Anbefalt litteratur

Under hvert tema st?r de viktigste kildene oppf?rt f?rst. De ?vrige st?r deretter i alfabetisk rekkef?lge ut fra forfatternavn.

Innf?ring i etikk og etisk refleksjon

Pedersen, R. & Nortvedt, P. (red). (2017) Etikk i psykiske helsetjenester. Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2 og 14. 68 sider

*

Ruyter, K. W., F?rde, R., & Solbakk, J. H. (2014). Ulike grunnlag og metoder i medisinsk og helsefaglig etikk. I: K. W. Ruyter, R. F?rde, & J. H. Solbakk (red.), Medisinsk og helsefaglig etikk (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 27-37. 11 sider

Autonomi, samtykke og tvang

Pedersen, R. & Nortvedt, P. (red). (2017) Etikk i psykiske helsetjenester. Gyldendal Akademisk. Kap. 4, 6-9 og 11. 115 sider

E. Etchells (Oversatt til norsk av Pedersen, R og Dahlberg, J). (2011) Aid To Capacity Evaluation (ACE) - Hjelpemiddel til vurdering av beslutningskompetanse.  Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. 15 sider

*

Helse og omsorgsdepartementet: Pasient- og brukerrettighetsloven, kapittel 4: Samtykke til helsehjelp. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

Helse og omsorgsdepartementet: Pasient- og brukerrettighetsloven, kapittel 4A: Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5

Helse og omsorgsdepartementet: Lov om etablering og gjennomf?ring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven), Kapittel 2 & 3. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62/

Husum & Norvoll (2014). Alternativer til tvang II. Sett fra et fag- og forskningsperspektiv. Senter for medisinsk etikk (UiO) & Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Pedersen, R., Hem, M. H., Gjerberg, E., & F?rde, R. (2013). Bruk av tvang i sykehjem etter ny lovgivning. Tidsskrift for Den norske legeforening.  s. 1935-1939. 5 sider

Pedersen, R., Hofmann, B., & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Tidsskrift for Den norske legeforening, 127(12), 1644-1647. 4 sider

Etiske utfordringer ved livets slutt

Helsedirektoratet. (2013). Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/67/IS-2091-Beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling.pdf 35 sider

*

Friis, P., & F?rde, R. (2015). Forh?ndssamtaler med geriatriske pasienter. Tidsskrift For Den Norske L?geforening 135(3), 233-235. doi:10.4045/tidsskr.14.0175 s.233-235., 3 sider

Gjerberg, E., Lillemoen, L., F?rde, R., & Pedersen, R. (2015). End-of-life care communications and shared decision-making in Norwegian nursing homes--experiences and perspectives of patients and relatives. BMC Geriatrics, 15, 103. doi:10.1186/s12877-015-0096-y. 13 sider

Gjerberg, E., F?rde, R., Pedersen, R., & Bollig, G. (2010). Ethical challenges in the provision of end-of-life care in Norwegian nursing homes. Social Science & Medicine, 71(4), 677-684. 8 sider

Nortvedt, P. (2016). Livshjelp, lindring og begrensning av medisinsk behandling. I: P. Nortvedt (Ed.), Omtanke: en innf?ring i sykepleiens etikk (2. utg. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk. s.178-219. 42 sider

Materstvedt, L. J. (2012). Intention, procedure, outcome and personhood in palliative sedation and euthanasia. BMJ Supportive & Palliative Care, 2(1), 9-11. 3 sider

Pedersen, R., Bahus, M. K., & Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Tidsskrift for Den norske legeforening, 127(12), 1648-1650. 3 sider

Savulescu, J. & Singer, P. (2017). Unpicking what we mean by best interests in light of Charlie Gard

Thoresen L, Ahlzen R & Solbr?kke KN (2016). Advance Care Planning in Norwegian nursing homes—Who is it for? Journal of Aging Studies.  ISSN 0890-4065. 38, s 16- 26 doi: 10.1016/j.jaging.2016.04.00310 sider

Wade, D.T. (2018) Using best interests meetings for people in a prolonged disorder of consciousness to improve clinical and ethical management. Journal of Medical Ethics 44:336-342. http://jme.bmj.com/content/44/5/336 7 sider

Prioriteringer i helsetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet. Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering. Stortingsmelding 34, 2015-2016. Kap. 6-9 (s. 66-127), kap. 12 (158-168). 72 sider

Magelssen M, F?rde R. “Prioritering i helsetjenesten: Ni dilemmaer i kj?lvannet av Spinraza-saken”. Nytt norsk tidsskrift 2018; 35(3-4): 279-288.

*

Magelssen M. (2018) Er prioritering forenlig med helsepersonells profesjonsetikk? I: Aasen H, Bringedal B, B?r?e K, et al., (red). Prioritering, styring og likebehandling. Utfordringer i norsk helsetjeneste. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2018: 140-165. 26 sider.

Ottersen, T., F?rde, R., Kakad, M., Kjellevold, A., Melberg, H. O., Moen, A., Norheim, O. F. (2016). A new proposal for priority setting in Norway: Open and fair. Health Policy, 120(3), 246-251. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.healthpol.2016.01.012. 6 sider

Pedersen, R., Nortvedt, P., Nordhaug, M., Sletteb?, A., & Gr?the, K. H. (2008). In quest of justice? Clinical prioritisation in healthcare for the aged. Journal of Medical Ethics, 34(4), 230-235. 6 sider

Teig, I.L. & Wester, G. (2018) Styringsdilemmaer i praksis. Helsepersonells beslutninger om helsehjelp i daglig arbeid. I: Aasen H, Bringedal B, B?r?e K, et al., (red). Prioritering, styring og likebehandling. Utfordringer i norsk helsetjeneste. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2018: 208-235. 28 sider

Publisert 5. sep. 2019 11:00 - Sist endret 5. sep. 2019 11:01