L?ringsm?l og l?ringsutbytte i 7. semester

7.semester består av 3 undervisningsblokker:

Nevrobiologi, Øre-nese-halssykdommer og Nevrologi

Følgende fag inngår: Anatomi, fysiologi, medisinsk biokjemi, farmakologi, patologi,

medisinsk genetikk, allmennmedisin, nevrologi, øre-nese-halssykdommer.

Læringsmål i nevrologi og nevrobiologi

Etter å ha gjennomgått 7.semester skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om nervesystemets oppbygning og funksjon. De skal kunne beskrive de normale sentrale og perifere nervesystemets funksjoner, og endringer ved sykdom. De skal ha kjennskap til sykdommer i nervesystemet, og de vanligste funn og symptomer. De skal kunne gjenkjenne akutte tilstander som er umiddelbart behandlingstrengende. De skal kjenne til undersøkelsesmetodikker, forebyggende tiltak og behandlingsprinsipper ved nevrologiske tilstander.

Læringsutbytte i nevrologi og nevrobiologi

Kunnskap

Ved fullført 7.semester skal studenten:

• kunne beskrive mål og nytte av spinalpunksjonsundersøkelse, dvs. vite indikasjoner som krever spinalvæskeundersøkelse. Videre skal studenten ha kunnskap om eventuelle komplikasjoner av prosedyren og kontraindikasjoner.
• vurdere hva som kan og bør måles ved spinalvæskeundersøkelse, og tolke betydning av prøvesvarene (celletall, protein, glukose, elektroforese, serologiske us, mikrobiologisk us, cytologisk us).
• ha kjennskap til følgende nevrofysiologiske undersøkelser:
  • EEG
  • Evoked potentials:
  • EMG/nevrografi
• ha kjennskap til følgende radiologiske undersøkelser
  • CT/MRI
  • radiculomyelografi
  • angiografi
  • nukleærmedisinske metoder/billeddannede teknikker
• beskrive bruk og nytte av av følgende andre supplerende undersøkelse:r
  • doppler ultralydundersøkelser av precerebrale kar
  • urodynamiske undersøkelser
  • muskelbiopsi
  • nervebiopsi
  • særskilt viktige klinisk-kjemiske undersøkelser
  • Mini Mental State undersøkelse
• kunne gjøre rede for hovedtrekkene ved nervesystemets anatomi, struktur og funksjon, inkludert:
  • hovedtyper av nerveceller og gliaceller
  • elektriske og kjemiske signalmekanismer
  • stoffskifte og energiomsetning
  • ryggmarg og perifere nerver
  • det autonome nervesystem
  • hjernestamme og hjernenerver
  • basalganglier og lillehjerne
  • hjernebark
  • motoriske og somatosensoriske systemer inkl. cortikale områder
  • sanseorganer og generell sansefysiologi
  • reaksjon på skader
• kjenne til motoriske og somatosensoriske systemer: sanseorganer og frie nerveender i hud, muskler, ledd, bindevev, slimhinner og indre organer, fibertyper i perifere nerver, sentral ledning av sensoriske signaler, smertesans og modulasjon av smerte, spinale reflekser, "lange" refleksbuer, regulering av refleksstyrke, koaktivering av alfa og gamma-motonervroner, rytmegeneratorer, gangbevegelser, respirasjonsbevegelser, motoriske og sensoriske områder i hjernebarken inkl. forstyrrelser av enkle frontal- og parietallapsfunksjoner (afasi, apraksi, agrafi, astereognose/agnosi, neglekt o.l, planlegging av bevegelser, balanse, koordinasjon, motorisk læring, basalganglier, lillehjerne.
• kunne identifisere på preparater de følgende strukturer:
  • hjernenervene
  • de viktigste blodkar
