Fagovergripende l?ringsm?l

PATOLOGI 2 ukeekvivalenter

Studentene skal erverve bred kunnskap innenfor generell patologi som er basis for b?de patologiundervisningen og den kliniske undervisningen i de f?lgende semestre. De skal kunne redegj?re for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopisk og kunne beskrive betennelsestilstander, reparasjon etter celleskade, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasier.

Spesifikt:

A. Betennelse. Studentene skal kunne:

• redegj?re for de ulike fenomenene i en akutt betennelsestilstand og gjenkjenne samt beskrive det mikroskopiske bildet
• gjenkjenne mikroskopisk og beskrive ulike former for kronisk betennelse

B. Reparasjon. Studentene skal kunne:

• redegj?re for mekanismene for celleregenerasjon og proliferasjonspotensiale for forskjellige celletyper, ulike former av tilheling og forstyrrelse av tilheling
• gjenkjenne mikroskopisk og beskrive reparasjon gjennom bindevevsdannelse
• gi en sammenfattende redegj?relse for betennelse og reparasjon

C. Sirkulasjonsforstyrrelser Studentene skal kunne:

• redegj?re for ?dem, hyperemi, bl?dning, trombose, emboli, infarkt og sjokk og f?lgene av disse tilstander
• gjenkjenne ulike typer og stadier av infarkt mikroskopisk

D. Neoplasier Studentene skal kunne:

• redegj?re for karsinogenese inklusive karsinogener, tumorvekst, tumorangiogenese, infiltrasjon og metastasering
• kjenne til kliniske aspekter ved neoplasi inklusive epidemiologi, vertssvar inklusive paraneoplastiske syndromer samt gradering og stadieinndeling

Det teoretiske kunnskapsstoffet dekkes av de anbefalte l?reb?ker for eksempel Kumar, Cotran og Robbins: Basic Pathology 6. utgave 1997 kapitlene 2,3,4 og 6

ANATOMI

Disseksjon: Kurs ¨¢ 3 timer, 2 PBL grupper pr. legeme.

Studentene skal kunne:

Kurs I: Orientere seg p? overflaten av thorax og gjenkjenne hudens, underhudens og brystets oppbygning. Identifisere de viktigste respirasjonsmusklene (intercostalmuskler, noen av skulderbuemusklene, bukmuskler).

Kurs II: Forklare hvordan thoraxveggen er bygget opp, samt identifisere viktige kar, nerver og fascier.

Kurs III: Orientere seg i thoraxhulen, forklare pleurahulens omfang, angi lungenes begrensninger og lungelappenes projeksjon p? overflaten av thorax. Orientere seg i mediastinum anterius og angi viktige strukturer, samt identifisere strukturer i lungeroten.

Kurs IV: Identifisere lungelapper og flater p? uttatte preparater (samt bronkier, lungearterier og vener), og identifisere hjertets beliggenhet og de ulike deler av hjertet in situ i perikardhulen.

Kurs V: Identifisere hjertets ?rer og de ulike deler av hjertet (atrier, ventrikler, avgang av de store arteriene og venene) p? uttatt preparat.

Kurs VI: Identifisere hjertets ?rer og de ulike deler av hjertet (atrier, ventrikler, avgang av de store arteriene og venene) p? oppklippet preparat.

Kurs VII: Identifisere strukturer (?rer, nerver, luftveier, spiser?r) i mediastinum superius og posterius.

Demonstrasjoner:

Demo. 1: Sentralnervesystemet. 1 time, 3-4 PBL grupper Studentene skal ha kjennskap til de ulike hjerneavsnitt, samt medulla spinalis med nerver?tter.

Demo. 2: Autonome nervesystem. 1 time, 3-4 PBL grupper Studentene skal ha kjennskap til grunnleggende oppbygning av sentrale og perifere avsnitt av det autonome nervesystemet.

Histologi:

F?rste samling, 1 time for samlet kull. Annen samling, 2 timer for hver av 2 grupper.

Histologi 1: Generell neurohistologi: identifisere ulike deler av medulla spinalis p? tverrsnitt. Beskrive oppbygningen av perifere nerver. Identifisere celletyper og fibre i spinalganglion.

Histologi 2: Endokrine organer: Kjenne til den histologiske oppbygningen av hypofyse, binyrer, tyreoidea og paratyreoidea.

Histologi 3: Kunne identifisere erytrocytter, ulike typer leukocytter og trombocytter i blodutstryk, samt forstadier til disse cellene i benmargen.

