OD2200 - Odontologistudiet, 4. semester

L?ringsm?l

Generelt

M?lbeskrivelsene i programplanen for de ulike fagdisiplinene innen odontologi er formulert i henhold til ADEEs retningslinjer, det vil si p? tre niv?er for grad av mestringsniv? eller kvalifikasjon som studenten skal ha oppn?dd etter gjennomf?rt undervisning. M?lene omfatter kunnskaper, ferdigheter og profesjonsholdninger og vurderes etter f?lgende retningslinjer:

Niv? 1 - V?re kjent med/ ha kjennskap til: Studenten skal ha en grunnleggende forst?else for faget/temaet, men trenger ikke ha direkte klinisk erfaring eller forventes ? utf?re prosedyrer selvstendig.

Niv? 2 - Ha kunnskap om: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap om faget/temaet, men trenger bare begrenset klinisk/praktisk erfaring.

Niv? 3 - V?re kompetent til/ ha ferdighet i: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap og forst?else av faget/temaet, sammen med adekvat klinisk erfaring for ? kunne l?se kliniske problemer som oppst?r, selvstendig.

L?ringsm?l for blokk 2, OD2200

Generelle holdningsm?l

Studenten skal v?re kompetent til ?:

  • utvise vilje og evne til 澳门葡京手机版app下载, aktsomhet og ansvarlighet, samt respekt for l?rere, klinikkpersonale og medstudenter. 

  • utvise vilje og evne til ? endre adferd ved veiledning.

Klinisk-patologiske l?ringsm?l: Generell sykdomsl?re, unders?kelsesmetodikk og spesiell patologi

OVERORDNEDE L?RINGSM?L

Propedeutisk medisin

Etter fulf?rt blokk 2, OD2200 skal studentene ha kunnskap om de vanligste indremedisinske sykdommene, deres patologiske organforandringer og hvordan det samsvarer med sykdomsutvikling, symptomatologi og patofysiologi. I tillegg skal studentene kunne ta opp anamnese p? pasienter med symptomer p? sykdom i sirkulasjon-, respirasjons og ford?yelses-organene, og ut fra anamnesen sannsynliggj?re hvilket organ som er affisert.

Etter fullf?rt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne:

  • kommunisere med og unders?ke pasienten for ? avgj?re om pasienten egner seg for tannbehandling der og da, sett i relasjon til pasientens medisinske tilstand og vurdere om pasienten b?r tilr?s legeunders?kelse.

 

Hjerte/sirkulasjon

KUNNSKAPSM?L

Studenten skal kunne:

  • forst? sammenhengen mellom symptomer, funn og de bakenforliggende patofysiologiske forandringene ved en del vanlige hjerte/kretsl?pslidelser, inklusive infeksjoner i kretsl?pet.

  • angi de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

  • gjenkjenne de vanligste parametre i et normalt EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus

  • beskrive makroskopiske og mikroskopiske forandringer ved utvikling av myokardiskemi som f?lge av forsnevring av bestemte grener av koronararteriene

  • beskrive hovedtrekkene i den kliniske utvikling og forl?p og karakterisere de viktigste kjennetegn ved:

    • hjerteinfarkt

    • hjertesvikt

    • kardiogent sjokk

    • atrieflimmer

    • angi noen aktuelle laboratoriepr?ver hos hjertesyke og forklare hvilken informasjon de gir. 

Om medikamenter som p?virker hjertet

Studentene skal kunne:

  • beskrive prinsippene for virkem?ten av medikamenter som virker mot myokardiskemi:

  • nitrater og NO-avhengig kardilatasjon 

  • beta-adrenoreseptorblokkere 

  • kalsiumkanalblokkere 

  • antitrombotisk og fibrinolytisk behandling

Studenten skal kunne beskrive hovedprinsippene for medikamentell behandling av hjertesvikt:

  • digitalis 

  • diuretika 

  • ACE hemmere 

  • Aldosteronantagonister 

FERDIGHETSM?L

Studenten skal v?re kompetent til ?:

  • utf?re en klinisk unders?kelse av hjerte/karsystemet ved 

  • inspeksjon: (hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ?dem) 

  • palpasjon: (hjertet og dets beliggenhet; pulsunders?kelse ved palpasjon av aa. carotis. Bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet. P?vise deklive ?demer)

  • auskultasjon: lytte til hjertetonene

  • M?le blodtrykk.

  • Unders?ke perifer sirkulasjon

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul 2 blokk 2 skal studentene kunne:

  • Forst? de vanligste symptomer og tegn p? sykdom i hjerte og sirkulasjonen med vekt p? patofysiologiske mekanismer.

 

Respirasjonsorganer

OVERORDNET L?RINGSM?L

Etter fullf?rt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne redegj?re for de vanligste sykdommene i lungene, deres symptomer, biokjemiske relaterte parameter, histopatologiske forandringer og patofysiologiske etiologi.
 

KUNNSKAPSM?L

Studenten skal etter fullf?rt blokk 2, OD2200 kunne symptomer, patogenese, etiologi og prinsippene for medikamentell behandling av:

  • bronkitt 

  • bronkopneumoni 

  • pneumoni

  • lungeabscess 

  • bronchiectasier 

  • pleuritt, inkludert noen vanlige sykdommer i respirasjonsorganene 

    • ?NH infeksjoner

    • pneumonier/bronchopneumoni,  

    • allergier,  

    • astma bronkiale,

    • KOLS, 

    • kreft.

