* = i kompendium
@ = tilgjengelig på internett
Grunnbøker:
Grunnbøker:
Per Morten Schiefloe (2009): Mennesker og samfunn. Oslo: Fagbokforlaget
Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (2010) (red): Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk (kap. 4-10, 13-19, 21)
Cathrine Holst (2009): Hva er feminisme. "Kjønnsanalyse", s. 14-44. Oslo: Universitetsforlaget.
Hans Erik Næss og Willy Pedersen (2012) (red). Merkesteiner i norsk sosiologi. Utdrag av Østerberg, Aubert, Lysgaard, Holter, Løchen, Brox, Wærness, Mathiesen, Christie. Oslo: Universitetsforlaget.
Dag Østerberg (2003): Sosiologens nøkkelbegreper. Kap 3,6,7,8,9,15,18,19,22,23,24,25. (50 s). Oslo: Cappelen-Damm.
Sveinung Sandberg og Willy Pedersen : Street capital, kap 1,2,3,6,8 (80 s)
I kompendium:
* Pedersen, Willy (2005), “Seksualiteter”. Kap. 1 (s.10-43), i Nye seksualiteter, Oslo: Universitetsforlaget. (33 sider)
* Østerud, Øyvind (1999), “Global kultur – global landsby?” og “Demokrati, nasjonalisme og overnasjonalitet”. Kap. 3 (s. 60-88) og kap. 7 (s.144-161), i Globaliseringen og nasjonalstaten. Oslo: Gyldendal Akademisk. (45 sider)
* Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle (2003), “Bedrift, medbestemmelse og demokrati”. Kap. 16 (s. 233-244), i Østerud m. fl. , Makten og demokratiet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (12 sider)
* Turid Noack (2004) ”Familien i velferdsstaten: Fra støttespiller til trojansk hest?” I: Anne Lise Ellingsæter og Arnlaug Leira (red) Velferdsstaten og familien. Oslo: Gyldendal Akademisk, pp. 39-66.
* Aarseth, Helene (2008):"Samstemt selskaping? Nye fedre i ny økonomi". Tidsskrift for kjønnsforskning, årgang 32, nr. 2, s. 4-22 – 18 sider.
* Annick Prieur: (2009) "Klasse - borte, borte, titt, tei" Sosiologi i dag, 14 sider.
*Max Weber: Vestens rasjonalitet. Fra Dag Østerberg, red. Handling og samfunn. Pax 1978. 12 sider.
* Bakken, Anders. (2007), “Ungdomsskolens klasseskiller”. S. 42-61 i Åse Strandbu og Tormod Øia (red). Ung i Norge. Skole, fritid, ungdomskultur. Oslo: Cappelen. (19 sider)
* Bills, David. B. (2004), “Two models of the Relationship between Education and Work.” Kap. 3 i The Sociology of Education and Work. Malden: Blackwell. (23 sider)
* Clarke, J. et al. (2005). “Subcultures, Cultures and Class”. I : K. Gelnuder (red.), The Subcultures Reader, Second edition. (s. 94-104). London: Routledge. (10 sider)
* Engelstad, Fredrik. (2004),“Er det makt i de lyttende ører? Om brutte dialoger og åpne rom”. I: Frønes og Schou-Wetlesen Dialog, Selv og Samfunn. Oslo: Abstrakt. (15 sider)
* Engelstad, Fredrik, Carl Erik Grenness, Ragnvald Kalleberg og Raino Malnes (2005), “Fordelings- og ansvarsforhold i arbeidslivet” (s. 415-429) i Introduksjon til samfunnsfag (15 sider)
* Esping-Andersen, Gösta et al (2002) Why we need a new welfare state (Kap 1). Oxford: Oxford University Press. (25 sider)
* Fløtten, Tone. m. fl. (2007), “Den reformerte velferdsstaten” I: Dølvik, J., m. fl. (red). Hamskifte. Oslo: Gyldendal Akademisk. (30 sider)
* Furseth, Inger og Pål Repstad (2003), ”Religion, sosialt samhold og konflikt”. Kap.9 i Innføring i religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 186-199) (15 s.)
