L?ringsm?l
OD2200 Blokk 2. Generell mikrobiologi, patologi og sykdomsl?re
Faglig innhold: hjerte/sirkulasjon, respirasjonsorganer, nyrer og urinveier, gastroenterologi, endokrine sykdommer, blod, immunologi og mikrobiologi, hud og veneriske sykdommer, generell patologi og organpatologi.
Studentene f?r en innf?ring i grunnleggende sykdomsbegreper og en innf?ring i de viktigste sykdomstypene, f.eks. betennelse, aterosklerose og svulster. I den generelle patologiundervisningen vil mikroskopiske og makroskopiske forandringer i celler og vev som f?lge av sykdom st? sentralt. Studentene skal I tillegg tilegne seg kunnskap om sykdommer i de ulike organer som basis for den kliniske undervisningen i de f?lgende semestre. De skal l?re om etiologiske ?rsaker og patogenese, l?re ? kjenne igjen mikroskopiske bilder og beskrive betennelse, celleskader, reparasjon og regenerasjon, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer i ulike organer. I tillegg skal studentene l?re om sykdommers kliniske symptomatologi, prognose, behandlingsprinsipper og patofysiologiske forandringer. De skal ved pasient n?r undervisning p? Lovisenberg sykehus l?re ? ta opp sykdomsanamnese og klinisk unders?ke pasienter med symptomer p? sykdom i sirkulasjon-, respirasjons-, ford?yelses-, nyre/urin-, hud, og i bloddannende organer.
Den generelle mikrobiologien som er undervist i modul 1 suppleres her med innf?ring i anaerobe bakteriers betydning innen medisin og odontologi, og dette danner grunnlaget for undervisningen i oral mikrobiologi som starter i 5. semester og videref?res i fagspesifikk undervisning i klinikken. Betydningen av soppinfeksjoner for odontologistudentene dekkes i egen forelesning og er et supplement til kursundervisning gitt i modul 1.
Generell mikrobiologi
Studenten skal kunne redegj?re for diagnostikk, patogenese, terapi og profylakse ved anaerobe infeksjoner og for gj?rsoppinfeksjoner i munnhule og svelg som supplement til den mikrobiologiundervisning som det er undervist i modul 1.
Generell patologi
Studentene skal erverve bred kunnskap innenfor generell patologi som er basis for b?de patologiundervisningen og den kliniske undervisningen i de f?lgende semestre. De skal kunne redegj?re for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopiske bilder og kunne beskrive betennelsestilstander, reparasjon etter celleskade, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer.
Organpatologi
Etter fullf?rt undervisning skal studentene ha kunnskap om og grunnleggende forst?else for sykdommer i de ulike organer. Studentene skal kunne redegj?re for etiologi og patogenese, kjenne 18
igjen mikroskopiske bilder og beskrive betennelse, celleskader, reparasjon og regenerasjon, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer i ulike organer.
Generell sykdomsl?re, unders?kelsesmetodikk og spesiell patologi
Etter fulf?rt modul skal studentene ha kunnskap om de vanligste indremedisinske sykdommene, deres patologiske organforandringer og hvordan det samsvarer med sykdomsutvikling, symptomatologi og patofysiologi. I tillegg skal studentene kunne ta opp anamnese p? pasienter med symptomer p? sykdom i sirkulasjon-, respirasjons- og ford?yelsesorganene, og ut fra anamnesen sannsynliggj?re hvilket organ som er affisert. Etter fullf?rt modul skal studentene kunne kommunisere med og unders?ke pasienten for ? avgj?re om pasienten egner seg for tannbehandling der og da, sett i relasjon til pasientens medisinske tilstand og vurdere om pasienten b?r tilr?s legeunders?kelse.
OD2200 Blokk 3. Det kraniofaciale kompleks
Faglig innhold: nervesystemet og sansene, hodet, tyggeorganet, munnhulens anatomi og fysiologi, utvikling og struktur av tenner og periodontium, medisinsk etikk.
Her begynner odontologistudentene p? den spesifikt odontologisk rettede delen av studiet. Studentene skal i blokk 3 tilegne seg detaljerte kunnskaper om normal struktur, funksjon og utvikling av det kraniofaciale kompleks med s?rlig vekt p? tyggeorgan, munnhule og tenner. Studentene skal ogs? ha en forst?else av og kunnskaper om livsl?putvikling og aldring.