Histologi 4: Kjenne den histologiske oppbygningen til sentrale (thymus) og perifere lymfatiske organer (lymfeknuter, milt, tonsiller, peyerske flekker).

Histologi 5: Kunne beskrive de ulike lagene i veggen i aorta, arterier, arterioler, kapill?rer, venyler og vener. Hjertemuskulaturens struktur.

Histologi 6: Kjenne den histologiske oppbygningen av trakea, bronkier, bronkioler og alveoler. Beskrive lungesirkulasjonen.

Histologi 7: Beskrive nyrens, nefronets og urinveienes histologiske oppbygning.

Overflateanatomi:

2 timer for hver av to grupper.

Kunne unders?ke en normal thorax med henblikk p? respirasjonsbevegelser, palpere costae og sternum, angi lunge- og pleuragrenser, perkuttere ut lungegrenser ved in- og ekspirasjon. Angi hjertets beliggenhet og palpere ictus cordis. Beskrive normale respirasjonslyder og hjertelyder ved auskultasjon.

FYSIOLOGI

Blodkurs

1. dag (3 grupper, A+B+C, hver 2 timer + ferdighetstrening i ?pen kurssal utover de 2 timene med l?rer til stede og om ettermiddagen).

L?ringsm?l:

• Ferdighetsm?l: Beherske (3) blodpr?vetagning fra fingertupp. Utf?re(2) m?ling av hemoglobinkonsentrasjon, hematokrit, RBC-konsentrasjonen og retikulocyttkonsentrasjonen i blod.
• Kunnskapsm?l: gj?re rede for (2) analysemetodenes feilkilder og presisjon (-gjelder alle kursdagene). Respekt for blodsmitte.
• Innhold og form: 3-stud.-lag arbeider sammen i hele kurset. Dobbeltpr?ve, evt. trippelpr?ve av eget og/eller fremsatt blod (-gjelder ogs? resten av kurset).

2. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).

L?ringsm?l:

• Ferdighetsm?l: Utf?re(2) venepunksjon. Registrere (1) WBC-konsentrasjon og utf?re (2) blodutstryk, farging og difftelling av WBC.
• Kunnskapsm?l: Forklare (2) blodcelle- og blodvolum-endringer etter ulike typer anstrengelse.
• Innhold og form: Halvparten av 3-stud.-lagene utf?rer en 5 min. ergometersykkel?velse, halvparten et timelangt l?p. Blodpr?ver tas like f?r og henholdsvis like etter syklingen og lenge etter (2-3 timer) l?pet. Anvender ovennevnte metoder til analyse av hva som skjer med blodcellene og blodvolumet etter ulike typer anstrengelse.

3. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).

L?ringsm?l:

• Ferdighetsm?l: Komme opp p? niv?ene angitt i parentes ovenfor v.hj.a. mer trening. Utf?re (1) SR-reaksjonen
• Kunnskapsm?l: Vurdere (3) normale og enkle pato-fysiologiske endringer i blodbildet ved hjelp av resultater oppn?dd med ovennevnte metodikker.
• Innhold og form: 3-stud.-lagene skal diagnostisere en utlevert blodpr?ve, evt. et ferdiglaget utstrykspreparat og en f?cespr?ve v.hj.a. ovennevnte metoder, pluss p?visningsmetode for blod i f?ces. Alle utf?rer senkningsreaksjonen p? eget blod. Evt. kompletterer eller supplerer tidligere kursdagers ?velser.

4. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).

L?ringsm?l:

• Ferdighetsm?l: utf?re (2) to enkle hemostasetester.
• Kunnskapsm?l: Forklare (2) prinsippene bak hemostasetestene og forstyrrelser som kan oppst? etter (i)-(ii) nedenfor.
• Innhold og form: Lag-deltakerne 澳门葡京手机版app下载er om ? utf?re bl?dningstidsbestemmelse (Ivy) og Cephotest p? hverandre. Ivy eller Cephotest gj?res f?r og noen timer etter (i) inntak av acetylsalicylsyre, eller (ii) hard 5-min sykling p? ergometer-sykkel.

