Dommer Finn Eilertsen avst?r, selvf?lgelig bevisst, fra ? ?sette ord p?? det inntrykk retten for sitt vedkommende m?tte ha dannet seg av de handlinger retten finner bevist og av lovovertrederen. Dommeren lar gjerningsbeskrivelsen tale for seg uten karakteristikk og uten ? ty til de moralsk ford?mmende ord.


Den ene av de to meddommere, Espen Thomassen, finner ?penbart rettens n?kterne tone og saklighetsniv? uforst?elig, n?rmest ikke til ? leve med: Dette uaktet at ogs? han selv har underskrevet dommen.
Allerede s?ndag 11. oktober ser vi i Aftenposten Espen Thomassen p? vei ut av tinghuset i Oslo, ferdig med sin meddommergjerning, fotografert i farger over syv spalter, b?rende p? en veske med sine notater og solbriller og med et passe vemodig-aggressivt uttrykk i ansiktet.
Thomassen er p? vei til sin neste gjerning. Gjerningen er ? berette for verden hvordan han, meddommeren, opplevet tiltalte og prosessen. Det ble rene ord: ?Han var et notorisk rovdyr. Det var grusomt ? h?re p?.?


Aftenpostens oppslag i denne sak representerer et skille i norsk kriminaljournalistikk.
Vi skal heretter forvente i mer omtalte saker ikke bare ? bli kjent med domstolens faktabeskrivelse og rettslige vurderinger; helst samtidig, eller i hvert fall snarest mulig, m? vi f?, etter hvert kreve ? f?, en beskrivelse fra i hvert fall ¨¦n meddommer hvordan saken for vedkommende har v?rt opplevet.
Som vi sp?r, vil vi ogs? f? svar. I rene ord. Meddommerens lovbestemte posisjon innen retten utvides til en ekstern og selvvalgt, etterf?lgende forkynnelsesfunksjon om meddommerens egne standpunkt og oppfatninger.


Det er naturlig, n?r vi n? har f?tt det f?rste eksempel, at sp?rsm?let stilles hvorvidt dette er en utvikling vi ?nsker. Eksempelet kommer, av alle medier, i Aftenposten, som i sitt utrolige mangfold og med sitt alvor vel m? vurderes som landets mest seri?se avis.
Og Aftenposten leverer, ogs? her. Oppslaget representerer en n?rmest genuin journalistisk ?pning p? den nye tid: I en litt stakkato og hjerte-arytmisk tone beskrives Thomassen hvordan ogs? han n?rmest oppleves ? v?re et offer(!). Offeret f?r fritt og ustoppelig frembringe sine samvittighets-aggressive og aksjonsivrige tirader mot tiltalte: ?...han behandler menneskene som dyr?.
Hvordan behandler meddommeren dyr? Og hvordan behandler han et menneske?


At meddommeren n?rmest mini-portrettintervjues som en meddommer i samvittighetskval, gj?r ikke saken enklere, ikke mer forst?elig. Sparket mot tiltalte blir ikke mildere selv om det er et samvittighetsspark; kanskje verre. Det blir mer forsettlig. Det blir et spark som straff, i moralens navn og p? vegne av oss alle.
Det er et spark i strid med v?re rettsprinsipper, det er statens myndighetsorgan som straffer, ikke den enkelte meddommer etter utf?rt jobb i statens tjeneste, ikke meddommeren som: ?...?nsket ? tro p? ofrene?, ikke meddommeren som under sakens gang ?leste...om saken i avisene?, formentlig da mest Inge D. Hanssens kommentarspalte ?i retten? i Aftenposten, en spalte der det almene ford?mmelsesniv? sjelden er lavt.


Meddommerens utspill har en selvf?lgelig smitteeffekt. Jeg f?ler meg ogs? selv litt smittet; jeg sp?r: Er det flere rovdyr i denne sak? Fremtrer meddommerens beretning som troverdig?
N?rmere spesifisert: Er det mulig ? leve som voksent menneske p? S?ndre Nordstrand i Norge i dag og ? v?re totalt mentalt uforberedt p? hva en kvinne utsatt for seksuelt overgrep kan ha ? berette? Er det mulig ? v?re uvitende om innholdet i en moralsk-sosial samfunnsdebatt som har r?sket opp i landet flere ti?r?
Meddommeren etterlyser n? debatt. Etter ti dager i retten etterlyses den debatt vi andre enten har v?rt deltagere i, p? skole, arbeidssted, i nabolag, p? hobbytreff eller offentlig, eller mer eller mindre passive og uvillige tilh?rere til.


S? sl?tt ut var meddommeren av det han opplevet i retten, at da han gikk gjennom sine notater fra rettsforhandlingene, trodde han ikke det som sto der var sant. Han angir selv ? v?re en person med sterk psyke. Meddommere med svak psyke m? ligge livl?se ved tilsvarende rettsforhandlingers avslutning.
Aftenpostens oppslag reiser vesentlige habilitetssp?rsm?l vedr?rende meddommerordningen; det gjelder tilsvarende for jurymedlemmer. Jeg lar dette ligge, og ogs? sp?rsm?l for ?vrig som naturlig kan stilles. Jeg minner kun om begrepet skjult agenda.


Oppslaget har intet ? gj?re med det man kan kalle gravende journalistikk. Det er begravende journalistikk. Man g?r ikke foran med lommelykt for ? finne urett; man g?r bak og heller pepper i en gjerningsmanns s?r, som allerede er ?pne og objekt for samfunnsforakt. Man bryter anstendighet for ? si seg enig i det alle er enige om. Avisen er veivelger i en utvikling der en straffed?mts gjerninger blir en mental unnskyldning for egne overgrep mot gjerningsmannen.
Aftenposten f?r st?tte av Domstoladministrasjonens direkt?r, Tor Langbach: ?Jeg forst?r lett at det gj?r inntrykk og er utfordrende ? sitte som meddommer i en slik sak. Selv meddommere med lang fartstid ville blitt ber?rt av ? sitte ? h?re p? historiene som er kommet frem i denne rettssaken. Dette r?rer ved de dypeste verdiene og holdningene vi har.?


Hva er dette? Skal Domstoladministrasjonens direkt?r opptre som sosialarbeider og stryke med h?nden en meddommer som ser det som sin plikt for all verden ? fremkomme med sine private straffutm?lingsbetraktninger? Er det Domstoladministrasjonens oppgave ? offergj?re ogs? meddommeren? Skal vi synes synd p? vedkommende fremfor ? ?re ham som valgt innehaver av en av samfunnets viktigste funksjoner? Viktigst: Skal Domstoladministrasjonens direkt?r g? ut med uttalelser i en h?yst aktuell, ikke-rettskraftig avgjort straffesak.


Jeg tar h?yde for at Tor Langbach muligens ikke er kjent med i hvilken kontekst hans uttalelser skal benyttes. Det b?r han, hensett til sin stilling, til enhver tid ha plikt til ? vite. For ordens skyld: Jeg har selv tidligere, og n?r opp til hovedforhandlingen, v?rt forsvarer for tiltalte. Og for at ogs? jeg ? komme med en bekjennelse: Gjennom halvannet ?rs kontakt har jeg ikke en eneste gang sett rovdyret i ham, dette uaktet de handlinger som har v?rt grunnlaget for v?r kontakt.
Han har i alle fall min respekt, som menneske.Tvisynt ombudsmann

Stappfulle esker.

Forsvarsskrift.

Ombudsmannen

Borten-biografi. Det blir for snevert n?r Harald Berntsen bruker tittelen " Staurberaren " p? den f?rste store biografien om tidligere statsminister Per Borten.




