L?ringsm?l

Hensikten med psykiatriundervisningen:

Hensikten med psykiatriundervisningen er at du skal oppn? kompetanse til ? kunne h?ndtere pasienter med de vanlig forekommende psykiatriske lidelser i f?rstelinjetjenesten. Derfor skal du erverve n?dvendige kunnskaper om det biologiske, psykologiske og sosiale grunnlaget for utvikling av psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk og avvikende atferd. Du skal ogs? tilegne deg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er knyttet til unders?kelses-, behandlings- og rehabiliteringsmetoder som er relevante p? disse omr?dene. Undervisningen tar sikte p? ? integrere kunnskap innen alle aldersgrupper. Kunnskapsniv?et skal allikevel ikke begrenses til det som er n?dvendig for behandling i f?rstelinjetjenesten, men skal ogs? omfatte kunnskaper som er n?dvendige for ? forst? sentrale psykopatologiske mekanismer og grunnlaget for spesialistbehandling.

Holdningsm?l:Ved semesterslutt skal du kunne:

• Vise innlevelse med pasienten, uavhengig av dennes alder, kj?nn, intelligens, sosiale/kulturelle/etniske/religi?se bakgrunn og kliniske tilstand.
• Holde en hensiktsmessig balanse mellom avstand og n?rhet, innlevelse og observasjon, i forhold til pasienten.
• Vise vilje og forst?else til ? ta i betraktning b?de psykologiske og somatiske aspekter ved en medisinsk lidelse, og pasientens/lidelsens sosiale kontekst.
• Vise respekt for pasienten og dennes familie, uansett type lidelse eller problem det s?kes hjelp for, inkludert pasientens/familiens egen forst?else av lidelsens karakter og ?rsaker.
• St?tte opp om pasienten (og hans/hennes familie) som aktivt 澳门葡京手机版app下载ende personer i behandling/l?sning av lidelse/problem.
• Ha en holdning hvor pasientens familie/sosiale nettverk er subjekt i seg selv og ikke bare hjelpere/problem i forhold til prim?rpasienten.

Kunnskapsm?l:Ved semesterslutt skal du kunne:

Integrerte psykiatriske temaer

• Beskrive hovedgruppene av utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser, hvordan disse klassifiseres og hvordan de fremtrer i allmennpraksis, herunder organisk betingede lidelser, funksjonelle psykoser, affektive lidelser, angstlidelser, rusmisbruklidelser, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, psykosomatiske lidelser, hyperkinetiske forstyrrelser, atferds?forstyrrelser og f?lelsesmessige forstyrrelser oppst?tt i barndom samt psykisk utviklings?hemming.
• Gj?re rede for de viktigste symptomer og funn, b?de ved de vanligste og alvorligste psykiske forstyrrelser fra barndom til alderdom.
• Angi omfang av de viktigste psykiske lidelser i befolkningen.
• Gj?re rede for hovedtrekkene i bio-psyko-sosial forst?elsesmodell og hvordan en slik bio-psyko-sosial modell kan belyse utvikling, forekomst om forl?p av psykiske lidelser og hvordan sykdomsbilder utvikler og endrer seg i livsl?pet.
• Beskrive hvilke faktorer som p?virker livskvalitet hos personer med alvorlige og langvarige psykiske lidelser.
• Beskrive hvilke faktorer som p?virker barns mulighet til ? utvikle seg i samsvar med egne ressurser.
• Gj?re rede for grunnlaget for ulike emosjonelle uttrykk (herunder aggressiv atferd).
• Angi hvordan man h?ndterer vold og trusler i m?te med truende pasient/p?r?rende.

Forebygging og helsefremming:

• Beskrive modeller og hovedprinsipper for forebygging og fremming av psykisk helse, p? individ-, nettverks- og (lokal) samfunnsniv?.

Anvendelse av lovverket i forhold til barn og voksne:

• Gj?re rede for deler av ¡±Psykisk helsevernloven¡±, med s?rlig vekt p? ?yeblikkelig hjelp, tvangsinnleggelse, kontrollordninger og rettssikkerhet for psykiatriske pasienter.Psykofarmaka:
• Gj?re rede for aktuelle psykofarmakas virkningsmekanisme og kunne beskrive deres effekter, bivirkninger, indikasjoner og kontraindikasjoner, begrensninger og hva som er realistiske m?lsetninger: med s?rlig vekt p? kjennskap til behandling med psykofarmaka ved psykoser, affektive lidelser og angsttilstander, b?de hos barn og voksne.
• Angi indikasjoner og kontraindikasjoner for psykofarmakabehandling av barn.

