WEBVTT

00:00:01.000 --> 00:00:19.800
Okay. God dag. Da starter vi med denne f?rste videosnutten om Adorno og Horkheimer og den tidlige kritiske teori,

00:00:19.800 --> 00:00:33.700
eller den tidlige Frankfurterskolen. De to begrepene skal jeg bruke synonymt. Alts?, tidlig kritisk teori er simpelthen synonymt med

00:00:33.700 --> 00:00:49.500
den tidlige Franktfurterskolen her hvor jeg snakker om det. Jeg tenker dette skal vare 30-40 minutter, s? jeg er ikke sikker

00:00:49.500 --> 00:00:58.200
p? at jeg rekker alle lysbildene, men det er ikke ?s avgj?rende. Vi har jo ogs? tid p? mandag.

00:00:58.200 --> 00:01:14.100
S? jeg begynner bare med ? fortelle litt. Igjen, alts? det kan ikke sies ofte nok, husk at dette er ekstremt vanskelige tekster.

00:01:14.100 --> 00:01:26.100
Ikke ta det ut over dere selv hvis det er ting, mange ting, hele passasjer - ikke minst i originaltekstene - som dere ikke forst?r.

00:01:26.100 --> 00:01:39.500
Det er virkelig vanskelig. V?r s? snill, la v?re ? stresse og bli deprimerte p? grunn av dette kurset. Kasnkje vent med ? lese til

00:01:39.500 --> 00:01:52.200
etter forelesningene. Da vil dere ha en bedre sjanse til ? forst? hva som skjer her. Men, det skal alts? handle om den tidlige

00:01:52.200 --> 00:02:04.600
Frankfurterskolen og kritisk teori i dag. Den teoretiske bakgrunnen, alts? inspirasjoner, s?rlig det hellige trekl?veret;

00:02:04.600 --> 00:02:21.300
Marx, Weber og Freud, alts?. Og det skal v?re sentrert om dette tidlige hovedverket til Adorno og Horkheimer, kalt

00:02:21.300 --> 00:02:36.000
"Opplysningens dialektikk". De skrev masse ande ting, men man kan si at den boken st?r klart i sentrum, hvert fall for ettertiden

00:02:36.000 --> 00:02:47.900
n?r man ser tilbake og skal forst? den tidlige kritiske teori. Jeg skal ogs? snakke litt om metodekritikk, og hvis jeg rekker det

00:02:47.900 --> 00:03:03.900
- det tviler jeg litt p? - litt om essayformen eller essayet som en alternativ form for ? bedrive kritisk empirisk samfunnsforskning.

00:03:03.900 --> 00:03:19.900
S? la oss bare begynne. Frankfurterskolen har jo fire generasjoner n?, og vi skal beskjeftige oss med f?rste generasjon i dag,

00:03:19.900 --> 00:03:38.600
men dere ser jo at det ogs? er en andre generasjon sentrert rundt J¨¹rgen Habermas, som hvert fall er et navn som dere b?r kjenne.

00:03:38.600 --> 00:03:52.200
En tredje generasjon; Axel Honneth. En fjerde generasjon; Hartmut Rosa - som dere skal lese neste gang - og Rahel Jaeggi - som dere

00:03:52.200 --> 00:03:59.100
ogs? skal lese, hun har skrevet sammen med Nancy Fraser og s? videre.

00:04:01.100 --> 00:04:15.300
B?de Rosa og Jaeggi er elever av Honneth, s? det er helt klart en kontinuitet her, ogs? selv om verken Rosa eller Jaeggi befinner seg

00:04:15.300 --> 00:04:31.900
i Frankfurt. Det kommer vi tilbake til, men det er klart at navnet Frankfurterskolen har noe ? gj?re med at det var her at den kritiske

00:04:31.900 --> 00:04:53.150
teori, alts? Frankfurterskolen, simpelthen ble stiftet rundt Institute for Social Research, alts? sosialvitenskapelig forskning i Frankfurt.

00:04:53.150 --> 00:05:05.002
Instituttet het Das Institut f¨¹r Sozialforschung, simpelthen, alts? Instituttet for sosialforskning. Og Horkheimer var den som liksom

00:05:05.000 --> 00:05:14.390
ble leder for instituttet. Horkheimer er ogs? den som skrev manifestet for den kritiske teori, en tekst man kan f? p? norsk

00:05:14.400 --> 00:05:29.200
har jeg sett, som heter simpelthen "Kritisk og tradisjonell teori". Ganske kort og ganske vanskelig. Vi tenkte litt p? om vi kanskje

00:05:29.200 --> 00:05:38.000
skulle bruke den her, men vi valgte "Opplysningens dialektikk" istedenfor. Det kan man jo diskutere.

00:05:38.000 --> 00:05:50.000
Men Horkheimer forfattet sitt manifest for den kritiske teori, en tekst kalt "Kritisk teori og tradisjonell teori". S? er det Adorno,

00:05:50.000 --> 00:06:01.650
som er litt yngre enn Horkheimer, men som i stigende omfang liksom ble, kan man si, synonym med den tidlige kritiske teori

00:06:01.650 --> 00:06:12.000
og kanskje er den st?rste id¨¦kraften, i hvert fall n?r det kommer til teksten om "Opplysningens dialektikk", som han skrev

00:06:12.000 --> 00:06:21.000
sammen med Horkheimer, men hvor store deler nok skyldes Adorno selv.

00:06:22.000 --> 00:06:36.000
S? er det Herbert Marcuse. Han er ogs? ganske kjent, som ble i USA senere etter krigen og s? videre. Det er Walter Benjamin,

00:06:36.000 --> 00:06:47.000
som d?de p? flukt fra sine landsmenn, p? flukt fra Tyskland som okkuperte Frankrike i 1940. Benjamin begikk selvmord p? grensen

00:06:47.000 --> 00:06:59.650
til Spania. Det er Erich Fromm - som jeg kanskje skal nevne litt senere og - forbundet til det man kan kalle freudo-marxisme;

00:06:59.650 --> 00:07:11.500
i bunn og grunn en teori om hvordan seksualdrift, de erotiske drifter, liksom er undertrykt i det kapitalistiske samfunn.

00:07:11.500 --> 00:07:26.100
S? det er liksom den f?rste generasjonen. Jeg skal ikke gj?re mer ut av dette. Les - skum - teksten om Habermas, og pr?v ?

00:07:26.100 --> 00:07:35.700
konsentrere dere litt om hvordan Habermas egentlig er forskjellig fra den f?rste generasjonen. N?r dere leser om Habermas skal

00:07:35.700 --> 00:07:45.700
dere ikke gj?re mye ut av formal pragmentikk eller whatever, men pr?v ? liksom se litt p? helheten. Hvordan avgrenser Habermas seg

00:07:45.700 --> 00:07:56.100
fra den f?rste generasjonen? Men i dag blir vi hos Horkhiemer og Adorno, og den tidlige kritiske teori.

00:07:58.100 --> 00:08:08.000
Og som allerede antydet, hovedinspirasjonene er alts? Marx, Weber og Freud.