Arbeidsfysiologi (S) (2 klokketimer)

L?ringsm?l:

• Kunnskapsm?l: Gjennom egenfors?k tilegne seg kunnskap om organismens svar p? fysisk arbeid med hensyn til hjertefunksjon og respirasjon. Forst? metodene til ? bestemme maksimalt oksygenopptak.
• Ferdighetsm?l: Opptrening i bruk av apparatur, databehandling og tolkning av laboratoriefunn.
• Innhold og form: Studentene arbeider i grupper p? 3. Det m?les hjertefrekvens, ventilasjonsvolum og pustefrekvens og fraksjon av oksygen i ende-ekspiratorisk gass

Apnoe/CO2-gjenpusting (R) (2 timer)

L?ringsm?l:

• Kunnskapsm?l: Gjennom egenfors?k tilegne seg kunnskap om hvilke mekanismer organismen har ? spille p? med hensyn til kjemisk respirasjonsregulering.
• Ferdighetsm?l: Opptrening i bruk av apparatur, databehandling og tolking av laboratoriefunn.
• Innhold og form: Studentene arbeider i lag p? 6-8. Fraksjonene av respirasjonsgassene O2 og CO2 i inspirasjons- og ekspirasjonsgass m?les under ulike forhold. Ventilasjonen m?les ogs?.

IMMUNOLOGI (Kullet deles i to)

1. dag ( 3 timer )

L?ringsm?l:

• Ferdighetsm?l: Ingen
• Kunnskapsm?l: Forklare prinsippet for presipitasjonsreaksjoner mellom antistoff og antigen, b?de i l?sning og i agarosegel. Forst? spesifisitet av antistoffer. Gj?re rede for klassisk komplementaktivering. F? en forst?else av enzyme-linked-immunosorbent-assay (ELISA) som et viktig verkt?y for deteksjon av antistoffer og antigen.
• Innhold og form: Studentene skal i grupper utf?re presipitasjonsreaksjoner i gel, og ELISA. De skal enkeltvis utf?re testing av anti-A og anti-B mot A- og B-blodlegemer og unders?ke komplement-mediert hemolyse av antistoff-sensibiliserte blodlegemer.

2. dag (3 timer)

L?ringsm?l:

• Ferdighetsm?l: Sentrifugere blod og ta av serum. Utf?re ABO-typing, inklusive p?visning av A- og B-antigener p? erytrocytter og p?visning av anti-A og anti-B i serum. Forklare partiell agglutinasjon. Utf?re Rh(D)-typing.
• Kunnskapsm?l: Gj?re rede for ABO-systemet, inklusive gener, antigener og antistoffer. Forst? Rhesus systemet, inklusive gener. Forklare hvorfor Rh(D)-antigenet er speiselt viktig, og betydningen av genotyping i Rhesus-systemet. Forst? forskjellen p? naturlig forekommende antistoffer og irregul?re antistoffer.
• Innhold og form: Hver student f?r utlevert blodpr?ver som skal ABO- og Rh(D)-types

3. dag (3 timer)

L?ringsm?l:

• Ferdihetsm?l: Ingen
• Kunnskapsm?l: Forst? HLA-antigenenes struktur og genene som koder for dem. Gj?re rede for serologisk typing av HLA-antigener. Forklare alloreaktivitet og ?mixed leucocyte reaction? (MLR). Forklare hva mitogener er. Kunne p?vise lymfoblaster ved mikroskopi. Forst? betydningen av antiglobulinreagenser (sekund?rantistoffer). Forklare prinsippene for immunhistokjemi og immunfluorescens.
• Innhold og form: Studentene skal tildels alene, tildels i grupper utf?re 1) serologisk HLA typing, 2) mikroskopere phytohemagglutin-stimulerte celle- kulturer, 3) p?vise T-lymfocytter, makrofager og plasmaceller i gingiva.

4. dag (3 timer)

L?ringsm?l:

• Ferdighetsm?l: ABO-typing. Utf?re tester for p?visning av kuldeagglutininer og pengeruller. Inaktivering av komplement ved oppvarming. Utf?relse av direkte antiglobulinreaksjon.
• Kunnskapsm?l: Utrede problemer med serumkontrollen under ABO-typing, slik som for?rsaket av kuldeagglutininer, pengeruller og hemolyse pga komplementaktivering. Forst? mekanismen for hemolytisk anemi hos nyf?dte, for?rsaket av anti-D antistoffer. Forklare prinsippet for antiglobulinreaksjonen.
• Innhold og form: Hver student skal utf?re ABO-typing hvor b?de typing av erytrocytter og serumkontrollen vil gi unormale resultater. De avvikende resultatene skal utredes. Hver student skal utf?re direkte antiglobulinreaksjon p? blod tatt f?r og etter utskiftningstransfusjon p? nyf?dte barn med immunhemolytisk anemi.