  • hjernehinnene, sinuser og cisterner
  • de viktigste strukturer på skallebasis
  • de viktigste hjernestrukturene inkludert de som er nevnt i det foregående avsnitt
•  kunne gjøre rede for:
  • sentralnervesystemets blodforsyning og venøse drenasje
  • cerebrospinalvæskens produksjon, sirkulasjon, drenasje og sammensetning
  • blod-hjernebarrieren og dens betydning for farmakokinetikk, effekter og bivirkninger av medikamenter.
• forklare etiologi, eventuelt genetisk grunnlag, patogenese, patologisk anatomi, klinisk sykdomsbilde, diagnostikk og behandling av de mest vanlige nevrologiske sykdomsgrupper, med særlig vekt på:
  • cerebrovaskulære sykdommer (hjerneblødning, subaraknoidalblødning, ischemiske sykdommer, TIA og hjerneinfakt)
  • nevrodegenerative sykdommer som rammer basalgangliene, lillehjernen og ryggmargen, inklusive arvelige sykdommer som rammer det perifere nervesystem (polynevropatier, nerveskader)
  • perifere nerveskader og polynevropatier (annet enn arvelig betinget)
  • demyeliniserende sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem
  • nevromuskulære transmisjonssykdommer muskelsykdommer, inklusive dystrofier, metabolske sykdommer og betennelses-sykdommer
  • vertebrogene nevrologiske lidelser (cervikale og lumbosacrale radiculomyelopatier)
  • intrakranielle og intraspinale svulster
  • epilepsi og andre anfallssykdommer
  • søvnforstyrrelser (for eksempel narkolepsi)
  • kognitiv svikt og demens, inklusive Alzheimers sykdom
  • språkforstyrrelser (forskjellige former for afasi og dysarthri)
  • hypoksiskader, bevissthetsforstyrrelser og koma (kjennskap til Glasgow Coma Scale)
  • akutte og kroniske infeksjoner i nervesystemet
  • ryggmargssykdommer og nevrogene urogenitale forstyrrelser
  • migrene, spenningshodepine, klasehodepine og medisin-indusert hodepine.
  • skader forårsaket av miljøfaktorer, alkohol og narkotika
  • traumatiske hjerne- og ryggmarksskader/nevrohabilitering
• kjenne til hovedtrekkene i reseptor systemer til nevro- og psykofarmaka, og hvordan dette kan utnyttes i farmakoterapi.
• kjenne til mekanismer for kliniske effekter og bivirkninger av medikamenter og prinsippene for valg av farmaka ved nevrologiske sykdommer, som for eksempel Parkinsons sykdom, epilepsier, spastisitet , migrene , multipel sklerose.
• ha generelle kunnskap om genetikk ved nevrologiske sykdommer, slik som å
  • kjenne til diagnostiske muligheter av en rekke sykdommer, spesielt dystrophia myotonica, muskeldystrofi, polynevropatier, Huntingtons sykdom
  • kjenne til de grunnleggende molekylære mekanismer bak arvelig sykdom
  • kjenne de etiske og juridiske problemer ved presymptomatisk diagnostikk av ikke behandlingsbare nevrologiske sykdommer
  • vite om de spesielle psykologiske problemer som sent debuterende genetiske nevrologiske lidelser skaper for pasienter og familier
  • kjenne til etiske og legale problemer ved presymptomatisk diagnostikk av ikke behandlingsbare nevrologiske sykdommer
  • kunne diskutere forskjell mellom manglende genprodukt og overproduksjon avgenprodukt ved nevrologiske lidelser
• kjenne hovedtrekkene om de opioide reseptorer, virkningsmekanismer og bivirkninger for opioide medikamenter, sentralnervøse mekanismer for smertemodulering.

