Disseksjon
To PBL-grupper dissekerer ett lik. To og to studenter utf?rer selve disseksjonsarbeidet etter tur (se s. 9). Etter hver disseksjon demonstrerer disse to studentene sine funn f?rst for den ene og s? for den andre PBL-gruppen. En egen disseksjonsveiledning deles ut til studentene i forkant.
- Kurs 1: Studentene skal orientere seg p? overflaten av abdomen, gjenkjenne bukveggens oppbygning og identifisere bukmusklene, samt forklare hvordan vagina musculi recti abdominis er bygget opp.
- Kurs 2: Studentene skal identifisere de viktigste strukturene p? bakre flate av fremre bukvegg. Orientere seg i bukhulen. Identifisere organer og de forskjellige deler av peritoneum og forklare hvordan organene ligger i forhold til peritoneum.
- Kurs 3: Studentene skal identifisere bursa omentalis og forklare hvilke strukturer som avgrenser den. Identifisere viktige kar og nerver i den ?vre delen av peritonealhulen.
- Kurs 4: Studentene skal forst? og p?vise forskjeller mellom tynntarmen og tykktarmen, samt mellom jejunum og ileum in situ.
- Kurs 5: Studentene skal forst? og p?vise forskjeller mellom tynntarmen og tykktarmen, samt mellom jejunum og ileum p? uttatte preparater.
- Kurs 6: Studentene skal identifisere forskjellige deler og flater av leveren, magesekken, milten, duodenum pankreas og deres relasjoner (in situ og p? uttatte preparater).
- Kurs 7: Studentene skal identifisere strukturer (nyrer, binyrer, ?rer, nerver) i retroperitoneum. Identifisere noen av muskler i bakre bukvegg.
Demonstrasjoner
Studentene m?ter etter oppsatt skjema p? disseksjonssalene for gjennomgang av makroskopiske preparater.
Histologi
Organiseres som i 3. semester. Det gis en kort plenumsgjennomgang i hvert histologitema; - deretter studerer studentene snitt p? egen h?nd. Snitt l?nes p? biblioteket/ferdighetssenteret. Fotografier av snittene er ogs? tilgjengelig p? fakultetets e-l?ringssider. Etter noen dager gis 2 oppsummeringstimer p? histologisalen for 1/3 av kullet av gangen.
Biokjemi
Innflytelse av diett p? karbohydratlageret: ”Leverglykogenkurs”.
Leverens glykogenlager st?tter blodglukoseniv? mellom m?ltider. Leverglykogen blir meget rask nedbrutt mellom m?ltider og under faste. Gjenoppbygning av leverglykogen er avhengig av sammensetningen av den dietten som inntas. I denne laboratorie?velsen vil vi unders?ke glykogenniv?et i lever fra rotter som har v?rt fastet og senere ble foret med karbohydrat, protein eller fettrik kost. De forskjeller i glykogeninnholdet som kan registreres i lever hos rotte likner meget p? det som forekommer hos mennesker og som er grunnlag for bl.a. treningsopplegg for idrettsut?vere. Laboratorie?velsen utf?res av 1/3 av kullet av gangen.
Kurset vil ta for seg teoretiske og eksamensrelevante betraktninger relatert til hvilke substrater som egner seg best for oppbygning av glykogendepotene i lever og hvilke energikrav (via ATP og oksygentilf?rsel) som tilfredsstilles av karbohydrater, protein og fett alene. I forbindelse med kurset vil man ogs? diskutere betydningen av kombinasjoner av disse energirike substratene for ? overleve under ekstreme fysiske betingelser og hvordan kroppen generelt reagerer p? isokaloriske inntak av ett av de angitte substratene. Siste del av diskusjonen har relevans til forskjellige typer dietter som anbefales til personer som skal slanke seg (eks: Atkins-dietten).
Ern?ring
Lipider i eget blod: ”Pian?ttkurset”
Lipider i eget blod: ”Pian?tt-kurset”. Fett i kosten absorberes i tynntarmens ?vre del. I tarmceller blir de absorberte fettstoffer bygget inn i en type fettb?rende partikler som kalles kylomikroner. Kylomikroner er meget rike p? n?ytralfett og har derfor lav tetthet (flyter lett). Kylomikroner har lite kolesterol. Fra tarmen fraktes fettstoffene med lymfen og senere i blodbanen i form av kylomikronpartikler til forskjellige vev der fettstoffene blir frigjort og tatt opp i cellene. I pian?tt-kurset vil studentene studere dette ved ? bestemme triglyserider og kolesterol i eget blod f?r og 2.5 timer etter inntak av pian?tter. Ogs? her vil 1/3 av kullet utf?re ?velsen av gangen. Kurset er viktig for ? forst? absorpsjon og transport fett fra maten og ut i kroppen. Selvstendig arbeid med analysene gir en annen innfallsvinkel for l?ring av et felt som kommer til nytte uansett hva man arbeider med siden.
Kosthold
Vurdering av kosthold: Mat p? data Et godt kosthold har stor betydning for vekst og utvikling, og kan forebygge en lang rekke helseplager og sykdommer som overvekt/fedme, diabetes, flere typer kreft, hjerte- og karsykdommer mv. Etter en kort introduksjon f?r studentene ved hjelp av kostberegningsprogrammet Mat p? data ?ve seg i ? vurdere kostens sammensetning og innhold av energi og n?ringsstoffer hos en person som har registrert kosten sin i 3 dager. Studentene skal deretter foresl? forandringer i tr?d med Helsedirektoratets anbefalinger for ern?ring og fysisk aktivtet. 1/4 av kullet undervises av gangen.