Ingen av Per Bortens uttalelser gjennom mer enn 50 ?r som lokalpolitiker, stortingsrepresentant, statsminister og politisk k?rkall er blitt s? legendarisk som da han ved avskjeden som statsminister i 1971 sammenlignet det ? lede en koalisjonsregjering med ? b?re sprikende staur. Men uttalelsen passet bedre p? situasjonen enn p? personen som kom med den. Per Borten ble valgt som statsminister etter den borgerlige valgseieren i 1965 fordi flertallet i H?yres stortingsgruppe mente at han kunne bli den mest samlende regjeringssjefen. Det varte bare noen f? ?r. Da Regjeringen gikk i gradvis indre oppl?sning etter den nye valgseieren i 1969, var statsministerens uforutsigbare og ustrukturerte arbeidsstil en del av forklaringen, men langt fra hele. Den altoverskyggende ?rsak var at de politiske motsetningene mellom regjeringspartiene, f?rst og fremst i EF-saken, t?ret s? hardt p? tillitsforholdet partiene imellom at 澳门葡京手机版app下载et ikke lenger var liv laga. Bortens tabbe med ? skjule for sin regjering at han hadde vist fortrolige dokumenter til ledelsen i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC, avgjorde bare tidspunktet for og omstendighetene rundt et regjeringssammenbrudd som ville ha kommet uansett. Historikeren Harald Berntsen konstaterer med rette at toneangivende kretser p? begge sider i den uforsonlige EF-kampen mente deres sak var best tjent med at Borten-regjeringen gikk av. En koalisjon dannet som et samlende svar p? et langvarig og maktfullkomment Ap-styre, m?tte sin skjebne fordi det etter hvert ble tyngre saker som splittet partiene enn som bandt dem sammen.


Berntsen har p?tatt seg en b?de viktig og vanskelig oppgave. Ikke bare har det v?rt et problem, som han selv skriver i forordet, ? bli klok p? Borten. P? toppen av dette kom de metodiske utfordringer. De fleste andre ledende norske politikere i de f?rste etterkrigsti?rene, som Einar Gerhardsen, John Lyng, Trygve Bratteli og K?re Willoch, har skrevet memoarer som danner gode utgangspunkt for andres kritiske granskning. Det var en fremmed tanke for Borten. Statsministeren i Norges f?rste brede og varige borgerlige koalisjonsregjering etterlot seg timelange radiointervjuer med tidligere Dagsnytt-redakt?r Per B?hn og 70-80 stappfulle esker med usorterte papirer p? loft og i kjeller hjemme p? g?rden i Fl?. De fleste som kom i kontakt med Borten i hans tid som aktiv politiker, eller i den lange k?rkallsperioden, skj?nner hvorfor det ble slik. Med f? unntak var Borten ingen handlingens mann. Og evnen til systematikk var ingen fremtredende egenskap ved hans personlighet. Han var mer opptatt av ? lytte, filosofere og diskutere enn av ? bidra til sitt eget etterm?le i form av en arbeidskrevende skriftlig fremstilling. Hans fascinerende blanding av intellektuell nysgjerrighet, bondeful folkelighet og politisk uforutsigbarhet gjorde ham til en spennende samtalepartner b?de for politisk interesserte og folk flest.


Berntsens st?rste fortjeneste ligger i systematiseringen av det enorme kildematerialet. Men det at han i s? stor grad har m?ttet begynne p? bar bakke, er kanskje ogs? en del av forklaringen p? at deler av boken b?rer mer preg av forsvarsskrift for en utradisjonell politiker enn biografi med kritisk avstand. Av og til kan leseren f? inntrykk av at Berntsen analyserer Borten litt for mye i lys av sin egen politiske fortid p? venstresiden. Et eksempel p? det er forfatterens overraskelse over Bortens sterke engasjement mot de mange ulovlige streikene det siste ?ret av hans statsministertid. Et annet er hans fors?k p? ? omtale Borten som en sannere sosialdemokrat enn Aps egne ledere. At Borten som statsminister videref?rte og videreutviklet viktige sosiale reformer som Folketrygden, viser mer om verdifellesskapet over de partipolitiske skillelinjene i 1960-?renes Norge enn om Bortens eget politiske st?sted.


Fra statsministertiden nevner Berntsen offentlighetsloven og oppreisningen til krigsseilerne som viktige saker for Borten. Og fra ?rene etterp? fremst?r kampen mot politisk overv?king som den tydeligste delen av hans samfunnsvirke. Engasjementet i disse tre sakene representerer kanskje den mest konsekvente linje i Per Bortens motsetningsfylte politiske liv. Han fremsto som en ombudsmann for enkeltmennesker overfor et maktapparat det i egenskap av statsminister i fem og et halvt ?r falt i hans lodd ? v?re den fremste representant for. Dette er en minst like viktig del av Per Bortens etterm?le som den tvisynte staurb?reren hverken politiske venner eller uvenner visste helt hvor de hadde.
NATO har f?tt to nye medlemsland

- Har jobbet hardt

Albania f?rst

Albania og Kroatia ble onsdag formelt ?nsket velkommen som NATOs 27. og 28. medlemsland.

Folk i Albania er stolte over NATO-medlemskapet. Her i Tirana er det hengt opp et en banner der det st?r "Albania i NATO". Foto: Reuters


Det bekreftet USAs utenriksdepartement etter m?ter med landenes ambassad?rer i Washington onsdag.
- Vi er innstilt p? ? ta v?r andel av ansvaret for global fred og stabilitet i steder som Afghanistan, men ogs? i andre deler av verden, sa Kroatias ambassad?r Kolinda Grabar-Kitarovic under seremonien.
Den albanske ambassador Aleksander Sallabanda fulgte opp
- Som NATO-medlemsland er Albania beredt til ? ta opp alle utfordringer og ansvar som deltakelsen i alliansen krever, sa han.


B?de Albania og Kroatia bidrar allerede til den NATO-ledede ISAF-styrken i Afghanistan.
I Brussel blir bekreftelsen fra USA om at alle NATOs medlemsland formelt har godkjent de nye medlemslandene, tatt godt imot.
- Dette er veldig velkomne nyheter. Albania og Kroatia har jobbet veldig hardt med ? m?te alliansens demokratiske og milit?re standarder, sier NATO-talsmann James Appathurai.
Han p?peker at de to landene har kommet seg videre etter krigene p? Balkan p? 90-tallet og n? bidrar til b?de stabilitet p? Balkan og internasjonal sikkerhet.
- De vil n? nyte godt av felles sikkerhet, men ogs? den forpliktelsen det inneb?rer ? v?re alliansemedlem, sier Appathurai.


De to landene vil bli n? f? hver sin alfabetiske plass, etter det latinske alfabetet, rundt m?tebordet n?r alliansens stats- og regjeringssjefer m?tes til NATOs jubileumstoppm?te med en innledende middag fredag kveld i den tyske byen Baden-Baden.
Albanias statsminister Sali Berisha vil ta plass ved generalsekret?rens h?yre side, mens USA, ved president Barack Obama, vil sitte ved den venstre.
Kroatias statsminister Ivo Sanader vil ogs? bli sittende h?yt ved m?tebordet, mellom Canada og Tsjekkia.
Deretter vil de to nye medlemslandene v?re med p? resten av toppm?tet i de fransktyske tvillingbyene Strasbourg og Kehl l?rdag.
Mandag 7. april vil de to landenes flagg f? plass sammen med de andre utenfor NATO-hovedkvarteret i Brussel.
Den unevnelige plan B

Uansvarlig.

Regjeringspartnerne.

Revehi.

Regjeringsspill. Det kan v?re taktisk lurt av statsministeren ? ikke si hva han vil gj?re hvis de r?dgr?nne mister flertallet. Risikofritt er det ikke.




I Knut N?rums elleville valgkampsatire om kaptein Stoltentann og hans mannskap p? piratskipet ?Den r?dgr?nne dame? bryter det ut et kraftig tordenv?r hver gang hun hvis navn ikke kan nevnes, havheksen Siv, likevel blir navngitt. Det virker som det nesten er like skummelt ? nevne plan B - en Ap-regjering i mindretall - n?r statsminister Jens Stoltenberg er i n?rheten.
S? langt har i alle fall Stoltenberg valgt minste motstands vei n?r han er blitt spurt hva han vil gj?re hvis koalisjonen av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mister flertallet ved valget om seks uker. Vel vitende om at det ikke foreligger noe opplagt regjeringsalternativ dersom Fremskrittspartiet, H?yre, Kristelig Folkeparti og Venstre skulle f? flertall, har statsministeren tydd til det billige retoriske grepet ?hvorfor skal jeg ha en plan B n?r de andre ikke har en plan A??.


