Semesteret er delt i tre faglige emneblokker. I tillegg kommer Examen philosophicum, for dem som ikke har tatt denne eksamen allerede.
De tre emneblokkene skal kort presenteres, med de overordnede l?ringsm?l for hver blokk.
Humanbiologi (HB)
Studentene skal etter blokken kunne redegj?re for hovedtrekk av menneskekroppens bygning og funksjon. De skal kunne forklare med enkle ord, for eksempel til enpasient, hva som er de viktigste oppgavene til organsystemene og de fleste organene. De skal ogs?, uten ? g? i detalj, kunne redegj?re for hvordan oppgavene utf?res og sammenhengen mellom bygningen av organene og deres funksjon. S?ledes skal de kunne gi en enkel fremstilling av hvordan naturen har l?st forskjellige sentrale oppgaver, som behovet for transport, for regulering av indre milj?, for kommunikasjon, osv. Det forventes ikke detaljerte kunnskaper om anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser. Studentene skal kunne redegj?re kort for enkle prinsipper innen medisinsk genetikk.
Blokken skal ogs? ta opp evolusjonsaspekter, slik at studentene kan gj?re kort rede for menneskets plass i dyrerekken, og hvilke krefter som f?rer til endring av arter over tid.
Temaer i humanbiololgi-blokken:
- menneskets plass i naturen
- bevegelsesapparatet
- hjertet, blod?rene og lymfe?rene
- lungene og luftveiene
- hormonsystemet
- nervesystemet
- ford?yelseskanalen
- nyrene og urinveiene
- infeksjonsforsvar
- forplantning
- genetikk
- evolusjon
Individ og kommunikasjon (IK)
Hovedm?let med denne emneblokken er at studentene skal f? en grunnleggende forst?else av mennesket som et individ i samspill med sine omgivelser, med spesiell vekt p? implikasjonene for behandler-pasientforholdet.
Den f?rste pasientkontakten er lagt til denne emneblokken. Hovedm?let for den tidlige pasientkontakten er ? gi studenten det f?rste innblikk i hvordan det er ? v?re behandler, ? v?re pasient og i det ? samtale med pasienter. Samtidig legges vekt p? opp?ving i sentrale ferdigheter i kontakten med pasienter.
Det er et m?l ? skape forst?else hos studenten for at menneskelig atferd b?de har stabile trekk (som kommer til uttrykk i personligheten) og er under kontinuerlig utvikling og endring. B?de stabilitet, utvikling og endring har implikasjoner for medisinsk, odontologisk og klinisk ern?ringsfysiologisk praksis.
Studenten skal etter blokken kunne redegj?re for
- hva som menes med en bio-psyko-sosial modell.
- noen prinsipper for atferd (persepsjon, l?ring, emosjoner) generelt og sykdoms- og helse- og risikoatferd spesielt
- hva som menes med personlighet, og p? hvilken m?te en forst?else av personlighetsdimensjoner kan ha implikasjoner i behandlerarbeidet
- noen grunntrekk i menneskets utvikling og for betydningen av pasientens utviklingstrinn og familiesituasjon for unders?kelse og behandling
- sammenhengen mellom familieforhold og helse og sykdom
- viktige aspekter ved det ? leve med varig sykdom eller funksjonsbegrensninger, forst?else av reaksjoner og mestringsstrategier.
- viktige trekk ved mellommenneskelig samspill generelt og relasjonen –pasient – behandler spesielt.
- hvordan sosiale prosesser former v?r oppfatning og atferd som henholdsvis pasient og behandler og for hva som ligger i begrepene pasientrolle, yrkesrolle og profesjon
Samfunn, metode og etikk (SME)
Hovedm?let med denne emneblokken er at studentene skal f? en grunnleggende forst?else av hvordan biologiske forhold og samfunnsforhold (politiske, kulturelle og moralske) er med p? ? forme folkehelsen og helsetjenesten. Etter blokken skal studentene kunne gj?re rede for hovedtrekkene ved helse og sykelighet nasjonalt og globalt. De skal kjenne til helsetjenestens organisering og de viktigste arbeidsformene innenfor forebyggende og helsefremmende virksomhet. Studentene skal ha innsikt i de viktigste statistiske og epidemiologiske metodene som brukes til ? framskaffe den kunnskap klinisk og samfunnsmedisinsk virksomhet bygger p?. De skal ogs? ha kjennskap til grunnleggende begreper i den medisinske etikken, samt de sentrale verdiene helsetjenesten bygger p?.
Samfunnsmedisin
Samfunnsmedisin brukes her som samlebetegnelse for folkehelsearbeid innen medisin, odontologi og ern?ring). Samfunnsmedisin er grupperettet arbeid for ?:
- kartlegge sykdom og helse i befolkningen samt de milj?faktorene som p?virker helsetilstanden
- iverksette og administrere helsetjenester
- tilr? fordeling av helseressurser
Samfunnsmedisinsk kunnskap er i stor grad basert p? bruk av epidemiologiske forskningsmetoder. Slike metoder benyttes for ? fremskaffe p?litelig informasjon fra grupper av individer for ? beskrive helsetilstanden, teste hypoteser om sykdoms?rsaker og evaluere effekten av forebygging og behandling. Epidemiologiske data framskaffer det kvantitative grunnlaget for klinisk virksomhet og forebyggende tiltak.