Psykologiske og sosiale behandlingsmetoder:

• Beskrive indikasjoner-, viktige prinsipper-, begrensninger ¨C og hva som er realistiske m?l-setninger for psykologisk behandling.
• Angi praktiske forskjeller p? st?tteterapi og innsiktsterapi.
• Gj?re rede for betydningen av 澳门葡京手机版app下载 med familie og ?vrig sosialt nettverk ved behandling av psykiske lidelser.
• Gj?re rede for organisering og langtidsoppf?lging av pasienter med langvarige og residiverende psykiske lidelser (vedlikeholdsbehandling).
• Angi bruk av selvhjelpsgrupper i relasjon til personer med psykiske problemer.

Avhengighet og misbruk

• Angi de viktigste rusmidler, inklusive virkningsprinsippene for de ulike grupper av avhengighets?skapende medikamenter og rusmidler.
• Gj?re rede for hva avhengighet best?r i og hvordan den arter seg, herunder abstinens-syndromer.
• Beskrive de medisinske, psykologiske og sosiale (samfunnsmessige) konsekvenser av rus-middel?misbruk og medikamentavhengighet.
• Angi medikamentelle aspekter i behandling av avhengighet.
• Beskrive psykologiske og sosiale behandlingsformer som brukes ved rusmiddelmisbruk og medikamentavhengighet.
• Gj?re rede for spesielle problemer forbundet med forskrivning av avhengighetsskapende medikamenter i allmennpraksis.

Ferdighetsm?l:Ved semesterslutt skal du kunne:

• Etablere den n?dvendige kontakt og kommunikasjon med pasienten (og dennes familie) for ? kunne gjennomf?re en klinisk psykiatrisk unders?kelse, uavhengig av pasientens alder, kj?nn, intelligensniv?, kulturell/etnisk/sosial bakgrunn og klinisk tilstand.
• Gjennomf?re et anamneseopptak som gir tilstrekklig oversikt over pasientens bak?grunn, gjennomf?re en unders?kelse av psykisk status presens og p? bakgrunn av disse kunne stille en diagnose.
• Gjenkjenne de f?lelser pasienten (og dennes familie) vekker i deg slik at du kan bruke disse f?lelsene til ? forst? og mestre pasient-lege forholdet og hvordan man selv som person p?virker den informasjon man f?r fra pasienten.
• Vurdere alvorlighetsgrad av psykiske lidelser, spesielt suicidalitet, dybde av depresjon, fare for andre.
• Vurdere hvordan man h?ndterer vold og trusler i m?te med truende pasient/p?r?rende.
• Vurdere belastning p? familie og sosialt nettverk ved omsorg for familiemedlem med psykisk lidelse.
• Vurdere betydning av psykososiale faktorer for sykdomsbildet og sykdomsforl?p: herunder betydning av samspill i familie/sosialt nettverk for utvikling og opprettholdelse av psykisk lidelse.
• Gjennomf?re behandling med psykofarmaka.
• Gjennomf?re st?ttebehandling med psykologiske metoder.
• Gjennomf?re foreldrer?dgivning ved psykiske lidelser hos barn.
• Informere og forklare pasient og p?r?rende om aktuell psykisk lidelse og behandlings-alternativer.

