Dette notatet gir en kort oppsummering av evalueringen vi hadde ved slutten av kurset. Det var 144 som besvarte det elektroniske evalueringsskjemaet. Siden skjemaet ble lagt ut midt i eksamensinnspurten, er vi trimelig godt forn?yd med deltagelsen.
Noen generelle tall
Programmer og kurs: Vi fikk inn flest svar fra FAM-programmet (21.5%) tett fulgt av MIT (20.8%). Deretter fulgte MEF (11.1%), ?rsenheten i matematikk med informatikk (10.4%) og ElDat (8.3%). Ingen av de andre MATNAT-programmene hadde mer enn 5% deltagelse, men LAP (Lektor- og adjunktprogrammet) hadde kanskje n?dd opp hvis det ikke var uteglemt! 9.0% hadde ingen programtilknytning. Av de som svarte var det 64.6% som oppgav at de ogs? tok MAT-INF 1100, mens det var hele 81.9% som ogs? tok INF 1000.
Forelesninger: Av de som svarte var det 73% som hadde v?rt p? minst 3/4 av forelesningene, mens hele 89% mente at de hadde v?rt p? minst halvparten. P? evalueringen vi hadde midt i semesteret var tallene henholdsvis 82% og 90%. Oppm?teprosenten er sv?rt h?y sammenlignet med hvor mange som var tilstede p? forelesningene, og det er nok grunn til ? tro at vi ogs? denne gang har en overrepresentasjon av "aktive studenter" i unders?kelsen. Av de spurte er det 8% som sier at de alltid leser igjennom stoffet som skal foreleses p? forh?nd, 38% sier at de av og til gj?r det, mens 15% sier at de (av og til) repeterer stoff fra tidligere forelesninger. Det er 37% som oppgir at de aldri forbereder seg til forelesninger. Disse tallene er sv?rt like de vi fant p? evalueringen midt i semesteret. Kapitlene fra siste del av pensum virker ganske like i vanskelighetsgrad bortsett fra at Kap. 1-2.1 i heftet tydeligvis har falt vanskeligere enn resten (her ligger blant annet visualisering av funksjoner av to variable som er vanskelig ? l?re p? forelesning). Av de som svarte er det 19% som synes forelesningene tilfredsstiller deres behov i s?rs stor grad, mens 56% mener de tilfredsstiller deres behov i stor grad. Dette er en klar oppgang fra forrige unders?kelse (men det skyldes kanskje at vi denne gang har v?rt sleipe nok til ? be folk komme med forbedringsforslag dersom de ikke er forn?yd!).
Plenumsregninger: 38% oppgir at de har v?rt til stede p? mer enn 75% av plenumsregningene, 16% at de har v?rt til stede p? 50-75% av plenumsregningene, 19% at de har v?rt til stede p? 25-50% av plenumsregningene og 27% at de har v?rt til stede p? mindre enn 25% av plenumsregningene. Det er alts? en klar tendens til at folk g?r p? "nesten alle" eller "nesten ingen" plenumsregninger. Dette kan v?re fornuftig — plenumsregningene er p? mange m?ter et ekstratilbud til studenter som vil ha mer undervisning enn det de f?r gjennom forelesninger og grupper. Det er 49% som sier at de pr?ver ? l?se alt selv f?r de g?r p? plenumsregning, 35% sier at de pr?ver ? l?se noe selv f?r plenumrsregningen, mens 14% sier at de ikke l?ser oppgaver selv, bare ser p? hvordan det gj?res (og hvordan gikk det med dem p? eksamen, tro?). N?r det gjelder vanskelighetsgraden, er det 8% som synes oppgavene er enkle (0% synes de er sv?ret enkle!), 69% synes de er middels, 19% synes de er vanskelige, mens 7% synes de er sv?rt vanskelige. Dette passer bra med resultatene fra underveisevalueringen. Det er 8% som synes plenumsregningen tilfredsstiller deres behov i s?rs stor grad, 37% synes den tilfredsstiller deres behov i stor grad, mens 43% synes den tilfredsstiller deres behov i middels grad.
Arbeidsmengde og vanskelighetsgrad: 19% oppgir ? ha arbeidet 0-7 timer med kurset per uke, 46% har arbeidet 7-12 timer per uke, 28% har arbeidet 12-17 timer og 5% har arbeidet mer enn 17 timer per uke. Dette er sv?rt likt det vi fant i oktober. 19% synes MAT 1100 var det mest arbeidskrevende kurset dette semesteret, 62% mente det var nest mest arbeidskrevende. 22% mente kurset var det vanskeligste de tok dette semesteret mens 43% mente det var det nest vanskeligste. Disse resultatene er interessante — ifjor mente til sammenligning de fleste studenter at kurset var b?de det vanskeligste og mest arbeidskrevende. Selv om vi ikke har spurt om det, virker det fra kommentarene som om INF 1000 har seilt opp som det vanskeligste og mest arbeidskrevende kurset. P? sp?rsm?l om hvordan MAT 1100 var sammenlignet med de andre kursene dette semesteret, svarte 60% at det var det mest interessante (he-he!!), mens 29% synes det var nest mest interessant.