00:08:09.800 --> 00:08:26.500
Fra Marx tar man, kan man si, f?rst og fremst fremmedgj?relse-begrepet. Det er en ting som i hvert fall den tidlige kritiske teori,

00:08:26.500 --> 00:08:38.700
men ogs? senere blir kritisert for av Nancy Fraser. Jeg tror vi skal komme tilbake til dette. Det er at man liksom er for lite interessert i

00:08:38.700 --> 00:08:49.600
i det man kaller den distributive rettferdigheten - hvordan godene fordeles, er pengene fordelt rettferdig i dagens samfunn? -

00:08:49.600 --> 00:09:03.500
og snarere er fokusert p? en dypere fremmedgj?relse - alts? en dypere undertrykkelse, en dypere mangel p? evne til ?

00:09:03.500 --> 00:09:17.000
bygge opp et ikke bare rettferdig samfunn, men et samfunn som er radikalt annerledes og hvor vi kan realisere oss selv

00:09:17.000 --> 00:09:32.100
p? de m?ter som det egentlig ligger i v?r natur. Det er et dypt fokus som denne tidlige kritiske teori fokuserer p?.

00:09:32.100 --> 00:09:45.000
Og det har jo noe ? gj?re med Marx' utopisme. Det er en klar utopistisk dimensjon her, som jeg ogs? skal komme tilbake til,

00:09:45.000 --> 00:09:57.700
men som g?r helt tilbake fra Marx, eller til Marx. Hvordan kan det v?re at vi p? tross av stigende teknologi og tekniske ferdigheter,

00:09:57.700 --> 00:10:10.000
stigende viten og s? videre, ikke klarer ? bygge et samfunn som vi egentlig kan like ? v?re i?

00:10:10.000 --> 00:10:19.400
Ikke bare et rettferdig samfunn, men et samfunn uten patologier, et samfunn som ikke deformerer individene,

00:10:19.400 --> 00:10:29.100
et samfunn hvor vi kan leve i overensstemmelse med v?r sosiale natur og ikke beh?ver ? avgrense oss som individer fra andre

00:10:29.100 --> 00:10:41.000
mennesker. Det ligger helt klart en utopisk dimensjon her, som g?r helt tilbake til Marx, alts? en id¨¦ om at det er mulig ? skape

00:10:41.000 --> 00:10:53.100
et annet samfunn. Et samfunn som kanskje er s? annerledes at vi ikke helt forst?r det. Men det er jo bare fordi, vil man si, at vi er s?

00:10:53.100 --> 00:11:03.700
fremmedgjorte, at vi liksom kan forestille oss et samfunn som er fritt for undertrykkelse og utbytning og s? videre. Et slikt samfunn

00:11:03.700 --> 00:11:15.900
ville v?re radikalt annerledes p? m?ter vi kanskje ikke helt kan visualisere. Det er en utopisk dimensjon her, en tro p? at vi

00:11:15.900 --> 00:11:26.800
virkelig kan skape noe annet. Og det er ogs? en kritikk, alts? en pessimisme i forhold til det best?ende samfunn.

00:11:29.800 --> 00:11:42.000
Denne ideen g?r tilbake til Marx, og er koblet til fremmedgj?relses-begrepet som igjen er koblet til Marx og hans ideer om

00:11:42.000 --> 00:11:52.200
vare?konomi og kapitalisme. Og som dere vet, s? har kapitalisme noe ? gj?re med at man - alts?, disse individer som lever i et

00:11:52.200 --> 00:12:05.900
kapitalistisk samfunn, i en kapitalistisk vare?konomi jo nettopp blir mer og mer oppmerksom p? varens bytteverdi, til fordel for dens

00:12:05.900 --> 00:12:16.300
bruksverdi. I bunn og grunn at n?r man ser p? ting og oppfatter dem som varer, s? abstraherer man fra hva man egentlig kan

00:12:16.300 --> 00:12:27.500
bruke den til og tenker simpelthen p? kostnad. S? man reduserer tingene til ekvivalenten, til den prisen den har, til et sp?rsm?l om

00:12:27.500 --> 00:12:39.800
penger, og sammenligner den dermed med andre ting, istedenfor ? fokusere p? tingen selv og hva vi kan bruke den til.

00:12:39.800 --> 00:12:50.000
Det ligger liksom en kommersialisering, en form for fremmedgj?relse her. Varen kommer inn mellom oss og

00:12:50.000 --> 00:13:03.300
omgivelsene, og kommersialiserer og reduserer v?r oppfattelse av tingene, gj?r dem bare til sp?rsm?l om penger,

00:13:03.300 --> 00:13:11.900
og blokkerer for at vi ikke egentlig kikker p? de individuelle ting.

00:13:11.900 --> 00:13:22.400
S? det ligger en form for abstraksjon her, n?r penger settes inn mellom oss og tingene eller mellom oss og andre mennesker.

00:13:24.400 --> 00:13:35.600
Vare?konomien henger ogs? sammen med stigende konkurranse, og dermed egoisme og fiendtlighet individene imellom.

00:13:35.600 --> 00:13:45.500
Det skaper ogs? former for ensomhet og "atomisering". Igjen, det kunne jo v?re man kunne levd i et samfunn hvor  vi hadde

00:13:45.500 --> 00:13:56.000
andre sosiale forhold til hverandre, ikke i bunn og grunn oppfattet andre som konkurrenter.

00:13:56.000 --> 00:14:07.400
Men det er alts? fundamentalt det forholdet til andre mennesker som det kapitalistiske samfunnet installerer i oss, istedenfor

00:14:07.400 --> 00:14:21.500
? v?re sosiale er vi faktisk fiendtlige ovenfor hverandre. Istedenfor ? ha et blikk for tingenes egenart rundt oss, deres intrinsiske verdi

00:14:21.500 --> 00:14:35.607
og s? videre, reduserer vi alt til penger. Det er i bunn og grunn de basale kritiske punktene hos Marx. En basal samfunnskritikk

00:14:35.607 --> 00:14:49.100
og til slutt igjen ogs? en undring; hvorfor er det at vi ikke kan styre samfunnet? Hvorfor er det samfunnet som styrer oss?

00:14:49.100 --> 00:15:00.050
Hvorfor kan vi ikke skape et bedre samfunn uten krig og utbytning? Et mer rettferdig samfunn?

00:15:00.050 --> 00:15:10.600
Et samfunn uten patologier og samfunnsinduserte psykiske sykdommer og s? videre? Hvorfor kan vi ikke det?

00:15:10.600 --> 00:15:19.900
Det er s?nn basal kritisk undring, og den stammer helt fra Marx. Hvorfor er det samfunnet som skaper mennesket?

00:15:19.900 --> 00:15:26.900
Hvorfor er det ikke oss som kan finne ut av ? skape et samfunn vi kan holde ut ? v?re i?

