Blokk 1: Statistikk, helse, biologi og samfunn
Fag: Allmennmedisin
L?ringsm?l
Studentene skal ha innsikt i fastlegeordningen og forst? fastlegens viktigste oppgaver, funksjoner og arbeidsmetoder.
L?ringsutbytte
Kunnskaper
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne redegj?re for hovedtrekkene ved:
- Fastlegeordningen
- Fastlegens viktigste oppgaver
- Den allmennmedisinske konsultasjonen, inkl. pasientsentrert metode og bio-psyko-sosial modell
- Begrepet pasientforl?p
Generell kompetanse
Ved fullf?rt blokk skal studentene ha oppn?dd en begynnende forst?else for legerollen
Fag: Medisinsk statistikk
L?ringsm?l
Studentene skal kjenne de sentrale statistiske grunnbegrepene. De skal ogs? kjenne sentrale statistiske fordelinger, kunne anvende grunnleggende statistiske metoder, og beregne studiest?rrelse i medisinske forskningsdesign. Studentene m? kunne bruke statistikkpakken Stata for statistisk analyse av noen enkle statistiske problemstillinger.
L?ringsutbytte
Kunnskaper
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- forklare de viktigste regnereglene for sannsynlighet, slik som ubetinget og betinget sannsynlighet og Bayes regel, og forklare anvendelsene av disse for begreper som sensitivitet, spesifisitet, positiv og negativ prediktiv verdi
- forklare sentrale statistiske begreper som populasjon og utvalg, kunne redegj?re for noen sentrale statistiske fordelinger, og forklare begrepene effektestimat, hypotesetesting, p-verdi og konfidensintervall
- beskrive sentrale metoder for statistisk analyse: sammenligning av proporsjoner og gjennomsnitt, korrelasjon og regresjonsanalyse, samt forklare grunnleggende metoder for infeksjonsmodellering, for overlevelsesdata og store datamengder
Ferdigheter
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- anvende noen enkle metoder for statistisk analyse
- beregne utvalgsst?rrelser ved kliniske, samfunnsmedisinske og basalmedisinske studier
- bruke statistikkpakken Stata
- analysere enkle statistiske problemstillinger
Generell kompetanse
Ved fullf?rt blokk skal studentene ha forst?else for grunnleggende begreper og metoder i statistikk
Fag: Medisinske atferdsfag
L?ringsm?l
Ved fullf?rt blokk skal studentene ha innsikt i overordnende modeller i medisinen og i legers og andre profesjoners rolle i helsevesenet. De skal videre kjenne til viktige prinsipper for klinisk kommunikasjon og ha begynt utvikling av ferdigheter i samtale med pasienter
L?ringsutbytte
Kunnskaper
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- forklare hva som menes med en biopsykososial og en pasientsentrert modell
- forklare hva som ligger i begrepene yrkesrolle og profesjon
- gj?re rede for hva som er viktig for ? skape tillit til behandleren i en klinisk samtale
- gj?re rede for hvordan kliniske samtaler med voksne og barn er strukturert
Ferdigheter
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
Etablere kontakt og sette opp en agenda for en klinisk samtale med en pasient
Generell kompetanse
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- reflektere over sitt ansvar og sin rolle i samfunnet som lege
- reflektere over at arbeidet som lege krever s? vel solid faglig kunnskap som evne til ? m?te den enkelte pasient
- reflektere over forholdet mellom behandler og pasient
Fag: Samfunnsmedisin
L?ringsm?l
Ved fullf?rt blokk skal studentene inneha en helhetlig forst?else av hvordan samfunnsmessige forhold i samspill med biologiske faktorer og helsetjenestens organisering p?virker befolkningens og planetens helse, b?de i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. De skal ha innledende kjennskap til epidemiologiske begreper og metoder, samt til grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeid.
L?ringsutbytte
Kunnskaper
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- beskrive hovedlinjer i sykdomsutviklingen nasjonalt og globalt og redegj?re for utfordringer det skaper for helsetjenesten i dag
- gj?re rede for de viktigste ?rsakene til sosial ulikhet i helse
- gj?re rede for utfordringene som ligger i medikalisering, overbehandling, helseangst
- forklare de vanligste begreper for sykelighet, d?delighet og risiko for sykdom
- gj?re rede for de vanligste samfunnsmedisinske metoder og forskningsdesign
- beskrive helsetjenestens oppbygning, rollen til ulike grupper av helsepersonell, samt samhandling mellom gruppene
- dr?fte gjennom eksempler fra film og litteratur hvordan pasienters og legers erfaringer, samt legepasientforholdet fremstilles p? ulike m?ter og hva vi kan l?re av dette
- beskrive sammenhengen mellom b?rekraftig utvikling og folkehelse, med spesielt fokus p? klimaendringer og sosial b?rekraft
Ferdigheter
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- dr?fte samfunnsmedisinske aspekter ved et gitt helseproblem
- dr?fte begrepsparene helse/sykdom og normalt/patologisk
Generell kompetanse
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- reflektere over en profesjonsut?vers ansvar og rolle i samfunnet
- reflektere over hva som kan anses som et likt, likeverdig og rettferdig tilbud p? helsetjenester
- reflektere over at det foreligger usikkerhet i det helsefaglige beslutningsgrunnlaget
- reflektere over hvordan rasisme og diskriminering p?virker folks helse og kvaliteten p? helsetjenestene
Fag: Ern?ringsl?re
L?ringsm?l
Sykdom relatert til ern?ring er en av de aller st?rste utfordringene i dagens helsevesen. Diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, over- og undervekt er store problemer nasjonalt s? vel som globalt. For ? kunne forst? hvordan kosten kan forebygge og behandle disse sykdommene kreves kunnskap om cellul?re, biokjemiske og fysiologiske prosesser.
