Om gjennomf?ring av eksamen
?rets eksamen i MAT1080 gjennomf?res p? Blindern og ikke i Silurveien der mange av de andre eksamene avvikles. Det er lurt ? ta en tur innom eksamenslokalet p? forh?nd slik at du ikke m? lete etter det p? eksamensdagen.?
Eksamensoppgavene deles ut p? papir og skal besvares for h?nd. S? vidt jeg vet, kommer man til ? bruke gjennomslagspapir – en form for bl?papir der teksten blir kopiert over p? to kopiark. Originalen og f?rste kopi g?r til sensorene mens du f?r beholde den andre kopien. Husk ? skrive med penn (og ikke blyant) slik at skriften sl?r igjennom til kopiene. Pass ogs? p? at du ikke har flere ark liggende opp? hverandre n?r du skriver siden det du skriver p? det ?verste arket, lett sl?r igjennom til arkene under. Husk ogs? at det ikke nytter ? bruke viskel?r eller rettelakk p? gjennomslagspapir – er det noe du vil fjerne, s? kryss det tydelig ut.
Jeg tar sikte p? ? g? to "tr?sterunder" i eksamenslokalene. Hensikten med tr?sterundene er ? oppklare eventuelle uklarheter i oppgavesettene, og jeg har ikke lov til ? hjelpe deg med ? l?se oppgavene. Du har imidlertid lov til ? sp?rre om alt mulig, og det er min oppgave ? avklare hva jeg kan svare p? og hva jeg ikke kan svare p?.
Du vil f? utdelt kladdark under eksamen, men m? selv ha med deg penn. Husk ? ta med mer enn én! Under eksamen m? du legge bort mobiltelefoner og klokker, og det eneste hjelpemidlet du f?r ha med, er en godkjent kalkulator (se listen over godkjente kalkulatorer her). Formelarket vil bli delt ut som del av eksamenssettet, s? det beh?ver du ikke ? ta med, men du b?r ha sett grundig gjennom det p? forh?nd slik at du vet hva som st?r der og hva som ikke st?r der.
Noen eksamenstips
Eksamen har samme format som pr?veeksamenene; det er 12 delsp?rsm?l ("punkter") som i utgangspunktet teller like mye. Jeg pr?ver ? begynne med de enkleste sp?rsm?lene, men det er ikke alltid det er full enighet om hva som er lett, s? det er alltid lurt ? kikke gjennom oppgavesettet for ? begynne med en oppgave du er komfortabel med. V?r oppmerksom p? at det ogs? er enkle punkter lenger ute i oppgavesettet – oppgaver med flere punkter begynner ofte lett og blir verre etter hvert. Det er lurt ? ha kikket gjennom hele oppgavesettet f?r jeg kommer p? tr?sterunde (etter ca. en time) slik at du vet om du har noe ? sp?rre om.
Ikke bli sittende ? gruble for lenge p? én oppgave tidlig i eksamensperioden. Er det noe du ikke f?r til, s? g? heller videre til andre oppgaver og kom tilbake til problemoppgaven senere. Hjernen arbeider med oppgaven mens du er opptatt med andre ting, og det kan godt hende at ting har falt litt mer p? plass n?r du vender tilbake. Sjekk ogs? oppgaveteksten n?ye – kanskje sier den noe annet enn du trodde f?rste gang du leste den.
Det er viktig at du begrunner svarene dine, men ikke overdriv. Du har begrenset med tid, og det er dumt ? bare f? gjort halvparten av oppgavene fordi du har brukt altfor mye tid p? ? skrive tekst. Mellomregninger er som regel begrunnelse god nok, men det kan v?re lurt ? ta med noen f? ord som forklarer hva du gj?r, f.eks. "jeg bruker delvis integrasjon med u=... og v' = ...". De fleste av dere skrev greit med tekst p? obligene, og de som ikke gjorde det, skal ha f?tt tilbakemelding. L?sningsforslagene til pr?veeksamenene kan v?re en nyttig modell for hvor mye du b?r skrive,
Det er ikke stilkarakterer til eksamen, s? vi bryr oss ikke om hvordan du skriver s? lenge det er lesbart. Allikevel er det en stor fordel ? ha en ryddig besvarelse. Selv om du ikke gj?r oppgavene i den opprinnelige rekkef?lgen, kan det v?re lurt ? organisere besvarelsen til slutt slik at oppgave 1 kommer f?rst osv. Eksamen er heller ikke tidspunktet for ? spare papir, s? ikke besvar oppgave 3d) i hj?rnet p? et ark som egentlig handler om 4b). Sensorer er bare mennesker og slikt er lett ? overse.