00:15:31.900 --> 00:15:55.100
Webers analyse av byr?kratiet blir hos Adorno til sp?rsm?l om den forvaltede verden. Tenk p? hvordan byr?krati, oppkomsten av

00:15:55.100 --> 00:16:11.300
moderne former for organisasjon og ledelse, forvaltning, m?ter ? organisere verden p? som er upersonlige, organisere statens

00:16:11.300 --> 00:16:23.000
institusjoner p? som er upersonlige og rasjonelle. Det er det jo klart masse positive ting i, men det kan ogs? v?re noe

00:16:23.000 --> 00:16:35.300
fremmedgj?rende i det. Det er en kjent analyse av Zygmunt Bauman som nettopp peker p? hvordan disse upersonlige og

00:16:35.300 --> 00:16:46.500
instrumentelle former for byr?krati faktisk gj?r former for ansvarsfraskrivelse mulig, som har v?rt med p? og f?rer til

00:16:46.500 --> 00:16:55.600
Holocaust, utryddelsen av 6 millioner j?der under andre verdenskrig.

00:16:55.900 --> 00:17:08.700
Det som egentlig gj?r samfunnet mest moderne - byr?kratiet, den rasjonelle organisasjon av den moderne statsforvaltningen og

00:17:08.700 --> 00:17:19.500
de moderne virksomheter og s? videre - er faktisk noe som har v?rt med p? ? muliggj?re den katastrofen som Holocaust var.

00:17:20.500 --> 00:17:30.000
Byr?krati er ogs? fremmedgj?rende p? andre m?neder, nettopp p? grunn av disse anonyme og upersonlige relasjonene.

00:17:33.000 --> 00:17:43.200
Det ligger en id¨¦ her om at ogs? selvf?lgelig den moderne verden blir mer og mer upersonlig, eller karakterisert av upersonlige

00:17:43.200 --> 00:17:55.900
relasjoner. At den m?ten p? hvordan folk behandler hverandre i det offentlige systemet liksom ogs? smitter av p? de ?vrige

00:17:55.900 --> 00:18:05.500
sosiale relasjoner ute i samfunnet. Det er noe fremmedgj?rende her hvis vi begynner ? behandle familiemedlemmer p? samme

00:18:05.505 --> 00:18:23.600
m?te som en offentlig ansatt snakker til oss hos Skatteetaten. S? kritikk av moderne forvaltning og s? videre, og hva denne gj?r

00:18:23.600 --> 00:18:34.000
kommer fra Webers beskrivelse av det moderne byr?krati. Weber har ogs? andre poeng, ett av dem handler om "avfortryllelse av

00:18:34.000 --> 00:18:46.700
verden" - hvis man kan si avfortryllelse p? norsk - alts? "disenchantment". En id¨¦ om at i det f?r-moderne var v?rt

00:18:46.700 --> 00:19:02.900
forhold til omgivelsene karakterisert av en religi?s relasjon. Hvis vi g?r lengre tilbake var det liksom en gud eller en ?nd eller

00:19:02.900 --> 00:19:19.400
en nymfe i ethvert vassdrag eller ethvert tre og s? videre. Men disse religi?se vesenene er liksom blitt fjernet fra verden,

00:19:19.400 --> 00:19:28.400
skubbet ut av verden, alts? verden har i bunn og grunn blitt avfortryllet - "disenchantet" - til fordel for en vitenskapelig

00:19:28.400 --> 00:19:38.500
relasjon til tingene, som bygger p? herred?mme, alts? ?nsket om ? kontrollere verden, og selvf?lgelig ogs? behandle naturen som en

00:19:38.500 --> 00:19:54.000
en form for ressurs, noe som man som mennesker kan utnytte, kanskje uten ? tenke s? mye over f?lgene som er for naturen selv.

00:19:55.800 --> 00:20:05.800
Det rasjonelle jernbur - ogs? et weberiansk begrep - skal jeg ikke g? for mye inn p? her, men alts? der ligger det jo ogs? igjen en id¨¦

00:20:05.800 --> 00:20:16.500
om hvordan verden blir mer og mer spunnet inn i instrumentelle og tekniske rasjonalitetsformer. At man i det moderne samfunn blir

00:20:16.500 --> 00:20:28.000
mer og mer teknisk instrumentelle og teknisk rasjonelle, igjen ogs? kapitalisme og s? videre som gj?r at man i stigende

00:20:28.000 --> 00:20:39.000
omfang ser andre mennesker bare som midler til ? n? egne m?l. Igjen, en impuls vi ogs? finner hos Marx, men

00:20:39.000 --> 00:20:51.000
igjen noe som selvf?lgelig fremmedgj?r oss ovenfor andre mennesker. Og igjen, noen tanker om at rasjonelle jernbur - alts?

00:20:51.000 --> 00:21:03.500
mennesker er i stigende omfang bare tannhjul i maskineriet, alts? plassert i en samfunnsmessig virkningssammenheng i et samfunn

00:21:03.500 --> 00:21:12.002
som vi p? den ene siden selv har skapt, men p? den andre siden ikke kan gjennomskue eller kontrollere hvordan fungerer,

00:21:12.000 --> 00:21:18.300
og som i vid utstrekning har herred?mme over oss.

00:21:26.000 --> 00:21:38.300
Freud er jo liksom forfatteren bak psykoanalysen og s? videre. Og det man skal tenke p? her, det er at n?r den tidlige generasjon av

00:21:38.300 --> 00:21:46.700
kritisk teori snakket om Freud, s? handlet det ikke alts? om individuell terapi, men det handlet om kan man si hvordan

00:21:46.700 --> 00:21:56.150
samfunnet gjennom endrede familiem?nstre og s? videre faktisk ogs? former individenes psykologi.

00:21:56.150 --> 00:22:06.400
Freud har jo skrevet om dette i den boken som heter "Sivilisasjonens byrde", som handler om mange ting, men som

00:22:06.400 --> 00:22:18.400
ogs? handler om hvordan ethvert individ har et superego, og det superegoet er der hvor samfunnsmessige normer blir

00:22:18.400 --> 00:22:34.000
installert, og kanskje undertrykker mer kreative ?sker om selvrealisering og s? videre. Alts?, en person med et sterkt

00:22:34.000 --> 00:22:44.700
superego er en person som kontrollerer seg selv og kontrollerer sin indre natur i ekstrem grad. Og ideen er her at det

00:22:44.700 --> 00:22:56.800
moderne samfunn faktisk er kjennetegnet av at dette superego, dette kravet om kontroll av en selv, blir internalisert i

00:22:56.800 --> 00:23:11.200
stigende omfang, og blir sterkere og sterkere. Det ligger en id¨¦ her ogs?, hvert fall i Horkheimer og Adornos fortolkning av Freud,

00:23:11.200 --> 00:23:24.300
om at det finnes bestemte karaktertyper til bestemte historiske samfunn, eller hvert samfunn har bestemte karaktertyper.

00:23:24.300 --> 00:23:37.000
S? for eksempel - ogs? p? basis av inspirasjon fra Weber - vil Horkheimer og Adorno si den tidlige kapitalismen var nettopp

00:23:37.000 --> 00:23:49.600
kjennetegnet av den protestantiske kapitalistiske personlighetstypen, inspirert av Webers analyse av den

00:23:49.600 --> 00:23:55.800
protestantiske etikk og kapitalismens ?nd og s? videre.