L?ringsutbytte
Kunnskaper
Etter fullf?rt blokk skal studentene kunne gj?re rede for:
- hovedlinjer i sykdomsutviklingen nasjonalt og globalt knyttet til endringene i kostholdet
- kjenne til kostholdets rolle for sosial ulikhet i helse
Generell kompetanse
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne reflektere over kostholdets betydning i forebygging av sykdommer
Fag: Anatomi
L?ringsutbytte
Kunnskap
Ved gjennomf?rt blokk skal studentene kunne:
- gj?re rede for den overordnede oppbygning av cellen med kjerne, cytosol, organeller og plasmamembran
- gj?re rede for prokaryote og eukaryote cellers slektskap og opprinnelse
- gi en enkel og overordnet beskrivelse av menneskekroppens anatomiske oppbygning
Fag: Fysiologi
L?ringsutbytte
Kunnskap
Ved gjennomf?rt blokk skal studentene kunne gj?re rede for
- livets utvikling p? jorden og menneskets plass i naturen
- hovedtrekk i evolusjonsteori
- noen hovedtrekk ved de store organsystemene som er relatert til bevegelse, sirkulasjon, respirasjon, ford?yelse, metabolisme, ekskresjon, infeksjonsforsvar, forplanting, styring og samordning av organfunksjon, og kontroll av atferd
- homeostase
- hovedtrekk ved celler og vevs evne til tilpasning og selvreparasjon
Fag: Medisinsk biokjemi
L?ringsutbytte
Kunnskap
Etter fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- gi en enkel og overordnet beskrivelse av det humane genom og informasjonsflyten i en celle (DNA-RNA-protein-funksjon)
- gi en enkel og overordnet beskrivelse av hovedtrekkene i metabolismen knyttet til karbohydrater, fett og proteiner
Blokk 2: Cellebiologi
Fag: Ern?ringsl?re
L?ringsm?l
Sykdom relatert til ern?ring er en av de aller st?rste utfordringene i dagens helsevesen. Diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, over- og undervekt er store problemer nasjonalt s? vel som globalt. For ? kunne forst? hvordan kosten kan forebygge og behandle disse sykdommene kreves kunnskap om cellul?re, biokjemiske og fysiologiske prosesser.
L?ringsutbytte
Kunnskaper
Etter fullf?rt blokk skal studentene kunne gj?re rede for:
- hvordan n?ringsstoffer kan p?virke signalsystemer og gener
Generell kompetanse
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne reflektere over kostholdets betydning i forebygging av sykdommer
Fag: Anatomi
L?ringsm?l
Ved fullf?rt blokk skal studentene ha inng?ende kjennskap til cellers mikroskopiske oppbygning, forst?else av alle viktige prosesser i cellen og kunne se sammenhenger mellom cellers struktur/morfologi og funksjon. Videre skal studentene kjenne den mikroskopiske sammensetningen av grunnleggende vevstyper, forst? sammenhengen mellom struktur og funksjonelle egenskaper, forst? hvordan celler danner ulike vev og kjenne til de f?rste trinn i fosterutviklingen.
