt som det er

00:11:55.400 --> 00:12:04.700
n? til den type herred?mmefri kommunikasjon, men fremfor alt er dette et ideal og en id¨¦ om hvordan

00:12:04.700 --> 00:12:15.000
kommunikasjonen burde ha v?rt. Dette kan ogs? bli en m?lestokk som vi

00:12:15.000 --> 00:12:21.900
kritiserer eksisterende kommunikasjonsstr?mmer ut ifra. Det same gjelder jo hans begrep om

00:12:21.900 --> 00:12:30.700
deliberativt demokrati, ideen om et inkluderende diskusjonsdemokrati der alle deltar p? like fot.

00:12:30.700 --> 00:12:38.500
Alle skj?nner jo at det er ikke det demokratiet vi har n?, men han formulerer en s?nn id¨¦

00:12:38.500 --> 00:12:45.400
som vi kan strebe etter. Han sier det at i demokratiet p? sitt beste som det

00:12:45.400 --> 00:12:53.500
fungerer s? er det ansatser til dette, men fremfor alter dette et ideal som vi kan strekke oss

00:12:53.500 --> 00:13:02.800
etter og som vi kan kritisere eksisterende demokratiske praksiser ut ifra. Tilsvarende, Honneth utvikler en

00:13:02.800 --> 00:13:12.600
anerkjennelsesetikk, og det er ogs? da en etikk som vi skal strekke oss etter, og som vi kan

00:13:12.600 --> 00:13:22.100
kritisere eksisterende anerkjennelsesrelasjoner ut ifra. Nancy Fraser utvikler en rettferdighetsteori,

00:13:22.100 --> 00:13:30.300
en teori om hvordan det rettferdige samfunnet b?r se ut. Det er et samfunn, Skriver hun,

00:13:30.300 --> 00:13:35.200
der alle har mulighet til ? delta p? like vilk?r, og det krever b?de kulturell anerkjennelse og

00:13:35.200 --> 00:13:40.400
sosio?konomisk omfordeling. S? en del av hennes teori dreier seg om ? fortelle om hvordan

00:13:40.400 --> 00:13:47.300
et samfunn som er regulert av rettferdighet i denne forstand ser ut. Iris Marion Young, som

00:13:47.300 --> 00:13:55.500
jeg skal komme tilbake til om litt, har tilsvarende og utvikler ideer om rettferdighet.

00:13:55.500 --> 00:14:00.900
Hun beskriver "justice", rettferdighet, som "the institutional conditions that ensure self expression and self determination".

00:14:00.900 --> 00:14:12.100
I et rettferdig samfunn sikrer institusjonene alles mulighet til ? uttrykke

00:14:12.100 --> 00:14:19.000
seg selv og til selvbestemmelse. Hun hevder ikke at samfunnet er s?nn, men det er

00:14:19.000 --> 00:14:30.100
en mer ideell id¨¦ som hun da kritiserer eksisterende samfunn ut ifra. Til og med hos Hartmut Rosa, som

00:14:30.100 --> 00:14:40.400
ogs? har i mye av det han skriver en ganske s? implisitt strategi, alts? han kritiserer eksisterende problemer og patologier i samfunnet mer

00:14:40.400 --> 00:14:48.400
enn at han gir en beskrivelse av hvordan det bedre samfunnet ville sett ut. Til og med han ogs? har jo formuleringer

00:14:48.400 --> 00:15:00.500
som g?r inn p? dette. Han vil ha et samfunn som sikrer resonante verdensbetingelser for alle.

00:15:00.500 --> 00:15:06.900
Han har resonans som et slags idealkrav til et bedre samfunn.

00:15:12.700 --> 00:15:22.100
Kritisk teori og normativ teori, alts? teoretisering som eksplisitt pr?ver ? gi definisjoner av ? og

00:15:22.100 --> 00:15:29.100
utbrodere hva et rettferdig samfunn er og lignende, det er ikke det samme.

00:15:29.100 --> 00:15:38.300
Kritisk teori og normativ teori er ikke det samme. En viktig variant av normativ teori er liberal politisk filosofi,

00:15:38.300 --> 00:15:50.300
anglo-amerikansk analytisk politisk filosofi knyttet s?rlig til liberalismen.