00:23:58.800 --> 00:24:08.000
Den protestantiske kapitalist - dere b?r kjenne den analysen - alts?, selvdisiplinering, metodisk livsf?relse,

00:24:08.000 --> 00:24:19.700
troen p? at det man vinner skal gjeninvesteres. Disse tanker som vi finner hos puritanere og protestantiske sekter, var helt

00:24:19.700 --> 00:24:34.200
avgj?rende i den tidlige kapitalismen, mener Weber. Den n?tidige - eller tiden rundt andre verdenskrig, 30-tallet hvor Adorno og

00:24:34.200 --> 00:24:42.690
Horkheimer skriver - da mener de s? at det har oppst?tt en ny form for personlighet; den autorit?re personlighet, som er

00:24:42.690 --> 00:24:59.001
kjennetegnet av en konstant overveiing av hvor man selv er i hierarkiet, en manglende evne til ? tolerere ting som mennesker

00:24:59.000 --> 00:25:13.700
som faller utenfor, en tilbedende holdning ovenfor store ledere, og s? videre. Den autorit?re personlighet, 30-tallet og s? videre.

00:25:13.700 --> 00:25:22.500
Men denne m?ten ? tenke p? gjelder faktisk ogs? i nyere kritisk teori. N?r dere skal lese Rosa legg merke til hvordan han tenker

00:25:22.500 --> 00:25:37.000
p? at samtiden er kjennetegnet av bestemte samfunnspatologier, den stressede personlighet, den redde eller deprimerte

00:25:37.000 --> 00:25:46.500
personlighet, "burn out"-fenomener, og s? videre. S? det ligger stadig, ogs? i nyere former for kritisk teori, denne ideen om

00:25:46.500 --> 00:25:56.750
at samfunnet virker inn p? det psykologiske, og at det liksom finnes bestemte karaktertyper og bestemte samfunnsinduserte

00:25:56.750 --> 00:26:03.359
sykdommer, bestemte former for patologier til bestemte tider.

00:26:04.000 --> 00:26:11.100
Det var inspirasjonen fra Freud, og jeg kan jo se at jeg bruker altfor mye tid her, men det m? v?re slik.

00:26:11.100 --> 00:26:29.200
Heldigvis s? har jeg mer tid til ikke ? snakke om dette n?r vi endelig g?r igjennom den forelesningen p? mandag.

00:26:29.200 --> 00:26:44.700
Den autorit?re personlighet og den tidlige Frankfurterskolen hadde et lengre forskningsprogram p? 30-, 40- og 50-tallet hvor

00:26:44.700 --> 00:27:00.000
man unders?kte denne personlighetstypen, som liksom skulle v?re kjennetegnene for samfunnet da p? den tiden.

00:27:00.000 --> 00:27:14.700
Dere kan pr?ve ? ta testen, om dere er autorit?re personligheter. Men det man egentlig fant av var i en bestemt sammenheng

00:27:14.700 --> 00:27:30.500
hadde man en f-skala, en fascisme-skala, s? man kunne se hvordan p? basis av sp?rreskjemaer og s? videre det slo ut p? f-skalaen

00:27:30.500 --> 00:27:40.800
samtidig som man hadde bestemte holdninger, som har noe ? gj?re med en tilbedende holdning ovenfor sterke mennesker og forakt

00:27:40.800 --> 00:27:54.000
ovenfor de svake, og en kognitiv stil som har noe ? gj?re med at man manglet evnen til ? deale med gr?nyanser, alt var svart/hvitt,

00:27:54.000 --> 00:28:08.000
og enten er folk bra eller ikke bra, og s? videre, og en sterk grad av fordommer ovenfor andre mennesker generelt.

00:28:09.000 --> 00:28:24.200
Jeg skal ikke gj?re noe mer ut av det. Det var s?nn en empirisk streng i den tidlige Frankfurterskolen, empirisk sosialvitenskapelig

00:28:24.200 --> 00:28:34.300
arbeide. Det er ogs? et avsnitt i Ramsey-teksten, tror jeg, som beskriver dette.

00:28:34.300 --> 00:28:44.500
Det som jeg n? skal konsentrere meg om, det er denne boken "Opplysningens dialektikk". Den ble utgitt f?rste gang i 1944,

00:28:44.500 --> 00:28:56.000
men egentlig glemt og f?rst kommer fram i forbindelse med ungdomsoppr?ret p? slutten av 60-tallet og s? videre, hvor det

00:28:56.000 --> 00:29:11.500
blir en slags bibel for i hvert fall bestemte kritiske fraksjoner blant toneangivende kretser i ungdomsoppr?ret.

00:29:11.500 --> 00:29:26.500
Det man skal forst? n?r man leser denne boken er, igjen, kanskje hvorfor Horkheimer og Adorno er s? "pissed off", alts?

00:29:26.500 --> 00:29:38.000
hvorfor er de egentlig s? sure? Det er jo en radikal kritikk, og det er det faktisk noen historiske, individuelle grunner til.

00:29:38.000 --> 00:29:48.400
Man skal nok ha litt i bakhodet at disse menneskene, alts? stort sett hele den tidlige Frankfurterskolen,

00:29:48.400 --> 00:30:04.100
var j?der og var n?dt til ? flykte fra Tyskland p? begynnelsen av 30-tallet. Og alle kjenner jo selvf?lgelig familiemedlemmer

00:30:04.100 --> 00:30:16.100
og s? videre som mistet livet i tyske konsentrasjonsleire. S? det skal man tenke p?, at dette er ikke bare teori men teori p? basis av

00:30:16.100 --> 00:30:29.300
fors?k p? ? forst? noe som m? ha virket utrolig radikalt skremmende p? disse menneskene. Det er jo nazismen som

00:30:29.300 --> 00:30:43.100
kommer til makten, p? demokratisk vis i 1933 tror jeg det var, og allerede der er det jo ogs? noen teoretiske ting

00:30:43.100 --> 00:30:54.000
som liksom begynner ? rykke litt. Alts?, Marx hadde jo ideen om at arbeiderklassen p? et tidspunkt endelig vil innse deres historiske

00:30:54.000 --> 00:31:07.400
visjon og skape en revolusjon, s? vi f?r det sosialistiske samfunn. Det som nazismens maktovertagelse viser er at Marx tok feil.

00:31:07.400 --> 00:31:21.300
Det var arbeiderne som var med p? ? stemme inn Hitler, og som senere ga ham den posisjonen som han endte med ? ha

00:31:21.300 --> 00:31:37.701
i Tyskland. Det gj?r jo ogs? der at Horkheimer og Adorno liksom m? ta et dypere avsett. Det som "Opplysningens dialektikk"

00:31:37.701 --> 00:31:49.000
handler om er egentlig en hel siviliasjonshistorie, hvor det gikk galt helt fra starten av i en fjern, fjern fortid.

