I innledningen til Kalkulus finner du en del generelle r?d om hvordan man b?r studere matematikk. P? denne siden vil jeg fors?ke ? gi noen mer spesielle r?d som g?r direkte p? den undervisningssituasjonen vi har i MAT1100.
R?D 1: Jobb nok! Du synes kanskje at dette er et selvsagt r?d som de fleste kunne ha kommet p? selv — og det er sikkert riktig. Likevel viser erfaringen at det er ett av r?dene det syndes mest mot, spesielt i begynnelsen av semesteret. Mange synes de jobber mye mer med matematikk enn noen gang f?r, og er forundret over at det likevel ikke er nok. Men la oss gj?re et lite regnestykke: I videreg?ende skole blir 5 av 30 uketimer brukt til matematikk, det vil si en sjettedel av tiden. MAT1100 har 10 studiepoeng, det vil si at kurset skal oppta en tredjedel av tiden din. Med andre ord forventes det at du skal jobbe dobbelt s? mye med matematikk som f?r. Tar vi med MAT-INF1100/MAT-IN1105 i regnestykket, b?r du alts? jobbe minst fire ganger s? mye med matematikk som f?r, og kanskje vi burde h?yne denne faktoren til 5 siden vi n? er kommet ett niv? h?yere i utdanningssystemet. Hvor mye arbeid man m? legge i et kurs, varierer mye fra person til person avhengig av forkunnskaper, evner, arbeidsvaner, ambisjonsniv? osv., men som et utgangspunkt vil jeg si at de fleste burde bruke 13-15 timer i uken p? MAT1100 (jo, jeg vet at vanlig arbeidstid er 37.5 time, men studie?ret er kort, og det er bare rimelig at du har en h?yere arbeidsbelastning i semestrene).
At arbeidsmengden er st?rre enn p? videreg?ende skole, betyr ogs? at fremdriften er mye st?rre — i l?pet av én uke p? MAT1100 m? du regne med ? l?re like mye matematikk som i l?pet av 2-3 uker i skolen. Dette betyr at stoffet f?r mindre modningstid f?r man hopper over p? et nytt emne, noe som kan skape problemer for dem som ikke arbeider jevnt og trutt. Det betyr ogs? at ligger du to uker p? etterskudd i MAT 1100, har du like mye ? ta igjen som om du l? en dr?y m?ned etter i videreg?ende skole — og det er ganske mye, er det ikke?
R?D 2: Benytt undervisningstilbudene! Det er vanlig ? klage p? undervisningspersonalet ved universitetene og antyde at l?rerne i videreg?ende skole er mye bedre. Kvaliteten varierer sikkert sterkt begge steder, men personlig har jeg liten tro p? at det i gjennomsnitt st?r s? mye d?rligere til ved universitetene. Men det vi kan v?re enige om, er at universitetene har en mer krevende undervisningsform. I regnestykket i forrige punkt fant vi at fremdriften i MAT1100 og MAT-INF1100/MAT-IN1105 er minst 4-5 ganger s? stor som i skolen, men ser du p? timetallet har det bare ?kt med en faktor rundt 3 (fra 5 til 16 timer i uken). Samtidig har elev/studenttallet vokst fra 20-30 i klassen til flere hundre p? forelesningene. Dette betyr at foreleseren ikke har anledning til ? gi deg den samme servicen som den gamle l?reren din — han har ikke tid til ? gjennomg? teorien mer enn én gang, han m? n?ye seg med ett eksempel istedenfor tre, og han kan ikke hjelpe deg med akkurat ditt problem midt i forelesningen. Du kan beklage at situasjonen er slik, men den kommer ikke til ? endre seg med det f?rste; skulle MAT 1100 ha samme "undervisningstetthet" som skolematematikken, m?tte Matematisk institutt ha brukt hele sin undervisningskapasitet p? dette ene kurset!
For ? oppveie at undervisningstilbudet er mindre enn f?r, er det viktig at du utnytter det riktig. M?ter du forberedt til grupper og forelesninger (se neste r?d!), oppfatter du poengene mye raskere og har ikke behov for like mye gjennomg?else. I tillegg til forelesninger, gruppe?velser og oppgavevideoer b?r du fors?ke ? utnytte de mer uformelle undervisningstilbudene som finnes (orakeltjeneste, innleveringsoppgaver, snublegruppe/grublegruppe, seminarer, helgeregninger, samtaler med gruppel?rer/foreleser osv.) Erfaringen er at disse tilbudene er veldig popul?re rett f?r eksamen, men at det er d?rlig oppm?te tidlig i semesteret. Det er dumt. Hvis du tror at disse tilbudene kan v?re nyttige rett f?r eksamen, kan du sannsynligvis ogs? ha nytte av dem tidligere i semesteret! Da slipper du i tillegg ? st? i k?.