Stoltenbergs problem er imidlertid at han i andre sammenhenger later som opposisjonen er mer regjeringsdyktig enn den er. P? AUFs sommerleir p? Ut?ya i sommer sa han at det ville v?re uansvarlig ? tro at de borgerlige partiene ikke vil greie ? samle seg om en regjering dersom de f?r flertall etter valget. I Ap er det ikke vanskelig ? finne folk som mener det vil v?re uansvarlig av Stoltenberg ? ikke forberede seg p? ? styre alene dersom flertallet g?r tapt, og det eneste alternativet er at Frp f?r pr?ve seg i regjeringskontorene.
De taktiske begrunnelser for ? v?re tilbakeholden med plan B er ?penbare. Ap ?nsker ikke ? s? tvil om at de tror p? ny r?dgr?nn valgseier. Og partiets valgstrateger frykter at mange halvhjertede Ap-velgere blir sittende hjemme p? valgdagen dersom de tror en regjering Stoltenberg i en eller annen form vil bli resultatet uansett hvordan stemmene fordeles.


Men det er flere forklaringer p? at Stoltenberg lar plan B v?re unevnelig. Hensynet til regjeringspartnerne tilsier at Ap m? bruke all sin valgkampkraft p? det alle tre partiene har vedtatt p? sine landsm?ter - ? g? til valg for fire nye ?r med den r?dgr?nne flertallsregjeringen. I en situasjon der alle kan se hvor splittet opposisjonen fremst?r, blir det viktig ? dempe alle tilb?yeligheter til splittelse regjeringspartiene imellom.
Muligheten for ? lykkes med dette n?r det gjelder politiske saker, kan Stoltenberg bare glemme. SV har allerede markert sitt nei til oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vester?len s? kraftig at partiet har lite ? g? p? hvis Ap skulle insistere p? en eller annen form for letevirksomhet n?r partiets selvp?tvungede tenkepause er over. Sp har g?tt nesten like sterkt ut for ? beholde kontantst?tten for ett?ringer, og f?r helgen forkynte partiets frittalende finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, at de r?dgr?nne i neste periode m? f?re en langt mer fremtidsrettet n?ringspolitikk enn den har maktet de siste fire ?rene. S? hardt presset som de to minste regjeringspartiene er p? meningsm?lingene, vil det v?re naivt ? tro at det ikke kommer flere lignende flagginger i l?pet av valgkampinnspurten. Og siden Ap ikke bare har interesse av ? gj?re et godt valg selv, men ogs? at juniorpartnerne kommer seg noenlunde helskinnet gjennom m?tet med velgerne, er det vanskelig for Stoltenberg ? dempe utspillsk?te SV-ere og Sp-ere.
Desto viktigere blir det for Ap ? v?re konsekvent i regjeringssp?rsm?let. Der er det ogs? vanskelig ? n? frem til velgerne med to budskap samtidig. Men ogs? denne medaljen har en bakside. Velgere som, i mangel av et bedre alternativ, kan tenke seg at Stoltenberg og Ap fortsetter ? styre landet, men gjerne ser at SV og/eller Sp forsvinner ut av regjeringskontorene, kan vende Ap ryggen og sette seg i sofaen dersom de f?r inntrykk av at Ap satser alt p? SV og Sp ogs? i fremtiden.


Da er nok Ap mindre bekymret for hvordan partiet eventuelt kan komme til makten med et ikke-sosialistisk flertall. Venstre-leder Lars Sponheim etterlater ingen tvil om at han heller vil ha en Ap-regjering i mindretall enn en der Frp er med. Det vil ogs? KrF-leder Dagfinn H?ybr?ten selv om han ikke sier det s? h?yt av hensyn til de velgere han har et sterkt behov for ? kapre fra Frp. Samtidig har b?de Sponheim og H?ybr?ten gjort det klart at deres partier g?r til valg for ? bytte ut den sittende regjeringen. Men slik meningsm?lingene ser ut f?r valgkampinnspurten, vil sentrumspolitikerne ha problemer med ? peke p? et levedyktig alternativ. F?rste, men absolutt ikke eneste, forutsetning er at H?yre, KrF og Venstre blir st?rre tilsammen enn Frp alene.
Regjeringsspillet fortoner seg dermed som et revehi med flere utganger dersom de r?dgr?nne mister flertallet. Sikkert er det imidlertid at Ap ikke, som i 1997, vil spille bort muligheten for ? regjere dersom partiet kan f? gjennomf?rt store deler av sin politikk ved hjelp av skiftende allianser i Stortinget. Plan B eksisterer og kan bli mer realistisk jo mindre det snakkes om den.
Her g?r de to journalistene om bord i Clintons fly

Spiste middag p? Kim Jong-il

Arrestert for ulovlig grensekryssing

Sa han unnskyld?

Nord-Korea forn?rmet Hillary Clinton

Eks-presidenten brukte under ett d?gn for ? f? journalistene ben?det fra 12 ?r i nordkoreansk arbeidsleir.




Kona sendte Clinton til Nord-Korea
Fangene slippes fri
Journalister som forhandlingskort
Familiene ber om n?de for amerikanske journalister
Tirsdag morgen landet tidligere president Bill Clinton i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang med ett m?l for ?yet: ? f? frigitt de to amerikanske journalistene Euna Lee og Laura Ling, som ble fengslet i kommunistlandet 17. mars i ?r, og i juni d?mt til tolv ?rs straffarbeid i en arbeidsleir.
20 timer senere gikk Clinton og de to journalistene om bord i eks-presidentens privatfly, p? vei hjem til USA.


Clinton ble mottatt med blomster og vennlige h?ndtrykk da han landet, og dro s? i et m?te med den nordkoreanske lederen, Kim Jong-il.
If?lge CNN varte m?tet i ¨¦n time og ett kvarter, f?r den tidligere presidenten og hans to medarbeidere spiste en to timer lang middag sammen med de nord-koreanske lederne.
Det ble ogs? tid til ? posere for fotografene, p? relativt oppstilt, nord-koreansk vis:
Hva som ble sagt p? m?tet mellom Kim Jong-il og Clinton er ikke kjent, men if?lge flere amerikanske medier skal Clintons bes?k ha ?pnet en kanal for dialog mellom de to landene, som ikke har et spesielt godt forhold.
Nordkoreanske medier skriver at Clinton leverte en personlig melding til Kim fra president Obama, men Det hvite hus benekter dette.
Samtidig sier flere diplomater og Asia-eksperter til The Washington Times at det er sv?rt sannsynlig at Nord-Koreas omstridte atomprogram ble diskutert.
Clinton skulle egentlig ha reist til Nord-Korea helt p? slutten av sitt presidentskap, i desember 2000, men denne turen ble innstilt p? grunn av uro i Midt?sten.
Nesten ni ?r senere var han alts? endelig p? plass i det lukkede landet, men Clinton og Obama-administrasjonen hadde p? forh?nd s?rget for ? f? en bekreftelse fra nordkoreanske myndigheter p? at de to journalistene faktisk ville bli l?slatt om Clinton kom til landet.
En kilde n?r den amerikanske regjeringen sier til CNN at USA hadde f?tt bekreftelse p? at de to ville bli l?slatt f?r Clinton ble sendt av g?rde. Kilden understreker at Clintons bes?k ikke er av offentlig karakter, men et privat oppdrag for menneskerettighetene. Avtalen inkluderte ingenting om ? presse Nord-Korea p? temaer som landets atomprogram.