00:15:50.300 --> 00:15:56.700
For at man skal forst? b?de teksten av Young, som jeg skal snakke om om litt, og egentlig ogs? flere av tekstene p? pensum videre,

00:15:56.700 --> 00:16:03.700
s? er det viktig ? kunne littegrann om hva de liberal politisk filosofi er, og kanskje s?rlig litt

00:16:03.700 --> 00:16:09.300
om John Rawls, som kanskje er den aller mest sentrale skikkelsen

00:16:09.300 --> 00:16:21.300
innenfor denne tradisjonen. Alle teoriretninger er i diskusjon med andre teoritradisjoner og -retninger, og kritisk teori

00:16:21.300 --> 00:16:29.900
de siste 50 ?rene har ogs? i h?y grad v?rt i en diskusjon med og kritikk av av liberal politisk filosofi,

00:16:29.900 --> 00:16:42.400
Rawls og tradisjonen etter ham. Samtidig som b?de f?rste og andre generasjon av Frankfurterskolen var h?yst

00:16:42.400 --> 00:16:52.300
virksomme, Adorno ga vel ut sin estetiske teori i 1970 og Habermas ga ut flere av sine viktigste arbeider blant annet om

00:16:52.300 --> 00:17:02.100
legitimitetsproblemer i senkpitalismen tidlig p? 70-tallet, og samtidig kom ogs? John Rawls f?rste hovedverk,

00:17:02.100 --> 00:17:09.650
"A Theory of Justice" ut i 1971.

00:17:09.650 --> 00:17:15.700
Rawls har ogs? skrevet senere veldig viktige arbeider, hans andre hovedverk regnes ofte for ? v?re

00:17:15.700 --> 00:17:24.700
"Political Liberalsim" som kom ut i 1993. Bare for at man skal skj?nne litt;

00:17:24.700 --> 00:17:33.400
Rawls er en ekstremt viktig referanse hvert fall for kritiske teoretikere som Young og Fraser, som jeg skal snakke mer om.

00:17:33.400 --> 00:17:41.400
For at man skal skj?nne b?de hvorfor Rawls er en viktig referanse for dem og kritikken de reiser

00:17:41.400 --> 00:17:48.700
s? m? vi bare si littegranne om hva Rawls mener, s?nn kritikken deres skal gi litt mer mening

00:17:48.700 --> 00:17:55.800
og det kan v?re mulig for oss ? vurdere den og forst? hva den g?r i.

00:17:55.800 --> 00:18:05.300
John Rawls bedriver rettferdighetsteori,  teori om rettferdighet og urettferdighet. Det er ogs? det Fraser og Young gj?r.

00:18:05.300 --> 00:18:09.400
Det er f?rste felles utgangspunkt her.

00:18:09.400 --> 00:18:16.200
John Rawls, i likhet med Fraser og Young, sier at rettferdighet er det viktigste n?r vi skal vurdere

00:18:16.200 --> 00:18:25.900
samfunnsinstitusjonene v?re og om det er bra eller d?rlige. Justice is the first virtue of a good society.

00:18:25.900 --> 00:18:33.600
Det er er det som er v?rt prim?re vurderingskriterium, prim?re kritiske m?lestokk om du vil, n?r

00:18:33.600 --> 00:18:44.200
vi ser p? samfunnet v?rt. Er det rettferdig eller er det urettferdig? Her har Rawls brodd mot

00:18:44.200 --> 00:18:52.324
retningen innenfor politisk filosofi som var helt dominerende da han skrev sin "A Theory of Justice",

00:18:52.364 --> 00:18:57.800
og det var utilitarismen. Utilitiarismen ser ikke p? rettferdighet som

00:18:57.800 --> 00:19:06.100
samfunnsinstitusjonenes fremste kjennetegn. Utilitaristene er opptatt av individuell nyttemaksimering og

00:19:06.100 --> 00:19:10.550
hvordan samfunnet kan organiseres p? en m?te

00:19:10.550 --> 00:19:24.800
som maksimerer individers nytte og reduserer skade.

00:19:24.800 --> 00:19:31.700
Dette er det viktig ? ha med seg, at selv om kritiske teoretikere som Young og Fraser er veldig kritiske

00:19:31.700 --> 00:19:37.300
til Rawls, er de samtidig litt p? samme banehalvdel, for de sier at det er

00:19:37.300 --> 00:19:43.000
rettferdighet vi skal diskutere. S? er sp?rsm?let hva rettferdighet betyr og hvilket krav vi skal

00:19:43.000 --> 00:19:54.200
stille til et rettferdig samfunn. Det Rawls er opptatt av, som ogs? Fraser og Young er opptatt av, er at rettferdighet skal knyttes til

00:19:54.200 --> 00:20:01.900
institusjoner og det som Rawls kaller "the basic structure of society".

00:20:01.900 --> 00:20:08.949
Det er vurderingsobjektet v?rt her. Vi skal ikke prim?rt vurdere om jeg behandler deg rettferdig.

00:20:08.949 --> 00:20:17.800
Det vi prim?rt skal se p? er om samfunnene v?re er organisert p? rettferdige m?ter, om de er

00:20:17.800 --> 00:20:35.900
regulert av prinsipper som er rettferdige. Fokuset her er p? institusjoner prim?rt. Det som er Rawls sitt utgangspunkt

00:20:35.900 --> 00:20:42.600
at institusjoner, hva betyr det at institusjoner er organisert p? en

00:20:42.600 --> 00:20:50.000
rettferdig m?te? Jo, sier Rawls, da m? de v?re organisert s? de sikrer en rettferdig fordeling, "distribution",

00:20:50.000 --> 00:20:56.300
av goder og det m? de gj?re i en situasjon med knappe ressurser.