L?ringsutbytte
Kunnskap
Ved gjennomf?rt blokk skal studentene kunne:
- gj?re rede for mikroskopisk oppbygning av kjernehylsteret, endoplasmatisk retikulum og Golgi-apparatet, og deres rolle i sekresjon og syntese av proteiner, lipider og sakkarider
- gj?re rede for mekanismer for sortering av nylig syntetiserte proteiner til ulike adresser i cellen
- gj?re rede for chaperoner og mekanismer for assistert folding, kvalitetskontroll og merking av proteiner for nedbrytning
- gj?re rede for posttranslasjonelle modifikasjoner av proteiner i ER og Golgi-apparatet
- gj?re rede for de ulike prinsipper for foranking av proteiner til membraner
- gj?re rede for eksocytose og intracellul?r vesikkeltransport, herunder mekanismer for avsn?ring, mekanismer for bevegelse, selektivitet og sammensmelting med m?lmembran
- gj?re rede for mekanismer for fagocytose og endocytose, dannelsen av endosomer, multivesikul?re legemer og lysosomer
- gj?re rede for resirkulering av endocyterte overflatereseptorer
- gj?re rede for lysosomets rolle i nedbrytning av endogene og eksogene substanser
- gj?re rede for proteasomets rolle i proteinnedbrytning, dannelse av peptider og lasting i MHC-molekyler
- gj?re rede for cytoskjelettets tre forskjellige komponenter: aktinfilamenter, mikrotubuli og intermedi?re filamenter, og mekanismer for dannelse og nedbrytning av disse
- gj?re rede for motorproteiner og cytoskjelettets rolle i muskelbevegelse, cellemotilitet, intracellul?r transport, cilier og celledeling
- gj?re rede for cytoskjelettets rolle i celleform, sortering og cellepolarisering
- gj?re rede for de viktigste klassene av adhesjonsmolekyler, deres forankring i cytoskjelettet og deres mekaniske betydning
- gj?re rede for adhesjonsmolekylers rolle i kommunikasjon mellom celler, herunder gap junctions
- gj?re rede for utvikling av liv, herunder kj?nnet formering og molekyl?r evolusjon
- gj?re rede for sammensetningen av cellens n?re forbindelser, herunder molekyl?re komponenter i ekstracellul?r matriks
- gj?re rede for grunnleggende mikroanatomiske egenskaper ved epitelvev, herunder kjertelvev og de ulike typer dekkepitel og forst? sammenhengen mellom oppbygning og funksjon
- gj?re rede for mikroanatomiske egenskaper ved binde- og st?ttevev, herunder ulike varianter av benvev, brusk og bindevev (herunder fettvev) og forst? sammenhengen mellom oppbygning og funksjon
- gj?re rede for mikroanatomiske egenskaper ved nervevev, og forst? sammenhengen mellom oppbygning og funksjon
- gj?re rede for mikroanatomiske egenskaper ved de tre hovedtyper muskelvev og forst? sammenhengen mellom oppbygning og funksjon
- gj?re rede for mekanismer bak og regulering av muskelkontraksjon i de tre typene av muskelvev
- gj?re rede for metoder og prinsipper for fremstilling og farging av histologiske preparater
- gj?re rede for overordnete prinsipper for oppbygning og virkem?te av lys- og elektronmikroskoper
Ferdigheter
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- anvende et lysmikroskop til ? beskrive histologiske preparater
- gjenkjenne og n?rmere kunne klassifisere de fem grunnleggende vevstyper: Epitel, bindevev, nervevev, muskelvev og blod/benmarg og kunne resonnere over sammenhenger mellom struktur og funksjon
Fag: Fysiologi
L?ringsm?l
Ved fullf?rt modul 1 skal studentene ha inng?ende kjennskap til fysiologiske prosesser p? celle- og molekylniv?.
L?ringsutbytte
Kunnskap
Ved gjennomf?rt blokk skal studentene kunne gj?re rede for
- transportprosesser for ulike molekyler over cellemembranen
- ?rsakene til at det er en skjevfordeling av ioner over cellemembranen
- osmotiske krefter og cellens volumkontroll
- cellers pH-regulering og bufferkapasitet
- mekanismer for membranpotensial og aksjonspotensial i eksitable celler
- betydningen av gap junctions i kommunikasjon mellom celler
- struktur og funksjon i kjemiske synapser
- hovedtyper av ligander, reseptorer og intracellul?re signalsystemer i nervesystemet
- forsterkning, konvergens og divergens i intracellul?re signalsystemer i nervesystemet
- struktur og funksjon i glatt og tverrstripet muskulatur
- vesikkeltransport, transportproteiner og sekresjon i kjertler
- fertilisering, tidlig embryonal utvikling samt stamcellers egenskaper
Generell kompetanse
Ved gjennomf?rt blokk skal studentene kunne
- se menneskets avhengighet av jordens ?kosystem
- erkjenne usikkerhet og forel?pighet i eksperimentelle fag
Fag: Medisinsk biokjemi
L?ringsm?l
Ved fullf?rt blokk skal studentene ha dyp innsikt i cellenes grunnleggende biokjemiske sammensetning og de biokjemiske og cellebiologiske prosesser som forklarer at cellen kan fungere som en autonom biologisk enhet med evne til energiomsetning, cellevekst og differensiering. Studentene skal ha kjennskap til hvordan forandringer i arvestoffet og feil i cellul?re mekanismer kan gi sykelige tilstander, og ha tilstrekkelig kunnskap i molekyl?rbiologi og genteknologi til ? forst? prinsippene for de diagnostiske og terapeutiske mulighetene disse fagfeltene gir. Studentene skal ha grunnleggende ferdigheter i biokjemisk og cellebiologisk laboratoriearbeid.