Nervesystemet og sansene
Etter fullf?rt undervisning skal studentene ha kunnskap om nervesystemets generelle oppbygning (CNS og PNS), nervesystemets celler – ulike typer nerveceller og gliaceller, cellul?r nerve-muskelfysiologi, sentralnervesystemets milj?, motoriske og sensoriske systemer. Studentene skal ogs? kunne gj?re rede for cellul?r sansefysiologi, hudsansene, smerte og proprioceptorene, smak og lukt, h?rsel, likevekt, syn, affektive og kognitive funksjoner.
Hodet, tyggeorganet og munnhulen
Etter fullf?rt undervisning skal studentene ha detaljerte kunnskaper om kraniet, kjeveleddet, muskler, oral bevegelse, sirkulasjonssystemet, perifere nerver, spyttkjertler, regional anatomi, oral genetikk og utvikling av hode og hals.
Tenner og peridontium; utvikling og struktur
Studentene skal kunne beskrive detaljert hver enkelt permanent tann og melkemolar samt gj?re rede for likheter og forskjeller mellom tanngruppene (incisiver, hj?rnetenner, premolarer, molarer), mellom overkjevens og underkjevens tenner og mellom tennene innen en tanngruppe. Etter fullf?rt undervisning skal studentene ha inng?ende kunnskap om tannutvikling, dentinogenesen, amelogenesen, dentin, pulpa, emalje, periodontalligamentet, alveolarbenet, cement, gingiva, tannfrembrudd og tannfelling.
Anbefalt litteratur
OD2200, blokk 2
Sykdomsl?re
Kapitler som dekker temaene som forleses i: Dag Jacobsen et al. Sykdomsl?re.Gyldedal norske forlag, 2 utgave. 2009.
Forelesninger inkludert utlevert/utlagt ekstramateriale
Generell og organpatologi
Kumar, Abbas og Aster. Robbins Basic Pathology. 9. utgave. Elsevier. 2013.
OD2200, blokk 3: Det kraniofaciale kompleks. Utvikling, struktur og funksjon
Nervesystemet og sansene
Per Brodal. Sentralnervesystemet. 5.utgave. 2013.
Human physiology (en bok dere har brukt tidligere i studiet); f.eks.: Sherwood L. Human physiology: from cells to systems. 8th ed. Belmont: Brooks/Cole; 2013. XXIX, 794 s.
Asbj?rn R?ed. Homeostase (kompendier): plansjer og kommentarer til plansjer.
Generell histologibok; f.eks.: Geneser F, Brüel A. Genesers histologi. K?benhavn: Munksgaard; 2012. 761 s.
Tannmorfologi
Steinar Risnes & Asbj?rn Jokstad. Tannmorfologi (kompendium).
Oral makroskopisk anatomi
Steinar Risnes. Osteologi (kompendium) – oral anatomi, fakta & ?velser.
Steinar Risnes. Myologi (kompendium) – oral anatomi, fakta & ?velser.
Steinar Risnes. Angiologi (kompendium) – oral anatomi, fakta & ?velser.
Steinar Risnes. Nevrologi (kompendium) – oral anatomi, fakta & ?velser.
Steinar Risnes. Topografisk anatomi (kompendium) – oral anatomi, fakta & ?velser.
Steinar Risnes. Latinsk nomenklatur innen odontologi, kort veiledning.
Paulsen F, Waschke J, Sobotta J. Sobotta atlas of human anatomy. 15th ed. ed. München: Elsevier/Urban & Fischer; 2011. 4 b.
Netter FH. Atlas of human anatomy. 5th ed. Philadelphia, Pa.: Saunders Elsevier; 2011. 532 s.
Oral mikroskopisk anatomi
B.K.B.Berkovitz, G.R. Holland and B.J.Moxham. Oral Anatomy, Histology and Embryologi. 4.ed. 2009. Mosby - Elsevier.
eller:
Antonio Nanci. Ten Cate’s Oral Histology, Development, Structure and Function. 8.ed. 2013. Mosby - Elsevier.