WEBVTT 1 00:00:01.380 --> 00:00:07.050 Hei og velkommen til denne tredje videoen i den andre forelesningen om Max Weber. 2 00:00:07.410 --> 00:00:17.260 Vi skal n? pr?ve ? utdype litt av det vi begynte ? antyde i forrige video om Webers syn p? makt, og hvordan han utvider makt over i det mer generelle begrepet. 3 00:00:17.260 --> 00:00:26.970 Nei omvendt, ikke utvider det, men gir det den mer spesifikke betydningen som er herred?mme, som egentlig er den formen for makt 4 00:00:27.150 --> 00:00:33.390 som er, hva skal man si, strukturert sosialt slik at den f?r noe varighet og noe fast over seg. 5 00:00:33.810 --> 00:00:43.650 Kan tenke seg at det kan oppst? makt i alle slags sosiale situasjoner, b?de litt her og der i over sm?ting, mens herred?mme det viser alts? til makt som 6 00:00:43.650 --> 00:00:48.750 har noe varig og ikke bestandig som vi alltid, men som best?r over tid. 7 00:00:49.680 --> 00:00:51.270 Det er det han sikter til med herred?mme. 8 00:00:51.990 --> 00:00:55.260 S? er det dette siste begrepet han her som er begrepet som legitimitet. 9 00:00:55.770 --> 00:01:05.520 Det er kanskje noe av det er noe av det Weber er mest kjent for som er hans ideer om hvordan makt ofte funker gjennom at de som 10 00:01:05.520 --> 00:01:10.230 er underlagt den makten og som tar ordre kan du si eller gj?r som andre bestemmer, 11 00:01:10.500 --> 00:01:17.400 de aksepterer de maktforholdene som rimelige eller legitime, alts? rettmessige betyr det da. 12 00:01:19.240 --> 00:01:28.890 Makt sa vi for Weber det er viser til sjansene for at en akt?r f?r igjennom sin vilje selv om 13 00:01:29.220 --> 00:01:33.320 andre ogs? skulle gj?re motstand mot det. 14 00:01:33.320 --> 00:01:41.930 P? den m?ten s? er makt if?lge Weber et allestedsn?rv?rende sosialt fenomen. 15 00:01:41.930 --> 00:01:47.670 Det er makt i veldig mange relasjoner og i veldig mange situasjoner og sammenhenger i alle slags typer samfunn. 16 00:01:48.780 --> 00:01:55.380 Men som regel sier Weber s? trenger man ikke r? makt for ? f? gjennom viljen sin. 17 00:01:55.410 --> 00:02:00.380 Man er som regel ikke n?dt til ? tvinge folk eller true dem eller noe s?nt noe. 18 00:02:00.380 --> 00:02:10.050 I veldig mange sosiale situasjoner s? er makten strukturert og ordnet p? en m?te hvor r? makt, tvang, direkte overtalelse, trusler ol. 19 00:02:10.050 --> 00:02:12.240 ikke er n?dvendig for ? opprettholde den. 20 00:02:12.750 --> 00:02:17.120 Da begynner den ? anta form av herred?mme kunne vi si. 21 00:02:17.120 --> 00:02:27.000 I mer etablerte sosiale relasjoner som vil man ofte gj?re slik som de overordnede vil, uten at de m? tvinges. 22 00:02:27.990 --> 00:02:30.270 Det kaller jeg herred?mme, sier Weber her. 23 00:02:30.270 --> 00:02:32.970 Alts? domination p? engelsk. 24 00:02:34.500 --> 00:02:38.620 Har pr?vd ? lage en liten oppsummering her av hva vi kan tenke at dette er. 25 00:02:38.620 --> 00:02:44.820 P? det mest grunnleggende niv?et s? kan vi tenke at det ligger en form for slags frihet i ? kunne gj?re som en vil. 26 00:02:44.820 --> 00:02:46.970 Alts? det ? ha handlingsrommet som en ?nsker seg. 27 00:02:46.970 --> 00:02:56.700 Det beror p? mange ting, men det er p? en m?te grunnformen for en slags frihet og en slags bestanddel av hva det vil si ? ha makt naturligvis er punkt 28 00:02:56.700 --> 00:02:59.670 ¨Śn ? kunne gj?re som en vil da i en forstand. 