L?ringsutbytte
Kunnskap
Etter fullf?rt blokk skal studentene kunne:
Biologiske membraner og membrantransport
- gj?re rede for betydningen av vann som l?sningsmiddel sett i lys av H2O-molekylets struktur
- beskrive struktur av ulike typer lipider, samt strukturen av biologiske membraner
- gj?re rede for lipidmembranens fysikalsk-kjemiske egenskaper som muliggj?r molekyl?r bevegelse i membranen, samt at de utgj?r en diffusjonsbarriere for enkelte typer molekyler
- gj?re rede for faktorer som bestemmer transporthastigheten av molekyler over korte avstander, samt de vanligste transportveier gjennom membranen
- gj?re rede for hvordan cellen kan regulere sin pH, samt kunne definere begrepet bufferkapasitet
Aminosyrer, proteiner og enzymer
- gj?re rede for aminosyrers struktur og inndeling i hovedgrupper, samt sidekjedenes betydning for folding av proteiner og for dets pK-verdier
- gj?re rede for egenskaper ved ulike typer sterke og svake kjemiske bindinger
- gj?re rede for proteiners prim?r-, sekund?r-, terti?r- og kvartern?rstruktur, samt forklare sammenhengen mellom struktur og funksjon hos proteiner
- definere og forklare begrepene enzym, Km, Vmax, kofaktor, koenzym, isoenzym, sigmoid kinetikk, allosteri, positiv/negativ kooperativitet, samt gj?re rede for regulering av enzymaktivitet, samt gj?re rede for virkningsmekanismen til konkurrerende og ikke-konkurrerende inhibitorer/aktivatorer
Metabolisme
- gj?re rede for sentrale termodynamiske prinsipper som ligger til grunn for biokjemiske reaksjoner, samt betydningen av ATP som energiformidler i organismen
- gj?re rede for hovedtrekk i sitronsyresyklus - inkludert metabolitter, enzymer, reguleringsprinsipper og hvor i cellen dette foreg?r
- gj?re rede for relasjonen mellom de ulike komponentene i elektrontransportkjeden, samt mitokondrienes struktur og funksjon knyttet til elektrontransportkjeden
- gj?re rede for transport av relevante stoffer gjennom mitokondriemembranen
- forst? effekten av hemmere av elektrontransportkjeden, samt beskrive virkningsmekanismene for utkoblere
- forklare hvordan cellen regulerer sitt ATP, danner NADH og gjenvinner NAD+
- gj?re rede for hvor i cellen glykolysen foreg?r, samt beskrive de ulike stegene og de sentrale regulerbare enzymene i glykolysen
- gj?re rede for anaerob glykolyse
- gj?re rede for de viktigste glykogendepoter, samt regulering av syntese (glykogenese) og nedbrytning (glykogenolyse) av glykogen
- gj?re rede for funksjoner til pentosefosfatreaksjonsveien
- gj?re rede for funksjon og regulering av glukoneogenesen, hvor i cellen den foreg?r, samt samspillet mellom glukoneogenese og glykolyse
- beskrive forekomst, morfologi og funksjon av vanlig fettvev og brunt fettvev
- gj?re rede for regulering av og hovedstegene i biosyntese og nedbrytning av fettsyrer (inkludert enzymer), samt hvor i cellen reaksjonene foreg?r
- gj?re rede for dannelse og funksjon av ketonlegemer
- gj?re rede for essensielle fettsyrer og hvorfor de m? tilf?res med kosten
- gj?re rede for transportmekanismer for acetyl-CoA over mitokondriemembranen
- gj?re rede for hovedtrekk i syntese, regulering og funksjon av triglyserider og fosfolipider
- gj?re rede for nitrogenomsetning og ureasyklus
- gj?re rede for betydningen av organdeling og cellul?r kammerdeling av reaksjonsveier for metabolsk regulering, samt betydningen av de sentrale ?veikryssene? i metabolismen
- forklare mekanismene bak regulering av blodsukkerkonsentrasjonen, herunder rollen til insulin og glukagon
- gj?re rede for prinsippene bak m?ling av insulinsekresjon og insulinsensitivitet
- gj?re rede for nukleotiders struktur og funksjon, samt hovedtrekk i deres ny-syntese og gjenbruksveier
- gj?re rede for purinnedbrytning og dannelse av urinsyre
- beskrive prinsippene for transamineringsreaksjoner og oksydativ deaminering
- gj?re rede for forskjellen mellom glykogene og ketogene aminosyrer, samt gj?re rede for syntese av signalsubstanser hvor aminosyrer er utgangspunktet for syntesen
DNA, RNA, proteiner
- gj?re rede for struktur og funksjon av eukaryote cellers kjerne, samt kromatinstruktur og pakking av DNA i eukaryote celler
- gj?re rede for DNA-strukturer og grunnprinsippene ved DNA-replikasjon i eukaryote og prokaryote celler, samt struktur, oppbygging og betydning av mitokondrielt DNA
- gj?re rede for forskjellige DNA-reparasjonsmekanismer
- gj?re rede for oppbygningen av eukaryote gener som koder for forskjellige typer RNA, samt gj?re rede for struktur og funksjon av ulike typer RNA
- forklare hvordan gener er organisert, inklusive begrepene exon, intron og promotor, samt beskrive transkripsjon og bearbeiding av mRNA, rRNA, tRNA, miRNA, ncRNA og snRNA
- gj?re rede for hovedprinsipper i transkripsjonsregulering i prokaryote og eukaryote celler
- forklare begrepet enhancer, samt beskrive hvordan de regulatoriske elementene promoter og enhancer regulerer niv? av genutrykk ved at de danner en l?kke eller ?loop?