00:20:56.300 --> 00:21:03.700
Hvis vi har en uendelig mengde av ressurser, s? stiller fordelingsproblemet seg annerledes. Da trenger vi jo ikke ta fra noen

00:21:03.700 --> 00:21:09.500
for ? gi til de andre, for da kan vi jo bare bruke dette uendelige reservoaret av ressurser som vi har.

00:21:09.500 --> 00:21:14.700
Men i en situasjon med knappe ressurser, s? blir ofte fordelingssp?rsm?l mye vanskeligere. Da kan det v?re s?nn at

00:21:14.700 --> 00:21:23.155
for at noen skal f? mer m? andre f? mindre. Hvordan skal man sikre da en rettferdig fordeling av goder?

00:21:23.195 --> 00:21:27.195
B?de der det er knappe ressurser, men ogs? i en situasjon - og det tenker Rawls

00:21:29.600 --> 00:21:36.800
at er et grunnleggende kjennetegn ved det moderne samfunn - i en situasjon der borgerne har ulike, rimelige ideer om

00:21:36.800 --> 00:21:44.700
det gode liv. "Rimelige" er en norsk oversettelse av "reasonable" , og det er et av Rawls favorittuttrykk.

00:21:44.700 --> 00:21:54.200
Det er viktig ? se hva han sier her, han sier ikke bare at vi har forskjellige

00:21:54.200 --> 00:22:03.600
verdier, borgere av det moderne samfunn har forskjellige verdier, ulike ideer om det gode liv, men jeg

00:22:03.600 --> 00:22:09.449
ogs? ulike rimelige ideer om det gode liv,

00:22:09.449 --> 00:22:14.900
ulike rimelige verdisett. Det er ikke s?nn at vi kan si at noen

00:22:14.900 --> 00:22:23.600
borgere har politiske og etiske synspunkter som vi bare b?r avvise fordi de helt totalt urimelige.

00:22:23.600 --> 00:22:29.400
Noen borgere har sikkert det ogs?, men han sier at situasjonen vi er i

00:22:29.400 --> 00:22:38.400
er at veldig mange fornuftige, rimelige borgere faktisk ikke er enige i verdisp?rsm?l, om hva var det vil si ?

00:22:38.400 --> 00:22:44.500
leve det gode liv. Pluralismen faktum m? ogs? v?re utgangspunktet v?rt,

00:22:44.500 --> 00:22:51.100
vi skal utforme rettferdige samfunnsinstitusjoner, en rettferdig fordeling av goder i en

00:22:51.100 --> 00:23:03.300
situasjon der vi ikke kan ta for gitt at vi alle mener det samme i verdisp?rsm?l. Litt mer om Rawls;

00:23:03.300 --> 00:23:05.800
hvordan tenker Rawls at vi s? skal komme

00:23:05.800 --> 00:23:15.200
fram til rettferdighetsprinsipper, alts? prinsipper for organisering av av et rettferdig samfunn.

00:23:15.200 --> 00:23:27.300
Han ser da for seg at vi skal underlegge oss et sl?r av uvitenhet, "a veil of ignorance".

00:23:27.300 --> 00:23:37.700
Vi skal stille oss sp?rsm?l om hvilke rettferdighetsprinsipper ville du valgt om du ikke visste hvem du var

00:23:38.000 --> 00:23:49.400
eller du ikke visste hvilken samfunnsposisjon du hadde. Hvis du visste at du var fattig s?

00:23:49.400 --> 00:23:58.700
kan man tenke seg at du ville stemt for rettferdighetsprinsipper som gjorde at du kom bedre ut av det.

00:23:58.700 --> 00:24:06.000
Eller motsatt, hvis du visste at du var rik s? vil du stemt for rettferdighetsprinsipper som gjorde at de rike

00:24:06.000 --> 00:24:11.600
kom bedre ut av det. Men Rawls sier at det vi heller skal pr?ve ? forestille oss ,det er en situasjon der vi

00:24:11.600 --> 00:24:18.800
vet ganske lite om hvem vi er og hvilken posisjon i samfunnet vi har.

00:24:18.800 --> 00:24:28.200
Hvilke prinsipper vil vi da tenkt var rettferdige ? organisere samfunnet ut ifra.

00:24:28.200 --> 00:24:34.900
Det er p? denne m?ten, tenker Rawls, at vi kommer fram til noen mer upartiske prinsipper, som gjelder uavhengig av hvem vi er, hva slags

00:24:34.900 --> 00:24:39.550
verdier vi har, om vi er fattig eller rik, uansett hvilket kj?nn vi har og s? videre.