00:31:54.650 --> 00:32:04.000
Man renonserer litt, man gir litt opp p? Marx. Man gir hvert fall opp hva gjelder troen p? arbeiderklassen. Det holdt ikke, og man har

00:32:04.000 --> 00:32:14.800
bruk for en dypere forklaring. Hvorfor ender vi i fascisme, og senere verdenskrig og s? videre? Og der m? man simpelthen ta et

00:32:14.800 --> 00:32:25.852
dypere avsett. "Opplysningens dialektikk" som bok er fors?ket p? ? ta dette dypere avsettet. Jeg skal selvf?lgelig komme tilbake til

00:32:25.852 --> 00:32:36.100
hvordan det skjer. J?deforf?lgelsen i Tyskland har jeg snakket om, og ogs? ikke-angrepspakten mellom Hitler og Stalin; Stalin som

00:32:36.100 --> 00:32:48.000
leder av et kommunistisk samfunn, Sovjetunionen. Det har jo ogs? v?rt et slag i ansiktet p? enhver marxist, at lederen av

00:32:48.000 --> 00:32:56.700
det kommunistiske samfunn, i g?se?yne hvert fall, faktisk lager en pragmatisk ikke-angrepspakt med Hitler, med det nazistiske

00:32:56.700 --> 00:33:14.500
Tyskland. S? Adorno og Horkheimer m? jo emigrere og dro til USA, og bodde f?rst i New York og senere i Hollywood. Boken

00:33:14.500 --> 00:33:26.000
"Opplysningens dialektikk" er skrevet mens de bodde i Hollywood, og boken b?rer ogs? preg av dette. Det er her de opplever den

00:33:26.000 --> 00:33:39.700
amerikanske underholdningskulturen, alts? kulturindustrien som de i bunn og grunn oppfatter som en m?te ? passivisere

00:33:39.700 --> 00:33:51.000
folk p? s? folk ikke oppfatter hvor trist det egentlig st?r til, og ikke tror at de kan endre samfunnet. De skal bare ha litt romatisk

00:33:51.000 --> 00:34:05.500
hygge l?rdag aften, s? glemmer de liksom deres utilfredshet. Andre verdenskrig, og selvf?lgelig ogs? det som egentlig blir klart etterp?

00:34:05.500 --> 00:34:21.400
- at det egentlig foregikk en systematisk utryddelse av j?der og andre minoriteter opp igjennom 30-tallet og krigen - alle disse

00:34:21.400 --> 00:34:34.800
faktorene skaper jo kan man si, en radikal pessimisme og radikal kritikk av det best?ende samfunn hos denne tildlige generasjonen.

00:34:38.800 --> 00:34:54.500
S?, hva handler boken om? Hva handler "Opplysningens dialketikk" egentlig om? Som jeg sier s? er det helt avgj?rende

00:34:54.500 --> 00:35:09.300
at det historiske spektrumet utvides. "Opplysningens dialektikk" skildrer s?nn en sivilisasjonshistorie fra selve konstitusjonen

00:35:09.300 --> 00:35:18.600
av de f?rste menneskelige samfunn, kunne man si, i virkeligheten sprang ut fra det ? v?re dyr til det ? bli menneske og s? videre

00:35:18.600 --> 00:35:31.800
helt til n?tiden. S? det er virkelig store vingeslag, et stort bur som her sl?s opp alts?, store teoretiske armbevegelser.

00:35:31.800 --> 00:35:41.600
Det er en sivilisasjonshistorie, og det som liksom er helt avgj?rende for ? forst? hva det handler om er denne ideen om at

00:35:41.600 --> 00:35:57.350
mennesket for overhodet ? grunnlegge samfunn, for overhodet, kunne man si, ? trekke seg ut av den rene natureksistens

00:35:57.350 --> 00:36:09.900
m? begynne ? dominere den ytre natur, alts? simpelthen utvikle noen former for fornuft, for instrumentalitet, for ? overleve og

00:36:09.900 --> 00:36:20.600
for ? oppn? overskudd i forhold til den ytre natur, og dermed konstituere samfunn. I bunn og grunn, alts? litt karikert, man kan

00:36:20.600 --> 00:36:31.000
ikke l?pe rundt og v?re superhyggelig og vennlig mot omverdenen n?r man har v?rt d?d av sult hele tiden. S? det dette dreier seg om

00:36:31.000 --> 00:36:45.500
er liksom ? organisere en form for utnyttelse av naturen s? man f?r, kan man si, mest mulig mat ut av minst mulig anstrengelse.

00:36:45.500 --> 00:36:57.300
Og dermed skapes fra starten et instrumentelt forhold til den ytre natur. Vi er simpelthen n?dt til ? behandle den

00:36:57.300 --> 00:37:05.900
instrumentelt for ? f? mat i munnen, for ? konstruere et menneskelig samfunn.

00:37:05.900 --> 00:37:22.300
Dette er en tragedie, fordi poenget er ogs? at det koster. For ? instrumentalisere den ytre natur, for ? behandle den ytre natur

00:37:22.300 --> 00:37:33.200
som kun en ressurs, som noe instrumentelt, da m? ogs? den indre natur domineres, disiplineres og undertrykkes.

00:37:33.200 --> 00:37:45.100
For liksom ? slakte en ku s? m? vi l?re ikke ? f? for mye medlidenhet med den, vi m? l?re ? gj?re vold mot oss selv,

00:37:45.100 --> 00:37:55.700
gj?re vold mot den indre natur for ? behandle den ytre natur instrumentelt. Det er den basale ideen her,

00:37:55.700 --> 00:38:07.000
men det gj?r jo at samtidig med at forholdet til den ytre natur er kjennetegnet av noe instrumentelt, s? blir den indre natur

00:38:07.000 --> 00:38:21.100
disiplinert og undertrykt og forkr?ples og deformeres og s? videre. S? igjen, s? skapes det faktisk en

00:38:21.100 --> 00:38:31.500
fremmedgj?rende relasjon p? tre niv?er; vi fremmedgj?r oss fra tingene, fra verden omkring oss, fra den ytre natur i strengeste

00:38:31.500 --> 00:38:41.000
eller bredeste forstand fordi vi kun har et instrumentelt forhold til den. Vi behandler den som en ressurs,

00:38:41.000 --> 00:38:52.900
bare som noe som er midler til v?r overlevelse, og har ingen andre forhold til naturen enn dette. Det blir mer og mer tydelig

00:38:52.900 --> 00:39:00.500
gjennom historien, og er jo hvert fall kjennetegnende for de ?kologiske katastrofene som vi st?r p? randen av i

00:39:00.500 --> 00:39:10.400
det moderne og n?tidige samfunn. Vi fremmedgj?res for den ytre natur, og dermed m? vi ogs? fremmedgj?re oss for oss selv,

00:39:10.400 --> 00:39:27.000
for den indre natur. Vi m? undertrykke oss selv i forhold til den indre natur. Dertil kommer at vi ogs? m? undertrykke sosiale

00:39:27.000 --> 00:39:42.000
impulser. Det gjelder hvert fall det moderne samfunn, men - som vi s? hos Marx - at det ogs? er en stigende atomisering p? banen,

00:39:42.000 --> 00:39:54.900
at vi ogs? m? avgrense oss ovenfor andre mennesker. S? vi blir liksom p? alle tre niv?er fremmedgjorte.