De to amerikanske journalistene Euna Lee (36) og Laura Ling (32) var i grenseomr?det mellom Kina og Nord-Korea i mars i ?r, angivelig fordi de arbeidet med en sak om menneskehandel.
De ble arrestert 17. juni, og tiltalt for ? ulovlig ha krysset grensen til Nord-Korea. Til tross for at flere amerikanske myndighetspersoner, blant dem utenriksminister Hillary Clinton, engasjerte seg i saken, ble de to journalistene likevel d?mt til 12 ?rs fengsel i en arbeidsleir i juni i ?r.
Samtidig skal det den siste m?neden ha foreg?tt et intenst politisk arbeid i det skjulte i Washington D.C.
Tidligere i sommer tillot Nord-Korea de to fengslede amerikanerne ? ringe hjem til familiene sine. Da skal Ling og Lee ha gitt uttrykk for at Nord-Korea ville slippe dem fri om Bill Clinton kom til landet.
Familiene til de to tok s? kontakt med amerikanske myndigheter, som da lurte p? om de kanskje skulle sende tidligere visepresident og nobelprisvinner Al Gore til landet for ? forhandle. Gore er en av grunnleggerne av Current TV, den californiske TV-kanalen de to arbeidet for.
Til slutt ble det alts? Clinton som dro, etter godkjenning fra Det hvite hus.



Flere nordkoreanske nyhetsbyr?er melder onsdag at Bill Clinton ba Nord-Korea om unnskyldning for de to journalistenes oppf?rsel.
- Clinton ga en ektef?lt unnskyldning til Kim Jong-il for de fiendtlige handlingene til de to amerikanske journalistene overfor Nord-Korea, da de ulovlig tok seg inn i landet, skriver et statlig nyhetsbyr?.
Amerikanske myndigheter avkrefter unnskyldningen p? det sterkeste.
Noen ganger ser hun ut som en liten skolejente, andre ganger som en pensjonist p? shopping. Nordkoreansk talsmann om Hillary Clinton


Clintons oppdrag kom bare to uker etter at Nord-Korea kom med et kraftig personangrep p? hans kone, utenriksminister Hillary Clinton.
Det var i grunnen Hillary Clinton som begynte, da hun kommenterte at Nord-Koreas atompr?vespregninger lignet p? oppf?rselen til en oppmerksomhetssyk ten?ring.
Det nordkoreanske utenriksdepartementet protesterte p? det sterkeste p? en slik karakteristikk, og kalte Clinton en ?rar dame? som hverken var intelligent eller s?rlig diplomatisk.
- Noen ganger ser hun ut som en liten skolejente, andre ganger som en pensjonist p? shopping, sa en talsmann for departementet.
Dette til tross, to uker senere var Clinton i landet, og de to journalistene ble satt fri. Mange h?per n? at USA og Nord-Korea kan f? i stand diplomatiske samtaler, for ? f? en slutt p? Nord-Koreas truende atompr?vesprengninger og oppskyting av diverse raketter.
Hillary Clinton er for tiden p? en reise til flere land i Afrika. Onsdag morgen tok hun seg likevel tid til ? gi en kommentar om ektemannens redningsoperasjon for de to journalistene.
- De to journalistene er sv?rt glade for ? v?re p? vei tilbake til USA, sa Clinton til reportere i Nairobi, hovedstaden i Kenya.
Hun opplyste at hun har snakket med sin ektemann, ekspresidenten, som for ?yeblikket er om bord i privatjetflyet sitt sammen med journalistene, p? vei til Los Angeles, slik at de to journalistene kan bli gjenforent med familiene sine med en gang.
Clinton sa hun var b?de glad og lettet for at de to n? var p? vei hjem.
Jubilant i spagat

H?y pris.

Mistet initiativet

St?tte fra velgerne.

H?yre. Flertallet av H?yre-velgerne mener deres parti kan danne regjering med Frp. Skjer det, blir jubileums?ret en korsvei i H?yres historie.




125-?rsdagen i dag m? v?re en blandet f?lelse for H?yre. Norges nesteldste parti har mye ? v?re stolt av fra de beste periodene i sin historie. I tider da H?yre maktet ? overf?re honn?rordene valgfrihet, mangfold og ansvarlighet til en praktisk politikk som folk flest opplevde som forbedringer i egen hverdag, var partiet samfunnsledende. Sist og tydeligst skjedde det under K?re Willochs regjering p? 1980-tallet, da NRK-monopolet ble opphevet, butikkenes ?pningstider utvidet og boligmarkedet sluppet fri p? en m?te som avskaffet uskikken at folk altfor ofte m?tte betale penger under bordet for ? f? kj?pt bolig.
Men dagens jubileum feires i en vanskelig situasjon for H?yre. Tre uker f?r stortingsvalget viser meningsm?lingene at partiet risikerer ? f? sitt d?rligste resultat siden starten i 1884. Det er ille nok i seg selv. Enda verre er det at H?yre er i ferd med ? miste sin posisjon som den toneangivende stemme p? s?kalt borgerlige side i norsk politikk. Og aller verst m? det f?les for jubilanten at konkurrenten, Fremskrittspartiet, har en politikk som p? avgj?rende omr?der hverken kan kalles borgerlig eller konservativ - i alle fall ikke i den mening ledende H?yre-ideologer har definert sin liberale konservatisme gjennom 125 ?r.


? v?re nummer to p? ikke-sosialistisk side er ikke bare uvant for H?yre. Det er ogs? skremmende. Det var derfor mer av frykt og n?d enn av overbevisning og lyst at Erna Solberg p? landsm?tet i mai ?pnet for at H?yre kan danne regjering med Frp p? samme m?te som H?yre er villig til ? gjenopplive Bondevik-alliansen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet av H?yres tillitsvalgte var s? skremt av Frps fremgang p? meningsm?lingene, at Solberg ikke hadde noe reelt valg. Hun m?tte likestille Frp med H?yres tidligere regjeringspartnerne for ? unng? enda mer splid - og i verste fall splittelse - i egne rekker.
Den h?ye prisen hun og partiet m? betale, er at H?yres velgere for f?rste gang i partiets historie ikke kan vite hvilken politikk H?yre har mulighet til ? f?re i regjering. ? v?re lillebror sammen med Frp er noe ganske annet enn ? v?re storebror i en h?yre/sentrumskoalisjon.
H?yre h?per i det lengste ? vinne p? ? v?re eneste parti som kan 澳门葡京手机版app下载e med alle de partier som etter alt ? d?mme trenges for ? fravriste de r?dgr?nne flertallet ved valget 14. september. Sp?rsm?let er imidlertid hvor verdifullt dette argumentet er n?r enigheten mellom de fire opposisjonspartiene er s? begrenset at et regjerings澳门葡京手机版app下载 som omfatter alle, ikke er politisk mulig.


Uansett er det smertelig for H?yre ? ha mistet initiativet til ? definere hvordan en opposisjonspolitikk kan omformes til et regjeringsgrunnlag. B?de under John Lyngs ledelse p? 1950- og 1960-tallet og i det sv?rt effektive 澳门葡京手机版app下载et mellom den politiske strategen K?re Willoch og den unike velgerververen Erling Norvik p? slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var H?yre den ledende kraft i ? samle alle ikke-sosialistiske partier i en felles front mot Arbeiderpartiet i kampen om regjeringsmakten. For Lyng var det en selvf?lge at veien til politisk innflytelse for H?yre gikk gjennom et forpliktende og tillitsfullt 澳门葡京手机版app下载 med sentrumspartiene. Og selv om H?yre under Willoch var langt sterkere enn under Lyng, var det ikke H?yre, men KrF, som var ?rsaken til at H?yre satt i regjering alene de to f?rste ?rene etter den ikke-sosialistiske valgseieren i 1981.