00:24:39.550 --> 00:24:47.300
Her kommer han da fram til , og dette kjempekort s? jeg h?per ingen er

00:24:47.300 --> 00:24:55.600
Rawls-eksperter her n?, men da kommer han fram til tre prinsipper som vi da ville kunne enes om

00:24:55.600 --> 00:25:04.400
under et s?nn sl?r av uvitenhet, og det er da "justice as fairness"-prinsippene. For det f?rste ville vi

00:25:04.400 --> 00:25:13.100
tenkt oss at alle burde f?tt den friheten, den individuelle friheten som er forenelig med

00:25:13.100 --> 00:25:21.700
alle andres likerett til frihet. S? individuell frihet ville vi tenkt var riktig, bak dette sl?ret

00:25:21.700 --> 00:25:28.200
av uvitenhet, men det m? ikke v?re en frihet som g?r utover andres rett til samme frihet.

00:25:28.200 --> 00:25:33.300
Vi ville g?tt inn for et prinsipp om rimelig like muligheter, vi ville tenkt oss at godene i

00:25:33.300 --> 00:25:38.500
samfunnet burde v?rt fordelt s?nn at alle f?r

00:25:38.500 --> 00:25:45.800
rimelige like muligheter. Det er rettferdig godefordeling som gir alle borgerne rimelig

00:25:45.800 --> 00:25:55.000
like muligheter. S? ville vi ogs? blitt enig til sist, det tredje rettferdighetsprinsippet, om at ulikehet, for eksempel ulik fordeling av

00:25:55.000 --> 00:26:03.700
inntekt, bare kan rettferdiggj?res om det er til de verst stiltes fordel. Rawls setter opp her som

00:26:03.700 --> 00:26:14.800
et tredje kriterium at alle typer av ulikhet skal testes ut fra fra om de er til de verst stiltes fordel.

00:26:14.800 --> 00:26:19.900
Vi kan diskutere veldig mye n?rmere om hva disse prinsippene betyr, hva de impliserer og hva det inneb?rer

00:26:19.900 --> 00:26:24.600
mer konkret. Det skal jeg ikke gj?re her. Dette er mer for ? eksemplifisere eller for ? si

00:26:24.600 --> 00:26:31.900
littegranne om hva Rawls mener, og for ? eksemplifisere hva en s?nn rettferdighetseori innenfor

00:26:31.900 --> 00:26:36.700
liberalismen fremkommer p? en s?nn m?te som dette her, og hvordan den kan se ut.

00:26:36.700 --> 00:26:41.250
Disse prinsippene da, er de universelle?

00:26:41.250 --> 00:26:50.400
Ja og nei. Det kan jo hende, sier Rawls, at prinsippene vi ville komme fram til

00:26:50.400 --> 00:26:56.400
under et s?nt sl?r av uvitenhet ville v?rt noen litt andre. Kanskje Rawls tenker litt feil, kanskje han er

00:26:56.400 --> 00:27:04.000
preget litt for mye av sine verdier, eller kanskje han ikke komme fram til de mest upartiske prinsippene, s? det kan

00:27:04.000 --> 00:27:10.900
hende at "justice as fairness" er en reviderbar rettferdighetskonsepsjon, som han sier, den er ikke skrevet i stein,

00:27:10.900 --> 00:27:17.100
og han sier ogs? veldig klart at disse prinsippene her vil kunne implementere slitt litt eller

00:27:17.100 --> 00:27:22.000
kanskje til og med veldig forskjellige i forskjellige samfunn, alt etter disse samfunnenes bakgrunnskultur.

00:27:22.000 --> 00:27:31.700
Han sier likevel at de prinsippene vi ville kommet fram til vil nok v?re ganske like

00:27:31.700 --> 00:27:38.300
disse "justice as fairness"-prinsippene. Det finnes bare begrenset sett av "conceptions of justice" som vil kunne v?re gangbare

00:27:38.300 --> 00:27:46.200
i et moderne samfunn preget av pluralismens faktum og knappe ressurser, og som vi kunne enes om under

00:27:46.200 --> 00:27:53.900
et sl?r av uvitenhet, og som ulike mennesker med ulike begrepet om det gode liv vil

00:27:53.900 --> 00:28:00.900
kunne komme fram til en slags overlappende enighet om, sier han. S? det er ikke langt fra at han

00:28:00.900 --> 00:28:07.271
tenker at noen av disse prinsippene er universelle prinsipper.

00:28:08.311 --> 00:28:16.000
S? litt om Iris Marion Young og utraget fra "Justice and the Politics of Difference".

00:28:16.000 --> 00:28:20.900
Jeg skal snakke litt mer om det p? forelesningen p? mandag ogs?,

00:28:20.900 --> 00:28:26.000
men men litt om det er n? ogs?. Hvis dere har lest for eksempel introduksjonen fra denne

00:28:26.000 --> 00:28:34.100
boken s? ser dere hvor viktig Rawls er for Young, p? godt og vondt holdt jeg p? ? si.

00:28:34.100 --> 00:28:39.450
Det er et veldig viktig utgangspunkt for hennes teoretisering.