Studenten skal kunne

  • forklare luftveienes antimikrobielle forvarsmekanismer og beskrive hvilke makro- og mikroskopiske forandringer som finner sted ved luftveisinfeksjoner og ? kunne angi betennelsestype, og hvordan disse sykdommene kan oppst?.

FERDIGHETSM?L

Studenten skal v?re kompetent til ?:

  • utf?re en vanlig klinisk unders?kelse av lungene:

    • inspeksjon av respirasjonsbevegelser. 

    • perkusjon inspiratorisk / ekspiratoriske  lungegrenser, pleuragrenser og dempning. 

    • auskultasjon (angi normale og patologiske lyder og forklare hva de kan bety ved astma, lungestuvning/?dem og pneumoni).

Nyrer og urinveier

OVERORDNET L?RINGSM?L

Etter fullf?rt blokk 2, OD2200 skal studentene ha kunnskap om sykdommer i nyrene og urinveiene, og deres patofysiologiske endringer.

KUNNSKAPSM?L

Studentene skal etter endt blokk 2 kunne:

  • beskrive klinisk, histopatologisk, patofysiologisk, etiologisk og biokjemisk  f?lgende nyresykdommer:

    • nyresvikt, akutt, kronisk (etiologi, patogenese) 

    • immunologisk betinget nyreskade 

    • nephritter 

    • mekanismene for utvikling av nyresten, symptomer, behandlingsprinsipper 

    • urinveisinfeksjoner (b?de nedre og ?vre urinveier) og kreftsykdommer i urinveiene

 

Gastroenterologi

OVERORDNET L?RINGSM?L

Etter fullf?rt blokk 2, OD2200 skal studentene ha kunnskap om sykdommer i gastrointestinal tractus inkludert sykdommer i lever og pancreas. Grunnleggende kunnskaper i fysiologien skal benyttes til ? forst? de patofysiologiske forandringene som gir ulike symptomer ved sykdommer i GI-tractus.

KUNNSKAPSM?L

Etter fullf?rt modul 2, blokk 2 skal studentene kunne:

  • beskrive ford?yelsesorganenes vanligste symptomer (kvalme, brekning, icterus, diaré, obstipasjon, smerter, vekttap med mulige forklaringsmekanismer de kliniske symptomene og tolkning av disse i relasjon til de vanligste ford?yelsesrelaterte sykdommene som pankreatitt, hepatitt, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), irritabel tykktarmssyndrom, c?liaki, laktoseintoleranse og annen matvareintoleranse /allergi. 

  • redegj?re for kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcer?s colitt), malabsorpsjon (c?liaki) og neoplasier (adenom og adenokarsinom) i mage/tarmkanalen og kunne gjenkjenne de histopatologiske forandringene

  • de vanligste supplerende unders?kelser av gastrointestinalkanalen, som endoskopi, ultralyd, r?ntgen (Rtg/CT/MR) og funksjonsunders?kelser. 

  • foresl? klinisk-kjemiske analyser for ? identifisere sykdommer og f?lge sykdomsprosesser i ford?yelsesorganene.

  • Beskrive de histopatologiske forandringene ved disse sykdommene

  • bed?mme pasienters almen- og ern?ringsstilstand ved hjelp av enkle midler.

Lever og galle

  • forklare forskjellen mellom konjugert og ukonjugert bilirubin, hvordan bilirubin m?les i serum, og mekanismene for dannelse av bilirubinderivater i urinen ved levercelleskade og gallestase.

  • beskrive de vanligste enzymforandringene i serum ved lever-, gallepankreassykdom,

  • forklare prinsippet ved elektroforese av serumproteiner, og tegne en prinsippskisse av elektroforesefunnene ved kronisk leversykdom.

  • forklare hvilke koagulasjonsfaktorer som m?les ved INR (Internasjonalt Normalisert Ratio, tidligere Normotest).

  • beskrive sykdommer som henger sammen med overvekt, fedme, insulinresistens, metabolsk syndrom, diabetes type 2, samt konsekvenser av avmagring.

  • beskrive de patologiske og de histopatologiske forandringene ved de ulike lever og pancreas sykdommene.

FERDIGHETSM?L

Studenten skal v?re kompetent til

  • ta opp en anamnese og utf?re en klinisk unders?kelse av ford?yelsesorganene.

 

Endokrine sykdommer 

OVERORDNET L?RINGSM?L

Etter fullf?rt blokk2, OD2200 skal studentene kunne angi hovedtrekkene i patofysiologi, kliniske symptomer, diagnostiske pr?ver og prinsippene for farmakologisk terapi ved de vanligste endokrine sykdommene.

KUNNSKAPSM?L

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne beskrive patofysiologien ved f?lgende endokrine sykdommer:

  • Pheochromocytom,

  • Diabetes insipidus, 

  • Cushings syndrom, 

  • Addisons sykdom,  

  • Dvergvekst, 

  • Akromegali,

  • Diabetes Mellitus

Studenten skal kunne forklare sykdommene og de hormonelle endringer som gir:

  • Hyperthyreose, 

  • Hypothyreose. 