Studenten skal introduseres til nevrokirurgisk behandling av nevrologiske sykdommer. Nevrokirurgi kommer inn med to forelesninger i 7.semester, i uke 7 (patofysiologi) og(vertebrogene nevrologiske sykdommer) og 3 dobbeltklinikker og med 3 timer praktikanttjeneste.

Når det gjelder nevropatologi skal studenten: Kjenne til hyppighet, etiologi, patogenese, ogmakroskopiske funn ved de vanligste nevrologiske sykdommer inkludert hodeskade, hjerneødem, hjernehinnebetennelse, hjernesvulst, hjerneslag, hjerneskade ved alkoholmisbruk, hjerneskade ved surstoffmangel, demyeliniserende sykdommer, aldersdemens og andre nevrodegenerative sykdommer.

Ferdigheter

Ved fullført 7.semester skal studenten:

• kunne ta opp en poengtert og relevant anamnese, fokusert på den aktuelle problemstilling.
• utføre en komplett nevrologisk undersøkelse inkluderende:
  • motilitet, sensibilitet (overfladisk, dyp, diskriminerende), reflekser
  • hjernenerver, cerebellum
  • stående stilling /gange, rygg, hode
  • mental intellektuell status (MMS Mini Mental State testing)
• kunne beskrive funnene med medisinsk terminologi.
• kunne spinalpunksjonsprosedyre og tolke funn i spinalvæsken (antall celler, protein, sukker, proteinelektroforese), dvs. spinalpunksjon skal ha vært gjennomført på pasient helst under veiledning, evt. på modell på Ferdighetssenteret.
• på basis av nevrologisk undersøkelse og anamnese kunne foreta et resonnement som fører til diagnostikk av de vanligste nevrologiske sykdommene, mer spesifikt en topografisk og etiologisk diagnose, dvs.
  • kunne lokalisere en skade og si noe om hvilken hovedtype patogenese som foreligger (for eksempel sirkulasjonsforstyrrelse, svulstsykdom eller annet). Det er særlig viktig at studenten kan skille mellom sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem.
  • kunne vurdere hvilke sykdommer som kan foreligge, og foreslå supplerende laboratoriediagnostikk.
• kunne diagnostisere og vurdere pasienter med endringer intrakranielt trykk, spesielt med henblikk på fare for herniering og/eller generell cerebral iskemi (eks. ved hodeskader, intrakranielle blødninger, hjernesvulst, hjerneabscess, hydrocephalus hos barn.
• kunne diagnostisere pasienter med nakke- og rygglidelser som krever rask nevrokirurgisk behandling (instabile skader, skader med mulig ryggmark/rotkompresjon, intraspinal svulst, spondylitt, epidural abscess, prolaps med symptomer på ryggmargskompresjon/sfinkteraffeksjon).

Generell kompetanse

Ved fullført 7.semester skal studenten kunne:

• etablere god kontakt med pasienten
• respektere pasienten uansett bakgrunn, kjønn og alder
• reflektere over etiske problemstillingerr fobundet med alvorlig sentralnervøs lidelse
• analysere problemstillinger
• vedlikeholde kompetanse oppnådd i 7.semester også i senere semestre av studiet

Læringsmål i øre-nese-halssykdommer

Ved fullført 7.semester skal studentene kunne:

• gjøre rede for hovedtrekkene i beliggenhet, struktur, funksjon og regulering av organer i hode-halsregionen
• gjøre rede for de viktigste symptomer fra disse organer og forklare sammenhengen mellom patologiske prosesser og symptomutvikling samt genetiske og biopsykososiale faktorers betydning for sykdomsutvikling
• gjøre rede for psykiske og sosiale konsekvenser av sykdom i disse organene
• ta opp en anamnese og utføre en klinisk undersøkelse slik den gjøres i allmennpraksis innen øre-nese-halssykdommer
• gjøre rede for den diagnostiske betydning av symptomer og funn, for sykdommens mulige årsaker og angi og begrunne behandling og prognose for de vanligste øre-nesehals-sykdommer i allmennpraksis
• angi virkninger, bivirkninger og bruk av relevante farmaka
• gi pasienten råd om forebyggende tiltak
• navngi og begrunne de vanligste supplerende undersøkelser
• gjenkjenne tilstander og problemområder som bør henvises til spesialist
• redegjøre for etiologi, patogenese og vevsforandringer ved viktige sykdommer i øre-nesehals

Læringsutbytte i øre-nese-halssykdommer

Kunnskap

Ved fullført 7.semester skal studenten:

Ha kjennskap til hørsels- og likevektsorganer (stikkordliste følger nedenfor):

• beskrive ørets normale struktur og funksjon: Ytre øre og ytre øregang, mellomøret og indre øre. Gjøre rede for diagnostikk, forløp, behandling og henvisning av pasienter med symptomer fra hørsels- og likevektsorganene
• forklare fra lydbølger til sanseopplevelse: Trommehinne, mellomøreknokler, basilarmembran, Cortis organ, indre og ytre hårceller, reseptorpotensial, afferente og efferente fibre, tonediskriminering, lydintensitet, hørselsbaner, cortex cerebri, tonotopisk organisering, retningshørsel
• beskrive likevektsorganenes normale struktur og funksjon: Bueganger, otolittorganer,reseptororientering, transduksjon, afferente signaler, vestibulookulær refleks, nystagmus, kompensasjon.
• beskrive og forklare Otitis externa. Otitis media; akutt otitis media, sekretorisk otitis edia(mellomørekatarr), kronisk otits media
• forklare mekaniske og sensorinevrale hørselstap
• beskrive prinsipper for hørselshabilitering og –rehabilitering – høreapparater, prinsipper for tekniske hjelpemidler, cochleaimplantat
• beskrive vertigoutredning med vekt på etiologi ved perifer vertigo
• beskrive perifer facialisparese og årsaker til dette
• beskrive behandling av fremmedlegemer