00:28:39.450 --> 00:28:46.500
B?de Young og Rawls bedriver da en type normativ teori.

00:28:46.500 --> 00:28:53.100
De er opptatt av ? teoretisere eksplisitt omkring hva som er rettferdig og urettferdig, men Young posisjonerer seg

00:28:53.100 --> 00:29:01.800
i motsetning til Rawls, ogs? som en kritisk teoretiker. Det gjenspeiles egentlig b?de i hva slags id¨¦ om

00:29:01.800 --> 00:29:09.300
rettferdighet hun har, men ogs? hva slags type av teoretiseering og tiln?rming hun har til rettferdighetsdiskusjon.

00:29:09.300 --> 00:29:17.200
Det er det som gj?r henne til en kritisk teoretiker, som vi skal se. Men det de likevel har felles er at begge ser p?

00:29:17.200 --> 00:29:26.600
rettferdighet som den prim?re, kritiske m?lestokken n?r man skal vurdere samfunnsinstitusjoner v?re,

00:29:26.600 --> 00:29:34.700
om de er bra eller d?rlige, eller om de b?r forandres.

00:29:34.700 --> 00:29:38.250
Her st?r de sammen mot en del andre teoretikere som

00:29:38.250 --> 00:29:47.300
ikke tenker at rettferdighet er det som er det viktigste kritiske vurderingskriteriet.

00:29:47.300 --> 00:29:52.600
Det de er uenig om er mer hvordan skal vi tiln?rme oss sp?rsm?l n?r vi diskuterer rettferdighet og hva betyr rettferdighet.

00:29:52.600 --> 00:30:00.600
Rettferdighet er den prim?re standarden, det er Young og Rawls enige om. Det andre de er enige om,

00:30:00.600 --> 00:30:04.250
som ogs? er litt viktig ? bite seg merke i,

00:30:04.250 --> 00:30:17.600
er at ogs? Young skriver at "rational discourse", alts? fornuftig eller rimelig diskusjon eller diskurs om

00:30:17.600 --> 00:30:26.000
rettferdighet gir mening. Rettferdighet er noe vi kan ha diskusjoner om, som vi kan

00:30:26.000 --> 00:30:32.000
diskutere ut fra gode eller ikke fult  s? gode grunner.

00:30:32.000 --> 00:30:39.800
Noen rettferdighetskrav er mer rasjonelle enn andre. Det ligger i forlengelsen av det Young vil si her.

00:30:39.800 --> 00:30:49.500
For eksempel nazistens krav om rettferdighet kan tenkes er mindre plausible, noe som vi b?r gi mindre

00:30:49.500 --> 00:30:59.000
vekt enn anti-nazistens rettferdighetskrav. Det er massevis av krav om at det ene eller andre er

00:30:59.000 --> 00:31:05.500
urettferdig i samfunnet, og det er ikke sikkert alle kravene like rimelige, like holdbare, like plausible,

00:31:05.500 --> 00:31:12.500
og dette er noe vi kan diskutere. Det her ogs? er jo p? en m?te noe kritisk teori og den

00:31:12.500 --> 00:31:18.800
type normativ teori som Rawls ekkseplifiserer egentlig ogs? har til felles, i motsetning til

00:31:18.800 --> 00:31:28.100
positivister og bestemte typer av empirister, som jo tenker seg at "b?r"-sp?rsm?l, sp?rsm?l om hva

00:31:28.100 --> 00:31:32.600
som er rettferdig og ikke rettferdig, rett og galt og s?nn, det er egentlig bare sp?rsm?l n?rmest om smak og

00:31:32.600 --> 00:31:37.100
behag, alts? er det ikke noe vi kan ha rasjonelle oppfatninger om. Og det er helt subjektivt, opp til hver enkelt ?

00:31:37.100 --> 00:31:45.000
bestemme. Det er subjektive preferanser og ?nskem?l, det er ikke noe vi kan ha en rasjonell diskusjon om.

00:31:45.000 --> 00:31:52.900
Det mener b?de Young og Rawls er feil. Dette er noe vi kan diskutere. N?r det gjelder m?ten vi

00:31:52.900 --> 00:31:59.700
diskuterer dette p?, m?te vi teoretiserer dette p? og hva vi kommer fram til, der er de ikke enige.

00:32:01.700 --> 00:32:04.900
Hvilke typer av mer gjennomg?ende ankepunkter

00:32:04.900 --> 00:32:16.000
er det s? Young har mot Rawlsiansk og tilsvarende rettferdighetsteori? Hva er det hun reagerer? Og hva er det hun tenker en

00:32:16.000 --> 00:32:24.400
kritisk teori om rettferdighet og urettferdighet m? gj?re annerledes fra det Rawls gj?r?