  • Hypercalcemi

FERDIGHETSM?L

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne:

  • utf?re inspeksjon og palpasjon av hode/hals/munnhule. Kunne beskrive patologi og avvik s? som forst?rrede spyttkjertler og lymfeknuter; munnt?rrhet, soppinfeksjoner. Kunne vurdere ekspirasjonslukten (eks. aceton; foetor ex ore etc);

  • utf?re palpasjon av thyreoidea og beskrive patologiske funn som tumor og diffus forst?rrelse av kjertelen.

 

Blod, immunologi og mikrobiologi 

OVERORDNET L?RINGSM?L

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne gj?re rede for prinsippene for forebyggelse og behandling av sykdommer i bloddannende organer, infeksjonssykdommer og immunmodulerende behandling.

KUNNSKAPSM?L

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne gj?re rede for:

  • Infeksjonssykdommer

  • leukemier og lymfomer

  • beskrive symptomer og patofysiologien ved anemi og ved koagulasjonsforstyrrelser

  • virkningsprinsippene for immunmodulerende medikamenter som reduserer funksjonen av immunapparatet og av de inflammatoriske prosesser

FERDIGHETSM?L

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne:

  • gjenkjenne de cytologiske endringer ved leukemier

  • foreta et anamneseopptak av pasient med anemi, koagulasjonsforstyrrelser og infeksjon (sepsis)

 

Hud og Veneriske sykdommer 

OVERORDNET L?RINGSM?L

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne gj?re rede for hud-, og veneriske sykdommer inkludert prinsippene for forebyggelse og behandling av infeksjonssykdommer.

KUNNSKAPSM?L

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne gj?re rede for f?lgende hud- og veneriske sykdommer:

Hudsykdommer:

  • Bull?se hudlidelser

  • Hyperkeratotiske hudsykdommer

  • Infeksi?se hudsykdommer

  • Inflammatorisk hudlidelser

  • Allergiske hudlidelser

Veneriske sykdommer:

  • Chlamydia

  • Gonoré

  • Syflis

  • Herpes type I og II

  • Kj?nnsvorter og HPV-infeksjon.

  • HIV/AIDS

  • Gardnerella vaginalis

  • Trichomonas vaginalis

FERDIGHETSM?L

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne:

  • gjenkjenne hud- og veneriske sykdommers utseende og symptomatologi.

 

Generell Patologi

M?l og innhold

Faget omfatter l?ren om sykdomsprosesser og de tilh?rende morfologiske endringene i kroppens organer. I undervisningen i generell patologi f?r studentene en innf?ring i grunnleggende sykdomsbegreper og en innf?ring i de viktigste sykdomstypene f.eks. betennelse, aterosklerose og svulster. I undervisningen vil mikroskopiske og makroskopiske forandringer i celler og vev som f?lge av sykdom st? sentralt.

OVERORDNET L?RINGSM?L

Studentene skal erverve bred kunnskap innenfor generell patologi som er basis for b?de patologiundervisningen og den kliniske undervisningen i de f?lgende semestre. De skal kunne redegj?re for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopiske bilder og kunne beskrive betennelsestilstander, reparasjon etter celleskade, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer.

Spesifikt:
A.Betennelse. Studentene skal kunne:

  • redegj?re for de ulike fenomenene i en akutt betennelsestilstand og gjenkjenne samt beskrive det mikroskopiske bildet

  • gjenkjenne mikroskopisk og beskrive ulike former for kronisk betennelse

B. Celleskade. Studentene skal kunne:

  • redegj?re for ?rsaker til celleskade og celled?d (apoptose, nekrose), beskrive cellers respons ved ?kt belastning, kjenne til morfologiske forandringer ved celle- og vevsskade

C.  Reparasjon. Studentene skal kunne:

  • redegj?re for mekanismene for celleregenerasjon og proliferasjonspotensiale for forskjellige celletyper, vekstkontroll, ulike former av tilheling (s?r- og frakturtilheling) og forstyrrelse av tilheling

  • gjenkjenne mikroskopisk og beskrive reparasjon gjennom bindevevsdannelse

  • gi en sammenfattende redegj?relse for betennelse og reparasjon samt s?rtilheling.

D. Sirkulasjonsforstyrrelser. Studentene skal kunne:

  • redegj?re for ?dem, hyperemi, bl?dning, stuvning, trombose, aterosklerose, arteriolosklerose, emboli, infarkt, hypertensjon, aneurysmer og sjokk og f?lgene av disse tilstander

  • gjenkjenne trombose, aterosklerose og ulike typer og stadier av infarkt mikroskopisk

E. Neoplasmer. Studentene skal kunne:

  • kjenne til histologiske og kliniske aspekter ved benigne og maligne neoplasmer, nomenklatur samt gradering og stadieinndeling av maligne svulster

  • redegj?re for karsinogenese inklusive karsinogener, genetiske aspekter ved tumorutvikling, tumorvekst, tumorimmunitet, tumorangiogenese, infiltrasjon og metastasering

  • kjenne til paraneoplastiske syndromer.

 

Organpatologi

Etter fullf?rt undervisning skal studentene ha kunnskap om og grunnleggende forst?else for sykdommer i de ulike organer. Studentene skal kunne redegj?re for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopiske bilder og beskrive betennelse, celleskader, reparasjon og regenerasjon, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer i ulike organer.