5. dag (3 timer)

L?ringsm?l:

• Ferdighetsm?l: Kunne utf?re forlikelighetspr?ver.
• Kunnskapsm?l: Gj?re rede for valg av giverblod ved transfusjon. Forst? betydningen av enkel og utvidet forlikelighetspr?ve. Gj?re rede for de viktigste ?rsakene til stygt forlik, b?de enkelt og utvidet.
• Innhold og form: Hver enkelt student f?r utlevert giverblod og serum fra mottaker og skal utf?re forlikelighetspr?ven. Stygge, enkle forlik skal utredes.

MEDISINSK MIKROBIOLOGI

Alle kurs 2 timer, 2 grupper

Kurs 1:

• Utgangspunkt: pasient med abscess, studentenes normalflora.
• L?ringsm?l: Studentene skal tilegne seg ferdighet i bakterieuts?d, tillaging av mikroskopisk preparat til farging, Gram-farging og mikroskopisk vurdering av slikt preparat. Studentene skal bli fortrolig med mikrobiologisk diagnostisk tankegang og bruk av mikroskopisk unders?kelse og dyrkning av bakterier i dette arbeidet. Studentene skal f? et bevisst forhold til egen normalflora og l?re seg ? h?ndtere infeksi?st materiale.
• Innhold og form: Det tas utgangspunkt i en pasient med postoperativ s?rinfeksjon. Pr?vemateriale fra pasienten (for eksempel puss fra operasjonss?r) Gram-farges og s?s ut p? kunstige medier. Unders?kelse av egen normalflora fra fingertupp/negl: uts?d p? kunstige medier. Dette kurset vil kreve betydelig veiledning av studentene for ? ferdiggj?re og bevisstgj?re dem i h?ndtering av infeksi?st materiale.

Kurs 2:

• Utgangspunkt: Videre arbeide med abscessmateriale og normalflora fra egen hud.
• L?ringsm?l: Studentene skal bli fortrolige med den diagnostiske tankegang ved infeksjonssykdommer. Studentene skal kunne beskrive resultatet av bakteriedyrkning p? kunstige medier. De skal ogs? kunne avlese og nyttiggj?re seg resultatet av en resistensbestemmelse.
• Innhold og form: Det arbeides videre med normalflora. Resultatet av uts?den av pr?vematerialet fra pasienten med abscess bearbeides videre. Bakteriene som vokser p? mediene, mikroskoperes. En resistensbestemmelse avleses. Studentene f?r sitt f?rste m?te med antimikrobielle midler.

Kurs 3:

• Utgangspunkt: herpes stomatitt og influensavirusinfeksjon. P?visning av virus i cellekultur, ved antigentest og ved arvestoff (PCR).
• L?ringsm?l: Studentene skal kunne gj?re rede for dyrking av virus i cellekultur som virusdiagnostisk metode. De skal kunne utf?re en p?visning av influensavirus-antigen ved en hurtigtest. Studentene skal kunne forklare virusmultiplikasjon og cellelysens betydning i patogenesen ved virusinfeksjoner.
• Innhold og form: Studere CPE i herpesvirusinfiserte cellekulturer og sammenligne med kontrollceller. Utf?re influensavirusantigenp?visning.

Kurs 4:

• Utgangspunkt: Luftveisinfeksjoner. Allmenn) Pasient med streptokokkangina, b) pasient med candida-stomatitt.
• L?ringsm?l: Studentene skal kunne utf?re immunologisk hurtigtest for p?visning av mikrobe-antigener (Streptokokk gr Allmenn polysakkarid). Studentene skal gj?re rede for noen bakterielle virulensfaktorer, som cytotoksiner og kapselsubstans. Studentene skal kunne gj?re rede for gj?rsoppinfeksjoner i munnhule og svelg.
• Innhold og form: Streptokokkantigentest. Mikroskopi av streptokokker. P?visning av hemolysin p? blodsk?l og i filtrat. P?visning av candida i direkte preparat og ved dyrkning.

Kurs 5:

• Utgangspunkt: kroppens svar p? infeksjoner. Antistoffp?visning ved rubella (egne sera). Pasient med langvarig hoste (mycoplasma). Ungdom med feber, lymfeknutesvulst og halsvondt (mononukleose).
• L?ringsm?l: Studentene skal kjenne til hvordan kroppen reagerer p? infeksjoner med dannelse av antistoffer og celleformidlet immunitet. De skal ogs? kjenne til hvordan dette kan utnyttes diagnostisk. Studentene skal kunne utf?re en hurtig-test for p?visning av kuldeagglutininer og hurtigtest for p?visning av heterofile antistoffer.
• Innhold og form: P?vise rubellaantistoffer ved agglutinasjonstest. Prinsippet for rubella-antistoffp?visning ved ELISA demonstreres. Vi kan bruke serum som er tappet p? fysiologenes blodkurs. P?visning av kuldeagglutininer. Utf?re test for p?visning av heterofile antistoffer.

