Hovedstruktur og faglig innhold i 1. semester

Semesteret er delt i tre faglige emneblokker. I tillegg kommer Examen philosophicum, for dem som ikke har tatt denne eksamen allerede.

De tre emneblokkene skal kort presenteres, med de overordnede l?ringsm?l for hver blokk.

Humanbiologi (HB)

Studentene skal etter blokken kunne redegj?re for hovedtrekk av menneskekroppens bygning og funksjon. De skal kunne forklare med enkle ord, for eksempel til en pasient, hva som er de viktigste oppgavene til organsystemene og de fleste organene. De skal ogs?, uten ? g? i detalj, kunne redegj?re for hvordan oppgavene utf?res og sammenhengen mellom bygningen av organene og deres funksjon. S?ledes skal de kunne gi en enkel fremstilling av hvordan naturen har l?st forskjellige sentrale oppgaver, som behovet for transport, for regulering av indre milj?, for kommunikasjon, osv. Det forventes ikke detaljerte kunnskaper om anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser.

Blokken skal ogs? ta opp evolusjonsaspekter, slik at studentene kan gj?re kort rede for menneskets plass i dyrerekken, og hvilke krefter som f?rer til endring av arter over tid.

Individ og kommunikasjon (IK)

Hovedm?let med denne emneblokken er at studentene skal f? en grunnleggende forst?else av mennesket som et individ i samspill med sine omgivelser, med spesiell vekt p? implikasjonene for lege/tannlege/klinisk ern?ringsfysiolog-pasientforholdet.

Den f?rste pasientkontakten er lagt til denne emneblokken. Hovedm?let for den tidlige pasientkontakten er ? gi studenten det f?rste innblikk i hvordan det er ? v?re lege/tannlege/klinisk ern?ringsfysiolog, ? v?re pasient og i det ? samtale med pasienter. Samtidig legges vekt p? opp?ving i sentrale ferdigheter i kontakten med pasienter.

Det er et m?l ? skape forst?else hos studenten for at menneskelig atferd b?de har stabile trekk (som kommer til uttrykk i personligheten) og er under kontinuerlig utvikling og endring. B?de stabilitet, utvikling og endring har implikasjoner for medisinsk, odontologisk og klinisk ern?ringsfysiologisk praksis.

M?let med undervisningen i medisinsk etikk, som inng?r i denne emneblokken, er ? gi kunnskap om de sentrale normer og verdier som styrer biomedisinsk virksomhet.

Studenten skal etter blokken kunne redegj?re for

  • hva som menes med en bio-psyko-sosial modell.
  • hva som menes med personlighet, og p? hvilken m?te en forst?else av personlighetsdimmensjoner kan ha implikasjoner i lege/tannlege/klinisk ern?ringsfysiolog-arbeidet
  • noen grunntrekk i menneskets utvikling og for betydningen av pasientens utviklingstrinn og familiesituasjon for unders?kelse og behandling
  • sammenhengen mellom familieforhold og helse og sykdom
  • noen grunntrekk i atferdsprosessen fra stimulus til handling, for l?ring og for hva som menes med begrepene mestring, sykdoms- og helseatferd
  • viktige trekk ved relasjonen lege - pasient (respektive tannlege - pasient og klinisk ern?ringsfysiolog - pasient)
  • hvordan sosiale prosesser former v?r oppfatning og atferd som henholdsvis pasient og behandler og for hva som ligger i begrepene pasientrolle, lege/tannlege/klinisk ern?ringsfysiologrolle og profesjon
  • hvordan de kan identifisere situasjoner i klinisk medisin/tannmedisin og i biomedisinsk/klinisk ern?ringsfysiologisk forskning som reiser etiske problemstillinger
  • hvordan de kan identifisere de normer og verdier som er relevante
  • hvordan de kan argumentere for forskjellige handlingsalternativer basert p? de identifiserte normer og verdier.
?

Samfunn og metode (SM)

M?let med undervisningen og l?ringen i 1. semester er at studentene skal:

  • forst? etiske, politiske, kulturelle og milj?messige rammebetingelser for sykdom og helse.
  • f? kunnskap om vesentlige sider ved helsetilstanden og helsetjenesten i nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
  • f? innsyn i vitenskapelige metoder som brukes for ? kartlegge helsetilstanden og faktorer som former denne.
  • f? kjennskap til praktisk samfunnsmedisin med vekt p? helsefremmende og forebyggende arbeid.
  • forst? hvordan sannsynlighetsregning og statistikk kaster lys over variasjon og usikkerhet i medisinen, odontologi og ern?ringsfysiologi.
  • kunne utf?re enkle statistiske analyser inkludert bruk av en statistisk programpakke
  • i noen grad kunne s?ke fram og kritisk vurdere kunnskapsoversikter og enkeltstudier.
  • f? forst?else av grunnleggende prinsipper for bruk av kvalitative metoder i medisinsk forskning
  • f? kunnskap om grunnleggende posisjoner og prinsipper i medisinsk etikk og forst? deres relevans i l?sningen av etiske problemer og utfordringer.
?

Organisering av semestret

Undervisningen i humanbiologi (HB) er lagt til de f?rste 13 ukene av semestret. Undervisningen i individ og kommunikasjon (IK) er i hovedsak lagt fra uke 14 til 19. Undervisningen i samfunn og metode (SM) foreg?r gjennom hele semestret, fra uke 0 til uke 19.

Gjennom alle semestrets uker vil en s?ke ? se de ulike temaene som behandles i sammenheng. For hver uke er det satt opp temaer som danner hovedoverskriftene for uka.

Integrasjonen mellom temaene ivaretas gjennom de problembaserte oppgavene (PBL-oppgave). ber?re temaer fra mer enn én av emneblokkene, ofte alle tre. Problembasert l?ring (PBL) st?r sentralt i den nye studieordningen. Gjennom PBL-oppgavene blir arbeidet i hver enkelt uke integrert, slik at stoffet mest mulig henger sammen. I hver PBL-oppgave blir stoffet fra emneblokkene om human biologi eller individ-kommunikasjon sett i sammenheng med de temaene fra emneblokken om metode og samfunn som undervises den uka.

Exphil

Exphil er obligatorisk.

Publisert 2. juni 2005 12:14