KUNNSKAPSM?L

Studentene skal ved endt patologiundervisning kunne:

Hjerte/sirkulasjon

Studentene skal ha kunnskap om og forst?else av ?rsak og utvikling av de vanligste sykdommer i hjertet og karsystemet inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Symptomer ved hjertesykdom

  • Arteriosklerose, atherosklerose, karsykdom ved hypertensjon (arteriolosklerose)

  • Aneurismer, claudicatio intermittens, og trombose/emboli

  • Ischemisk hjertesykdom, angina pectoris, hjerteforandringer ved infarkt, hypertensjon, klaffesykdommer

  • Hjertesvikt

  • Infeksi?s endokarditt

Lunger

Studentene skal ha kunnskap om og forst?else av ?rsak og utvikling av de vanligste sykdommer i lungene og nedre luftveier inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • De vanligste symptomer fra lungene og nedre luftveier (hoste, ekspektorat, dyspne, hemoptyse, hold-smerter) og kjenne de viktigste differensialdiagnoser 

  • Infeksjoner i lungene – bakterier og virus, mykobakterier (f?rst og fremst tuberkulose) samt sopp (akutt og kronisk pneumoni, atypisk pneumoni, lungeabscess)

  • Kronisk obstruktiv lungesykdom inkludert emfysem, bronkitt, asthma, 

  • Kronisk restriktiv lungesykdom inkludert fibrose, granulomat?s inflammasjon

  • Sykdommer i lungekarsengen som lungeemboli, bl?dning og infarkt

  • Bronkial-/lungeneoplasier.

Nyrer

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i nyrene inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Betydningen av symptomer og funn i urinveiene: Dysuri, inkontinens, anuri, polyuri/oliguri, blod i urinen (hematuri), glukosuri og forstyrrelser i vannlatingen

  • Akutt nyresvikt – glomerulonefritt, trombe, tubul?r skade 

  • Kronisk nyresvikt – fibrose, end-stage disease 

  • Stendannelse i nyre og urinveiene

  • Nyrenes rolle ved h?yt blodtrykk

  • Urinveisobstruksjon og hydronefrose 

  • Infeksjonssykdommer - bl?rebetennelse og pyelonefritt

  • Nyrekreft og bl?rekreft

Lever-galle-pankreas

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i lever, galle og pankreas inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Kliniske konsekvenser av leversykdom- gulsott og gallestase, hypoalbuminemi, ascites, ?sofagus varicer, koagulopati 

  • Hepatitt, b?de alkoholisk og infeksi?s

  • Legemiddelindusert leverskade (paracetamol)

  • Fettlever

  • Cirrhose (skrumplever)

  • Leverkreft og metastaser til lever

  • Cholecystitt

  • Gallesten

  • Pankreatitt

  • Pankreaskreft

CNS

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i sentralnervesystemet inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Hjerneslag inkludert bl?dning og infarkt. Transitorisk iskemisk anfall (TIA).

  • Hjernhinnebetennelse

  • Hjerne?dem

  • Subduralt hematom

  • Hjernesvulster

  • Epilepsi

  • Multippel sklerose, Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom

Spiser?r-mage-tarm

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i mage og tarmtractus inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • ?sofagitt: infeksi?s, kjemisk som ved gastro-?sofagal reflux disease (GERD), Barrett ?sofagus

  • Betennelse i magesekken og mages?r

  • Mage og tarminfeksjoner

  • Inflammatorisk tarmsykdom (Morbus Crohn og ulcer?s colitt)

  • Akutt appendicitt

  • C?liaki

  • Laktoseintoleranse 

  • Tumor i mave og tarm

Systemsykdom (bindevevssykdom)

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved systemsykdommer:

  • Systemisk lupus erythematosus

  • Sklerodermi

  • Vaskulitt

Hud- og kj?nnssykdommer

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i huden inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde

  • Akutt inflammatorisk dermatose: Elveblest (urticaria), erythema multiforme 

  • Kronisk inflammatorisk dermatose: Psoriasis, lichen planus

  • Infeksjoner: 

    • Bakterier (brennkopper ved staf. aureus eller strep. pyogenes) 

    • Sopp (Tinea, Candida og Aspergillus spp)

    • Virus (Enterovirus, HPV, HSV, HIV)

  • Bull?se lidelser: pemfigus, bull?s pemfigoid, dermatitis herpetiformis

  • Tumor: Malignt melanom, basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom, Kaposis sarkom

Endokrine sykdommer

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i endokrine organer inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde: 

  • Diabetes

  • Struma

  • Hypothyreose og hyperthyreose

  • Hyperparathyroidisme 

  • Multiple endokrine neoplasier (MEN)

  • Cushing syndrom

Bein og ledd

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i bein og ledd inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Osteoporose

  • Osteomyelitt

  • Ben og bl?tdelssvulster inkludert metastaser (fibro-oss?se lidelser, kjempecelletumor i bein, osteom, osteoid osteom, osteoblastom, osteosarkom, kondrosarkom, Ewings sarkom)

  • Artrose (slitasjegikt)

  • Rheumatoid artritt (leddgikt)

  • Urinsyregikt (podagra)

  • Infeksjon i ledd

Generell kompetanse

Etter fullf?ring av patologiundervisningen skal studenten:
Ha forst?else og kunnskap om ulike sykdommer og deres etiologi og patogenese slik at de kan h?ndtere pasienter med ulike sykdommer i den kliniske hverdag.                                                                   

