Fysiologiske koagulasjonsinhibitorer
For at koagulasjonssystemet ikke skal løpe løpsk og forårsake tromboser, må det være under kontroll av koagulasjonsfaktor-inhibitorer eller -hemmere. De viktigste er
1) TFPI (Tissue Factor Pathway Inhibitor)
2) Antitrombin
3) Protein C/S systemet
1) TFPI-systemet
Figuren til venstre viser :
|
2) Anti-trombin-systemet
I figuren til venstre (1) ser man at trombin og antitrombin er inkongruente og passer dårlig til hverandre.
|
3) Protein C/Protein S systemet
Figur 14 viser Protein C/Protein S -systemet av inhibitorer. Som overskriften antyder, har trombin både evnen til koagulasjon og antikoagulasjon. Trombinet dannes som et resultat av aktivering av ytre og indre system og kan omdanne fibrinogen til fibrin. Men trombin kan også bindes til endotelets overflate via et membranprotein som kalles thrombomodulin. Det mister da evnen til å danne fibrin, men får evnen til å aktivere Protein C (et K-vitamin-avhengig zymogen) til aktivert protein C (APC), Sammen med det K-vitamin-avhengige Protein S som kofaktor vil APC proteolysere og dermed inaktivere FVa og FVIIIa; trombinet får altså en antikoagulant effekt. Jfr negativ tilbakekobling (feedback) i andre systemer.
Ca 7% av den norske befolkning har en FV som er annerledes enn resten av befolkningen. Den skyldes en punktmutasjon (Q506A) som vanskeligere lar seg inaktivere; dette fører til at de som har denne punkt-mutante formen av FV har en øket trombosetendens. Denne er særlig uttalt hvis man er homozygot bærer av punktmutasjonen (ca 0.3% av befolkningen)