Nese og bihuler

• beskrive nesehulens og bihulenes beliggenhet, anatomiske relasjoner og drenasje.
• gjøre rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforløp og etiologi ved:
  • allergisk eller infeksiøst betinget rhinitt og sinusitt – inkl. komplikasjoner
  • kroniske/residiverende rhinitt og sinusitt
  • fremre og bakre epistaxis
  • funksjonelle og mekaniske nasalstenoser
• angi vanlige kirurgiske inngrep i nese-bihuler: bihuleskylling, evulsio, septumplastikk og funksjonell endoskopisk sinuskirurgi
• Beskrive behandling av fremmedlegemer

Munnhule og svelg

• beskrive munnhulens og svelgets oppbygning, de viktigste muskler og innervasjon og regional lymfedrenasje
• beskrive tonsillenes beliggenhet og relasjoner
• gjøre rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforløp og etiologi ved munnhule/svelgsmerter:
  • stomatitter samt ulcerasjoner og neoplasmer i munnhule og svelg
  • infeksjoner i tonsiller og adenoide vegetasjoner
  • mononucleose
  • abscesser og flegmoner i munnhule, munngulv, svelg og hals
  • akutt og kronisk faryngitt
  • svelgparese
  • munntørrhet, følger av strålebehandling og orale manifestasjoner av systemsykdommer
  • etseskader
• angi prinsipper for utredning, diagnostikk og behandling ved snorking og obstruktiv søvnapne
• beskrive behandling av fremmedlegemer

Hypofarynx og øsofagus

• beskrive hypofarynx oppbygning og øsofagus forløp og relasjoner.
• gjøre rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforløp og etiologi ved:
  • laryngofaryngeal reflux, globulus og stenoserende svelgproblemer
  • hypofarynxdivertikler
  • etseskader
  • dysfagi og ernæringsvansker
• beskrive behandling av fremmedlegemer

Spyttkjertler

• beskrive og forklare spyttkjertlenes anatomi og fysiologi
• beskrive undersøkelse av spyttkjertler og spyttkjertlenes utførselsganger
• forklare sialolithiasis, sialoadenitt og purulent parotitt
• beskrive resistens i spyttkjertler
• forklare Sjögrens syndrom
• beskrive sikleproblematikk

Larynx og trakea

• beskrive strupehodets oppbygning, den viktigste muskulaturen og dens innervasjon, lymfedrenasje og stemmedannelse
• gjøre rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforløp og etiologi ved:
  • akutte inflammasjonstilstander med og uten respirasjonsbesvær (laryngitt, trakeitt, pseudokrupp og epiglotitt)
  • heshet > 3 uker (neoplasme, recurrensparese, slimhinneforandringer)
  • stridor (lokalisering av inspiratorisk kontra ekspiratorisk), fremmedlegemer og behandling ved akutt luftveisobstruksjon
• beskrive behandling av fremmedlegemer

Collum

• beskrive beliggenhet av lymfeknuter, de viktigste muskler med innervasjon, fascier og spyttkjertler på halsen
• gjøre rede for skjoldbruskkjertelens embryologiske utvikling, beliggenhet og anatomiske relasjoner
• gjøre rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforløp og etiologi ved:
  • bakteriell og abscederende lymfadenitt
  • kuler på halsen (infeksjoner, halscyster, neoplasmer)

Svulster i øre-nese-halsregionen

• beskrive manifestasjoner av maligne/benigne svulster i munnhule, hode og hals
• angi utredning av pasient med tumor/resistens på halsen
• beskrive diagnostikk og behandling av medial/lateral halscyste/fistel
• beskrive diagnostikk og behandling av tumor thyroidea
• angi varselsymptomer ved mulig maligne tilstander
• beskrive sammenheng mellom alkohol, tobakk og ØNH-kreft
• angi prinsipp for utredning og behandling av pasienter med ØNH-kreft
• beskrive innvirkning på livskvalitet ved ØNH-kreft

Traumatologi

• beskrive ansiktsskjelettets anatomi og bløtdeler
• angi symptomer, diagnostikk, henvisning og behandling ved skade av ytre øre, tinningbenregionen, inkl. traumatiske trommehinneperforasjoner
• beskrive bløtdelsskader i ansikt og hals og de vanligste frakturer (nesefrakturer, septumhematom, blow-out og maxille/zygomaticus/mandibel-frakturer)
• beskrive og forklare kjeveleddsluksasjon

Sykdommer i øre-nese-hals-regionen (N patologi)

Redegjøre for:

• embryonalt betingede resttilstander
• betennelse og immunologiske reaksjoner
• benigne og maligne neoplasier

Ferdigheter

Studentene skal i dette semesteret tilegne seg de ferdigheter og kunnskaper som kreves for en forsvarlig håndtering av pasienter med øre-nese-halssykdommer sykdommer i førstelinjetjenesten.