L?ringsm?l for blokk 3, OD2200

Nervesystemet og sansene

KUNNSKAPSM?L

Studentene skal kunne:

Nervesystemets generelle oppbygning; CNS og PNS

  • gj?re rede for utviklingen av nervesystemet

  • kjenne til hvordan nervesystemet og hjernen endrer seg fra forsterliv, gjennom barndom, ungdom og ved aldring

  • gj?re rede for inndelingen av hjernen; kortikale funksjonelle representasjoner

  • gj?re rede for cerebrospinalv?skens produksjon og drenasje

  • identifisere 12 par hjernenerver og angi deres funksjon

  • gj?re rede for generell oppbygning av ryggmarg og spinalnerver

Nervesystemets celler; ulike typer nerveceller og gliaceller

  • gj?re rede for ulike typer neuroner; unipolare, bipolare og multipolare 

  • gj?re rede for sentralnervesystemets st?tteceller, astrocyttene, oligodendrocyttene, mikroglia og ependym, - og deres funksjoner

Cellul?r nerve-muskelfysiologi 

  • gj?re rede for nevronets og den tverrstripete muskelcellens struktur og funksjon 

  • gj?re rede for inndelingen i nervefibertyper og muskelfibertyper 

  • gj?re rede for den somatiske refleksbuens funksjon: synaptisk og nevromuskul?r transmisjon; nerveledning

Sentralnervesystemets milj?

  • gj?re rede for sentralnervesystemets sirkulasjon; blod-hjernebarrieren 

  • gj?re rede for hjernehinnenes struktur og funksjon 

Motoriske systemer

  • gj?re rede for de viktigste motoriske baner (kortikospinale, rubrospinale, vestibulospinale og tektospinale) og deres funksjon

  • gj?re rede for basalganglienes og cerebellums anatomi, forbindelser og regulerende funksjon 

  • skille mellom presis bevegelse og uspesifikk tonusendring i muskulaturen slik den reguleres av hjernestammens aktiveringssystem 

  • kjenne til lokalisering av motoriske systemer i cortex

Sensoriske systemer

  • gj?re rede for bakstrengsbanenes og de spinothalamiske baners forl?p og funksjon 

  • gj?re rede for thalamus sin rolle som sensorisk mellomstasjon 

  • skille mellom spesifikk og uspesifikk sensorisk informasjon samt kjenne til retikul?rsystemets og de uspesifikke thalamuskjerner som omr?der for uspesifikk informasjon 

  • kjenne til lokalisering av sensoriske systemer i cortex 

Generelt om sanser

  • gj?re rede for klassifikasjonen av sensoriske systemer 

  • gj?re rede for relasjonen mellom ytre energi og sensorisk opplevelse (Weber-Fechners lov og potensloven) 

Cellul?r sansefysiologi

  • gj?re rede for oversettelse av stimulus til aksjonspotensialer

  • gj?re rede for forskjellige responstyper som on-off respons, tonisk og fasisk respons samt betydningen av disse 

  • definere begrepene sensorisk enhet, konvergens og divergens 

  • gj?re rede for adaptasjon og lateral inhibisjon 

Hudsansene, smerte og proprioceptorene

  • gj?re rede for hudsansene ber?ring, trykk og temperatur samt hvilke typer hudsanseorganer de er knyttet til

  • gj?re rede for smertens fysiologi, herunder nociceptorene og deres stimulering, signaloverf?ringen i sentralnervesystemet, avvergereflekser, sentral inhibisjon, placeboeffekt, sentral hyperalgesi og referert smerte 

  • gj?re rede for proprioceptorenes struktur og funksjon, herunder muskelspoler (nuclear bag og nuclear chain med deres toniske og fasiske respons), flower spray receptorer, Golgis seneorganer og leddreceptorer 

  • gj?re rede for aldersforandringer i huden

Smak og lukt 

  • Gj?re rede for smaksl?kenes struktur og funksjon, herunder reseptorer og second-messenger-systemer for de ulike smakskvaliteter; s?tt, salt, surt, bittert og umami

  • gj?re rede for lukteepitelets struktur og funksjon, herunder receptorer og "second messenger"-systemer for luktstimuli

  • beskrive sentral ledning av smak- og luktinformasjon 

H?rsel 

  • definere lydens kvaliteter: frekvens og intensitet, samt definere begrepet decibel 

  • gj?re rede for ?rets bygning og funksjon, herunder det ytre ?ret, trommehinnen, mellom?ret med knokler og muskler, det ovale og det runde vindu, det indre ?ret med Cortis organ med sanseceller (h?rceller) 

  • gj?re rede for mekanismer for forsterkning og demping av lyd ved hjelp av mellom?rets muskler og knokler, herunder reflektorisk regulering av respons p? lydintensitet 

  • beskrive sentral ledning for h?rselsinformasjon 

  • beskrive h?rselstest med audiometri og tolkning av audiogram 

Likevekt

  • gj?re rede for struktur og funksjon til de semisirkul?re kanaler og ampullene med sanseceller i indre ?re, samt maculae i sacculus og utriculus

  • beskrive sentral ledning av impulser fra likevektsorganene og betydningen av denne informasjon 

Syn

  • definere lysets kvaliteter: intensitet, b?lgelengde og farge 

  • gj?re rede for ?yets bygning og optiske egenskaper 

  • gj?re rede for retinas struktur med sansecellene staver og tapper og deres funksjon, samt de ?vrige celletyper og deres forbindelser 