N?r H?yre ikke lenger har styrke til ? opprettholde sin posisjon som drivkraft og spydspiss for et slagkraftig regjeringsalternativ, er det ogs? til begrenset tr?st at flertallet av de velgerne partiet fortsatt har, st?tter muligheten for ? regjere med Frp, slik det g?r frem av meningsm?lingen her i avisen i dag. Alternativet hadde naturligvis v?rt enda verre for H?yre-ledelsen, men forklaringen p? st?tten er neppe at H?yre-velgerne har en sterk overbevisning om fortreffeligheten ved ? sitte i en regjering Jensen. Det er nok heller Frps ?kte politiske kj?ttvekt som sl?r ut.
Sp?rsm?let om hvem h?yrevelgerne kan tenke seg at H?yre 澳门葡京手机版app下载er med i regjering, er stilt f?r, i regi av Rogalandsforskning i Stavanger. I 2001 svarte 35 prosent at H?yre gjerne kunne regjere sammen med Frp, mens 40 prosent sa et slikt 澳门葡京手机版app下载 under ingen omstendighet m?tte forekomme. I 2005 var tallene 41 prosent og 28 prosent. I ?r svarer 51 prosent av H?yre-velgerne at H?yre godt kan regjere sammen med Frp, 26 prosent at dette til n?d kan skje, mens 21 prosent sier det absolutt ikke m? forekomme.
Dagens jubilant har ikke bare havnet i spagat mellom to regjeringsalternativer, men m? ogs? arbeide knallhardt for at det verdigrunnlaget H?yre har v?rt s? stolt av i 125 ?r, skal bevares i tilstrekkelig mange velgeres bevissthet. Danner H?yre regjering med et klart st?rre Frp, vil det bli enda vanskeligere ? holde den liberalkonservative fane h?yt.
Et klarere H?yre

Luftslott.

Skjerpet tone

Handlingsrom.

B?de Siv Jensen og H?yres velgere hjelper Erna Solberg til ? bli tydeligere i regjeringssp?rsm?let.




Erna Solberg er en ryddig politiker. N?r hun f?rst har sagt, slik hun gjorde p? H?yres landsm?te i v?r, at H?yre kan regjere b?de med Fremskrittspartiet og med Kristelig Folkeparti og Venstre, kommer hun til ? holde fast p? det gjennom hele valgkampen. Det betyr ikke at begge regjeringsalternativene er likestilte i H?yre-lederens hode og strategi. Utviklingen i valgkampen, b?de internt i H?yre og i forholdet mellom de fire opposisjonspartiene, bidrar til at en gjenoppstandelse av Bondevik-koalisjonen, denne gangen med Erna Solberg som statsminister, seiler frem som det minst urealistiske regjeringsalternativet p? ikke-sosialistisk side.


H?yres dr?m om en flertallsregjering av alle fire partiene er forlengst lagt til side. N? har til og med det store flertallet av H?yres egne velgere innsett hvilket luftslott en slik regjering har v?rt hele tiden. Fortsatt sier riktignok hver fjerde H?yre-velger at han foretrekker en regjering av Frp og H?yre. Men i praksis er en slik konstellasjon bare tenkelig hvis de to partiene f?r flertall. Ingenting tyder p? at det er innen rekkevidde.


H?yre, KrF og Venstre vil derimot kunne danne en mindretallsregjering, under forutsetning av at de tre partiene tilsammen blir st?rre enn Frp. Hvor lenge en slik regjering kan leve, er en helt annen sak. Frp og Siv Jensen har de siste dagene skjerpet tonen overfor de tre partiene, og spesielt overfor H?yre, betraktelig. Paradoksalt nok har H?yre store muligheter til ? utnytte dette til egen fordel.
Angrepet p? H?yre for ? ville ?gjenf?de tidenes mest upopul?re regjering?, som Jensen sa til Dagsavisen i g?r, er sikkert god musikk i ?rene p? Frps kjernevelgere. Men for velgere som prim?rt er opptatt av at de r?dgr?nne skal f? avl?sning, vil denne form for intern krigf?ring kunne virke negativt for Frp. Det er tross alt H?yre, og ikke Frp, som fremst?r som det tryggeste alternativet for velgere som fortsatt legger noe meningsfylt i ordet borgerlig.


Det viktigste bidraget til Solbergs ?kte handlingsrom foran den siste valgkampuken, har hun likevel f?tt fra sine egne. N?r hver tredje H?yre-velger vil ha en trepartiregjering, og aversjonen mot Frp er s? stor at 18 prosent mener det beste alternativet er en ren H?yre-regjering, er ikke Solberg lenger s? svinebundet som hun var p? landsm?tet. Da var risikoen for en dyp splittelse i partiet overhengende hvis hun ikke satset like sterkt p? begge regjeringsalternativene.
N? avviser Solberg suverent ? svare p? hvilken regjering H?yre b?r v?re med i. I stedet snakker hun om hvilken politikk H?yre skal f?re. Det er ikke vanskelig ? h?re at den politikken ligger n?rmere KrF og Venstre enn Frp.
Tynnslitte nerver

Frp og H?yre.

Halvorsen.

Visjon og virkelighet.

Sponheim.

Skiftende meningsm?linger bringer nervene i h?yspenn i alle partier i valgkampinnspurten.




Sjelden har s? mye st?tt p? spill for s? mange partier tre dager f?r et valg.
H?yres satsing p? to regjeringsalternativer har v?rt n?dvendig, men er samtidig et risikofylt dobbeltspill. H?yre fikk panikk da bildet av Erna Solberg sammen med Dagfinn H?ybr?ten og Lars Sponheim i VG ble tolket som et tegn p? at partiet hadde valgt bort Frp til fordel for en gjenopplivning av Bondevik-alliansen. Det passet d?rlig at et slikt inntrykk festet seg f?r velgerne hadde sagt sitt.


I Fremskrittspartiet sprer de n? historier om hvor mye H?yre satset for ? f? tatt et bilde av Solberg sammen med Siv Jensen for balansens skyld. Men da bildet endelig ble tatt i Stortingets vandrehall, benyttet Jensen anledningen til ? spille forurettet p? en m?te som antagelig skadet Frp mer enn H?yre. Da de to m?ttes i NRK i g?r kveld, var tonen mer saklig. Dermed har Frp igjen ut?vd dobbeltkommunikasjonens kunst partiet mestrer s? godt. Men slikt kan sl? kontra. Da er det godt for Frp ? vite at de risikerer mindre enn mange av konkurrentene. For Frp har lenge innstilt seg p? at 2013 er et mer realistisk tidspunkt for ? komme i regjering enn 2009. Da kan det v?re lurt ? satse p? kjernevelgerne selv om det skulle koste noen prosentpoeng ved valget.


Det r?dgr?nne regjeringsprosjektet er avhengig av at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet beholder flertallet. Fors?ker de ? regjere i mindretall, er det ikke bare en overhengende fare for ? bli felt i Stortinget. Regjeringen kan ogs? smuldre opp innenfra. SV ligger an til ? bli det svakeste leddet i kjeden etter valget, og vil neppe t?le den ekstra belastning en mindretallskoalisjon vil inneb?re. Da kan vi se slutten p? Kristin Halvorsens karri¨¨re som toppolitiker.
Denne faren ser nok SV-lederen selv. Halvorsen er vanligvis en av landets mest klartenkte og hum?rfylte politikere. Men n? er hun i ferd med ? miste hodet. Det sl?r mest tilbake p? Halvorsen selv n?r hun i VG TVs partilederdebatt i g?r sa at det er farlig for land og folk om de borgerlige kommer til makten.


Jens Stoltenberg har det litt enklere. Ap ligger an til ? gj?re et godt valg, og vil ikke f? hovedskylden hvis det r?dgr?nne prosjektet ikke t?ler m?tet med velgerne. Men ogs? han merker presset. Det stemmer d?rlig med hans visjon om ? gj?re integrering til sitt politiske hovedprosjekt n?r han ikke klarer ? vinne en TV-duell mot Siv Jensen om asyl- og innvandringspolitikk. P? dette saksfeltet, som er Frps hjemmebane, hemmes Stoltenberg av frykten for ? st?te fra seg den delen av Aps grasrot som synes det er greit at Ap-politikere som Jan B?hler og Rune Gerhardsen legger seg snublende n?r Frps retorikk.


