En rekke forskjellige undervisningsformer er samlet under disse betegnelsene. I Humanbiologi arrangeres laboratoriekurs der studentene selv ser i mikroskop eller utf?rer enkle eksperimenter for ? gj?re seg kjent med nye fenomener, observasjon og tolkning av observasjoner. I Samfunn og metode arrangeres statistikk-lab?er som gir ?velse i bruk av statistiske metoder. I Individ og kommunikasjon blir kurs og seminarer brukt til bearbeidelse av praksiserfaringer, trening i kommunikasjon og gjennomg?else av tema "barnet som pasient".

I forbindelse med kurs deles kullet opp i mindre grupper, som kan variere fra ¨¦n type undervisning til en annen.

Forelesning om IT-tjenester

I begynnelsen av semesteret holdes det en forelesning om IT-tjenestene ved fakultetet. Her vil relevante temaer knyttet til bruk av IT ved UiO samt semesterregistrering bli tatt opp.

Det holdes ikke PC-kurs for nye studenter. Studenter som har sp?rsm?l om bruk av PC eller IT-orienterte sp?rsm?l bes henvende seg til Orakeltjenesten eller Houston

Informasjonss?king

Bibliotekkurs (uke 1)

Form?let med kurset er at studenten skal bli kjent i biblioteket og derved kunne finne informasjon til l?sning av PBL-oppgaver.

Kurset varer i 45 min. og vil bl a inneholde praktiske ?velser i ? finne:

• B?ker via oppslag i katalogen
• Hvor de ulike emnene er plassert
• Tidsskriftartikler i trykt form
• Tidsskriftartikler i elektronisk form Medisinsk informasjonss?king (uke 1 og 2)

Form?let med kurset er ? f? kjennskap til utvalgte informasjonskilder p? internett som st?tte for l?sning av PBL-oppgaver og tilegnelse av medisinsk kunnskap.

Kurset varer i tre timer og vil foreg? med pc som verkt?y. Det blir b?de felless?king og individuell l?sning av oppgaver. Vil inneholde nyttige tips om emnes?king i BIBSYS, utvalgte databaser og hjelpemidler.

Vitenskapsseminar (del 5 uke 11)

Form?let med kurset er ? f? kjennskap til Medline og s?king i Medline. Kurset vil inneholde tips om hvordan det er hensiktsmessig ? s?ke - det er ikke vanskelig ? f? treff i Medline, men det kan v?re vanskelig ? gj?re gode s?k. Oppgaver og s?keeksempler knyttes til emnene som tas opp i vitenskapsseminaret.

Kurset varer i 1t. 30 min.

Kurset helse og sykdom i kunsten

Form?let med kurset Helse og sykdom i kunsten er ? vise hvordan ulike kunstformer kan fornye og utdype forst?elsen av de kliniske og da samfunnsmessige sidene ved fagene. 1.semester skal gi deg grunnleggende innsikt i kroppens bygning og virkem?te i frisk og syk tilstand. 1.semester skal ogs? gi innsyn i behandler- og pasientrollen, samt i vekselspillet mellom fag og samfunn. Bare deler av disse emnene kan m?les, veies og telles med vitenskapelige metoder. Forventninger, fornemmelser, fordommer og fortolkninger er viktige realiteter i tannlegen, legen og ern?ringsfysiologens forhold til pasienten og samfunn. Skj?nnlitteratur, billedkunst, musikk, film, teater, dans og arkitektur blir derfor mulige kilder til innsikt og refleksjon om helsearbeiderens oppdrag og rolle. Kurset best?r av en introduksjosforelesning og fire plenumsseminarer, hver av to timers varighet, sentrert rundt musikk, skj?nnlitteratur, billedkunst og arkitektur. Seminarene vil gi deg n?rkontakt med musikk, billedkunst, arkitektur og litteratur. Helse og sykdom i kunsten er ment som en appetittvekker og introduksjon. Vi h?per du f?r lyst til ? forsette ? nyansere og utvide din fagkunnskap med knust gjennom studietiden og senere i yrkeslivet. I et eget kompendium for kurset finner du korte veiledninger slik at du kan g? noen skritt videre p? egen h?nd. Kompendiet er ment som et supplement og erstatter ikke deltagelse i undervisningen.