00:39:54.900 --> 00:40:05.500
Det ligger her noen impulser - dette med fremmedgj?relse ovenfor andre - det ligger her ogs? noen ideer om at vi ogs? er

00:40:05.500 --> 00:40:15.400
fremmedgjort ovenfor v?r egen kropp, v?r egen seksualitet og erotikk, at i det frigjorte samfunn der ville det erotiske og det

00:40:15.400 --> 00:40:27.500
seksuelle v?re frigjort, emansipert p? en m?te vi selv ikke virkelig kunne forst? det. Dette er ikke s? pregnant hos Adorno og

00:40:27.500 --> 00:40:42.600
Horkheimer, men det er der alts?. Adorno selv hadde, hva skal man si, helt forskjellige seksuelle relasjoner til folk av forksjellig kj?nn

00:40:42.600 --> 00:40:54.500
og s? videre, og hadde ogs? selv radikale ideer om seksuell frihet. S? dette kravet om frigj?relse ligger ogs? der hos den tidlige

00:40:54.500 --> 00:41:03.900
generasjonen, alts?. Det er en del av selvundertrykkelsen at man undertrykker sin egen seksualitet, kanaliserer den inn i bestemte

00:41:03.900 --> 00:41:18.000
heteronormative baner, vil vi si i dag, og i det hele tatt hindrer seg selv i ? leve ut sine seksuelle drifter og s? videre p? en

00:41:18.000 --> 00:41:35.400
naturlig m?te. For ? forklare dette, hvert fall en del av denne selvundertrykkelsen - undertrykkelsen av den indre natur - da

00:41:35.400 --> 00:41:52.350
bruker den tidlige Frankfurterskolen Durkheim, men kritisk. Man kan si de snur Durkheim p? hodet i virkeligheten.

00:41:54.350 --> 00:42:09.800
Den unge Durkheim, med sitt program for den nye sosiologi, skriver jo nettopp om hvordan det sosiale skal betraktes som

00:42:09.800 --> 00:42:22.000
en ting. Den unge Durkheim betrakter s?nn sett normer og regler som det som utgj?r det sosiale, og mener at samfunnet

00:42:22.000 --> 00:42:31.306
holdes sammen av v?r angst for sanksjoner, alts? v?r angst for at folk vil le av oss hvis vi bryter en bestemt norm, eller verre,

00:42:31.306 --> 00:42:43.900
straffe oss. S? da ligger ideen hos den unge Durkheim at normer er noe som sl?r oss som ting som holder oss p? plass.

00:42:45.900 --> 00:42:58.250
Og det som Adornoi og Horkheimer sier, det er jo igjen ja, men kj?re Durkheim, det er en utrolig, utrolig trist m?te ? se det

00:42:58.250 --> 00:43:09.500
sosiale p?. Fordi, kj?re Durkheim, det viser jo bare nettopp hvordan du tror at den volden vi konstant gj?r mot oss selv

00:43:09.500 --> 00:43:20.000
i virkeligheten er noe naturlig. Men, kj?re Durkheim, det er ikke s?nn at det sosiale alltid er ? betrakte som en ting.

00:43:20.000 --> 00:43:30.000
Det kunne jo v?re at vi kunne skape et samfunn som var grunnleggende annerledes organisert, og hvor det sosiale ikke

00:43:30.000 --> 00:43:42.200
fungerte som noe man kunne sl? seg p?. Jeg h?per dere forst?r dette poenget hos Durkheim, ideen om at det sosiale best?r av

00:43:42.200 --> 00:43:51.800
normer er natur, det er simelthen det sosiales ontologi, det er det det sosiale er. Hos Adorno og Horkeheimer er den m?te ?

00:43:51.800 --> 00:44:05.300
tenke p? jo nturaliserende. Den er med p? ? holde oss fast i en trist tilstand, og med p? ? gj?re at vi ikke ser eller ikke tror p?

00:44:05.300 --> 00:44:17.000
at vi rent faktisk kunne skape et annet samfunn, og at det sosiale ikke fullstendig er synonymt med normer,

00:44:17.000 --> 00:44:27.800
men jo nettopp ogs? kan inneholde andre og mindre tvangsmessige m?ter ? organisere det sosiale p?.

00:44:34.600 --> 00:44:46.000
Man kan ikke g? tilbake her, nei. Jeg skal bare si at det liksom er starten p? "Opplysningens dialektikk". Husk dette med den

00:44:46.000 --> 00:45:01.500
lange historien, det her med at for ? skape menneskelig relasjon har vi m?ttet instrumentalisere den ytre natur, det leder til at vi

00:45:01.500 --> 00:45:07.500
ogs? m? disiplinere den indre natur, og s? videre. Den sammenhengen er helt avgj?rende, og de ting jeg ellers har

00:45:07.500 --> 00:45:23.200
snakket om kommer ut av den skjematikken. Det neste som man skal forst? for ? forst? "Opplysningens dialektikk" er m?ten

00:45:23.200 --> 00:45:37.400
de bruker begrepene natur og kultur p?. Det man skal tenke natur-begrepet her er delvis som f?r, alts? et eller annet med dyr

00:45:37.400 --> 00:45:51.300
og den ytre natur og s? videre, den levende natur, men det ligger ogs? i natur-begrepet en annen impuls, og det er den

00:45:51.300 --> 00:46:02.500
impulsen vi har i den fysiske vitenskapen. Hvis dere tenker p? Newton og s? videre, er jo ideen at det fysiske univers "deep

00:46:02.500 --> 00:46:14.800
down" faktisk er - som atomer, biljardkuler som rammer hverandre - kjennetegnet av strenge deterministiske naturlover.

00:46:14.800 --> 00:46:26.200
Hvis vi vet hva som er tilfellet p? presis et bestemt tidspunkt i systemet, kunne vi teoretisk regne ut hvordan det ville forl?pe

00:46:26.200 --> 00:46:37.400
til fram i tid. S? det er determinisme her, det er naturlover og det er deterministiske former for kausalitet. Det er det som

00:46:37.400 --> 00:46:49.500
Adorno mener n?r han snakker om "naturn?dvendighet": det at naturen "deep down" er kjennetegnet av deterministiske

00:46:49.500 --> 00:47:01.700
naturlover. Han visste ikke s? mye om kvantemekanikk og s? videre, s? naturen er det grunnleggende deterministiske,

00:47:01.700 --> 00:47:12.500
tenker han. Mens kultur tradisjonelt sett burde v?re noe med mening, noe med fornuft, noe med hva vi mennesker kan

00:47:12.500 --> 00:47:25.900
ovenfor naturen. S? hvis naturen er kausalitet, determinisme og naturn?dvendighet, s? burde kulturen v?re frihet,

00:47:25.900 --> 00:47:37.800
meningsskapende, fornuft og s? videre. Dette er s?nn som det burde v?re, men akkurat som i lesninger av Durkheim, s?

00:47:37.800 --> 00:47:47.600
bruker Adorno og Horkheimer ogs? disse begrepene polemisk og kritisk. S? dette med naturn?dvendighet, den rene kausalitet, har

00:47:47.600 --> 00:47:58.100
smittet over p? kulturen. Alts?, vi lever jo ikke i et samfunn som er meningsfylt, vi lever ikke i et fornuftig samfunn, og vi har

00:47:58.100 --> 00:48:08.200
ikke f?tt autonomi ovenfor naturen, vi har ikke v?rt i stand til ? bygge et samfunn som vi egentlig kunne ?nsket ? leve i.