29 00:02:59.670 --> 00:03:09.410 S? kan man tenke at det mer avanserte niv?et det er alts? ? kunne f? igjennom ens egen vilje, tross at andre pr?ver ? yte motstand eller ? 30 00:03:09.410 --> 00:03:10.950 hindre deg i ? f? gjennom viljen din. 31 00:03:11.520 --> 00:03:21.510 S? der er det alts? ikke bare at man er i fred fra andre, at man kan gj?re som man vil, mendet er hvor man m?ter andres motstand og likevel er i stand til ? f? gjennom 32 00:03:21.510 --> 00:03:31.380 viljen sin. S? er det niv?et over eller under p? grafen, over sosialt sett kunnen vi si, som er det Weber 33 00:03:31.380 --> 00:03:41.190 beskriver som ? f? igjennom sin egen vilje fordi du har noe som andre m? eller vil ha. 34 00:03:41.190 --> 00:03:50.970 S? den h?yeste formen, kunne vi si i Webers skjema som er ? f? gjennom egen vilje fordi andre g?r med p? at du har rett til det 35 00:03:51.120 --> 00:03:53.690 eller rett til ? fortelle dem hva de skal gj?re. 36 00:03:53.690 --> 00:03:55.580 S? vi putter p? 37 00:03:55.930 --> 00:04:05.670 tre Weber-begreper s? kan vi si at det i den andre ruten ovenfra her, f? igjennom egen vilje tross andres motstand det svarer til det Weber mener med makt. 38 00:04:06.690 --> 00:04:16.050 I ruten under, det ? f? gjennom egen vilje fordi du har noe som andre m? eller vil ha, det er det Weber kaller herred?mme gjennom 39 00:04:16.380 --> 00:04:19.360 interesse-konstellasjon. 40 00:04:19.450 --> 00:04:27.150 S? her ser vi alts? f?rst at det er herred?mme fordi det begynner ? bli noe mer etablert som sosial relasjon, det blir herred?mme og ikke bare ikke bare makt. 41 00:04:27.720 --> 00:04:37.380 Ogs? kaller Weber det det forholdet at noen f?r bestemt over andre, fordi man har noe som andre vil ha, eller trenger, det kaller han makt gjennom eller herred?mme 42 00:04:37.830 --> 00:04:39.720 gjennom interesse-konstellasjon. 43 00:04:40.860 --> 00:04:50.850 S? er det det siste der det at en f?r gjennom egen vilje fordi andre g?r med p? at du har rett til ? f? viljen din og at du har rett til ? bestemme og fortelle dem hva de skal 44 00:04:50.850 --> 00:04:56.340 gj?re. Det er det vi med Weber kunne kalle herred?mme gjennom autoritet. 45 00:04:56.340 --> 00:05:00.540 Autoritet eller alts? legitimt herred?mme som en ofte ogs? kaller det noen ganger. 46 00:05:02.460 --> 00:05:07.890 Herred?mme gjennom interesse-konstellasjon det kan man eksemplifisere med s?nn som den situasjonen her. 47 00:05:07.890 --> 00:05:17.850 M?te mellom banken og og l?ntaker for eksempel, hvor l?ntakeren vil gjerne kj?pe bolig men det koster s? mye penger 48 00:05:18.000 --> 00:05:20.010 at jeg m? l?ne penger. 49 00:05:26.270 --> 00:05:33.080 S? er bankene i posisjon til ? si det er greit, men da m? du betale renter og renters renter til du er 70, 50 00:05:33.560 --> 00:05:35.730 ellers blir det ikke noe. 51 00:05:35.730 --> 00:05:45.110 Alts? p? grunn av at l?ntakerne her trenger penger til kj?pe bolig og det er noe som han eller hun ikke kan skaffe seg p? s? veldig mange 52 00:05:45.110 --> 00:05:54.110 m?ter, s? blir en gjennom interesse-konstellasjon n?dt til ? f?lge de betingelsene som banken setter. 