  • gj?re rede for den reflektoriske regulering av lysintensitet mot retina 

  • beskrive sentral ledning av synsinformasjon 

  • kjenne til ytre ?yemuskler og hvordan de regulerer ?yets posisjon 

Affektive og kognitive funksjoner

  • gj?re rede for retikul?rsystemets funksjon som aktiveringssystem ved regulering av s?vn, ?rv?kenhet, oppmerksomhet

  • gj?re rede for Hippocampus sin rolle i ulike former for l?ring og hukommelse

 

Hodet, tyggeorganet, munnhulen

KUNNSKAPSM?L
Studentene skal kunne:

Kraniet

  • beskrive detaljert alle kraniets enkeltknokler og angi deres artikulerende knokler 

  • beskrive kraniet som helhet, herunder fossa infratemporalis, fossa pterygopalatina, orbita og cavitas nasi m/bihuler, samt forbindelser mellom de ulike regionene 

  • identifisere strukturer p? alle kraniets knokler

Kjeveleddet

  • beskrive kjeveleddets anatomi og bevegelser 

  • beskrive kjeveleddets histologi 

  • beskrive aksessoriske leddb?nd (ligamentum sphenomandibulare og ligamentum stylomandibulare) 

Brusk og ben

  • beskrive bruskvevets og benvevets mikroskopiske anatomi 

  • gj?re rede for bendannelsen, herunder intramembran?s og endokondral bendannelse 

  • gj?re rede for vekst, resorpsjon og remodellering av ben 

Muskler 

  • beskrive utspring, feste, forl?p, funksjon og innervasjon for: tyggemuskler, suprahyoidale muskler, munn?pningens mimiske muskler, tungemuskler, ganemuskler, svelgmuskler, infrahyoidale muskler, m. sternocleidomastoideus, m.trapezius og mellom?rets muskler 

  • identifisere disse musklene samt muskelgruppene nevnt nedenfor p? preparater og modeller 

  • kjenne til beliggenhet og hovedfunksjon for: ?vrige mimiske muskler, nakkemuskler, prevertebrale muskler, scalenusmuskler, m. levator scapulae

Oral bevegelse

  • gj?re rede for ulike kjevebevegelsene og hvilke muskler som aktiveres

  • gj?re rede for sansesystemer som styrer tyggemusklene

  • beskrive periodontale mekanoreseptorer

  • beskrive bevegelsene til underkjeve, tunge, bl?te gane, svelgvegg, lepper og kinn ved funksjonene tygging, svelging og mimikk

  • gj?re rede for forekomsten av og funksjonen til muskelspoler og seneorganer i disse musklene samt til reseptorer i kjeveleddet og i periodontalligamentet

  • gj?re rede for refleksbuenes elementer: reseptorene i muskulaturen (muskelspolene) og i periodontalligamentet, afferente nervebaner, sentral kobling i trigeminuskjernens forskjellige deler, efferente nervebaner og effektorsystmene (muskulaturen)

  • beskrive de viktigste orale reflekser (lukkerefleks, ?pnerefleks, hemming av lukking, tungerefleks) og deres funksjon 

  • gj?re rede for mekanismer som bidrar til ? forsterke bittkraft, herunder α-γ koaktivering og positiv feedback fra lavterskel reseptorer i periodontalligamentet

  • beskrive samvirket mellom bittkraft og refleksenes virkning n?r noe uventet skjer 

  • beskrive sentral og perifer initiering og kontroll av tygging 

  • beskrive svelgeprosessen

Sirkulasjonssystemet

  • beskrive forl?p og forsyningsomr?der for a. carotis externa og dens grener: a. lingualis, a. facialis, a. maxillaris og a. temporalis superficialis 

  • beskrive forl?p og dreneringsomr?der for v. jugularis interna og dens grener v. retromandibularis (inkl. vv. maxillares og v. temporalis superficialis), v.facialis og v. lingualis beskrive beliggenhet og dreneringsomr?der for lymfeknutene i hode/hals-omr?det

  • identifisere disse arteriene, venene og lymfeknutene p? preparater og modeller 

  • kjenne til forl?p og forsyningsomr?der for ?vrige grener fra a. carotis externa (a. thyroidea superior, a. pharyngea ascendens, a. occipitalis, a. auricuaris posterior) 

  • kjenne til forl?pet til a. carotis communis og a. carotis interna 

  • kjenne til forl?pet til a. vertebralis og dens forbindelse til a. carotis interna 

  • kjenne til de intrakraniale venesinusene og deres forbindelser med ekstrakraniale vener 

Perifere nerver

  • beskrive det perifere forl?p til n. maxillaris og n. mandibularis (n. trigeminus), n. facialis, n. glossopharyngeus og n. hypoglossus, samt hvilke omr?der/strukturer de innerverer, hvilke fiberkomponenter de inneholder og deres kjerner i hjernestammen 

  • identifisere disse nervene samt n. vagus og n. accessorius p? preparater og modeller 

  • kjenne til ?vrige hjernenervers forl?p, forsyningsomr?der, fiberkomponenter og kjerner 

Spyttkjertler

  • gj?re rede for spyttkjertlenes mikroskopiske struktur og topografiske anatomi (ser?se og muc?se kjertler)