Kurs 6:

• Utgangspunkt: Pasient med stivkrampe, pasient med tannrotabscess. Sporedannelse. An?robiose, infeksjonsimmunologi
• L?ringsm?l: Studentene skal kunne forklare patogenesen ved infeksjoner med an?robe bakterier, sporedannelse og bakterietoksiners betydning for patogenesen. Studentene skal kunne beskrive prinsipper, diagnostikk og behandling ved infeksjoner med an?robe bakterier. Studentene skal kunne forklare pre- og post-eksposisjonell profylakse ved infeksjoner med toksindannende mikrober. Studentene skal kunne utf?re stivkrampe澳门葡京手机版app下载ing av hverandre.
• Innhold og form: Mikroskopi av pussmateriale. Mikroskopi av an?robe bakterier. Studentene 澳门葡京手机版app下载er hverandre mot stivkrampe.

Kurs 7:

• Utgangspunkt: Pasienter med infeksjonssykdom der mikrobe er isolert. Antibiose og resistensbestemmelse. Sammen med farmakologene
• L?ringsm?l: Studentene skal kjenne prinsippene for antibiotikas virkem?te og for resistensmekanismer. Studentene skal kjenne prinsippene for resistensbestemmelse av bakterier. Studentene skal kjenne prinsippene for m?ling av serumkonsentrasjon av antibiotika.
• Student skal utf?re: Avlesning av resistensbestemmelse ved agardiffusjon. P?visning av penicillinase. Vurdere valg av antibiotikum ved ulike infeksjonslokalisasjoner.

KLINISK SM?GRUPPEUNDERVISNING - PROPEDEUTIKK

Barnets dag: "En duft av honning"

Denne dagen er felles for medisin-, odontologi- og ern?ringsstudenter.

L?ringsm?l: ? oppn? en forst?else for barns helse og sykdom. En tidlig presentasjon av barnet som pasient for ? f? studentene til ? inkludere barn i den videre l?ring i de kommende semestrene.

Beskrivelse av undervisningen: Det blir undervist med et kort innf?rende seminar i plenum om barns helse. Senere blir det klinisk "bedside"-undervisning med en l?rer p? hver PBL-gruppe, hvor vi fors?ker ? vise et utvalg av sykdomstilstander hos barn som er innlagt i avdelingen. Dagen avsluttes med et seminar i plenum med oversikt over en del viktige sykdommer, med fokus p? profylakse og behandling.

Propedeutikk ved Ferdighetssenteret for medisin-, odontologi- og ern?ringsstudenter

L?rere: F?rsteamanuensis Hanne Storm med studentinstrukt?rer.

• Gruppevis introduksjon til Ferdighetssenteret.
• Gjennomgang og trening av ferdigheter som er n?dvendig for gjennomf?ring av status presens. Eksempelvis: palpasjon av puls, beskrivelse av pulskvalitet, m?ling av blodtrykk, auskultasjon av normale hjertelyder/eksempler p? bilyder (interaktiv dataprogram brukt som supplement), perkusjon og auskultasjon av lunger (digitale stetoskop med mulighet for medlytting). Gjennomgang av metode for rektalunders?kelse (modell).

Klinisk sm?gruppeundervisning i 3. semester ¨C propedeutikk for medisinstudenter.

Ansvarlig: L?rere p? de respektive avdelinger.

Til disposisjon er 12 undervisningsseanser, ¨¤ 2,5 timer. En seanse brukes til introduksjon og trening p? Ferdighetssenteret og to av seansene brukes til Barnets dag. De ?vrige 9 p? kliniske avdelinger.

Nedenfor omtales de ?vrige 9 seansene. Skissen nedenfor er en veiledende mal, som anbefales fulgt s? langt det er praktisk mulig.

Dag 1:

• Ca. 45 min.: Orientering om undervisningen. Gjennomgang av hovedpoenger ved klinisk unders?kelse og anamneseopptak, og innholdet i en journal.
• Ca. 45 min.: Sm?gruppel?rer tar anamnese og gj?r en full klinisk unders?kelse av en pasient. Studentene observerer, og noterer det de mener er relevante opplysninger og funn.
• Ca. 1 time: a) Vid diskusjon om pasientenes diagnose og problem (i en biopsykososial modell). Bruk en tillempet PBL-teknikk: hva er pasientens problemer? Hva kan ha for?rsaket dette (hypoteser og diagnoser)? Hvordan kan disse diagnosene/hypotesene forklare pasientenes problemer (sammenhenger)? Hva m? vi vite mer om (supplerende unders?kelser/¡±l?ringsm?l¡±)? b) Diskusjon om konsultasjonen. Ville man f?tt frem andre opplsyninger ved ? forholde seg p? en annen m?te?