Om sensureringen
Besvarelsene sensureres etter vurderingskriteriene til Matematisk institutt. Det viktigste ? bite seg merke i er sannsynligvis karaktertabellen som sier hvor mange prosent uttelling man m? ha for ? oppn? de forskjellige karakterene:
A: 100 - 92
B: 91 - 77
C: 76 - 58
D: 57 - 46
E: 45 - 40
F: 39 - 0
Dersom en eksamen sl?r skjevt ut, kan disse grensene justeres, men de justeres aldri i studentenes disfav?r. I tillegg til karaktertabellen brukes ogs? de verbale karakterbeskrivelsene i vurderingen, spesielt n?r en besvarelse ligger p? grensen mellom to karakterer.
F?r sensuren skal det utarbeides en sensorveiledning for ? sikre at sensorene f?lger de samme kriteriene. En slik veiledning skal dekke b?de generelle kriterier og enkeltpunkter i eksamenssettet. Jeg kan ikke godt si noe om enkeltpunkter p? ?rets eksamen her, men generelt dreier disse kommentarene seg ofte om hvordan man fordeler poengene dersom oppgaven sp?r om flere ting, f.eks. klassifiseringen av flere stasjon?re punkter. Her er beskrivelsen av de generelle kriteriene fra en tidligere eksamen (den er rettet til sensorene og ikke til studentene):
Hvert punkt teller 10 poeng. En helt riktig besvarelse f?r 10 poeng, en blank eller verdil?s besvarelse f?r 0 poeng. At strykgrensen er 40%, kan ofte v?re en hjelp n?r man vurderer en besvarelse som er midt p? treet: Er den god nok til at kandidaten burde ha st?tt om hele besvarelsen var p? samme niv?? I s? fall b?r den ha minst 4 poeng.?
Slurvefeil: For rene slurvefeil trekker vi 0-2 poeng (2 bare dersom feilen burde v?rt oppdaget fordi den leder til noe ?penbart urimelig). Av og til er det vanskelig ? avgj?re om en feil er en slurvefeil eller en forst?elsesfeil, og da f?r dere pr?ve ? vurdere s? godt som mulig ut ifra resten av besvarelsen. For rene forst?elsesfeil trekker vi normalt mer enn for slurvefeil, men dere m? ogs? vurdere hvor mye feilen utgj?r av hele punktet.
Manglende begrunnelse: Hvis besvarelsen er s? knapp at dere ikke kan f?lge kandidatens tankegang, skal det trekkes. Hvis det er overveiende sannsynlig at kandidaten har resonnert riktig, er det nok ? trekke ett poeng. Hvis det bare st?r et svar uten begrunnelse i det hele tatt, kan dere gi null poeng. Kandidatene beh?ver ikke begrunne hvert trinn i en regneprosess, men trinnene skal v?re detaljerte nok til at man lett kan f?lge tankegangen.
F?lgefeil: Feil i ett punkt kan forplante seg til neste punkt slik at oppgaven endrer karakter. Dersom den “nye oppgaven” er av samme vanskelighetsgrad som den opprinnelige, trekker vi ikke p? nytt. L?ser kandidatene en oppgave som er klart mye lettere enn den opprinnelige, skal de ha noe uttelling, men ikke full. L?ser de en oppgave som er vanskeligere enn tiltenkt, f?r de selvf?lgelig full sk?r. Greier de en slik oppgave bare delvis, f?r dere vurdere prestasjonen s? godt dere kan.