00:48:08.200 --> 00:48:26.200
Tvert imot s? er selv det menneskelige samkvem, det som burde v?re kultur, mening, fornuft og s? videre, faktisk natur.

00:48:26.200 --> 00:48:35.500
Dette er poenget her. Vi lever jo i et samfunn som har blitt natur, et samfunn som kontrollerer oss, et deterministisk samfunn,

00:48:35.500 --> 00:48:48.200
om dere vil. Et samfunn fult av blinde dynamikker og kausaliteter. Kapitalen, markedet som styrer oss og som vi ikke kan f?

00:48:48.200 --> 00:49:00.100
kontroll over. Det er jo en grunnleggende ting igjen fra Marx. Poenget er simpelthen at det som burde v?re kultur faktisk har

00:49:00.100 --> 00:49:20.200
blitt en slags annen natur. Det som burde v?re mening og fornuft har liksom blitt ren naturn?dvendighet. Det er ideen,

00:49:20.200 --> 00:49:28.900
og man skal videre n?r man leser Adorno og Horkheimer og hvordan de bruker disse begrepene polemisk og kritisk.

00:49:30.900 --> 00:49:40.100
Vi tar en siste ting, ogs? stopper jeg videoen her og s? m? vi g? videre i forelesningen. Men dette er det siste temaet i boken

00:49:40.100 --> 00:49:48.890
"Opplysningens dialektikk" som dere skal forst? for liksom ? forst? hva boken handler om. Og det er dette forholdet mellom

00:49:48.899 --> 00:50:02.000
opplysning og myte, og hvordan de bruker disse begrepene. En ber?mt formulering er jo denne ideen om at "myten er allerede

00:50:02.000 --> 00:50:15.000
opplysning, men opplysning sl?r tilbake i myte". Og med myte, da menes jo bare en mytisk verdensanskuelse, alts? en religi?s

00:50:15.000 --> 00:50:27.300
verdensanskuelse. Mens det med opplysning menes - hva skal man si - en stigende fornuft i menneskets m?te ? se p?

00:50:27.300 --> 00:50:36.300
tingene p?. Men det er klart at det som her tenkes p?, n?r Adorno snakker p? den m?ten om opplysning og myte, s? er det jo

00:50:36.300 --> 00:50:55.100
at opplysningen, fornuften, at den menneskelige institusjon p? fremmeste, fornemste vis liksom burde inkarnere opplysningen.

00:50:55.100 --> 00:51:07.400
Det er jo vitenskapen. Den vitenskapelige institusjon er liksom den som skal drive opplysning fram. At akkurat den institusjonen

00:51:07.400 --> 00:51:19.000
har falt tilbake i mytisk. Det er egentlig det Adorno sier. S? det han sier her - p? den ene siden, myten er allerede opplysning.

00:51:19.002 --> 00:51:30.700
Det er jo fair enough, det er jo noen ideer om at i den religi?se verdensanskuelsen, i det mytiske verdensbildet, der finner vi jo

00:51:30.700 --> 00:51:39.800
allerede vitenskap p? sitt vis. Der gjemmer det seg jo ogs? noen m?ter ? forst? verden p? som kanskje ikke er superrasjonelle, men

00:51:39.800 --> 00:51:48.600
som til en viss grad forklarer hvorfor tingene henger sammen som de gj?r p? en religi?s og pre-vitenskapelig m?te.

00:51:48.600 --> 00:51:58.400
S? allerede i myten er det et moment av opplysning. Det er liksom det ene han sier her. S? sier han s? at opplysningen sl?r tilbake i

00:51:58.400 --> 00:52:09.100
myte. Og det betyr simpelthen at den moderne vitenskap i dens aller mest avanserte uttrykk, faktisk har falt tilbake i og gj?r seg

00:52:09.100 --> 00:52:14.300
skyldig i en mytisk og religi?s verdensanskuelse.

00:52:15.300 --> 00:52:29.100
Og sp?rsm?let er s? hva mener han med det? Og da skal dere lese Larsen-teksten, tenker jeg, for ? forst? dette. Det er hvert fall et

00:52:29.100 --> 00:52:38.700
sted ? starte. Men jeg skal ogs? forklare det her. Det helt grunnleggende poenget for ? forst? hvorfor Adorno og Horkheimer

00:52:38.700 --> 00:52:48.800
mener at den moderne vitenskap har blitt mytisk er dette forholdet med at den fordobler det best?ende.

00:52:50.550 --> 00:53:02.500
S? hvis dere tenker p? religion, ogs? p? kristen religion, alts? gud skapte verden, og det var bra. Jeg husker ikke helt hva som st?r.

00:53:02.500 --> 00:53:17.200
Det er pinlig. Men det st?r n? det at det er som en feiring, en fest, en tro p? at det best?ende, verden som er gitt oss er bra,

00:53:17.200 --> 00:53:28.900
og det er gud som har skapt den. Det er det som liksom ligger i den religi?se eller mytiske verdensanskuelsen. Poenget er s?

00:53:28.900 --> 00:53:45.000
at ogs? den moderne vitenskap p? samme m?te feirer det gitte, det best?ende, verden som er, og dermed hindrer oss i ? se at vi

00:53:45.000 --> 00:54:01.800
burde endre den. Den motsatte side av denne hyllesten til det gitte, til det kun faktuelle, til det som er, til det som kan fastsl?s er en

00:54:01.800 --> 00:54:11.500
manglende forst?else for at vi kunne endre verden. Og at det er det som vitenskapen egentlig skal gj?re; endre verden til det bedre

00:54:11.500 --> 00:54:19.900
istedenfor ? bare fokusere p? hvordan verden er. Mens det ? fokusere p? fokusere p? hvordan verden er fordobler det

00:54:19.900 --> 00:54:32.600
best?ende, fastholder status quo, fastholder de urettferdigheter og former for utnyttelse, og ulykkelige samfunnsdynamikker,

00:54:32.600 --> 00:54:42.800
fastholder samfunnet som det er, s? skal vi istedet kritisere og finne ut av hvordan vi endrer samfunnet. Og i bunn og grunn er det

00:54:42.800 --> 00:54:53.000
jo igjen her inspirasjon fra Marx, alts? den 11. Fauerbachtese hos Marx. Og n? blir det pinlig, for jeg kan ikke huske den, men

00:54:53.000 --> 00:55:06.100
det er et eller annet med at hittil, inntil n? har vitenskapen bare fortolket verden. Det vi skal er ? forandre den, sier Marx.

00:55:06.100 --> 00:55:20.500
Og det er jo den basale inspirasjonen igjen bakom disse tankene her. S? det er jo en id¨¦ om at vitenskapen, og spesielt positivismen

00:55:20.500 --> 00:55:35.100
- som var utrolig popul?r p? Adorno og Horkheimers tid, men som stadig har et underlig sp?kelsesaktig etterliv, og det gjelder ogs?