00:32:24.400 --> 00:32:32.000
For det f?rste er hun veldig motstander av en rettferdighetsteori som er formulert

00:32:32.000 --> 00:32:41.700
for abstrakt og fra utsiden av sosialt liv. Hele den operasjonen som Rawls gj?r n?r han

00:32:41.700 --> 00:32:47.900
sier at vi n?rmest skal sette oss utenfor v?rt eget samfunn, tenke bort

00:32:47.900 --> 00:32:54.500
samfunnsposisjoner og hvem vi er, vi skal tenke oss n?rmest ut av v?rt eget samfunn, og s? bak et sl?r av uvitenhet skal vi

00:32:54.500 --> 00:33:02.100
diskutere oss fram til rettferdighetsprinsipper. Young vil v?re helt fundamentalt uenig i den type

00:33:02.100 --> 00:33:04.850
tankeoperasjoner. Det er ikke p? den m?ten vi utvikler

00:33:04.850 --> 00:33:15.100
en teori om urettferdighet og rettferdighet, tenker hun. I motsetning en s?nn tiln?rming s? forsvarer

00:33:15.100 --> 00:33:26.800
hun da i innledningskapitlet i "Justice and the Politics of Difference" en rettferdighetsteori utviklet i kontekst.

00:33:26.800 --> 00:33:34.700
"The call to be just is always situated in concrete social and political practices."

00:33:34.700 --> 00:33:44.000
Man skal ta utgangspunkt i konkrete sosiale og politiske praksiser, st? i de der man er, og ut fra det reflektere,

00:33:44.000 --> 00:33:51.200
diskutere og teoretisere hva rettferdighet er. Man skal ikke stille seg utenfor den, manvskal st? i den situasjonen og ut fra det

00:33:51.200 --> 00:33:58.800
utarbeide dette. I forlengelsen av dette, skriver hun, "to construct a universal normative

00:33:58.800 --> 00:34:05.800
system", for eksempel en s?nn "justice as fairness"-konsepsjon, mer eller mindre universell,

00:34:05.800 --> 00:34:15.500
et s?nt universelt normativt system som er utviklet i isolasjon fra det spesifikke samfunnet man

00:34:15.500 --> 00:34:23.400
er en del av, det tenker Young ikke er m?ten vi b?r g? fram p?. Men det klart at vi kan jo heller

00:34:23.400 --> 00:34:30.600
ikke bare parafrasere de normene og verdiene som er i samfunnet til enhver tid. Det blir jo

00:34:30.600 --> 00:34:35.199
ikke en veldig kritisk teori hvis vi bare samler opp hvilke verdier og oppfatninger folk har, og s? tenker

00:34:35.199 --> 00:34:39.199
vi at det er det som er et rettferdig samfunn.

00:34:42.199 --> 00:34:47.199
Det blir en veldig ukritisk teori, og det er jo en kritisk teori som vi er p? jakt etter. Vi trenger en form for kritisk

00:34:47.199 --> 00:34:54.699
distanse likevel til eksisterende praksis og institusjoner i samfunnene v?re, for det kan jo v?re veldig mye galt med dem.

00:34:54.699 --> 00:35:03.300
Vi skal kritisere det da ut fra en eller annen id¨¦ om det gode eller rettferdighet som er

00:35:03.300 --> 00:35:13.300
utviklet utifra en eller annen slags filosofisk diskusjon p? utsiden av dette, s?nn som Rawls gj?r da.

00:35:13.300 --> 00:35:23.000
Det er ikke den m?ten vi skal gj?re det p?. Det vi heller skal ta utgangspunkt i er de normative mulighetene,

00:35:23.000 --> 00:35:31.400
"the normative possibilities", som er ikke-realiserte i konkrete samfunn, i konkret sosial og politisk praksis

00:35:31.400 --> 00:35:42.100
er det en del ikke-realiserte muligheter som vi som deltar i disse praksisene i samfunnet f?ler p?, de er ikke realisert.

00:35:42.100 --> 00:35:48.800
Men vi opplever, vi som deltar i praksisene, vi som lever under samfunnssituasjonen, vi opplever disse

00:35:48.800 --> 00:35:59.700
mulighetene som mangler og som ?nskem?l, som begj?r, som noe vi strever etter og som vi gjerne skulle hatt.

00:35:59.700 --> 00:36:04.550
Det er det vi skal ta utgangspunkt i. Immanent i praksisen, og i samfunnet og institusjonene

00:36:04.550 --> 00:36:14.000
finnes det et slikt urealisert potensial n?rmest, mangler som vi kan sette ord p? n?r vi

00:36:14.000 --> 00:36:18.100
tenker n?rmere p? hva det er vi higer etter, og som vi ?nsker om, og som vi ikke har.

00:36:18.100 --> 00:36:25.500
Det er utgangspunktet. Her har hun en del nydelig formuleringer, m? jeg bare si, av dette her,

00:36:25.500 --> 00:36:32.500
hvordan vi skal g? fram p? denne m?ten. Hun skriver "norms and ideals arise from the yearning that is an expression of feedom.