Dag 2-5:

Disse dagene skal studentgruppen deles i 2, slik at det blir maks. 4 studenter p? hver gruppe. Den ene gruppen unders?ker pasienter sammen med klinisk sm?gruppel?rer, mens den andre gruppen unders?ker hverandre etter selvstudiehefter i overflateanatomi. Etter vel 1 time bytter gruppene. De siste 15-30 minuttene brukes til ? svare p? sp?rsm?l fra hele gruppen vedr?rende selvstudiene eller den kliniske undervisningen.

Undervisningen er hver gang sentrert om et organsystem. Den kliniske undervisningen skal s? langt som mulig demonstrere de mest sentrale symptomer og funn fra angjeldene organ, og trene studentene i viktige anamnestiske sp?rsm?l og riktig unders?kelsesteknikk.

Dag 2: Hjertet

• Klinisk undervisning: Inspeksjon av blekhet, cyanose, halsvenestuvning, ?dem, clubbing, negleblink. Perkusjon av patologisk forst?rret hjerte. Inspeksjon og palpasjon av utrykket og hevende spisst?t. Auskultasjon av hjertebilyder. Palpasjon av stuvningslever.
• Selvstudium: projeksjon av hjertet og store kar. Palpasjon av ictus. Perkusjon av hjertet. Auskultasjon av normale hjertetoner. Gjenkjennelse av de mest sentrale elementer i EKG.

Dag 3: Karsystemet/Nyrer

• Klinisk undervisning: Auskultasjon av stenoselyder over halskar, nyrearterier og ekstremitetsarterier. Inspeksjon av ekstremitet med nedsatt arteriell forsyning og av underekstremitet med varicer, varic?se leggs?r, og varic?se leggforandringer. Unders?kelse av ekstremiteter med nedsatt arteriell blodforsyning/varicer. P?vise deklive ?demer. Palpasjon av patologisk forst?rrede nyrer, demostrasjon av andre funn ved lidelser i nyrer.
• Selvstudium: Palpasjon av perifere arterier. Telling av puls, beskrivelse av pulskvalitet. M?ling av blodtrykk. Palpasjon og projeksjon av nyrene.

Dag 4: Respirasjonsorganene/Thyreoidea

• Klinisk undervisning: Inspeksjon av thorax form og bevegelighet, og bruken av muskulatur ved lungesykdommer. Perkusjon av lungene som demonstrerer dempning og hypersonoritet. Auskultasjon av lungene ved ulike lidelser. Palpasjon av forst?rret thyreoidea og thyreoidea med knuter, demonstrasjon av andre funn i thyreoidea.
• Selvstudium: normale respirasjonsbevegelser, og muskler som inng?r i denne. Normal respirasjonsdybde og telling av respirasjonsfrekvens. Projeksjon av lungegrensene og pleurakuppelen. Perkusjon av lungegrenser p? ryggen. Normale lungelyder ved auskultasjon. Projeksjon og palpasjon av normal thyreoidea, inspeksjon og palpasjon av hals og nakke (lymfeknuter?).

Dag 5-8:

Disse dagene skal studentene deles i 4 grupper (to studenter pr. gruppe, evt. noen med ¨¦n student). Disse fire gruppene skal unders?ke hver sin pasient. Undervisningen er sentrert om organsystemer p? samme m?te og i samme rekkef?lge som for dag 2-5. De fire pasientene som brukes pr. gang, skal alts? s?vidt mulig ha en lidelse i det samme organsystemet. Studentene skal n? p? egen h?nd anvende det de har l?rt om enkel anamnese og unders?kelsesteknikk. Etter ca. 1 time samles gruppen. Alle studentene g?r n? samlet til hver av de fire pasientene etter tur, og den/de studentene som var ansvarlig for unders?kelsen, gir et kort referat av sykehistorien og demonsterer funn. I etterkant diskuteres kort noen viktige differensialdiagnoser for hver pasient, og studentene f?r sin f?rste trening i selvstendig, klinisk resonnement.