Ut?ya-seminaret: 33% hadde deltatt p? Ut?ya. Blant dem som ikke var med, fordelt ?rsaken seg ganske jevnt mellom "for opptatt med obligatoriske oppgaver", "for lite relevant" og "kom for fort p?". F?rre angir at det kom for tett etter underveiseksamen. P? grunn av en del uheldige omstendigheter kom Ut?ya-seminaret i ?r b?de sent og med kort varsel, og vi synes derfor det var gledelig at flere enn normalt deltok. Av dem som har besvart sp?rsm?let, fant 38% at temaet for kurset var s?rs nyttig, mens samme prosentandel fant at det var ganske nyttig.
Webforum: 57% har aldri benyttet seg av webforumet, 29% gj?r det av og til, 8% gj?r det en gang i uken mens 6% gj?r det flere ganger i uken. Det er 16% som selv har bidratt til forumet. De fleste av dem som har besvart sp?rsm?let, finner forumet lite nyttig (28%) eller noe nyttig (31%). Forumet kom sent i gang og sliter nok med ? bli kjent. En noe h?y sigarf?ring i starten kan nok ogs? ha skremt en del bort. Faglige diskusjoner ble det lite av. Men forumet er nytt og trenger nok litt tid b?de p? ? bli kjent og p? ? finne sin form.
POPMAT: 66% hadde ikke v?rt p? noen POPMAT-foredrag, 19% hadde v?rt p? ett, 11% p? 2, 2% p? 3 og 1% p? 4. Blant dem som svarte p? sp?rsm?let (og det var atskillig flere enn dem som hadde deltatt p? POPMAT!) var det 24% som fant foredragene lite interessante, 11% fant dem noe interessante, 15% fant dem middels interessante, 25% fant dem ganske interessante og 9% fant dem sv?rt interessante.
Kommentarer
Forelesningene: Det er vel to ting som g?r igjen i "forbedringsforslagene" til forelesningene - det ene er tempoet og det andre er teori kontra eksempler/oppgaver. Blant dem som nevner tempoet, er det flest som vil ha det litt h?yere og som blant foresl?r ? kutte ut en del mellomregninger for ? f? tid til flere eksempler. Det er imidlertid ogs? dem som mener at det allerede g?r for fort! Siden det store flertallet ikke nevner tempoet, er svarene litt vanskelig ? tolke, men det kan jo tenkes at de fleste synes det er s?nn omtrent passe, mens at det blant de uenige er flere som synes det er langsomt enn fort. N?r det gjelder teori kontra eksempler/oppgaver, er det mange som mener at det siste b?r prioriteres h?yere og at eksemplene/oppgavene ofte kan v?re vanskeligere (eksamensoppgaveniv?). Dette synes jeg er vanskelige sp?rsm?l. Som jeg nevnte i kommetarene til den forrige evalueringen er MAT 1100 et ganske teoretisk kalkuluskurs. Personlig tror jeg det er riktig b?de fordi det gj?r studentene bedre rustet til ? takle utfordringene som kommer i senere kurs og fordi det gir en rimelig progresjon fra videreg?ende skole, men det er slett ikke alle som er enige i den vurderingen. Vi kunne ha f?tt bedre tid til eksempler ved ? kutte flere bevis, men jeg synes det er viktig ? f? vist frem det jeg oppfatter som n?kkelteorien i kurset. N?r det gjelder vanskelighetsgraden til eksemplene, kommenterte jeg ogs? det ved forrige evaluering. Min holdning er at det fort blir for t?ft med eksempler p? eksamensniv? rett etter at stoffet er gjennomg?tt for f?rste gang. Ideelt sett burde jeg ha gjennomg?tt teorien og noen enkle eksempler p? forelesningene en dag og s? kommet tilbake med mer avanserte eksempler p? neste forelesning n?r stoffet er ford?yd, men det har vi ikke tid til. Isteden er det meningen at gruppene og plenumsregningen skal hjelpe dere med de mer avanserte oppgavene/eksemplene. Vi burde imidlertid hatt litt bedre tid til ? regne eksamenssoppgaver p? slutten av semesteret, men det greide jeg ikke ? rydde plass til i ?r.