- gj?re rede for bearbeiding av RNA, inkludert alternativ spleising
- gj?re rede for epigenetiske prinsipper i eukaryote celler
- gj?re rede for posttranskripsjonell, translasjonell og posttranslasjonell regulering av genekspresjon
- beskrive strukturen til prokaryote og eukaryote ribosomer, samt angi hvor og hvordan ribosomene dannes fra ulike proteiner og RNAer
- forklare prinsippene ved den genetiske kode
- gj?re rede for de forskjellige fasene av translasjon i prokaryote og eukaryote celler
- gj?re rede for hvordan enkelte antibiotika og cellegifter p?virker translasjonsapparatet
- kjenne til rekombinant DNA teknologi og sentrale begreper som restriksjonsendonukleaser, DNA ligaser, ?vektorer? og ?prober
- gj?re rede for prinsippene for isolering av DNA, kloning av DNA, cDNA syntese, polymerasekjedereaksjon (PCR), qPCR (kvantitativ eller real-time PCR), DNA-sekvensering, elektroforese av DNA, RNA og protein, Northern og Western blotting, ekspresjonsmikromatriser, array-CGH, FISH, transfeksjoner, bruk av siRNA, samt prinsippene for hvordan man lager transgene dyr
Cellekommunikasjon og cellul?r signalering
- gi en oversikt over de endokrine kjertler og deres lokalisasjon, samt angi de ulike kjemiske klassene av endokrine hormoner med deres hovedfunksjoner
- forklare prinsippet for negativ (og positiv) feedback regulering av hormonproduksjon.
- gj?re rede for ulike hovedtyper av cellekommunikasjon
- gi en oversikt over ulike kjemiske klasser av signalmolekyler (ligander), samt hovedklasser av signalreseptorer og sekund?re budbringermolekyler
- gj?re rede for betydningen av fosforylerings/defosforyleringsreaksjoner i signalkaskader, hva som forst?s ved molekyl?re brytere, samt forklare hvordan et signal kan sl?s avbeskrive signalkaskadene som kan genereres fra de ulike hovedtypene av overflatereseptorer, samt mekanismen for intracellul?re reseptorer og deres ligander, herunder visse gasser og kjernereseptorligander
- beskrive ulike mekanismer for integrering av flere innkomne signaler
Celledeling, celledifferensiering, celleskade, celled?d og kreftutvikling
- beskrive cellesyklus med dets ulike kontrollpunkter
- gj?re rede for hovedprinsipper for regulering av cellesyklus, inkludert cellesyklusmaskineriet og dets betydning for regulering av kontrollpunkter i cellesyklus
- gj?re rede for begrepet stamcelle, samt forklare hovedprinsipper for differensiering av celler
- gj?re rede for rollen til apoptose, apoptose-maskineriet, samt ulike mekanismer for ? indusere apoptose
- gj?re rede for ?rsaker til celleskade og celled?d, samt beskrive morfologiske forandringer ved nekrose og apoptose
- gj?re rede for funksjon av normale og muterte utgave av ulike protoonkogener og tumor-suppressorgener, og hvordan disse bidrar i DNA-skaderesponser og kreftutvikling
- beskrive mekanismer for hvordan virus kan bidra til kreftutvikling
Ferdigheter
Etter ? ha gjennomg?tt blokken skal studentene kunne:
- beregne pH for en enkelt syre n?r konsentrasjonen og dissosiasjonskonstanten (pKa) er kjent
- angi hvordan bufferkapasiteten i en oppl?sning kan bestemmes ved pH-m?ling, samt utpeke bufferomr?det p? en titreringskurve
- analysere og grafisk beregne enzymaktivitet, Km og Vmax, samt vurdere om en inhibitor/aktivator er konkurrerende eller ikke-konkurrerende
- vurdere hvilke typer av molekyl?rbiologiske metoder som er egnet for studier av hhv genekspresjon, enkeltnukleotidvariasjoner (for eksempel SNP-er), genomiske endringer og epigenetiske endringer
- vurdere hvilke former for transgen teknologi som er egnet til ? identifisere ulike geners rolle
- forklare hvordan feil i cellul?re signalsystemer kan f?re til sykdom
- foreta enkle s?k i DNA-databaser
- vurdere om p?viste morfologiske endringer i d?de celler/vev skyldes apoptose eller nekrose
Generell kompetanse
Etter fullf?rt blokk skal studentene kunne reflektere over cellens molekyl?rbiologiske og biokjemiske prosesser som grunnlag for forst?else av forebygging, utvikling og behandling av sykdom
Fag: Medisinsk genetikk
L?ringsm?l
Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om oppbyggingen av et humant genom. Studentene skal ogs? ha kunnskap om fordeling av kromosomer i meiosen, og forst? sammenhengen med de forskjellige nedarvingsm?nstre. Videre skal studentene ha kunnskap om hvordan mutasjoner gir opphav til genetisk variasjon i en populasjon, kjenne til evolusjon?re konsekvenser av dette, og forst? sammenhenger mellom genetisk variasjon og utvikling av sykdom. Studentene skal kjenne til metoder for ? studere genetisk variasjon og kunne reflektere over hva genetiske tester kan og ikke kan benyttes til.