Foruten de overordnede l?ringsm?l nevnt foran, er m?let med undervisningen i samfunnsmedisin i 1. semester, at studentene skal:
- kjenne hovedtrekkene i den historiske utviklingen av helsetilstanden i Norge
- kjenne til sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse og forst? ?rsakene/mekanismene bak sosiale helseforskjeller
- kjenne vanlige definisjoner og klassifikasjoner av helse og sykdom
- f? kjennskap til praktisk samfunnsmedisin med vekt p? helsefremmende og forebyggende arbeid
- kunne redegj?re for de vanligste vitenskapelige metoder og studiedesign som benyttes for ? kartlegge helsetilstanden og faktorer som former denne
- forst? prinsippene for kunnskapsbasert praksis b?de i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid
Vitenskapsseminar
Vitenskapsseminaret utgj?r en del av undervisningen i SME-blokken, og inneholder utvalgte tema innen samfunnsmedisin, statistikk og etikk. Til sammen skal denne delen av undervisningen utgj?re en helhet som skal presentere ulike sider av forskningsprosessen og synliggj?re vitenskap/forskning som en naturlig del av studiene i medisin, odontologi og ern?ring. M?lene med undervisningen i vitenskapsseminaret er at studentene skal kunne:
- identifisere helsevitenskapenes kjernesp?rsm?l
- gi grunnleggende kriterier for at forskningssp?rsm?lene er gode (nyttig svar, ?kt kunnskap, presist sp?rsm?l, besvarbart)
- gj?re rede for normer for god vitenskap
- redegj?re for vitenskapelige metoder som benyttes for ? fremskaffe medisinsk kunnskap
- redegj?re for styrker og svakheter ved ulike forskningsdesign
- redegj?re for ulike statistiske og epidemiologiske grunnbegreper
- beregne utvalgte m?l for sammenheng mellom eksponering og sykdom
- kjenne hovedelementene i en vitenskapelig publikasjon
- kjenne til hvordan medisinsk kunnskap oppsummeres
Statistikk
Svar p? sp?rsm?l om forebygging, diagnostisering, behandling og prognose er avhengig av et stort antall uforutsigbare faktorer. For eksempel kan sykdom for?rsakes av milj?, mikroorganismer eller pasientfaktorer. P? samme m?te kan symptomer, respons p? behandling og en pasients prognose v?re avhengig av mange variable som det er umulig ? kjenne til eller kontrollere eksakt. Statistikk brukes til ? gj?re slik usikkerhet (eller sikkerhet) presis. Statistiske metoder bruker informasjon som er tilgjengelig fra studier basert p? et stort antall pasienter og kan trekke kunnskap ut fra slik kompleks informasjon.
M?let med statistikkundervisning er at studentene skal
- forst? og lage et brukervennlig sammendrag av numerisk informasjon - for eksempel grafiske sammendrag
- teste en enkel hypotese - for eksempel om mobiltelefoner gir hjernesvulst, og gi et m?l p? hvor sikker konklusjonen er
- sammenligne informasjon om forskjellige grupper - for eksempel utfallet for de som mottar medisin A og de som mottar medisin B
- forst? hvor sannsynlig en hendelse er for en pasient - for eksempel ett ?rs overlevelse, ? gi et estimat for hvor usikker prediksjonen er.
Web side til Statistikk ligger her: http://www.med.uio.no/imb/stat/undervisning_kurs/index.html Klikk p?: Studentundervisning.
Etikk
Studentene skal ha kjennskap til grunnleggende begreper og utviklingstrekk i den medisinske etikken, samt de sentrale verdier som helsetjenesten bygger p?.
Studentene skal ha kunnskap om grunnleggende posisjoner og prinsipper i medisinsk etikk, samt forst? deres relevans for l?sningen av etiske problemer og utfordringer.
Studentene skal ha kjennskap til noen sentrale etiske problemstillinger i medisinsk og helsefaglig profesjonsut?velse, samt identifisere de normer og verdier som er relevante i l?sninger av bestemte etiske problemstillinger.
Studentene skal tilegne seg verkt?y for etisk refleksjon og argumentasjon, samt ? kunne argumentere for forskjellige handlingsalternativ basert p? identifiserbare normer og verdier.
Organisering av semestret
Undervisningen i humanbiologi (HB) er lagt til de f?rste 13 ukene av semesteret. Undervisningen i individ og kommunikasjon (IK) er i hovedsak lagt fra uke 14 til 19. Undervisningen i samfunn og metode (SME) foreg?r gjennom hele semesteret, fra uke 0 til uke 19 og inkluderer ogs? ”Vitenskapsseminaret”.
Gjennom alle semesterets uker vil en s?ke ? se de ulike temaene som behandles i sammenheng. For hver uke er det satt opp temaer som danner hovedoverskriftene for uka.
Integrasjonen mellom temaene ivaretas gjennom de problembaserte oppgavene (Pbl-oppgave) som ber?rer temaer fra mer enn én av emneblokkene, ofte alle tre. Problembasert l?ring (PBL) st?r sentralt i den nye studieordningen. Gjennom PBL-oppgavene blir arbeidet i hver enkelt uke integrert, slik at stoffet mest mulig henger sammen. I hver PBL-oppgave blir stoffet fra emneblokkene om human biologi eller individ-kommunikasjon sett i sammenheng med de temaene fra emneblokken om metode og samfunn som undervises den uka.
?
Exphil
Exphil er obligatorisk.