Dag 9:

Denne dagen skal studentene ogs? deles i 4 grupper, som g?r til hver sin pasient. Forskjellen fra dag 6-9 er at pasienten denne gangen kan ha en lidelse fra et hvilket som helst av de organsystemene som har v?rt gjennomg?tt.

Etter ca. 1 time samles gruppen. Det gis et kort referat av sykehistorie og funn, men uten at gruppen g?r rundt til hver enkelt pasient,. Deretter diskuteres hvert pasientkasus etter en tillempet PBL-modell, p? samme m?te som for dag 1. Klinisk sm?gruppel?rer har satt seg godt inn i pasientenes sykehistorie og funn p? forh?nd, slik at studentene, med bakgrunn i diskusjonen, kan ettersp?rre anamnestiske opplysninger, enkle pr?vesvar etc. Hensikten er ? trene studentene i enkelt, klinisk resonnement, og komme frem til en sannsynlig diagnose for hver av pasientene.

L?ringsm?l i kliniske ferdigheter for medisinstudenter i 3. semester (K)

Studentene skal:

Generelt:

Om kommunikasjon:

1. kunne kommunisere (2) med pasienter p? ulike alderstrinn (evt. komparenter, foreldre) p? en slik m?te at man f?r avklart:

• ?rsaken til kontakten med legen (symptomer, plager)
• bekymringer og engstelse som pasienten har om sin tilstand
• pasientens forventninger til legen, unders?kelser og behandling

Spesielt:

Om sirkulasjon:

2. angi (1) de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

3. kunne utf?re (2) en klinisk unders?kelse av hjerte/karsystemet ved:

• inspeksjon (Hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ?dem).
• palpasjon (Hjertets spisst?t og dets beliggenhet. Pulsunders?kelse ved palpasjon av aa radialis, carotis, temporalis, iliaca, poplitea, tibialis posterior og dorsalis pedis. Bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet. Demonstrere veneklaffer p? underekstremiteter og avgj?re om de er intakte eller insuffisiente. P?vise deklive ?demer)
• perkusjon (Bestemme absolutt/relativ hjertedempning og dens utbredelse. Bestemme lungegrenser og evt. hydrothorax ved hjertesvikt)
• auskultasjon (Bestemme 1. og 2. hjertetone. Bestemme kvalitet/styrke/utbredelse av bilyder og relasjon til systole/diastole/respirasjon. P?vise knatrelyd/svekket respirasjonslyd ved lungestuvning. P?vise stenoselyd over de store kar. M?le blodtrykk. Gjenkjenne de vanligste parametre i et normal EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus).

Om respirasjon:

4. angi (1) de vanligste symptomer ved akutt og kronisk luftveissykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

5. kunne utf?re (2) en klinisk unders?kelse av lungene ved inspeksjon (Bevegelse av thorax ved normal/patologisk respirasjon. Bestemme respirasjonsfrekvens/dybde/regelmessighet. Forholdet mellom varighet av inspirasjon/ ekspirasjon. Beskrive (uten stetoskop) hvorvidt respirasjonen er normal, stridor?s, surklende, astmatisk).

• perkusjon (Perkutering av lungegrenser, absolutt/relativ hjertedempning, sonoritet, dempning).
• auskultasjon (Ved bruk av stetoskop beskrive hvorvidt respirasjonslyden er normal, bronkial, opphevet eller preget av knatrelyder/pipelyder/gnidningslyder.

Om thyreoidea:

6. angi (2) til de vanligste symptomer ved sykdommer i thyreoidea slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

7. kunne utf?re (2) palpasjon av thyreoidea og beskrive patologiske funn som tumores og diffus forst?rrelse av kjertelen.

Klinisk sm?gruppeundervisning i 3. semester ¨C propedeutikk for odontologistudenter

Ansvarlig: Professor P?l Barkvoll.

Til disposisjon er 7 undervisningsseanser ¨¤ 2.5 timer (studentene m? ha eget stetoskop). Her omtales seks av gangene ¨C den syvende skal brukes til ¡±Barnets dag¡±.

Dag 1: Opplegg v/professor Barkvoll

Dag 2: Ferdighetssenteret

Dag 3: Kommunikasjon: Generell omtale av medisinsk journal. Oppbygning og begrunnelse. L?rer tar anamnese av pasient, med p?f?lgende diskusjon.

Dag 4: Gjennomgang av tannlegerelevant anamnese v/l?rer. Praksis: Studentene tar opp anamnese p? pasient, og dokumenterer sine opplysninger. Studentene unders?ker pasient og dokumenterer sine funn. Gjennomgang og diskusjon.