L?ringsutbytte
Kunnskap
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
Formalgenetikk og cytogenetikk
- forklare hva som kjennetegner de ulike typer arvegang
- gj?re rede for avvik fra Mendelsk arvegang
- gj?re rede for begrepene penetrans, variabel ekspressivitet, pleiotropi og genetisk heterogenitet
- gj?re rede for X-inaktivering og preging/imprinting
- beskrive stadiene i mitose og meiose, og forklare fordelingen av DNA i kromatider og kromosomer
- beskrive forskjeller i meiose hos menn og kvinner
- gj?re rede for uavhengig fordeling av maternelle og paternelle kromosomer i meiosen, og forklare konsekvensene av overkryssing
- beskrive forskjellige typer numeriske kromosomavvik, og forklare hvordan de oppst?r
- beskrive forskjellig typer strukturelle kromosomavvik og forklare hvordan disse kan f?re til ubalansert karyotype hos avkom
Multifaktorielle egenskaper
- forklare terskelmodellen for multifaktoriell arv
- gj?re rede for begrepene empiriske risikotall, arvbarhet, konkordansrate og koblingsulikevekt
- forklare prinsippet for assosiasjonsstudier
Molekyl?rgenetikk
- forklare forskjellen i konsekvenser av mutasjoner i kj?nnsceller og somatiske celler
- forklare konsekvensen av punktmutasjoner, rammeskiftmutasjoner, dynamiske mutasjoner, mutasjoner i introner og i regulatoriske sekvenser
- beskrive typer av genetisk variasjon
- forklare hvordan mutasjoner kan gi opphav til genetisk variasjon og gj?re rede for sammenhenger mellom genetisk variasjon og sykdom
- beskrive sammenhenger mellom epigenetisk variasjon og sykdom
Populasjonsgenetikk
- forklare sammenheng mellom genotypefrekvens og allelfrekvens
- forklare Hardy-Weinbergs lov: bruk, forutsetninger og begrensninger
Genetiske metoder
- forklare teorien bak DNA-sekvensering ved Sangers metode
- gj?re rede for prinsippene ved massiv parallell DNA-sekvensering
- gj?re rede for prinsippene ved bioinformatisk analyse av genomdata for ? forutsi effekten av ulike typer genetisk variasjon
- gj?re rede for prinsippene for tillaging av lymfocyttpreparater for kromosomunders?kelse
- gj?re rede for prinsippene ved mikromatrisebasert karyotyping
- beskrive prinsippene for prenatal- og preimplantasjonsdiagnostikk
- gj?re rede for muligheter og begrensninger ved genterapi
Det humane genom
- beskrive struktur og variasjon av gener i det humane genomet
- beskrive klasser av repetert DNA i det humane genomet, hvordan slike sekvenser kan for?rsake kromosomavvik, og deres rolle i utviklingen av genfamilier
- beskrive hvordan fylogenetiske tr?r kan bygges p? analyse av DNA, RNA eller proteiner
- gj?re rede for utvikling av proteiner (genduplisering og mutasjoner, moduler og utvikling av multidomeneproteiner)
- gj?re rede for hovedtrekk i hvordan et genom fra et enkeltindivid kan sekvenseres
- gj?re rede for Lov om medisinsk bruk av bioteknologi
Ferdigheter
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- angi arvegang med utgangspunkt i slektstr?r
- anvende enkle bioinformatiske verkt?y til sekvenssammenligninger for ? identifisere genetisk variasjon
- anvende enkle bioinformatiske verkt?y og databaser til ? vurdere genetisk variasjon og deres sammenheng med sykdom
Generell kompetanse
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- reflektere over medisinske, etiske og sosiale implikasjoner av genetisk testing
- reflektere over hva molekyl?rbiologiske metoder kan benyttes til
Fag: Indremedisinske og kirurgiske fag
L?ringsm?l
I modul 1 skal indremedisinske og kirurgiske fag gi studentene kliniske forankringspunkter for den basalmedisinske undervisningen.