?yesykdommer

L?RINGSM?L:

Studentene skal kunne utf?re:

A Opptak av relevant anamnese

B Unders?kelse 1) Visusbestemmelse hos voksne 2) Subjektiv refraksjonering (sf?riske glass) 3) Synsfelt med konfrontasjonsmetode (a m Donders) 4) ?ynenes stilling, leie og bevegelighet (latent, manifest og paralytisk strabisme) 5) Evertering av ?yelokk og prinsipper for fjerning av fremmedlegmer fra cornea/conjunktiva 6) Corneasensibilitet 7) ?yets fremre segment med pennelykt og spaltelampe, flouresceinfarging 8) Pupillefunksjon og ?yets medier i gjennomfallende lys (r?d refleks) 9) Direkte oftamoskopi 10) ?yets trykk ved palpasjon Kunnskapsm?l

1. Studenten skal kunne gj?re rede for ?yets og synsbanenes struktur og funksjon: - ?yeeple, ?yelokk, t?reveier og orbita - ?yets optiske apparat, synsfelt, synsstyrke, sentralt og perifert syn - retina: celletyper og signalmekanismer, transduksjon i fotoreseptorer - spektralf?lsmhet, synspigmenter, m?rkeadaptasjon, skotopisk og fotopisk syn - reseptoriske felt og responsegenskaper til celler i retina og sentralnervesystemet - fargesyn: kjemiske og nerv?se mekanismer - funksjonell arkitektur og retinototopisk organisasjon i synsbanene - hjernebark: visuelle omr?der, spesialisering, persepsjon - plastisitet: kritiske perioder, reorganisering etter skader - pupillerfleks og akkomodasjonsrefleks - kontroll av ?yebevegelser

2. Studenten skal ha kjennskap til f?lgende:

• akkomodasjonsevne/presbyopiforandring
• samsyn og suppresjon
• synsfelt med kampimetri og automatisk perimetri
• synsfeltdefekter ved skade/sykdommer relatert til ?ye og synsbaner
• billeddiagnostisk unders?kelse av ?yet inkl. ultralyd, r?ntgen, CT og MR - applanasjonstonometri - unders?kelse med autorefraktor- hva som kan gj?res hos en optiker- fargesyn

3. Studenten skal gj?re rede for symptomer, diagnostikk, forl?p, behandling og henvisning av f?lgende tilstander:

• Conjunctiva med omgivelser - bakterielle, virale og allergiske betennelser - ervervede forandringer (pinguecula, pterygium, tumores) - utslett og betennelsestilstander i ?yelokket - stillingsanomalier i ?yelokkene (ectropium, entropium) - tumores p? ?yelokket - hordeolum (sti)/ chalazion (talgkul) - lagophtalmus/tarsoraphi

• Cornea - betennelser (keratitter) - erosjon/ rusk - UV-skader - komplikasjoner ved bruk av kontaktlinser - andre (arcus senilis, keratoconus)

• Sclera - Scleritt/ episcleritt

• Linse - kongenitt og senil katarakt - etterst?r - komplisert katarakt (sekund?rt til andre ?yesykdommer) - cataracta consecutiva (sekund?rt til andre sykdommer) - traumatisk katarakt

• Forkammer - medf?dt glaukom - ?penvinklet glaukom - trangvinklet glaukom - sekund?re glaukomer

• Uvea - fremre og bakre uveitt (idiopatiske) - uveitt med systemsykdommer (Bechterew/rheumatiske lidelser) - endophtalmitt

• Retina - netthinnel?sning - retinopati ved systemsykdommer (diabetes, hypertensjon) - degenerative sykdommer (myopi, retinitis pigmentosa, makuladegenerasjon) - retinopati ved prematuritet (ROP) - tumores (choriodale melanomer/metastaser) - sentral-/gren- arterie-/vene-okklusjon

• Orbita - endokrin exophthalmus/myopati - vaskul?re lidelser - skader - tumores

• T?reveier - T?resekkbetennelse, stenoser, nedsatt t?reproduksjon og t?reflod

• Strabisme - konkomiterende og ikke-konkomiterende strabisme - latent og manifest strabisme - diplopi

• Synsproblemer/refraksjonsfeil - presbyopi - amblyopi - hjelpemidler til svaksynte (Hjelpemiddelsentralen) - synskontakt/ Blindeforbundet - sosial/praktisk blindhet - funksjonell synsreduksjon - refraktiv kirurgi

• Skader - mekaniske, kjemiske og str?lebetingede skader av bulbus - hode og ansiktsskader

• Nevro-oftalmologiske tilstander - papille?dem - opticusnevritt - opticusatrofi - vaskul?re lesjoner (arteritis temporalis) - pupilleforandringer - nystagmus - intrakraniell affeksjon av synsbanene - amaurosis fugax/carotisstenose - migrene