Kronikkoppgave INF0105 h?sten 2011

H?stens prosjektoppgave i INF0105 er en kronikkoppgave som kan sendes til Aftenposten. Kronikken skal skrives i grupper p? 2-3 studenter. Kronikken m? bli godkjent av kursledelsen for ? kunne f? best?tt i ?rets INF0105.

Frist for levering: tirsdag 1. november klokken 23:59.

Under er en liste av temaer som dere kan ta utgangspunkt i n?r dere skriver kronikkoppgaven. Tittelen p? kronikken velger dere selv. Kronikken skal v?re p? ca. 6500 anslag inkludert mellomrom. Den skal ha en kort ingress som bidrar til at leseren f?r lyst til ? lese resten.

Kronikken skal skrives i LaTeX og leveres i Devilry.

Kronikken kan unntaksvis skrives individuelt, etter spesiell avtale med kursledelsen.

Til hvert tema er det satt opp en kontaktperson. Disse kan kontaktes for konkrete faglige sp?rsm?l i forbindelse med kronikkarbeidet. Beskriv s? n?ye som mulig hvor langt dere har kommet og hva dere n? st?r fast p?, s? er sjansen st?rst for ? f? et godt svar som hjelper dere videre!

 

Tema 1: Informatikk i skolen (2 varianter)

Skriv en kronikk der dere argumenterer for hvorfor informatikk b?r innf?res (eller ikke innf?res) som fag i ungdomsskolen (fra 8. klasse). Hvordan mener dere at informatikken skal innf?res og hva skal forholdet v?re mellom informatikk og andre fag? Hva b?r tas vekk til fordel for informatikk?  Fortell hva kunnskapsminister Kristin Halvorsen m? gj?re (eller ikke gj?re) med dette.

Informatikk er overalt og anses for ? v?re et av samfunnets viktigste fag. N?r kan barn begynne ? l?re programmering? Dr?ft dette sp?rsm?let og kom med en anbefaling til kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kontaktperson: Morten D?hlen (mortend@ifi.uio.no)

 

Tema 2: Informatikkens rolle i skreddersydd medisin

19. mai 2011 var det en kronikk p? trykk i Aftenposten, med tittelen "Skreddersydd medisin". Temaet for kronikken var hvordan genforskning kommer til ? revolusjonere medisinsk behandling I framtiden. Genforskning er medisinsk forskning, men ulike grener av informatikkfaget spiller sv?rt viktige roller. Sekvensering og kartlegging av menneskets gener har gitt enorme datamengder, og det er en stor utfordring ? trekke meningsfylt og verdifull informasjon ut av dette. Intelligente s?k i store informasjonsdatabaser er viktige verkt?y i medisinsk forskning, og en virkelig revolusjon i medisinsk behandling vil sannsynligvis forutsette nye store gjennombrudd i informatikk.  Sentrale forskningsomr?der vil v?re s?keverkt?y, informasjonsh?ndtering og utvikling av matematiske modeller for hvordan genene samvirker og p?virker kroppens funksjoner.

Skriv en kronikk der dere argumenter for ?kt satsing p? matematisk/informatisk forskning som et n?dvendig grunnlag for fremtidens medisinske behandling. Foresl? tiltak som politikerne b?r sette i gang.

Kontaktperson: Joakim Sundnes (sundnes@ifi.uio.no) og Ole Christian Lingj?rde (ole@ifi.uio.no)

 

Tema 3: Et bekvemt samfunn eller ID p? avveier?

Tenk deg at du kommer til et kj?pesenter. Ansiktet ditt blir gjenkjent idet du g?r inn, og din "handleprofil" og "smaksprofil" hentes fram slik at du kan f? passende tilbud, enten p? skjerm idet du passerer, eller fra direktive h?yttalere idet du g?r forbi. En handlevogn f?lger deg rundt i butikkene. Du kan snakke til den med enkle kommandoer eller h?nd-tegn. Vogna kontakter IP-enheter hjemme hos deg: kj?leskap, fryser etc. for ? finne ut hva som mangler, og hvis du ?nsker det, kommer den med forslag til innkj?p.