L?ringsutbytte
Generell kompetanse
Ved fullf?rt blokk skal studenten kunne:
- reflektere over betydningen av kunnskap om humanbiologi for forst?else av indremedisinske og kirurgiske sykdommer
Blokk 3: Blod, immunologi, mikrobiologi og thorax
Fag: Immunologi
L?ringsm?l
Ved fullf?rt modul 1 skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om immunsystemets oppbygning og funksjon.
L?ringsutbytte
Kunnskap
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne gj?re rede for:
- organisering og hovedfunksjoner til det medf?dte og det ervervede immunsystemet
- granulocytter og makrofagers effektorfunksjoner og betydning i infeksjonsforsvaret
- hovedgrupper av patogen-assosierte molekyl?re m?nstre og reseptorer som gjenkjenner disse
- komplementsystemet og andre serumproteiners rolle i immunsystemet
- utviklingen av lymfocytter (B- og T-, NK-celler), det molekyl?rgenetiske grunnlaget for T- og B-celle-reseptormangfold, klonal seleksjon og immunologisk hukommelse
- utvikling av immunologisk toleranse og konsekvenser ved brudd p? toleranse (autoimmunitet)
- immunglobulinklassenes struktur, funksjoner og antigen-antistoff-binding
- de viktigste grupper og undergrupper av T-celler (CD4+ (Th1, Th2, Th17), CD8+, Treg, NKT) samt NK-cellers roller og effektormekanismer
- HLA-molekylenes struktur og rolle i antigenpresentasjon
- antigenpresenterende celler og deres rolle i regulering av immunresponser
- mekanismer for gjenkjenning og celleaktivering, immunologiske synapser og balansen mellom aktiverende og inhiberende reseptorer
- de viktigste egenskaper og funksjoner til cytokiner
- 澳门葡京手机版app下载 mellom immunceller, inkludert 澳门葡京手机版app下载 mellom T- og B-celler
- prinsippene for 澳门葡京手机版app下载ing
- hovedtrekk ved forl?pet av immunresponser ved bakterielle og virale infeksjoner
Ferdigheter
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- utf?re enkle antistoffbaserte immunologiske laboratorieanalyser, og forklare deres betydning.
Generell kompetanse
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne forst? hvordan immunsystemet kan bekjempe smittestoffer, men ogs? f?re til celle-, vevs- og organskade som gir sykdomsmanifestasjoner
Fag: Anatomi
L?ringsm?l
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne gj?re rede for sammenheng mellom mikroanatomisk struktur og funksjon av blod, benmarg og lymfatiske vev. Studentene skal ogs? kjenne oppbygning av brystvegg og brysthulens indre organer, og forst? sammenhengen mellom anatomi og organenes rolle i respirasjon og sirkulasjon.
L?ringsutbytte
Kunnskap
Ved gjennomf?rt blokk skal studentene kunne:
Blod, immunologi, mikrobiologi
- gj?re rede for mikroskopisk oppbygning av normale blodceller
- gj?re rede for mikroanatomiske trekk ved de viktigste forstadier til blodlegemene
- gj?re rede for mikroanatomisk struktur av lymfekar, lymfeknuter, milt, thymus, tonsiller, Peyerske flekker samt epitelassosiert lymfatisk vev
Thorax, respirasjon og sirkulasjon
- gi en detaljert og fullstendig redegj?relse for brystveggens anatomiske oppbygning, inkludert skjelettstrukturer, muskler, karforsyning og innervasjon samt de mekaniske prinsipper for ?ndedrettsbevegelser
- gi en detaljert redegj?relse for den anatomiske sammensetning av brysthulen, med alle indre organer, kar og nerver
- gi en detaljert redegj?relse for den makroskopiske og mikroskopiske oppbygning av hjertet, pericard, lunger, pleura, trachea og bronkier, og forst? sammenhengen mellom organenes struktur og funksjon
- gi en detaljert redegj?relse for den makroskopiske oppbygning av ?sofagus, mediastinum, columna vertebralis, medulla spinalis og den sympatiske grensestrengen, og forst? sammenhengen mellom organenes struktur og funksjoner
- identifisere anatomiske strukturer i ulike billed- og skivefremstillinger av brystvegg og brysthule og kunne gj?re rede for strukturenes innbyrdes relasjoner og romlige plasseringer
Ferdigheter
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- gjenkjenne lymfatiske vev og resonnere over sammenhengen mellom oppbygning og roller i immunsystemet
- orientere og beskrive makroanatomiske v?tpreparater
- kjenne igjen anatomiske strukturer i ulike billedfremstillinger av thorax, og kunne resonnere over hvorvidt disse ser normale ut
- resonnere omkring sammenhenger mellom struktur og funksjon, og om ulike vevs funksjonelle begrensninger
Generell kompetanse
Ved fullf?rt blokk skal studentene:
- inneha og vise respekt for menneskeliv og d?de legemer
- kunne anvende kunnskap om oppbygning og funksjon av menneskekroppen til kritisk ? vurdere utsagn om menneskekroppens normale funksjon
Fag: Medisinsk nomenklaturl?re
L?ringsm?l
Ved fullf?rt blokk skal studentene kjenne utvalgte latinske og greske ord, endelser og b?yningsformer og kjenne regler for korrekt uttale. Studentene skal gjennom dette ha et godt grunnlag for ? forst? betydningen av medisinske betegnelser, og kunne anvende og uttale disse.