F?rstehjelpskurs

Form?let med kurset er ? gi en innf?ring i livreddende f?rstehjelp. Kursets varighet er 6 timer og omhandler:

• den bevisstl?se pasient - frie luftveier praktisk trening
• hjerte-lunge-redning - praktisk trening
• skadebehandling - bl?dninger/bruddskader ¨C hode/nakke/ryggskader
• skadestedet - opptreden p? skadestedet - praktisk ?velse

Kullet er delt i to. Halvparten av PBL-gruppene g?r f?rste gang og halvparten av gruppene g?r andre gang.

Kurs i histologi (uke 3-6)

Form?l

Kurset har tre form?l:

• l?re ? bruke mikroskop og studere mikroskopiske prepater (snitt) og elektronmikroskopiske bilder. I de senere semestrene er mikroskoperingen for en stor del basert p? selvstudium
• ? konkretisere det mer abstrakte stoffet i l?reb?ker og forelesninger. ? se vev og organers bygning i ?virkeligheten? er et godt hjelpemiddel i l?ringen. P? kurset brukes som eksempler vev og organer som har relasjon til PBL-oppgavene
• erverve begynnende kunnskaper om celler, vev og organers oppbygning ved studium av lysmikroskopiske snitt og elektronmikroskopiske bilder

Organisering og praktiske forholdKursene foreg?r p? kurssalen for histologi Kurssal A1.1006 DO, p? Domus Odontologica eller i Kurssal 1140 DM, Domus Medica.

• Det er til sammen 4 kursdager, hver p? 2 timer. Vanligvis er det en pause omtrent midtveis.
• Hver student har et mikroskop, og f?r utdelt et snitt ad gangen til ? studere. I tillegg deles det ut relevante elektronmikroskopiske bilder (EM-bilder).
• Kursene er koordinert med uketema. De er plassert slik i uken at vevene/ organene som skal studeres har v?rt omtalt p? forelesning f?r kursdagen. Det blir derfor ikke gitt systematiske gjennomg?elser av teori p? kursene.
• Studentene arbeider vanligvis f?rst to og to eller alene med snittet/EM-bildet f?r l?reren foretar en gjennomg?else - mest mulig i dialog med studentene ¨C ved hjelp av mikroskop med videotilknytning.

Det forutsettes ikke at studentene anskaffer egne l?reb?ker i histologi i dette semesteret.

Les gjennom "Veiledning i unders?kelse av mikroskopiske preparater" f?r f?rste kursdag, og ta med heftet p? kurset. Det gir en kort innf?ring i bruk av mikroskopet. Det sier ogs? litt om fremstilling og farging av mikroskopiske preparater, og gir enkle r?d om arbeidsform p? kursene.

Ordensregler for histologisalen

Ordensreglene er sl?tt opp p? histologisalen og vil bli gjennomg?tt i f?rste plenunumstime i uke 3.

Program

Der hvor ikke annet er angitt, er snittene fra menneske og farget med hematoxylin og eosin (H+E) P: Lysmikroskopiske preparater EM: Elektronmikroskopiske bilder

Kursdag 1 (uke 3) Celler og blod?rer

• Innf?ring i bruk av mikroskopet. P-1: Millimeterpapir
• Identifikasjon av celler lysmikroskopisk. P-2: Utstryk leverceller
• Cellestruktur i elektronmikroskopet. EM-1: Levercelle
• Blod?renes bygning, blod P-4: Snitt gjennom arterie og vene
• Kapill?r. EM-2: Tv.snitt og l.snitt av kapill?r, fra human muskel

Kursdag 2 (uke 4) Hud og respirasjonsorganer

• Epitelvev (dekkepitel og kjertelep.) og bindevev. P-5:Snitt gjennom tynn hud
• Lunge (med luftr?rsgrener og alveoler). P-6: Lunge (katt; PAS og H+E)
• Lunge (diffusjonsbarrieren) EM-5: Alveolvegger (katt)

Kursdag 3 (uke 5) Bevegelsesapparatet og endokrine organer

• Benvev, brusk og bindevev. P-7: Kneledd (katt)
• Bygning av ledd. P-7
• Vektsone (epifyseskive). P-7
• Endokrine kjertler. P-8: Hypofyse (forlapp og baklapp)

Kursdag 4 (uke 6) Nervesystemet og muskelvev

• Tverrstripet muskulatur. P-9: Snitt fra tungen
• Tverrstripet muskulatur. EM-6: L.sn. tverrstripet muskulatur
• Glatt muskulatur. P-10: Tynntarm (tv.sn. katt, PAS-farget)
• Perifer nerve. P-12: Tv.sn. isjiasnerven (osmikert)
• Sentralnervesystemet. P-13: Tverrsnitt av ryggmarg (Bodian-f.)