Ved fullført 7.semester skal studenten kunne:

• gjennomføre en klinisk øre-nese-hals undersøkelse
• på basis av sykehistorie og funn vurdere sykdommer i øre-nese-hals området, med henblikk på diagnose og differensialdiagnose, supplerende undersøkelse og aktuelle behandlingstiltak

Etter semesteret skal studenten kunne utføre:

• opptak av relevant anamnese
• undersøkelse av:
  • ansikt
  • hals
  • nesekaviteten med fremre rhinoskopi
  • larynx med laryngoskopi (alternativer speil u.s. eller lupelaryngoskopi)
  • ytre øret og omgivelser med palpasjon og inspeksjon
  • øregang og trommehinne med pneumatisk otoskopi
  • hørsel ved subjektiv vurdering og stemmegaffelprøve
• undersøkelser og prosedyrer:
  • bakteriologisk prøve fra nese og svelg
  • prikktest og allergologisk utredning
  • otonevrologisk utredning
  • rentoneaudiometri med tolkning og prinsipper for taleaudiometri
  • hurtigtympanometri med tolkning
  • skylle øregangen for voks
  • streptotest (læres i mikrobiologi)
  • monospot (læres i mikrobiologi)
  • stanse eller redusere neseblødning med tamponade
  • coniotomi (nødtrakeotomi) på kadaver (læres på anatomen).
• studenten skal kunne beskrive:
  • aspirering av peritonsillær abscess med grov kanyle
  • incisjon av abscess (overfladisk)
  • punksjonscytologi
  • biopsitagning av overfladiske lesjoner
  • audiologiske prøvesvar (taleaudiometri, mellomørereflekser, emisjoner og hjernestammeaudiometri /BRA)
  • indikasjoner for røntgen undersøkelse inkludert CT og MR

Praktiske prosedyrer

Dette er en oversikt over praktiske prosedyrer som studenten skal tilegne seg. Det er viktig å merke seg at denne oversikten ikke omfatter samtlige kliniske ferdigheter. Den er forsøkt begrenset til enklere, veldefinerte praktiske prosedyrer som jo bare utgjør en liten del av den totale ferdighetsinnlæring i et medisinstudium. Innlæringen av slike prosedyrer skiller seg fra innlæring av andre kliniske ferdigheter, bl.a. ved at det er mulig å fastsette et nivå for utførelse, og at det relativt enkelt kan kontrolleres at ferdigheten er innlært på spesifisert nivå. Når det gjelder anamneseopptak, generell klinisk undersøkelse og undersøkelse innen enkeltfag, er krav til ferdigheter presisert i målene for hvert semester. Dette er til dels meget komplekse ferdigheter som bør utvikler gradvis gjennom hele studiet, og hvor en enkel attestasjon av oppnådd nivå ville kunne gi et falskt inntrykk av målbarhet.

Nivå

En angivelse av det nivået ferdigheten skal beherskes på etter gjennomført semester.

1: Har sett ferdigheten bli utført

2: Har selv utført ferdigheten på modell/fantom/preparat/medstudent

3: Har selv utført ferdigheten minst én gang på pasient

4: Kan utføre ferdigheten selvstendig

Innlæringsmetode

Angir den eller de metoder som kan brukes for å lære prosedyren. Bokstavene refererer til fire alternativer:

a) Klinisk klinisk smågruppeundervisning/”bedside” smågruppeundervisning

b) Tilstedeværelse på sengepost/poliklinikk utenom organisert undervisning

c) Bruk av ferdighetssenter

d) Spesielt arrangerte kurs

Angir om ferdighetsinnlæringen fortsetter i et senere semester, eller om den sluttføres (S) i dette semesteret.

Ferdighetsliste for øre-nese-hals:

Generell kompetanse

Ved fullført 7. Semester skal studenten:

• kunne etablere god kontakt med pasienter
• kunne respektere pasienter uansett bakgrunn, kjønn og alder
• kunne reflektere over etiske problemstillinger forbundet med alvorlig sykdom i øre-nese-hals
• kunne bidra til økt kunnskap ved å utveksle synspunkter på ulike problemstillinger innenfor fagområdet med lærere og medstudenter
• kunne analysere problemstillinger
• ta ansvar og videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter innenfor fagområdet
• møte til riktig tidspunkt ved gruppeundervisninger, klinikker og forelesninger og andre avtaler
• ta medansvar for andre studenters læring