Dagens meningsm?ling viser at Venstre igjen er farlig n?r sperregrensen, og Bergensavisen har to dager p? rad hatt m?linger for Hordaland der Lars Sponheim er avhengig av utjevningsmandat for ? bli gjenvalgt til Stortinget. Skolevalget peker mot et bedre resultat for Venstre, men Sponheims tanker om at en regjering av H?yre, KrF og Venstre kan st?tte de r?dgr?nnes budsjettforslag i Stortinget i h?st bare for ? bli sittende, kan virke farlig defensiv for potensielle venstrevelgere som er mest opptatt av ? bli kvitt de r?dgr?nne.
Mange partiledere trenger ? gj?re en god innsats i kveldens partilederdebatt p? NRK - Lars Sponheim kanskje aller mest.
Tilbake til hverdagen

Helse.

Vandrehall.

Vikarstyre.

Fem uker i valgseierens glans er over for de r?dgr?nne. Nytt program og nye statsr?der er p? plass. N? kommer det an p? resultatene.

Statsminister Jens Stoltenberg snakket med Heidi Christine Myrvold ?verland (f.v.), Annika Alexandersen og Juni H?iseth fra Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad i Stortingets vandrehall i g?r.


Statsminister Jens Stoltenberg tok st?yten selv p? Stortingets f?rste arbeidsdag med omm?blert regjering. I g?rsdagens muntlige sp?rretime fikk han et klart forvarsel om at opposisjonen vil f?lge n?ye med p? to av de saksfeltene Regjeringen selv har lagt stor vekt p? - helse og arbeid.
Starten kunne ha v?rt bedre. Den nye helse- og omsorgsministeren, Anne Grete Str?m-Erichsen, var bortreist, til tross for at hun skulle ha svart p? seks sp?rsm?l i den ordin?re sp?rretimen. Arbeidsminister Hanne Bjurstr?m tiltrer f?rst om to m?neder. I mellomtiden bestyres departementet av fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud. Uten tidligere regjeringserfaring har hun f?tt s? mange arbeidsoppgaver at det er vanskelig ? se hvordan hun kan rekke over alle p? forsvarlig og ansvarlig vis.


At Str?m-Erichsen tok seg fri p? sin 60-?rsdag, er en bagatell. Hennes samvittighetsfulle virke som forsvarsminister, blant annet med jevnlige bes?k til norske soldater i Afghanistan, tyder p? at det ikke vil bli arbeidsinnsatsen som hindrer henne i ? oppn? gode resultater i sitt nye krevende departement. Som erfaren kommunepolitiker, b?de som ordf?rer og byr?dsleder i Bergen, burde hun ha bedre forutsetning enn de fleste til ? gjennomf?re den omfattende samhandlingsreformen som forgjengeren, Bjarne H?kon Hanssen, satte i gang.
En vellykket gjennomf?ring av denne reformen vil bli en avgj?rende pr?ve p? Regjeringens handlekraft. Men g?rsdagens sp?rretime bekreftet at bruk av private akt?rer i helsevesenet ogs? i denne stortingsperioden vil bli et viktig stridssp?rsm?l. Ingen er uenig med statsminister Stoltenberg i at det offentlige m? og skal ha hovedansvaret for helsetilbudet i Norge. Men Regjeringen har et problem n?r opposisjonen kan p?vise at de regionale helseforetakene avst?r fra ? bruke ledig kapasitet i privat helsevesen til ? hjelpe pasienter, som ikke f?r et tilbud de ?penbart har behov for i det offentlige behandlingsapparat. Menneskers diagnoser er mangfoldige. Det b?r ogs? behandlingstilbudet v?re.


H?yre illustrerte i g?r dette p? en menneskelig forst?elig, men prinsipielt kontroversiell m?te. I sp?rretimen ba partiets helsepolitiske talsmann, Bent H?ie, statsministeren m?te pasienter og p?r?rende ved det nedleggingstruede private tilbudet til unge med spiseforstyrrelser, Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad. I Stortingets vandrehall s?rget H?yre for at statsministeren ikke hadde noe annet valg enn ? m?te dem.
Pasientene argumenterer overbevisende for at anoreksisenteret gir et godt tilbud. Og statsministeren skal s? absolutt ikke forsk?nes fra ? m?te representanter for dem som blir p?virket av Regjeringens prinsipper og beslutninger. Men H?yre og andre som m?tte ha planer om ? overrumple regjeringsmedlemmer med uforberedte m?ter i medienes s?kelys, b?r vurdere konsekvensene n?ye.
For det blir feil hvis noen vinner frem fordi de f?r anledning til ? presentere sin sak direkte til statsministeren med velgerne som potensielt vitne, mens andre, som kan ha like presserende behov, ikke f?r muligheten. Partier som har ambisjon om en gang ? komme i regjering, b?r ikke legge opp til at statsminister eller helseminister overtar helseforetakenes saksbehandlerfunksjon.


Derimot er det fullt og helt statsministerens ansvar at det viktigste departementet for ? realisere Regjeringens m?l om ? f? med flest mulig i arbeidslivet, fortsetter med en vikarierende statsr?d i to m?neder til. Stoltenberg innr?mmer at ?kningen av sykefrav?ret er foruroligende h?y. Nav-reformen er langt fra gjennomf?rt, og i h?st skal det gjennomf?res avgj?rende forhandlinger om fremtiden til avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).
Alt dette krever en statsr?d med kraft og autoritet. Hvis partene i arbeidslivet eller Nav-etaten f?r f?lelsen av politisk likegyldighet, er det overhengende fare for at de ?nskelige resultatene uteblir. Derfor er det h?yt spill ? satse p? en politisk uerfaren statsr?d i Arbeidsdepartementet. Men det er enda dristigere ? la en like uerfaren vikarstatsr?d styre departementet med venstre h?nd.
Den eneste tr?sten er at Stoltenberg har en god grunn til ? holde Hanne Bjurstr?m unna sitt nye departement i to m?neder. Hun trenges s?rt der hun er, som forhandlingsleder med nysl?tt statsr?dsautoritet i de internasjonale klimaforhandlingene frem til K?benhavn-m?tet.
Sp?rsm?let er likevel om Stoltenberg da burde ha funnet en annen arbeidsminister. At valget tross alt falt p? Bjurstr?m, ?ker forventningspresset n?r hun f?rst tiltrer. Fallh?yden blir enorm for en statsr?d som i statsministerens ?yne fremst?r som s? eksepsjonell at han frivillig velger ? la et s? viktig departement g? for halv maskin i to m?neder.
Den politiske hverdagen kan derfor bli ekstra brutal for Hanne Bjurstr?m. Det er en start hun ikke fortjener.Pinefull d?d for den irske pub?

Irene diskuterer over m?rkebrunt ?l. Miche¨¢l Martin er p? alles lepper. Helseministeren innf?rer totalt r?ykeforbud p? pubene i morgen. Mange sp?r slutten for publivet.