Kurs i sirkulasjon (uke3)

M?let for kurset er at studentene skal l?re ? m?le puls og blodtrykk med enkle hjelpemidler, og forst? at p?litelige m?linger krever praktisk ?velse og kjennskap til vanlige feilkilder.

Kurset kan ogs? hjelpe studentene til ? forst? noen grunnleggende sirkulasjonsfysiologiske mekanismer og deres kliniske betydning. Disse kunnskapene vil bli utdypet og anvendt i 3. og 5. semester

Kurs i respirasjon (uke 4)

M?let for kurset er at studentene skal bli kjent med to enkle metoder for ? vurdere lungenes funksjon.

1. Luftveismotstand

Luftveismotstanden er meget liten hos friske personer, men noen sykdommer, f. eks. astma, kan gi store ?kninger av luftveismotstanden. Bl. a. for ? tilpasse doseringen av astma-medisiner er det behov for en enkel m?leteknikk som gir tilstrekkelig informasjon om luftveismotstanden. Et eksempel er maks-flowmetere, som m?ler maksimal luftstr?m n?r vi puster ut (volum pr. tidsenhet).

2. Lungelyder

I store luftveier er gasstr?mmen turbulent. Dette skaper en lyd som kan h?res med et stetoskop. Normalt h?res "hvit lyd" ("alle frekvenser" er representert) over lungene under innpust, og svakere eller ingen lyd under utpust. Patologiske lungelyder kan bl. a. skyldes svingninger i luftveiene, ?pning av sm? luftveier som ble lukket under utpust, og friksjon mellom lungenes overflate og innsiden av brystveggen.

Kurs i sansene (uke 6)

M?let for kurset er ? introdusere noen viktige aspekter ved nervesystemets funksjon gjennom praktiske eksperimenter. Sansene blir brukt som eksempel, fordi studentene kan gj?re klassiske psykofysiske observasjoner med enkle midler.

Persepsjon betyr sansefornemmelse, d.v.s. den subjektive opplevelsen vi har av en sansep?virkning. Psykofysikk er studiet av kvantitative relasjoner mellom subjektive (psykologiske) sanseopplevelser og de objektive (fysiske) stimuli som utl?ser dem.

Sanseorganene gir oss et sterkt selektert og redigert bilde av verden som omgir oss. ?yet er f. eks. f?lsomt for elektromagnetisk str?ling, men bare for b?lgelengder mellom 400 og700 nm. Alle sanseorganer, inkludert ?yet, overf?rer energi fra ¨¦n form, f. eks. lys, til en annen, elektriske signaler i nerveceller (sensorisk transduksjon). Fra disse elektriske signalene fremhever nervecellene i hjernen visse aspekter p? bekostning av andre (signalbehandling). Begge disse trinnene er viktige for v?re subjektive sanseopplevelser, som kan avvike mye fra fysiske beskrivelser av sansep?virkningene.

Kurs i saliva (uke7)

Form?let med denne ?velsen er ? bli kjent med bikarbonatsystemet med saliva (spytt) som utgangspunkt, med deler av den refleksbuen som styrer salivasekresjonen og noen av de sansene som er knyttet til denne og med de viktigste funksjonene til saliva. I kurset vil man anvende kunnskaper fra kjemien (3KJ) for ? beregne bufferkapasiteten i saliva ved hvile og stimulert saliva. Syre-base regulering i saliva vil bli diskutert i forhold til lignende syre-base regulering andre steder i ford?yelseskanalen og i andre organer, som blir ber?rt i dette og senere semestre.

Salivasekresjonen

Sekresjonen er regulert av en refleksbue. Refleksbuen best?r av en afferent del som g?r fra reseptorer (f.eks. smaks- og lukteorganer og fra mekaniske reseptorer rundt tannr?ttene) til sentralnervesystemet. Stimulering av reseptorene vil kunne ?ke spyttsekresjonen. Fra sentralnervesystemet til spyttkjertlene g?r den efferente delen av refleksbuen som stimulerer kjertelcellene til sekresjon. Hvilesekresjonen er den sekresjon som finner sted uten p?viselig ytre stimulering, mens stimulert sekresjon hovedsakelig oppn?s ved smaksstimulering eller tygging eller ved kombinasjon av disse.