Tenk deg at det ikke finnes noen kasse ved utgangen. Alle varene har en RFID-tag, og vogna registrerer de varene du legger i og tar ut av den. Din identitet verifiseres ved fingeravtrykk-scanning, iris-avbildning e.l., og det du skylder de forskjellige butikkene belastes din konto automatisk idet du forlater kj?pesenteret.

Tenk deg at det registreres at du n?rmer deg utgangen. Din bil sorteres fram fra P-huset, slik at den st?r klar akkurat idet du kommer ut. Du bruker fingeravtrykk til ? l?se opp bilen, og den tilpasser sete, ratt og andre funksjoner til nettopp deg. Og en stemmestyrt GPS og et digitalt kart hjelper deg dit du skal.

Dette er ikke science fiction. Dette er ikke ukjent teknologi. Ansatte og studenter p? IFI kan sette sammen et slikt system. Hvilke problematiske sider er det ved slike systemer? Hva sier for eksempel Teknologir?det og andre om lagring og distribusjon av biometri og persondata? Hvordan kan man regulere hvem som f?r kj?pe seg tilgang til slike data, og hvordan de blir brukt? Hvilken kompetanse trenger v?re studenter og andre for ? kunne ta stilling til de etiske sidene ved slik teknologi?

Kontaktperson: Sverre Holm (sverre@ifi.uio.no)

 

Tema 4: Watson og Jeopardy

I 2007 satte IBM i gang et ambisi?st prosjekt med 15 medarbeidere kalt Watson. M?let med prosjektet var ? lage et program som kunne konkurrere med mennesker i det popul?re TV- programmet Jeopardy, et sp?rreprogram der deltagerne f?r sp?sm?l innen alle mulige kategorier, formulert p? engelsk. IBM sammenlignet prosjektet med andre tidligere ambisi?se prosjekt som Deep Blue, sjakkprogrammet som slo verdensmesteren Kasparov. I februar 2011 stilte Watson opp i Jeopardy mot to tidligere mestere og vant. Noen aktuelle sp?rsm?l:

  • Hvorfor s? IBM p? dette som en st?rre utfordring enn Deep Blue?
  • Hvilke oppgaver m? l?ses for at Watson skal lykkes?
  • Hvordan er Watson bygget for ? l?se disse oppgavene?
  • De som st?r bak Watson gj?r det klart at selv om Watson vant, er ikke alle oppgaver innen forst?else av naturlige spr?k l?st. Hvorfor ikke?
  • Noen vil hevde at det er flere grunner til at Watson vant enn forst?else, grunner som har ? gj?re med den litt kunstige situasjonen som en sp?rrekonkurranse er. Hvilke grunner? Hvor berettiget er en slik kritikk?

Skriv en kronikk om spr?kteknologiens utvikling og hva utviklingen av spr?kteknologi kan bety. Bruk Watson som eksempel.

Kontaktperson: Jan Tore L?nning (jtl@ifi.uio.no)

 

Tema 5: Juni 2023: Apple overrasker med sin nye gadget iwow!

Tenk deg at datoen er 1 juni 2023 og at Apple har presentert enda en ny gadget basert p? nanoelektronikk. Den hevdes at den nye iwow vil kunne ha like stor betydning for samfunnsutviklingen som datamaskiner, mobiltelefon og internett! Hva tror du det kan v?re? Dvs. hva tror du vil vekke oppsikt om 12 ?r?

 Kontaktperson: Yngvar Berg (yngvarb@ifi.uio.no)

 

Tema 6: Transhumanisme og roboters rettigheter

I hvilken grad er teknologiske ”reservedeler” OK? Briller har v?rt i bruk i lang tid, og mennesker kan n? l?pe fortere med proteser enn med vanlige ben. Er alle sider ved denne utviklingen ?nskelig? Hvor g?r grensene for hva som er ”naturlig” og ikke? Med stadig ?kende grad av kunstig intelligens, hva skiller en robot fra et levende vesen? Har en menneskelignende robot noen rettigheter?

Kontaktperson: Mats H?vin (matsh@ifi.uio.no)

 

Publisert 3. okt. 2011 11:27 - Sist endret 7. feb. 2020 16:00