00:36:32.500 --> 00:36:43.900
It does not have to be this way." Det er en type immanent kritikk hun

00:36:43.900 --> 00:36:50.600
fremholder her som viktig. Vi skal ta utgangspunkt i eksisterende praksis og den lengten vi har og det vi

00:36:50.600 --> 00:36:58.800
dr?mmer om og lengter etter i samfunnet som de er, og som da ikke er bare

00:36:58.800 --> 00:37:04.800
en parafrasere av hva som er, som da gir oss en kritisk distanse til det som er.

00:37:04.800 --> 00:37:12.200
For vi ?nsker om og dr?mmer om at det kan v?re annerledes, at en annen verden er mulig.

00:37:12.200 --> 00:37:25.400
Det er det kritiske teoretiker b?r ha som siktem?l, deg viktigste rolle er ? si at det b?r ikke

00:37:25.400 --> 00:37:33.900
v?re s?nn, og pr?ve ? sette ord p? andre m?ter det kan v?re p?. En annen m?te hun sier dette p? er

00:37:33.900 --> 00:37:41.600
at den normative basises til kritisk teori kommer fra idealene og spenningene i disse konkrete samfunnene selv.

00:37:41.600 --> 00:37:48.800
Det er idealer som allerede er der i eller annen slags forstand, kanskje i en eller annen pervertert form,

00:37:48.800 --> 00:37:56.900
men de er der, det er ansatser. Kanskje i og med og prinsipper som vi har men som stadig vekk krenkes, kanskje

00:37:56.900 --> 00:38:03.500
i de prinsippene ligger noen idealer i de konkrete samfunnene. Hun er og veldig

00:38:03.500 --> 00:38:06.550
opptatt av sosiale og politiske bevegelser i

00:38:06.550 --> 00:38:14.700
konkrete samfunn som artikulerer opposisjon og kritikk, og utfordrer hegemoniske ideer i samfunnene,

00:38:13.700 --> 00:38:24.000
og som bringer inn da det viktige kritiske elementet i kritisk teori.

00:38:27.712 --> 00:38:31.500
S? kristiserer Young Rawls ogs?

00:38:31.500 --> 00:38:36.800
p? en del andre punkter. Her tror jeg jeg skal ta det ganske kort n?, for n? ble denne

00:38:36.800 --> 00:38:41.500
videosnutten enda litt lengre enn jeg hadde tenkt, og jeg har d?rlig stemme som gjerne vil skal holde

00:38:41.500 --> 00:38:47.900
ogs? p? forelesningen p? mandag. Men bare ganske kort, s? starter jeg her igjen p? forelesningen p? mandag.

00:38:47.900 --> 00:38:59.800
Young har ogs? andre typer av kritikk mot Rawls. Han og tilsvarende teoretikere er blitt altfor

00:38:59.800 --> 00:39:04.600
ukritisk til eksisterende institusjonelle strukturer.

00:39:04.600 --> 00:39:10.600
Har tre rettferdighetsprinsipper; alle har lik rett i frihet, vi skal sikre oss like muligheter, og

00:39:10.600 --> 00:39:14.700
n?r vi fordeler goder s? m? vi tenke p? de verst stilte.

00:39:14.700 --> 00:39:22.200
Det er ikke s?nn at Young er motstander av de prinsippene eller tenker at det var noe ille og mener dette, men hunmener at det er

00:39:22.200 --> 00:39:31.100
altfor uambisi?st, og gjennom s?nne prinsipper av den typen s? kommer vi ikke dypt nok i

00:39:31.100 --> 00:39:42.500
kritikken av hvordan samfunnsinstitusjonene v?re er organisert. For eksempel er

00:39:42.500 --> 00:39:50.200
veldig viktige problemer i samfunnene v?re i dag, veldig mange krav og kamper om rettferdighet

00:39:50.200 --> 00:39:56.710
dreier seg om hvem som skal ha makt over beslutninger og hvordan beslutningsprosesser er utformet.

00:39:56.710 --> 00:40:03.950
Dette setter Rawls fullstendig til side gjennom sin teori.

00:40:03.950 --> 00:40:10.800
Det dreier seg da for eksempel helt konkret om hvordan vi utformer politiske prosesser,

00:40:10.800 --> 00:40:19.200
parlamentene v?re, valg, byr?kratiets makt og rolle i samfunnet, og den type sp?rsm?l.

00:40:19.200 --> 00:40:26.000
Kjempeviktige rettferdighetssp?rsm?l, tenker Young, blir p? m?te bare satt til side i Rawls teori, og er ikke egentlig ordentlig temaer.

00:40:26.000 --> 00:40:32.900
Andre typer rettferdighetssp?rsm?l dreier seg om arbeidsdeling, hvordan arbeidsdelingen er i samfunnet. Det mener Young er

00:40:32.900 --> 00:40:41.600
kjempeviktige rettferdighetssp?rsm?l. Young er, i likhet med Fraser, gammel feminist og veldig opptatt av feministiske

00:40:41.600 --> 00:40:46.700
sp?rsm?l, s? vaker litt i bakgrunn arbeidsdeling mellom kj?nnene.