*Grue, Lars (2006). “Normalitetens oppfinnelse” i Eriksen, T.H. og Jan-Kåre Breivik (red.) Normalitet. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 25-47) (22 s.)
* Hagelund, Anniken (2003), The Importance of Being Decent. Political Discourse on Immigration in Norway 1970-2002. Chapter 1 Introduction (s. 9-44).Oslo: Pax Thesis. (35 sider)
* Heggen, Kåre (1997), “Kvalifisering og livsløp”, (s. 141-162) i Heggen K., J.O. Myklebust og I. Frønes: Livsløp. Oppvekst, generasjon og sosial endring. Oslo: Gyldendal. (19 sider)
* Krange, Olve og Kjetil Skogen (2003) “Skudd i løse lufta? Unge jegere og Rovdyrpolitikken”. I: Fredrik Engelstad & Guro Ødegård (red.), Ungdom, makt og mening. Oslo: Gyldendal Akademisk. (28 sider)
* Skog, Ole-Jørgen (2006). “Hva er sosiale avvik?” Kap 1 (s.16-36) i Skam og skade. Oslo: Gyldendal Akademisk (20 sider)
* Østberg, Sissel (2005), ”Ungdomstiden: utprøving, forhandling og tilpasning”. Kap. 3 (utdrag) i Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere (s. 105-107, 115-125, 135-154, 163-165). Oslo: Universitetsforlaget. (36 sider)
* Steven Vertovec (2009). " Introduction, transnationalism, migrant transnationalism and transformation", (s 1 - 26). I Vertovec, Steven, Transnationalism. Key ideas. London : Routledge. kommer i posten fra Rogstad
@ Hansen, Marianne Nordli. (2005), “Utdanning og ulikhet - valg, prestasjoner og sosiale settinger”. Tidsskrift for samfunnsforskning 46: 133-157. (24 sider) Tilgjenglig på internett
@ Prieur, Annick (2002), “Fargens betydning. Om rasisme og konstruksjon av etniske identiteter.” Sosiologi i dag Årg 32: 59-82. (23 sider) Tilgjenglig på internett
@ Rogstad, J., Midtbøen, A. (2010) "Den utdannede, den etterlatte og den drepte: Mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering". Sosiologisk tidsskrift 18: 31-52. Tilgjengelig på internett
Salg av pensum
Pensumlitteratur kan kjøpes på Akademika. Bøker og kompendier/kopisamlinger får du kjøpt i underetasjen på Akademika. Kompendier kan kjøpes i skranken til Kopiutsalget. Gyldig semesterregistreringskort må fremvises. Studenter uten studierett har full tilgang til å kjøpe kompendier så sant de har betalt semesteravgift og har registrert seg.
@ - artikler
Pensumbidrag merket med @ finnes tilgjengelig i Bibsys e-tidsskrifts databaser. For å få tilgang til artiklene som er tilgjengelig på internett er det nødvendig å bruke en datamaskin i UiOs nettverk. Dette fordi Universitetsbiblioteket har betalt for abonnement for sine studenter og ansatte, og denne tilgangen kontrolleres gjennom maskinens IP-adresse. Dersom man ønsker å laste ned tekstene fra sin maskin hjemme, må man være koblet opp til UiO’s nettverk via VPN-klient.
I noen databaser for e-tidsskrifter er det ikke mulig å lenke direkte til pdf-filen. I disse tilfeller er det lenket til innholdsfortegnelsen eller til tidsskriftet hvor man så kan finne riktig artikkel og laste ned den aktuelle teksten. Tilgjengeliggjøring via internett er en fordel da det gir tilgang til deler av pensum på et tidligere tidspunkt enn ved trykking av kompendier, samt at studenter kan velge å lese på skjerm. Studenter betaler selv for utskrifter utover utskriftskvoten, men dette blir rimeligere pr side enn prisen per trykt side ved kjøp av kompendier.