Plenumsregningene: De fleste er meget godt forn?yd med plenumsregningene. Ogs? her er tempoet et diskusjonstema, men meningene spriker enda mer enn n?r det gjelder forelesningene —— noen synes det g?r for sakte med for mange detaljer, mens andre klager over at de ikke greier ? henge med. At spriket er st?rre her enn p? forelesningene, skyldes nok at utgangspunktet er mer variert — noen har l?st nesten alle oppgavene til punkt og prikke p? egen h?nd, mens andre ikke har sett p? dem f?r. Vi b?r kanskje gjenta nok en gang at plenumsregningen ikke er ment som et f?rste m?te med oppgavene; vi forutsetter at folk er kjent med oppgavene og har gjort et ?rlig fors?k p? ? l?se dem! Et annet diskusjonsstema er om vi p? forh?nd b?r oppgi hvilke oppgaver som vil bli gjennomg?tt. Helt ut vil vi aldri kunne gjennomf?re dette siden det er omtrent umulig ? vite p? forh?nd hvor lang tid et oppgavesett tar ? gjennomg? (med mindre vi velger ? overse reaksjonene fra salen og kj?re v?rt eget tempo uansett), men det har v?rt s? pass mange kommentarer at vi nok b?r overveie en strammere politikk.
Ut?ya-seminaret: Kommentarene til Ut?ya-seminaret er gjennomg?ende meget positive, s? fagutvalget og Magnus har tydeligvis gjort en kjempejobb. Det er en del kritikk p? tidspunktet og den korte p?meldingsfristen, men det skyldes uheldige, ytre omstendigheter som forh?pentligvis ikke gjentar seg senere ?r.
Godt likte/d?rlig likte temaer i kurset: Dette sprikte ganske mye (og det er kanskje bra?), men det er klart at mange sliter med det teoretiske stoffet i kapittel 5 og 6, og kanskje s?rlig med kontinuitet (epsilon/delta). Det er litt for mange som misliker integrasjon — de risikerer ? f? det tungt i neste kurs.
Oppsummering
Ut i fra evalueringene (b?de underveisevalueringen og sluttevalueringen) burde vi v?re godt forn?yd med kurset. Eksamensresultatene var imidlertid skuffende, og erfaringene fra rettearbeidet var kanskje enda mer skuffende – det var ikke bare det at folk str?k, men besvarelsene var fulle av feil som ikke har noe i et universitetskurs ? gj?re (og knapt nok i den videreg?ende skolen — se for?vrig kommentarene til eksamen her ). Poengsummene p? eksamen fordeler seg nesten jevnt fra 0 til 150 poeng, og det er klart at med en slik spredning er det vanskelig ? f? til en undervisning som passer for alle. La meg ta et eksempel: P? evalueringen var det ganske mange som ?nsket seg litt st?rre tempo p? forelesningene, og spesielt at foreleser overlot en del rutinearbeid til studentene (av typen: n?r vi l?ser disse ligningene, f?r vi...). Samtidig viser eksamensbesvarelsene at 30-40% av studentene sliter med dette rutinearbeidet — de har problemer med ? l?se to ligninger med to ukjente eller ? partiellderivere riktig.
Et annet tankekors n?r vi leser evalueringen, er at mange ?nsker seg mer "passiv" hjelp i form av f.eks. mer plenumsregning og flere l?sningsforslag. Det er ikke noe galt i plenumsregning og l?sningsforslag hvis de brukes riktig, men det er hjelpemidler som det er sv?rt lett ? misbruke — det er en himmelvid forskjell mellom ? l?se oppgaver selv og ? se p? andre l?se oppgaver! Samtidig som stadig flere etterlyser disse "passive" hjelpemidlene, ser vi at interessen for de "aktive" hjelpeformene (som gruppeundervisning) er synkende. Vi er litt bekymret for at mange studenter ikke vet sitt eget beste, men foretrekker arbeidsformer som tilsynelatende ser effektive ut ("Jeg rekker ? regne dobbelt s? mange oppgaver n?r jeg har l?sningsforslag") fremfor de som gir best l?ring i det lange l?p.
Det sl?r meg ofte at mange studenter har med seg en arbeidsform fra videreg?ende skole som ikke er s?rlig effektiv. De jobber baklengs — starter med oppgavene, leter etter eksempler som ligner, og leser til slutt teksten i l?reboken hvis de er absolutt n?dt. S?nn g?r det kanskje an ? l?re i videreg?ende skole der tempoet er lavt, oppgavene ganske stereotype, og det teoretiske ambisjonsniv?et lavt, men p? universitetsniv? fungerer dette d?rlig. Matematikk er et teorifag der man utvikler begreper, teori og metoder for ? l?se problemer. Har man ikke satt seg inn i teorien (ved ? lese l?reboken og/eller g? p? forelesninger), kan man ikke vente ? f? til oppgavene — de er ikke laget slik at man bare kan kopiere eksemplene i teksten! Og de b?r ikke v?re det heller for noe av det viktigste i l?reprosessen er selv ? oppdage hvordan teori og oppgavel?sning passer sammen. Allikevel er det en pedagogisk utfordring her — studenter er forskjellig og noen trenger flere eksempler enn andre f?r de kan komme igang med det selvstendige oppgavearbeidet. Dette er en av grunnene til at gruppene er organisert som de er — det er her man skal kunne f? hjelp tilpasset sine behov.
Vi f?r gruble litt mer over ?rets erfaringer og se hvilke forslag vi kan foresl? til neste ?r!
Tom Lindstr?m