En liten ting til slutt: ”? benytte undervisningstilbudene” betyr ikke n?dvendigvis at du skal g? p? alt. Personlig er jeg mest skeptisk til ? kutte ut gruppene — det er der du blir kjent med folk, kan prate med l?reren, og f?r en sjekk p? om dine oppgavel?sninger holder m?l.
R?D 3: V?r forberedt! Altfor mange studenter ligger en uke (eller to eller tre) etter undervisningen. Det er dumt fordi de ikke f?r utnyttet samspillet mellom undervisning og l?rebok — de kan ikke bruke forelesningene til ? oppklare ting de har lurt p? i l?reboken, og de f?r ikke hjelp av gruppeundervisningen og oppgavegjennomg?elsen til ? l?se oppgaver de har strevd med. Det er ogs? dumt fordi stoffet f?r for liten modningstid; leser man bare den siste m?neden f?r eksamen, kan man ikke regne med ? f? oversikt over pensum.
Istedenfor ? ligge etter undervisningen, b?r man satse p? ? ligge foran. Les alltid gjennom l?restoffet f?r en forelesning — det hjelper deg til ? finne ut hvor vanskeligheten ligger, og gir deg muligheten til ? konsentrere deg ekstra p? de riktige stedene (de f?rreste av oss makter ? holde konsentrasjonen p? topp gjennom 2 ganger 45 minutter). Det gj?r ikke noe om du ikke skj?nner s? mye av gjennomlesningen; underbevisstheten din arbeider videre med stoffet og s?rger for at du f?r ganske mye struktur p? det f?r forelesningen begynner. For at underbevisstheten din skal f? arbeidet med stoffet, er det lurt ? lese gjennom i god tid f?r undervisningen, men synes du dette er vanskelig ? f? til, er det slett ikke bortkastet ? ta en titt rett f?r forelesning heller. Siden forelesningene f?rst begynner et stykke ut p? dagen, burde ikke det v?re helt umulig ? f? til!
Enda viktigere er det ? v?re forberedt til gruppeundervisningen. Etter min mening er det nesten bortkastet ? m?te opp her uten ? ha pr?vd seg p? oppgavene p? forh?nd. Kanskje f?r du se noen nye eksempler i tillegg til dem du har m?tt p? forelesningene, men du l?rer ikke ? l?se oppgaver selv ved ? se p? at andre gj?r det (og eksamen best?r i at DU l?ser oppgaver!). Har du pr?vd deg p? oppgavene p? forh?nd, kan du verdsette l?sningene p? en helt annen m?te ("?h, det var den sammenhengen jeg ikke tenkte p?!").
R?d 4: Les pensum! I videreg?ende skole har mange vent seg til at det ikke er s? n?ye ? lese pensum. De starter gjerne med oppgavene, leter etter eksempler som ligner og kopierer dem, og leser bare l?reboken i ytterste n?dsfall. Denne strategien fungerer ikke p? universitetsniv?; teorien blir for rik og oppgavene for varierte til at man lykkes p? denne m?ten. Vi gir med vilje en del oppgaver som IKKE ligner p? eksemplene i l?reboken. Ikke fordi vi er ondsinnede, men for ? venne deg til at matematikk handler om ? l?se problemer selv og ikke om ? kopiere andres l?sninger. For ? l?se problemer p? egen h?nd m? du ha satt deg inn i teorien i boken. Teori og praksis er ikke motsetninger, men partnere i et samspill.
R?d 5: Ikke la obligene spise deg! Nesten alle kursene du tar, vil ha obligatoriske innleveringsoppgaver ("obliger") som du m? best? for ? kunne g? opp til eksamen. Noen blir s? opptatt av disse obligene at de dropper alt arbeid med andre kurs i en ukes tid mens de finpusser besvarelsen sin. Det er en meget d?rlig idé! Det neste som skjer er nemlig at det dukker opp en oblig i ett av de kursene der du n? er p? etterskudd, og dermed m? du bruke altfor lang tid p? den ogs?. P? denne m?ten kommer du inn i en ond sirkel der du hele tiden m? arbeide med obliger i fag der du er p? etterskudd og ikke har oversikt.
Pr?v derfor ? jobbe litt strukturert med obligene. Ikke bruk halvparten av tiden til ? grue