00:55:35.100 --> 00:55:45.950
i den moderne sosiologi, og det gjelder ogs? p? ISS - alts? troen p? at det som vitenskapen skal det er ? beskjeftige seg med fakta og

00:55:45.950 --> 00:56:07.300
det som er, og at det skal atskilt fra det som b?r. Dette dreier seg om ? ta direkte utgangspunkt i det gitte, det som umiddelbart

00:56:07.300 --> 00:56:17.600
kan erfares empirisk. Og dermed overser man selvf?lgelig at fenomener ikke bare er fakta, men rent faktisk alltid m? tolkes og

00:56:17.600 --> 00:56:29.500
reflekteres teoretisk. S? det er liksom to trinn i denne kritikk av positivismen. Det ene er at de overser ved ? insistere s? mye p?

00:56:29.500 --> 00:56:43.100
bare ? se p? kjennsgjerninger, p? det som er, da mister man muligheten til ? se at det som er kunne v?re annerledes og dermed

00:56:43.100 --> 00:56:55.000
skissere kanskje alternativer til det n?v?rende samfunn, og s?rlig hindre seg selv i ? kritisere det n?v?rende samfunn.

00:56:55.000 --> 00:57:06.200
Det er det ene aspektet. Det andre aspektet er dette med troen p? det positivt gitte, troen p? at man bare kan g? ut og unders?ke

00:57:06.200 --> 00:57:21.800
det empiriske jo ogs? er teoretisk naivt. At det til enhver "fakta" h?rer en form for teoretisk framing; at alle fakta faktisk er

00:57:21.800 --> 00:57:33.200
teoriladede og m? konstrueres p? en bestemt m?te for ? bli fakta i utgangspunktet, eller gjemmer bestemte teoretiske begreper.

00:57:33.200 --> 00:57:41.700
S? positivismen er ogs? teoretisk naiv, og poenget er selvf?lgelig her i Frankfurterskolen at ethvert "faktum" jo nettopp skal

00:57:41.700 --> 00:57:53.000
fortolkes, alts? ses i den samfunnsmessige helhet p? basis av Marx, Freud og Weber. Det er de to avgj?rende punktene i

00:57:53.000 --> 00:58:09.300
kritikken av positivismen eller empirismen, som man ogs? kan si. Det ligger ogs? en ytterlig impuls her, fordi disse nye

00:58:09.300 --> 00:58:19.800
positivister, eller sterkt vitenskapstro mennesker i England - av en eller annen grunn er de alle fra England - de avfeier ogs?

00:58:19.800 --> 00:58:30.300
kritisk teori. De sier jo at kritisk teori er spekulativ eller uvitenskapelig med all den teroien, det er ikke empirisk nok, eller

00:58:30.300 --> 00:58:41.700
de skriver om det p? m?ter som er helt obskure, uforst?elige og s? videre. Den kritiske teoris svar til denne kritikken er jo igjen at det

00:58:41.700 --> 00:58:57.300
er den positivistiske vitenskapsoppfattelsen som faktisk er overtro og religi?sitet, som er blendet, som har en tilbedende og kultisk

00:58:57.300 --> 00:59:08.000
holdning ovenfor det best?ende, fordi de konstant fordobler det istedenfor ? bruke den menneskelige fornuft til

00:59:08.000 --> 00:59:14.800
? skape et samfunn hvor vi endelig kunne bli mennekser.

00:59:19.400 --> 00:59:35.000
Det var en hel time, og jeg tenker jeg skal stoppe her. Dette har jeg faktisk jammen gjentatt en del, alts?, men det

00:59:35.000 --> 00:59:47.800
er simpelthen avgj?rende det her med ? forst? at grunnen bak Adorno og Horkheimers ekstreme kritikk jo ogs? er en tro p?

00:59:47.800 --> 00:59:58.700
at vi kunne bruke fornuften og vitenskapen bedre. At det ikke bare handler om ? fastsl? hvordan ting er, men at den menneskelige

00:59:58.700 --> 01:00:16.450
fornuft er kul nok, klok nok til ogs? ? s?ke ? fastsl? hva vi s? skal gj?re, hvordan vi s? skal skape et samfunn som egentlig er bedre.

01:00:16.450 --> 01:00:30.600
S? all implisitt forsvar for status quo, alt som ikke kritiserer, alt som bare fordobler realiteten og tingene som er, alle slike

01:00:30.600 --> 01:00:44.700
perspektiver er i henhold til Adorno ideologiske. S? all ikke-kritisk vitenskap, eller all ikke-kritisk tenking er jo bare rekonstruksjon,

01:00:44.700 --> 01:00:54.600
ideologisk forsvar av det best?ende, tilbakefall i det mytiske, fordobling av det som kun er tilfelle og s? videre.

01:00:54.600 --> 01:01:05.600
Og denne m?ten ? tenke p? forlenger katastrofen og holder oss tilbake i naturtilstanden. Tenk, vi har enda ikke skapt et samfunn

01:01:05.600 --> 01:01:15.200
vi kan holde ut ? v?re i. Vi har de tekniske mulighetene til det, men likevel klarer vi ikke skape et rettferdig samfunn uten krig,

01:01:15.200 --> 01:01:28.200
d?d, ?deleggelse og psykologiske, patologiske dynamikker som f?r folk til ? beg? selvmord, og 20% av den unge generasjonen

01:01:28.200 --> 01:01:39.800
har diagnoser for stress og depresjon, og m? ta psykofarmika og antipsykiatrisk medisin. Hvorfor kan vi ikke skape et samfunn

01:01:39.800 --> 01:01:52.100
som vi kan holde ut ? leve i? Og husk p? dette med at Adorno faktisk er dialektiker; p? den ene siden er det ekstremt sterk kritikk,

01:01:52.100 --> 01:02:03.700
og p? den andre siden ogs? en tro p? at noe som er mye bedre, et helt grunnleggende annerledes samfunn faktisk er mulig.

01:02:04.700 --> 01:02:14.600
Det kan v?re vi ikke kan se for oss hvordan s?nn et samfunn ser ut, men det er jo bare fordi undertrykkelsen er s? dyp.

01:02:14.600 --> 01:02:23.550
S? husk at kritikk p? den ene siden henger sammen med en sterk utopisk impuls p? den annen side.

01:02:23.550 --> 01:02:33.800
Jeg m? stoppe, jeg har brukt altfor mye tid, jeg vet det. Unnskyld. Jeg h?per dere kan forst? det meste av det jeg har sagt her.

01:02:33.800 --> 01:02:44.700
Dette er de vanskeligste tankene. Dette er de vanskeligste tankene i boken "Opplysningens dialektikk" og s? videre. Hvis dere gj?r

01:02:44.700 --> 01:02:57.800
en innsats her, da h?per jeg at jeg har hjulpet hvert fall litt, s? dere selv kan lese. Da m? vi snakke om resten av disse lysbildene

01:02:57.800 --> 01:03:10.500
p? mandag, og jeg skal ogs? gjenta meg selv litt og ta imot sp?rsm?l til denne videosnutten. Men, jeg stopper her og h?per

01:03:10.500 --> 01:03:23.500
at alle har en bra, mildt frustrerende men i det minste produktiv helg n?r dere stifter bekjentskap med denne videoen. Okei. Hei.