  • gj?re rede for spyttkjertlenes oppbygging og funksjon 

  • gj?re rede for mekanismer som styrer spyttsekresjonen, herunder refleksbuen,  autonom regulering og transportmekanismer i sekretoriske celler og utf?rselsganger

  • gj?re rede for kvantitative og kvalitative aspekter ved saliva,  herunder  proteiner, v?ske, elektrolytter 

  • gj?re rede for salivas betydning for oral helse og funksjon

Regioner

  • beskrive munnhulebegrensningenes topografiske og regionale anatomi, dvs. lepper, kinn, gane og munngulv m/tunge (regio oralis, regio buccalis, palatum, regio sublingualis og lingua)

  • gj?re rede for blodforsyning, lymfedrensje og innervasjon for disse regionene samt tenner m/st?ttevev og gingiva

  • gj?re rede for forbindelsene til svelget fra munnhulen og nesehulen samt forbindelsene fra svelget til spiser?ret og strupehodet/luftr?ret

  • gj?re rede for innhold og relasjoner i regio pterygopalatina 

  • gj?re rede for innhold og relasjoner i regio parotideomasseterica

  • beskrive halsfasciene 

  • beskrive begrensninger og hovedinnhold i regio lateropharyngeum, regio infratemporalis, regio submentalis og regio submandibularis samt forbindelser til munnhulen 

  • beskrive svelgbegrensningenes regionale anatomi 

Molekyl?r utviklingsbiologi 

  • gj?re rede for nervelistcellenes opprinnelse, utvikling og vandring til ulike kroppsregioner 

  • beskrive kontrollmekanismer som er avgj?rende for vandringen og den senere differensieringen til ferdigutviklede strukturer 

  • beskrive ekspresjonen av bestemte genprodukter i organer og vev avledet av den kraniale nervelisten 

Utviklingen av hode og hals

  • beskrive den tidlige utviklingen av ansiktet, kjevene, ganen og pharynxregionen 

  • gj?re rede for hvordan ansiktsspalter (leppe-, kjeve- og ganespalter) oppst?r

  • gj?re rede for utviklingen av branchialapparatets derivater 

  • beskrive hvordan den orofaciale utvikling er styrt av gener, vekstfaktorer, transkripsjonsfaktorer og receptorer

Postnatal vekst 

  • beskrive underkjevens og overkjevens postnatale vekst 

  • gj?re rede for den tidsmessige sammenhengen mellom generell somatisk utvikling, og vekst av kjevene 

Okklusjonsutvikling

  • gj?re rede for tannsettets utvikling fra melketannsettet via blandingstannsettet til det permanente tannsett, herunder antall og typer tenner, kronologi, tannbueform og plassforhold, samt relasjoner mellom overkjevens og underkjevens tenner 

  • aldersbestemme et individ p? grunnlag av tannutviklingen 

Oral komparativ anatomi

  • gj?re rede for noen hovedtrekk i evolusjonen av virveldyrenes kjever og tannsett 

  • identifisere noen hovedtyper tenner hos virveldyr 

  • kjenne til tannvevenes mikroskopiske anatomi hos ulike grupper av virveldyr 

Oral genetikk

  • gj?re rede for den genetiske kontroll av tennenes morfologi og antall (anodonti, hypodonti og hyperdonti)

  • kjenne til noen viktige utviklingsforstyrrelser i emalje og dentin med kjent arvegang 

  • kjenne til arvelige faktorer som p?virker utviklingen av orofaciale misdannelser

 

Tenner og peridontium; utvikling og struktur

KUNNSKAPSM?L
Studentene skal kunne:

Tannmorfologi

  • beskrive detaljert hver enkelt permanent tann og melkemolar 

  • gj?re rede for likheter og forskjeller mellom tanngruppene (incisiver, hj?rnetenner, premolarer, molarer), mellom overkjevens og underkjevens tenner og mellom tennene innen en tanngruppe 

Tannutvikling 

  • gj?re rede for tannutviklingen gjennom knopp-, hette- og klokkestadiet, herunder morfogenesen, epitel-mesenchym interaksjoner samt transkripsjonfaktorers og vekstfaktorers rolle 

Dentinogenesen

  • gj?re rede for dentindannelsen, herunder odontoblastdifferensieringen, produksjon og deponering av dentinmatrise, dentinmatrisens sammensetning og mineralisering, samt dannelse av peritubul?rdentin 

Amelogenesen

  • gj?re rede for emaljedannelsen, herunder ameloblastdifferensieringen, utvikling av Tomeske prosesser, produksjon og deponering av emaljematrise, emaljematrisens sammensetning og mineralisering, krystallenes orientering, samt ameloblastenes rolle i emaljens modning 

Rotutviklingen og cementogenesen

  • gj?re rede for rotutviklingen, herunder utvikling og funksjon til Hertwigs rotepitelskjede, cementoblastdifferensiering, produksjon og deponering av cementmatrise, cementmatrisens sammensetning og mineralisering

Dentin

  • gj?re rede for dentinets struktur (LM og EM), herunder dentinkanaler, odontoblastutl?pere, peritubul?rt dentin, intertubul?rt dentin, interglobul?rt dentin, Tomeske kornlag, sekund?r dentin, terti?r dentin, sklerotisk dentin og dead tracts 

