Formålet med denne undervisningsrekken på 7 deler er at du skal få en innledende forståelse av global ernæring, kroniske sykdommer, sult og underernæring. Samtidig skal du få kunnskaper om noen av de store og viktige folkeundersøkelsene som danner grunnlag for hvordan ernæringsvitenskap er bygget opp på evidensbasert vitenskap. Forelesningene sikter også mot grunnleggende ernæringsbiologi. De er obligatoriske og pensum til eksamen. Fremmøteskjema sendes til Hafte TolesaTilahun:t.t.hafte@medisin.uio.no
Temaene og læringsmålene er:
Del 1: Globale endringer, ernæring og kroniske sykdommer – fokus og tiltak
Del 2: Globale endringer, sult, og underernæring – fokus og tiltak
Læringsmålene for de 2 første delene: Studenten skal etter avsluttete forelesninger kunne:
Trekke opp hovedlinjer i den globale situasjonen som har ført til endringer i ernæringsforholdene verden over i de senere år.
Beskrive de viktigste sykdommer der ernæringstilstanden er en viktig underliggende faktor, for både kroniske og smittsomme sykdommer.
Nevne minst fire av de mest sentrale internasjonale organisasjoner som beskjeftiger seg med ernæringsforholdene i verden.
Redegjøre for minst tre globale tiltak for ernæringspolitikk og -forbedringer som har sprunget ut av noen av disse organisasjonene i de senere år.
Eksemplifisere forskjellen på statlig og mellomstatlig ernæringspolitisk arbeid samt virksomhet gjennom private organisasjoner (NGOer) og industrisektoren.
Redegjøre for de teoretiske nivåer av årsaksforhold for feilernæring i alle former.
Del 3: Osloundersøkelsene
Læringsmål: Studenten skal etter avsluttet forelesning kunne:
Beskrive hovedtrekkene i oppbygningen og resultatene i Oslo undersøkelsen (Hjermann et al) og Oslo Diet Heart studien (Leren et al.).
Beskrive hovedtrekkene i den kardiovaskulære mortalitetsutviklingen i Norge de siste 100 år.
Diskutere den kardiovaskulære mortalitetsutviklingen sett i forhold til endringer i kostens sammensetning og samfunnsuvikling for øvrig.
Del 4: Kvinner og kreftstudien og Epic-studien
Læringsmål: Studenten skal etter avsluttet forelesning kunne:
Gjera greie for oppbygginga av ”Kvinner og kreft-studien” og kva rolle kosthald har i studien.
Gjera greie for formålet med ”the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) studien.
Gjera greie for korleis kostdata er samla inn i EPIC studien og korleis ein tar høgde for skilnader mellom dei ulike landa.
Del 5: Hvorfor blir du mett?
Læringsmål: Studenten skal etter avsluttet forelesning kunne:
Beskrive hvordan mat i magen kan gi metthetsfølelese.
Beskrive hvordan hjernen registrerer akutt metthet i magen og tarmene.
Redegjøre for hvilket senter i hjernen som regulerer metthetsfølelsen din og bestemmer om du skal spise eller ikke.
Beskrive hvordan energibalansen reguleres over tid.
Beskrive hva insulin og leptin er og hvordan de virker på metthetsfølelsen.
Del 6: Jernberikning mot jernmangel?
Læringsmål: Studenten skal etter avsluttet forelesning kunne:
Beskrive kort om berikning med eksempler på næringsstoffer som kan være aktuelle.
Redegjøre kort for funksjon, metabolisme og behov for jern.
Beskrive valg av jernberikningsstrategi i Norge og i Sverige.
Beskrive konsekvenser av lavt og høyt jerninntak.
Del 7: Fett – nødvendig, men problematisk
Læringsmål: Studenten skal etter avsluttet forelesning kunne:
Beskrive viktige karakteristika ved fettet i kosten som kommer fett fra dyr, fisk eller planter.
Gi en oversikt over de viktigste funksjoner av fett i kosten.
Forklare hva som karakteriserer og gi eksempler på fettsyrer som er mettede, enumettede og flerumettede.
Forklare forskjellen på en fettsyre som har trans-konfigurasjon i forhold til en som har cis-konfigurasjon og redegjøre for opprinnelsen til trans-fettsyrer som finnes i kosten.
Diskutere hvorfor det kan være problematisk å få gjennomslag for helsemyndighetenes råd om fett-inntak.