53 00:05:54.110 --> 00:06:00.440 Fordi bankene har anledning til ? gi et l?n som gj?r at man kan f? kj?pt seg bolig. 54 00:06:00.860 --> 00:06:10.490 S? dette er et element av herred?mme gjennom interesse-konstellasjon fordi l?ntakeren her innordner seg banken, kunne du si, p? grunn av at banken har 55 00:06:10.490 --> 00:06:12.980 noe som l?ntakerne m? eller vil ha. 56 00:06:14.180 --> 00:06:19.150 Du kan egentlig anvende den samme samme tenkem?ten p? mye ?konomiske maktforhold. 57 00:06:19.150 --> 00:06:28.850 At det dreier seg alts? om at man innordner seg eller gj?r som andre vil p? grunn av at de har noen ?konomiske ressurser som du trenger eller vil ha eller m? ha. 58 00:06:29.270 --> 00:06:34.370 For eksempel er jo dette ogs? den typen makt som spiller seg ut i ansettelse-relasjoner. 59 00:06:34.370 --> 00:06:44.270 Typisk at man som vanlig arbeidstaker med og uten annet enn sin arbeidskraft ? selge blir n?dt ? innordne seg i et firma og en bedrift og deres 60 00:06:44.270 --> 00:06:49.640 eiere og deres ledere fordi de har noe som du m? ha, nemlig penger. 61 00:06:51.020 --> 00:06:55.370 S? er det alts? den neste formen her er herred?mme gjennom interesse-konstellasjon. 62 00:06:55.370 --> 00:07:03.590 Her, i denne formen her s? kan man synes hva man vil om makthaveren (her: banken). 63 00:07:03.590 --> 00:07:07.520 Her 澳门葡京手机版app下载et eller innordner seg bare fordi den andre har noe som du trenger. 64 00:07:08.660 --> 00:07:18.110 Men det Weber kanskje er mer kjent for det er den herred?mme gjennom autoritet eller herred?mme gjennom legitim eller legitimt herred?mme da er det kanskje riktig ? si. 65 00:07:18.290 --> 00:07:21.380 Herred?mme gjennom autoritet. Uansett, du kan kalle det en av to ting. 66 00:07:21.410 --> 00:07:26.060 Herred?mme gjennom autoritet eller legitimt herred?mme som Weber sier. 67 00:07:26.060 --> 00:07:35.990 Det er alts? former for herred?mme hvor man innordner seg fordi man aksepterer den overordnede sin rett til ? bestemme, 68 00:07:36.040 --> 00:07:38.900 rett til ? f? gjennom viljen sin, rette til ? fortelle hva du skal gj?re. 69 00:07:41.180 --> 00:07:50.120 Weber sier at idealtypisk s? kan man i ulike samfunn og gjennom historien finne hovedsakelig tre former for herred?mme 70 00:07:50.130 --> 00:07:51.260 gjennom autoritet. 71 00:07:51.950 --> 00:07:55.760 Det ene er det han alts? kaller, tradisjonelt herred?mme. 72 00:07:56.490 --> 00:08:05.840 Det er alts? en form for herred?mme hvor man innordner seg og gj?r som man blir fortalt og aksepterer makthaverens makt 73 00:08:06.320 --> 00:08:09.350 p? grunn av at det er i tr?d med tradisjonen og s?nn vi alltid har gjort. 74 00:08:11.450 --> 00:08:14.360 Den andre formen er det han kaller karismatisk herred?mme. 75 00:08:15.170 --> 00:08:23.930 Her adlyder man noen p? grunn av at den person har unike spesielle egenskaper som gj?r dem tiltalende eller overbevisende eller noe s?nt noe. 76 00:08:25.850 --> 00:08:35.570 Historisk sett s? er det ofte s?nn at karismatiske herred?mme if?lge Weber er basert p? at den som ut?ver makt der kan gj?re hevd p? en annen spesiell 77 00:08:35.570 --> 00:08:37.910 forbindelse til det guddommelige. 