  • gj?re rede for dentinets kjemiske sammensetning og fysiske egenskaper 

Pulpa

  • beskrive pulpas anatomi, herunder celler, fibre og grunnsubstans 

  • gj?re rede for pulpas blodforsyning, sirkulasjonsregulering, transkapill?r v?skebalanse samt pulpas sirkulasjon som vitalitetsindikator 

  • gj?re rede for axonrefleks, pulpas innervasjon, herunder A-fibre og C-fibre, mekanismer for smertepersepsjon fra tannen (emalje, dentin, pulpa), aldersforandringer i pulpa, herunder forandringer i celler, fibre, blod?rer, mineralavleiringer (type, struktur, forekomst) og reaksjonsevne 

Emalje

  • gj?re rede for emaljens struktur (LM og EM), herunder prismer og interprisme, prismeforl?p, prismetverrstriping, Hunter-Schregerske linjer, Retziuslinjer, perikymata, lameller, busker, spindler, emalje-dentingrensen, emaljekutikula 

  • gj?re rede for emaljens kjemiske sammensetning og fysiske egenskaper 

  • gj?re rede for emaljens interaksjon med munnhulemilj?et, herunder demineralisering, remineralisering, adsorpsjon og ionebytting 

Periodontalligamentet

  • gj?re rede for de prinsipale fibres struktur og funksjon 

  • gj?re rede for fibrenes og grunnsubstansens oppbygning 

  • gj?re rede for syntetiserende og resorberende celler, epitelrester og andre celletyper samt cementikler 

  • gj?re rede for karforsyning og regulering av sirkulasjonen 

  • gj?re rede for periodontalligamentets innervasjon og sensoriske funksjoner herunder reseptorenes lokalisasjon og terskel, raskt og sent adapterende reseptorer samt reflektorisk p?virkning av salivasjon og kjevemuskulatur 

  • gj?re rede for periodontalligamentets mekaniske funksjoner, herunder tannens posisjon og mobilitet, sirkulasjonens betydning for dette og ligamentets viskoelastiske egenskaper 

Alveolarbenet

  • beskrive alveolarprosessens og alveolarbenets oppbygning i forskjellige omr?der av munnhulen 

  • gj?re rede for forskjeller mellom lamell?rt ben, fiberben og umodent ben 

  • gj?re rede for de forskjellige bencellers struktur og virkem?te 

  • gj?re rede for funksjonens innflytelse p? alveolarprosessens struktur 

Cement

  • gj?re rede for cementens sammensetning og struktur 

  • gj?re rede for forskjeller mellom acellul?r og cellul?r cement 

  • beskrive emalje-cement og dentin-cement grensen 

  • gj?re rede for hvordan utviklingsforstyrrelser oppst?r i cementen 

  • gj?re rede for funksjonens innflytelse p? cementens struktur 

  • gj?re rede for aldersforandringer i cementen 

  • gj?re rede for dannelse av terti?r cement, samt kunne beskrive dens struktur 

  • gj?re rede for cementikler og hypercementoser 

Gingiva

  • beskrive munnslimhinnens oppbygning og lokale variasjoner i forskjellige omr?der av munnhulen 

  • beskrive gingivas struktur, herunder den festede og frie gingiva, gingivale sulcus, og forbindelse tann-gingiva 

  • gj?re rede for turnover i gingivas epitel 

  • gj?re rede for gingivas blod- og nerveforsyning 

  • beskrive gingivas bindevev, herunder funksjonelle fibergrupper og celler 

Tannfrembrudd/tannfelling 

  • gj?re rede for tennenes pre-eruptive og eruptive bevegelse og de forskjellige frembruddsretninger, samt post-eruptivt, aktivt og passivt frembrudd 

  • gj?re rede for de forskjellige frembruddsteorier samt lokale ?rsaker til forsinket eller manglende frembrudd 

  • gj?re rede for melketennenes fellingsm?nster og fellingens histologi, herunder reparasjonsvev 

  • gj?re rede for hvorfor enkelte melketenner persisterer utover normal fellingstid 

  • gj?re rede for infraokklusjon 

  • gj?re rede for kjevevekst og plassforhold i forbindelse med tannskifte 

  • kjenne til tolkning av r?ntgenbilder fra tannfrembruddsperioden som grunnlag for aldersbestemmelse

FERDIGHETSM?L

Studentene skal kunne:

  • identifisere (bestemme) humane tenner 

 

Medisinsk etikk

Ved fullf?rt undervisning i modul 2 skal studentene ha tilegnet seg en grunnleggende forst?else for hva medisinsk etikk er, inkludert en forst?else av at medisinske beslutninger ofte har etiske, i tillegg til faglige, premisser.


KUNNSKAPSM?L
Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne

  • definere noen grunnleggende begreper i medisinsk etikk (herunder moral, etikk, norm, faglige og etiske premisser og etisk dilemma) 

  • gi eksempler p? dilemmaer i medisinsk etikk 

  • forklare ulike etiske teorier som benyttes i medisinsk etikk, slik som pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk, samt profesjonsetiske prinsipper 

  • begrunne etiske aspekter ved taushetsplikt og hvilke begrensninger dette medf?rer

FERDIGHETSM?L
Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne anvende en enkel modell for systematisk analyse av etiske problemstillinger i helsetjenesten

Generell kompetanse 

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne reflektere over etiske aspekter ved m?tet mellom behandler og pasient.

 

 

Publisert 3. des. 2015 15:21 - Sist endret 11. nov. 2021 12:50
Del p? e-post