L?ringsutbytte
Kunnskap
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- forklare betydningen av de mest sentrale latinske og greske gloser/termer
- gj?re rede for utvalgte regler for endelser og b?yninger
- forklare prinsippene for konstruksjon av latinske ord og uttrykk
- forklare regler for korrekt uttale av latinske ord
Ferdigheter
- Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne anvende og forklare betydningen av latinske gloser/termer i medisinske betegnelser
Fag: Fysiologi
L?ringsm?l
Ved fullf?rt modul 1 skal studentene ha inng?ende kjennskap til fysiologiske prosesser p? celle- og molekylniv?, inkludert blodcellenes funksjon, betennelse, mekanismer som stanser bl?dning, og transportprosesser over kapill?rveggen.
L?ringsutbytte
Kunnskap
Ved gjennomf?rt blokk skal studentene kunne gj?re rede for
Blod, immunologi og mikrobiologi
- gj?re rede for celletyper i blodet og deres viktigste funksjoner
- forklare hematopoiesen og dens regulering
- beskrive grunnleggende mekanismer ved betennelse
- beskrive blodets og blod?renes evne til ? stanse bl?dning (hemostase)
- forklare fremgangsm?ten for kapill?r og ven?s blodpr?vetaking
- gj?re rede for enkle hematologiske unders?kelser, med vanlige feilkilder og krav til n?yaktig utf?relse
Sirkulasjon
- oppbygning og funksjon til blod?reveggen i arterier, kapill?rer og vener
- mekanismer som bidrar til opprettholdelsen av v?skebalansen, og faktorer som styrer transport av vann og ulike molekyler over kapill?rveggen
- oppbygning og funksjon til lymfe?resystemet
Ferdigheter
Ved gjennomf?rt blokk skal studentene kunne:
- resonnere omkring sammenhenger mellom struktur og funksjon i organsystemene p? makroskopisk, mikroskopisk og molekyl?rt niv?
- utf?re kapill?r og ven?s blodpr?vetaking med adekvate tiltak for beskyttelse mot blodsmitte
- lage et blodutstryk for unders?kelse i mikroskop
- utf?re og tolke noen enkle laboratoriepr?ver med relasjon til hematopoiese og hemostase
Generell kompetanse
Ved gjennomf?rt blokk skal studentene kunne:
- se menneskets avhengighet av jordens ?kosystem
- erkjenne usikkerhet og forel?pighet i eksperimentelle fag
Fag: Medisinsk mikrobiologi
L?ringsm?l
Ved fullf?rt blokk skal studentene ha grunnleggende kunnskap om mikroorganismers oppbygning, sykdomsfremkallende egenskaper, samspillet med vertsorganismen og kjennskap til infeksjonssykdommer. De skal kunne beherske noen enkle diagnostiske metoder. Studentene skal ha kunnskap om smittevern.
L?ringsutbytte
Kunnskaper
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- beskrive inndelingen av mikrobeverdenen og prinsippene for klassifikasjon av mikrober
- beskrive den generelle morfologien og molekyl?rbiologi til bakterier, sopp, protozoer og virus
- gj?re rede for normalfloraens (mikrobiomets) rolle for helse og sykdom
- gj?re rede for de viktigste interaksjoner mellom mikrobe og vert inklusive det medf?dte og ervervede infeksjonsforsvar
- gj?re rede for mikrobiell etiologi, patogenese, behandling og profylakse for noen utvalgte infeksjonssykdommer
- forklare prinsippene for p?visning av mikrober ved dyrkning samt ved immunologiske og molekyl?rbiologiske metoder
- gj?re rede for virkem?te til de viktigste grupper av antimikrobielle midler
- gj?re rede for de viktigste resistensmekanismer mot antimikrobielle midler
- gj?re rede for smitteveier og de ulike smitteforebyggende tiltak
Ferdigheter
Ved fullf?rt blokk skal studentene kunne:
- utf?re pr?vetaking fra ?vre luftveier og forsende pr?vematerialet
- utf?re uts?d av pr?vemateriale p? agarsk?ler for dyrking av bakterier
- lage, farge og mikroskopisk kunne vurdere mikrobiologiske preparater
- bruke hurtigtester for ? p?vise mikrober og antistoffer
- utf?re, avlese og tolke resistensbestemmelse av bakterier
Generell kompetanse
Ved fullf?rt undervisning i mikrobiologi skal studentene kunne reflektere over sammenhenger mellom mikrobers egenskaper, det kliniske bildet ved infeksjonssykdommer og infeksjonssykdommers utbredelse. De skal kunne anvende kunnskap om smittevern.