Salivas funksjoner

Saliva har ved sin v?skemengde en rensende evne. Den renser munnhulen for s? vel matrester som giftige stoffer, deriblant tungmetaller og syre. Saliva har ved sin v?ske og muk?se konsistens en fuktende virkning p? slimhinnene. Slimhinnene beskyttes ogs? ved at saliva bl?tgj?r maten og sm?rer den med muciner f?r nedsvelging. Den sm?rende virkningen er viktig for all bevegelse som skal skje i munnhulen, b?de tale, tygging, suging, diing og svelging. Bl?tgj?ring og oppl?sning av f?den er viktig for ford?yelsen. Ved enzymer (amylase, lipase) i saliva kan ford?yelsen av karbohydrater og fett p?begynnes i munnhulen. Saliva l?ser opp smaksstoffene slik at disse kan oppfattes av smaksl?kene. I tillegg beskytter saliva og komponenter i saliva slimhinnene og tennene mot bakterieangrep. Nedsatt salivasjon gir munnt?rrhet (eg. bivirkning ved bruk av flere medikamenter), og man kan f? infeksjoner i slimhinne og utvikling av det vi kaller ?galopperende karies?. Salivas bufferkapasitet har ogs? en viss betydning for kariesutviklingen.

pH-regulering

Organismen har behov for syre-base regulering i mange sammenhenger. Respirasjon- og nyrefunksjonen er viktig for regulering av syre-base i kroppens indre milj?. Teknisk sett er ford?yelsestraktus et langt r?r utenfor kroppen men med transport til og fra kroppens indre milj?. I flere deler av dette r?rsystemet er det sekresjon av syre eller base og behov for regulering av pH. I magesekken kan konsentrasjonen av H+ioner bli 150 mM (pH 3.8). Dette overskuddet av H+ioner n?ytraliseres, n?r mageinnholdet kommer over i tolvfingertarmen, av base i sekret fra bukspyttkjertelen og lever.

Saliva har normalt en svak sur pH (6.7) n?r den utskilles ved hvile. Det er flere mekanismer som bidrar til ? holde pH i saliva konstant:

• Bikarbonatsystemet
• Fosfatbuffersystemet
• Proteiner
• V?skemengden i saliva
• Produksjon av base i plakk
• Sialin

Ved stimulering av salivasekresjonen ?ker pH og kan n? pH 7.8 ved h?ye sekresjonshastigheter. Bikarbonatsystemet er det viktigste buffersystemet for kroppens syre-base regulering ved respirasjon, nyrefunksjon, i saliva, ved syresekresjonen i magen og basesekresjonen fra lever og bukspyttkjertel (pankreas). Fosfatbuffersystemet er viktig for demineralisering- og remineraliseringsprosessen i tennene.

?velsen best?r i ?:

• m?le sekresjonshastigheten for helsaliva ved hvile og ved stimulering. Dette er tester som brukes i klinikken som et objektivt m?l f.eks. hos pasienter som klager over munnt?rrhet.
• M?le bufferkapasiteten i helsaliva ved hvile og stimuleirng.

Kurs i evolusjon (uke 12)

M?l

• Studere utseende og konsistens av de indre organene hos pattedyr f?r de blir sprit- eller formalin-behandlet , slik menneskelige organer er p? en disseksjonssal.
• Unders?ke hvordan de ulike organene ligger i forhold til hverandre.
• Finne ut om det er store anatomiske forskjeller mellom de indre organene hos et menneske og et vilk?rlig valgt pattedyr (rotte).

Praktisk gjennomf?ring

• Kurset foreg?r i kjemikurssalen.
• Kurset er p? 2 timer, uten pause.
• Hver PBL-gruppe 澳门葡京手机版app下载er om ? studere en rotte.
• Hver student f?r utlevert en disseksjonsveiledning som beskriver gjennomf?ringen trinn for trinn.
• Instrukt?rene vil vise hvordan de ulike organene lettest kan blottlegges og observeres.
• L?reb?ker i anatomi tas med til kurset.