Vi skyver opp d?ren til Mulligan's pub. - Alle vet hvor Mulligan's er, har omkvedet v?rt p? pubene i Dublin. - Bare g? etter lukten, du kjenner r?yken lang vei. Atmosf?ren omfavner oss idet vi ?pner d?ren. Lukten av Irish stew, grovt br?d, blandet med tyktflytende brunsvart ?l, rennende nedover glasset og utover bardisken. V?tt t?y som t?rker langsomt. Og r?yk. Masse r?yk. Inne p? puben snakkes det dempet ved de sm? bordene. En ung mann pr?ver ? gj?re inntrykk p? kveldens utk?rede. Foran TV-skjermen f?lger de fotballinteresserte Manchester Uniteds bitre ferd mot undergangen i europacupen. I baren tappes det ustanselig m?rkebrun Guinness. Sjelen finner hvile n?r man setter seg ned ved den gener?se bardisken p? Mulligan's. Hvorfor skulle vi egentlig noensinne forlate dette stedet? Men vi er en nykommere p? Mulligan's. Nysgjerrige blikk f?lger oss, og etter et par minutter er praten i gang. Brian Gormley fyrer opp en pipe og vil vite v?rt ?rend. - Aha, norsk journalist. R?ykeforbudet? Huff, ja. Jeg h?per du virkelig forteller nordmennene hva vi synes om det. Denne Michea?l Martin m? da v?re en mann fullstendig uten sans for livets gleder? Han forst?r ingenting av livet p? en pub, sier han. - Det finnes nok et element av ? komme kompensasjonskrav i forkj?pet her. Regjeringen har fastsl?tt at r?yking er farlig. S? hvis den ikke endrer loven, vil enhver som ufrivillig blir utsatt for r?yking kunne kreve kompensasjon for skadene. Det er nemlig ikke bare p? pubene den irske regjeringen skal gjennomf?re sitt forbud mot r?yking. Alle arbeidssteder omfattes av den nye loven, for ? gi arbeidstagerne tilstrekkelig beskyttelse mot de skader som f?lger av passiv r?yking. Irland er det f?rste land i Europa som innf?rer en s? drastisk lovgivning. - Hva m? mennesker i andre land tenke om oss, sp?r Brian Gormley innhyllet i r?yk. En ny pint med Guinness lander p? bardisken foran ham, gener?st fylt til godt over randen. Et br?l h?res foran TV-skjermen, idet Porto har gitt Manchester United d?dsst?tet. Vi trekker ut p? Dublins gater igjen. Veien er ikke lang til neste pub. 75 ?r gamle Agnes Duffy trekker sine dype drag inne p? Knightsbridge Bar. P? bordet st?r et lite glass Guinness. Sammen med datteren nyter hun en kveld p? puben. - Jeg har r?kt siden jeg var fjorten, smiler hun litt skamfullt. - S? det blir ikke aktuelt for deg ? slutte p? grunn av den nye r?ykeloven? - ?, jo da. Jeg pr?ver fortsatt ? slutte. Hver eneste uke, sier hun lattermildt. - Dette vil bety at folk slutter ? g? p? puben. Kanskje m? mange puber legges ned som en f?lge av denne loven. Jeg tror ikke folk har f?tt nok tid enn? til ? omstille seg til en s? dramatisk forandring, sier datteren Colette. Agnes er enig. - Nei, jeg er ikke glad for dette forbudet. R?ykerne burde f? v?re i fred p? pubene i Irland. Vi g?r motvillig ut i regnet igjen, og vandrer langs elven Liffey. Overalt h?res vi den muntre lyden av latter og glade stemmer inne fra pubene. Flammene brenner ivrig p? peisen, og formelig roper oss inn. - R?ykeforbudet er t?pelig, sier bartender Darren p? Larnington's. - Men det innf?res jo for ? beskytte dere som jobber her? - Ja, men alle som er ansatt her r?yker selv, s? det spiller ingen rolle. Forbudet vil f?re til masse br?k ute p? gatene, der folk vil st? og r?yke. Dessuten vil gjestene bli aggressive og sure. Michea?l Martin er en s?rdeles upopul?r mann p? irske puber akkurat n?. Men det finnes pubgjengere som jubler over den nye r?ykeloven. Linda Cullen damper riktignok i vei p? sigaretten sin, men hun gleder seg til i morgen. - Da skal jeg slutte ? r?yke. Tror jeg. Jeg er glad for forbudet. Jeg tror det vil v?re fint for alle dem som vil slutte ? r?yke. Det er alltid s? vanskelig n?r man g?r p? puben og blir fristet. Venninnen Noreen Walsh er overhodet ikke enig. - Jeg elsker r?yken min. Og hvordan skal dette gjennomf?res? Er det virkelig noen som tror at bartenderen vil anmelde gjestene sine til politiet? Nei, alt glir nok tilbake til slik det alltid har v?rt etter et par m?neder. Da har regjeringen f?tt den medieoppmerksomheten den er ute etter. - Men det vil komme mange nye folk p? pubene n? som det ikke blir lov ? r?yke lenger, innvender Linda. - Alle de som ikke r?yker i dag vil f? mer glede av puben. Jeg kjenner mange som allerede har sluttet ? r?yke. R?ykerne roper h?yest, men jeg tror folk flest egentlig er glade for forbudet. Kvelden blir natt. P? Corgartys er det h?y, irsk folkemusikk, jubel og trampeklapp. Etter hvert som klokken drar seg forbi ett om natten, siger ungdom inn p? det popul?re stedet. De fire musikerne damper intenst oppe p? scenen, og er innhyllet i r?yk. Miche¨¢l Martin er en modig mann.

Museumsparadokser

Verdensarv. Aldri har s? mye fortid og samtid v?rt ivaretatt p? museer. Selve v?r sivilisasjon er blitt det museet vi bor i. Hvorfor preges vi da av historiel?shet?




Jeg skal ikke kaste meg inn i norsk museumsdebatt, den lever fint her i avisen uten meg. Men n?r det n? sies at museene m? fornye seg, stusser jeg litt. M? de virkelig d¨¦t? Jeg synes de er ganske nye, alle sammen, tidligst fra 1500-tallet. F?r den tid fantes ikke ett museum i verden. F?rst p? 1800-tallet ble museer vanlige foreteelser. Jeg synes dessuten at et skikkelig museum skal v?re litt kjedelig. Det er pussig med museer. Jeg har ikke tall p? hvor mange jeg har bes?kt, men det er bare en h?ndfull utstilte gjenstander jeg husker. Jeg har sett tusen pottesk?r. Jeg husker ikke ett. Allikevel fortsetter jeg ? g? i museer. Ganske hastig gjennom flere av salene. Ofte er museumsbygningen interessant i seg selv, alltid finner jeg noe minneverdig, alltid har jeg glede av ? komme ut igjen. Da befinner jeg meg fortsatt i et museum, synes jeg, i et bymilj? som ogs? er ivaretatt, mer eller mindre nennsomt.


Skal man se Leonardos ber?mte veggmaleri av Jesu siste m?ltid med disiplene, nytter det ikke lenger ? spasere gjennom Milanos gater og tro at man slipper inn i det gamle refektoriet hvor munkene i sin tid satt til bords med skikkelsene p? fresken. Det er slik " Nadverden " er tenkt, som en utvidelse av det lille rommet, som en utvidelse av dominikanernes daglige bordfellesskap. Det var derfor jeg ville se det om igjen, ikke fordi det var blitt restaurert siden sist, og ikke fordi noen r?verroman av Dan Brown hadde inspirert meg. Apropos ham: Jeg m?tte snu i d?ren. Billetter m? bestilles minst ¨¦n m?ned i forveien, sa damen i luken. De skuelystne slippes n?ye planlagt inn til klenodiet i puljer p? 25, hvert 45. minutt, syntes jeg hun sa. Det kom en busslast med japanere til klosteret mens jeg sto der. De m?tte fordeles p? to puljer. Billetter hadde de bestilt for et halvt ?r siden. Takk for meg, og hils Leonardo! Langsomt risikerer universalgeniets mesterverk p? veggen ? forsvinne. Prosessen har p?g?tt siden han malte det for over 500 ?r siden, og mye rart har v?rt gjort for ? stanse forsvinningsnummeret. Ogs? den nyeste restaureringen har v?rt kontroversiell. Men snart blir det forbudt ? puste der inne. Det er blitt ett av kulturbevaringens paradokser at meningen med ? fremvise verdensarven trues av arvens egen attraksjon i verden. Enkelte skatter er blitt mer tilgjengelige enn de t?ler. Det er ikke bare de slemme naturkreftene som truer Venezia. Ogs? turismen utsetter eventyrbyen for slitasje. Men paradokset er dobbelt: Masseturismen er ogs? den eneste kraft p? kloden som " naturlig " genererer penger til bevaring. Hvorfor bevilge bevaringspenger til skatter som ingen skal f? se og oppleve som felles kulturarv?


Museene i verden skriker etter bevilgninger. De er v?r hukommelse. De tar vare p? fortiden, og m? selv tas vare p?. Men samtiden blir fortere fortid enn noensinne. V?r tid g?r fortere enn tidligere tider. Derfor har vi noe s? paradoksalt som et museum for samtidskunst. Derfor har vi forlengst plassert dampmaskiner og elektriske sporvogner p? museene, symaskiner, vaskemaskiner, m?nelandingsfart?yer. Vi samler p? oss selv. Her i Milano st?r nye vesker i utstillingsvinduene, nye sko, nye slips, som om det ikke var ferske merkevarer vi ble tilbudt, men de mest bevaringsverdige museumsgjenstander. Vi har l?rt det av Holocaust og Hiroshima, det skal ingenting til, med ett tastetrykk kan kulturer og folkeslag, erindringer og levende liv v?re utradert. Desto mer paradoksalt at politikk og pedagogikk har historiel?sheten som rettesnor. Enda vi ingenting gj?r som ikke er historisk betinget. Det beste, de viktigste l?rdommene, l?rer vi ikke noe av. Enda vi bor i byer og land som er v?re vitale museer.