78 00:08:37.940 --> 00:08:47.000 Alts? at man adlyder en profet eller en prest fordi den profeten eller presten st?r i et spesielt forhold til Gud. 79 00:08:49.640 --> 00:08:54.290 Den siste versjonen er det er Weber kaller rasjonelt-legalt herred?mme. 80 00:08:54.770 --> 00:09:04.670 Her innordner man seg rett og slett makthavere fordi deres myndighet eller rett til ? bestemmeer nedfelt i rasjonaliserte 81 00:09:06.050 --> 00:09:08.180 lover og regler som kanskje kan v?re demokratisk vedtatt. 82 00:09:08.180 --> 00:09:16.130 De er ikke n?dt i og for seg ? v?re demokratisk vedtatt, men de er byr?kratisk ratifisert og iverksatt, kan man si. 83 00:09:16.130 --> 00:09:21.800 S? her adlyder man alts? p? grunn av at noen har en slags lovlig rett til ? bestemme. 84 00:09:21.800 --> 00:09:29.840 Det er jo for eksempel tilfelle med politikere, masse byr?krater, men ogs? sjefen p? jobb og og flere 85 00:09:32.420 --> 00:09:36.530 s?nne ting. Flere eksempler p? slikt tradisjonelt herred?mme det er jo da kongens autoritet. 86 00:09:36.920 --> 00:09:45.980 Hvordan man alts? adlyder kongen fordi kongen er s?nn av den forrige kongen, og kongen f?r det igjen var s?nn av den kongen igjen, ogs? sporer man det kanskje tilbake til en 87 00:09:45.980 --> 00:09:54.080 eller annen opprinnelsesmyte med en eller annen som dro et stein ut av en sverd. 88 00:09:56.060 --> 00:10:01.220 Nei [ler], forbinder det til noen som dro et sverd ut av en stein en gang, slik som i myten om kong Arthur. 89 00:10:01.340 --> 00:10:02.440 Et eller annet slik noe. 90 00:10:02.440 --> 00:10:11.000 Hovedsakelig s? er at ideen her at man adlyder fordi det er tradisjon og denne personen har en slags tradisjonell hevd p? makta i det tradisjonelle herred?mmet. 91 00:10:11.020 --> 00:10:17.020 S? karismatiske herred?mme det blir ofte eksemplifisert med profeter og prester. 92 00:10:17.020 --> 00:10:19.850 Her alts? med en viss Jesus Kristus. 93 00:10:19.850 --> 00:10:28.370 Mens det rasjonelle-legale herred?mmet det er typisk slikt som kommer i stand gjennom lover og regler ol. 94 00:10:28.370 --> 00:10:38.180 Her har alts? Weber tre idealtypiske grunner eller former for makt som fungerer gjennom at de underordnede aksepterer 95 00:10:38.180 --> 00:10:41.890 de overordnedes rett til ? bestemme. 96 00:10:41.890 --> 00:10:44.360 Og rett til ? fortelle hva de skal gj?re. 97 00:10:45.140 --> 00:10:48.210 S? det er s?nn sett alts? legitim autoritet. 98 00:10:48.210 --> 00:10:51.530 Legitimt i en litt subjektiv forstand her. 99 00:10:51.530 --> 00:10:56.630 Legitimt som i at det oppfattes som rettmessig eller berettiget av de involverte partene. 100 00:10:56.660 --> 00:11:03.980 Det interessante her er at det kanskje spesielt av de underordnede, men ofte s? m? jo de overordnede ogs? tro p? disse disse tingene for at de skal virke. 101 00:11:05.360 --> 00:11:09.810 Og det er alts? en m?te hvor makt struktureres inn herred?mme. 102 00:11:09.810 --> 00:11:19.020 Alts? f?r en slags varighet og dermed blir herred?mme gjennom alts? legitimitet, gjennom oppslutning om grunnlaget for den 103 00:11:19.020 --> 00:11:21.740 makten, kan vi si. 104 00:11:21.740 --> 00:11:24.630 Det var slutten p? del 3. 105 00:11:24.630 --> 00:11:29.780 S? vender vi straks tilbake med noen avsluttende kommentarer om Webers metodologi.