Dag 5: Studentene tar opp full anamnese og unders?kelse i forhold til foranst?ende, og dokumenterer sine funn. Gjennomgang og diskusjon.

Dag 6: Felles gjennomgang av akuttmedisinske tilstander

L?ringsm?l i kliniske ferdigheter for odontologistudenter i 3. semester (OD)

Overordnet m?l:

Student skal:

• Kunne avgj?re om pasienten egner seg for tannbehandling der og da, sett i relasjon til pasientens medisinske tilstand
• Vurdere om pasienten b?r tilr?s legeunders?kelse
• Kunne kommunisere med og unders?ke pasienten i henhold til de spesifiserte l?ringsm?lene nedenfor.

Generelt:

Kunne kommunisere med pasienter p? en slik m?te at man f?r avklart: ?rsaken til at pasienten tar kontakt (symptomer, plager) bekymringer og engstelse som pasienten har om sin tilstand. Videre, hvilke forventninger pasienten har til deg og til unders?kelsen og eventuell behandling. Kunne ta opp en medisinsk sykehistorie (anamnese) som er relevant for odontologer. Erverve seg kunnskaper om den medisinske journal og utfylling av denne. Kunne bed?mme en pasients allmenntilstand.

Spesielt:

Om sirkulasjon:

• Angi de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
• Ha kjennskap til en klinisk unders?kelse av hjerte/karsystemet ved: inspeksjon (hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ?dem), palpasjon (hjertet og dets beliggenhet; pulsunders?kelse ved palpasjon av aa. carotis. Bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet. P?vise deklive ?demer), auskultasjon Lytte til hjertetonene (M?le blodtrykk. Gjenkjenne de vanligste parametre i et normalt EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus).

Om respirasjon:

• Angi de vanligste symptomer ved akutt og kronisk luftveissykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
• Ha kjennskap til en klinisk unders?kelse av lungene ved: inspeksjon (Bevegelse av toraks ved normal/patologisk respirasjon. Bestemme respirasjonsfrekvens/dybde/regelmessighet. Forholdet mellom varighet av inspirasjon/ekspirasjon. Beskrive (uten stetoskop) hvorvidt respirasjon er normal, stridor?s, surklende astmatisk), perkusjon (Perkutering av lungegrenser, absolutt/relativ hjertedempning, sonoritet, dempning), auskultasjon (Ved bruk av stetoskop beskrive hvorvidt respirasjonslyden er normal, bronkial, opphevet eller preget av knatrelyder/pipelyder/ gnidningslyder) Om hode/hals:
• Kunne utf?re inspeksjon og palpasjon av hode/hals/munnhule. Kunne beskrive patologi og avvik s? som forst?rrede spyttkjertler og lymfeknuter; munnt?rrhet, soppinfeksjoner. Kunne vurdere ekspirasjonslukten (eks. aceton; foetor ex ore etc).
• Kunne utf?re enkel unders?kelse og beskrive patologi/avvik i forhold til hjernenervene hvor dette kommer til uttrykk i hode/hals regionen.
• Kunne utf?re palpasjon av thyreoidea og beskrive patologiske funn som tumor og diffus forst?rrelse av kjertelen.

Om abdomen:

• Ha kjennskap til enkel unders?kelse av abdomen. Odontologistudentene skal ha kjennskap til de kliniske symptomene og tolkning av disse i relasjon til de vanligste ford?yelsesrelaterte sykdommene som pankreatitt, hepatitt, coeliaki og laktoseintoleranse.

Klinisk sm?gruppeundervisning i 3. semester for ern?ringsstudenter

Ansvarlig: Klinisk ern?ringsfysiolog Monica Drivdal/professorAndrew Collins

Studentene deles i grupper (2-4 studenter pr. gruppe). Undervisningen gjennomf?res som 2 ganger 4 timers gruppeundervisning ved forskjellige sykehusavdelinger i l?pet av november, samt 3 timer med forelesninger om kostanamnese.

Undervisningen er obligatorisk p? samme m?te som PBL-undervisningen. N?rmere informasjon om kompensasjon ved frav?r og eksamensrelevans vil bli meddelt senere i forbindelse med kurset.

Som tidligere skal ern?ringsstudentene delta p? ¡±Barnets dag¡± og i propedeutikkundervisningen ved Ferdighetssenteret.

L?ringsm?l i kliniske ferdigheter for ern?ringsstudenter i 3. semester

• Kunne gjennomf?re kostanamnese.
• Kjenne til grunnleggende prinsipper innenfor kostveiledning.
• F? ?velse i skriving av journalnotat.