00:40:46.700 --> 00:40:51.900
Det er jo et klassisk rettferdighetsssp?rsm?l hvis du kommer fra feministisk teori, det er

00:40:51.900 --> 00:40:59.500
p? en m?te ikke et sp?rsm?l en gang hos Rawls. I det hele tatt det at vi har et samfunn som best?r av en hierarkisk arbeidsdeling der noen

00:40:59.500 --> 00:41:04.600
oppgaver og roller er viktigere enn andre, gir bedre l?nn, gir mer selvbestemmelse,

00:41:04.600 --> 00:41:12.400
gir mer selvrealisering, og det systemet det m? opp til debatt tenker Young. Det samme er da

00:41:12.400 --> 00:41:21.500
sp?rsm?l knyttet til kultur. Kultur og kulturelle relasjoner, kulturell anerkjennelse, hvordan vi rangerer

00:41:21.500 --> 00:41:27.500
ulike kulturelle uttrykksformer og kulturelle praksiser, det er ogs? rettferdighetssp?rsm?l.

00:41:27.500 --> 00:41:37.900
Hun tenker at Rawls teori ikke treffer disse tingene i det hele tatt, og blir altfor ukritisk til de eksisterende

00:41:37.900 --> 00:41:45.100
m?tene dette fungerer p?, for eksempel ogs? til de eksisterende kulturelle rangeringene.

00:41:45.100 --> 00:41:51.300
Tredje punkt her, det henger sammen med punkt en og to,

00:41:51.300 --> 00:41:58.000
alt henger sammen med alt, i en teori s? henger jo ting sammen forh?pentligvis.

00:41:58.000 --> 00:42:03.800
Dette henger sammen med at Rawls er for opptatt av rettferdighet i betydningen fordelingsrettferdighet,

00:42:03.800 --> 00:42:11.800
han er altfor opptatt av distributive sp?rsm?l, distribusjon av materielle goder, n?r det er mange andre ting som ogs?

00:42:11.800 --> 00:42:16.600
er viktig ? diskutere og kritisere for at samfunnet v?rt skal bli rettferdig,blant annet knyttet til

00:42:16.600 --> 00:42:25.100
dette med beslutningsprosesser, arbeidsdeling og kultur. S?nne sp?rsm?l m? ogs? tas oppom vi skal kunne

00:42:25.100 --> 00:42:31.900
sikre et samfunn der alle er sikret muligheter for "self expression" og "self determination", et samfunn som er fritt,

00:42:31.900 --> 00:42:43.200
ikke bare fra "maldistribution" og som ikke er "oppressive" og ikke er preget av "domination".

00:42:43.200 --> 00:42:49.400
Dette er da termene hun ikke vil erstatte "distributions", fordelingsspr?ket med, men som

00:42:49.400 --> 00:42:55.900
kommer i tillegg og som er veldig viktige ting som m? diskutere n?r vi snakker om rettferdighet.

00:42:55.900 --> 00:43:03.899
Hun har og et fjerde punkt her om at noen har jo pr?vd ? utvide

00:43:03.899 --> 00:43:11.300
diskusjoner om fordeling til ? si at jo, noe rettferdighet dreier seg om fordeling grunnleggende

00:43:11.300 --> 00:43:16.500
sett, det er bare at vi m? inkludere flere objekter for fordeling. Kanskje det er s?nn at Rawls snakker

00:43:16.500 --> 00:43:21.700
for mye om fordeling av inntekter og posisjoner, men vi kan jo ogs? snakke om fordeling av rettigheter ,fordeling av

00:43:21.700 --> 00:43:29.100
selvrespekt, fordeling av makt, men Young er opptatt av at dette i og for seg feilrepresenterer

00:43:29.100 --> 00:43:38.100
hva dette er for noe. Dette er ikke ting som kan distribueres p? samme m?te som inntekt. Sosialt liv, sier hun, skapes

00:43:38.100 --> 00:43:45.900
av regler og relasjoner og rettferdighet b?r v?re en diskusjon av hvilke nasjoner og hva slags type

00:43:45.900 --> 00:43:54.400
relasjoner og regler vi har, og ikke bare om hvordan vi skal fordele ting. Det er en feiltiln?rming til sosialt liv, det er

00:43:54.400 --> 00:44:04.100
en feil sosial teori, feil sosial ontologi som ligger til grunn for dette distributive paradigme i rettferdighetsteorien.

00:44:04.649 --> 00:44:11.100
S? er det et par punkter til her ogs?, jeg tror at jeg avslutter her n?, s? kommer jeg sterkere tilbake p? forelesningen.

00:44:11.100 --> 00:44:15.400
Da starter vi med Young og s? fortsetter vi enda mer med Sandel.