Jeg ser at ruinene i Baalbek snart risikerer ? bli ruiner igjen, rester av rester i Libanon, levninger som snart ikke har sten p? sten tilbake av felles kulturerfaring, egyptisk, gresk, romersk, et museum utend?rs. Plaffes det ned, er det ogs? av historiske grunner. Ondt blod er ogs? et arvestykke. Levende, men uten l?rdommens livgivende vekst. Hver dag f?rer jeg mitt personlige museumsliv. De n?rmeste dager skal jeg gj?re det i Mantova, midt i 1300-tallet, likeledes i Bergamo, Verona, Venezia. Jeg skal v?re blant de f? som lever. Men jeg skal spise mat etter ?rhundregamle oppskrifter, hilse i urgamle h?flighetsformer p? folk jeg ikke kjenner. Italia er som et museum. Her kommer historiens tog meg i m?te, et opptog av d?de, av dem som levde. De er hva vi blir: I beste fall l?rerike pottesk?r.


Jeg g?r til Museo del Castello Sforzesco i Milano. Frivillig. Istedenfor ? se " Nadverden " av Leonardo. Passerer fragmenter av lombardisk middelalder, et s?ylekapit¨¦l her, en gotisk figur der. Akkurat s? kjedelig skal et museum v?re. Til randen oppfylt av gjentagelser, av det som var normalt. Slik er det ogs? med leiligheten fra Wessels gate, rekonstruert p? Folkemuseet p? Bygd?y. Slik blir det trivielle unikt. Men s? st?r jeg der, plutselig, like overfor Michelangelos svanesang, hans Piet¨¢ Rondanini, et ufullf?rt verk i marmor, som han arbeidet p? i sine fem siste leve?r, trolig ogs? i sine aller siste dager, til han d?de nesten 89 ?r gammel. Antagelig m?tte Michelangelo ha oppgitt det, ogs? dersom han hadde f?tt mer levetid. Han l?ser knapt noe oppdrag, skal ikke levere, har ikke deadline. Gubben eksperimenterer, forsker for sin egen del i lutter kamp med materien, med sitt eget talent. Enda han har gjort det f?r, sogar i samme stil. Kristi legeme hengende, d?dere enn d?dt, holdt oppe av en skikkelse som skal bli en altfor sped jomfrumor. Det er virkelig verdensarv. V?rt varige museumsliv.
Borat s?rer nasjonens stolthet

Ville protestere.

En " norsk " reaksjon.

Et rikt land.

Sacha Baron Cohen har f?tt adrenalinet til ? flomme i Kasakhstan. Hadde det v?rt annerledes i Norge, hvis filmen om Borat hadde gjort narr av budeier og hardingfele?

Melonas kan sp?ke med norske bunader. Kanskje ville ikke utenlandske komikere blitt like godt mottatt.


- Et svin av en mann, sa Kasakhstans London-ambassad?r om Borat. Eller var det Sacha Baron Cohen han siktet til? Det gj?r kanskje ingen forskjell. For i Kasakhstan er harmen stor. Folk skj?nner at de blir ledd av ute i den store verden, men begriper ikke helt hvorfor. Denne mangelen p? forst?else gjelder ikke bare kasakhstanere som aldri har satt sine ben utenfor det " primitive " Sentral-Asia. Ukemagasinet Der Spiegel inviterte tre studenter fra Kasakhstan til ? se filmen om Borat i Hamburg. Alle hadde bodd flere ?r i Tyskland.


- Et kinobes?k som utviklet seg til tortur, heter det i reportasjen. Mens folk i salen mistet pusten av latter, satt kasakhstanerne "rette i ryggen og s? vantro p? at landet deres ble revet i filler". Da Borat sa at alle kvinner i Kasakhstan er slaver, tenkte Perisat (24) et ?yeblikk p? ? reise seg og si noe, men ble sittende. Hun syntes ogs? d?rlig om at "nasjonalsymbolet v?rt ble misbrukt". Og hun vil ikke kritisere det autorit?re styresettet til landets leder Nursultan Nasarbajev: - Naturligvis elsker jeg presidenten v?r, sa hun etter forestillingen. Gulsum (28) satt som forstenet og s? filmen uten ? fortrekke en mine. - Kasakhstans verdighet er krenket. Grensene for humor er overskredet, kommenterte hun. Hva kan vi slutte oss til av disse reaksjonene? At kasakhstanere mangler humoristisk sans? At de kan studere til doktorgraden og likevel ikke forst? noe av verden omkring seg?


S?ret nasjonalstolthet er en f?lelse vi her i Norge burde kjenne meget godt. I mesteparten av sin historie har Norge v?rt et avsidesliggende og fattig land som andre smilte litt av. Det er ikke minst derfor vi har en tendens til kraftpatriotisme og selvskryt. Akkurat som Kasakhstan n? om dagen. Ingen liker ? bli gjort narr av - selvsagt ikke. Men det nytter lite ? reagere med forbud og ford?mmelser. En av dem som har tatt poenget, er Bulat Atabajev (52). Han har like godt invitert Sacha Baron Cohen til Kasakhstan. Innbydelsen kom i et intervju med den tyske ukeavisen Die Zeit. - Folkene i regjeringen har ikke humor. All kritikk blir straks oppfattet som h?n, sier Atabajev. Selv har han et avslappet forhold til nasjonens ?re: - Hvem i Europa vet vel hvor Kasakhstan ligger? Mange forveksler oss med Mongolia. Men det gj?r ingenting, sier teatersjefen fra " kulturhovedstaden " Almaty (bedre kjent under sitt gamle navn Alma-Ata). - Vi har et ordtak hos oss. N?r folk kaster stein etter deg, skal du invitere dem til ? spise med deg. Jeg vil gjerne invitere Cohen til en stor Kasakhstan-rundtur. Og han kan bare drive med p?funnene sine, lover Atabajev.


Akkurat det siste har neppe st?tte fra h?yeste hold. Men hvis myndighetene i Kasakhstan bare kunne senke skuldrene litt, ville de oppdage at oppstyret rundt Borat ogs? har f?rt med seg positive ting. For eksempel har internasjonale medier de siste ukene hatt bred omtale av landet. Mye har dreid seg om olje, gass og lovende ?konomiske utsikter. Uten Borat hadde vi neppe sett s?rlig mange artikler om Kasakhstan. S? Sacha Baron Cohen burde egentlig v?re en velkommen gjest. Atabajev har serveringen klar: - Hestekj?tt er en spesialitet. Det m? han absolutt pr?ve. Dessuten m? han drikke gj?ret hestemelk. Det er sunt for lungene. Vi har et kursted der tuberkulose blir behandlet med denne drikken. Hvis Borat hadde forn?rmet Norge, hadde noen her i landet invitert ham p? smalehovud?
Svak tenkning

Gavepakke.

Hektisk.

2. akt.

Element?rt. Det store statskirkesp?rsm?let er ikke hva slags kristendom vi skal ha, men hva slags stat Norge skal v?re.




Kirkedebatten er i ferd med ? bli underlig. Helt frivillig g?r Kirken inn for ? redusere egne privilegier. Kirkens egne r?d og utvalg sier at det er problematisk at moderne samfunn blander religion og stat p? politisk toppniv?. Statskirken er ikke bare en uskyldig anakronisme, men et demokratisk dilemma. Ordningen b?r revideres.


Med slik argumentasjonslinjen inviterer b?de Gj?nnes-utvalget og Kirkem?tet til prinsipiell politisk debatt om teokrati, demokrati, likestilling og religionsfrihet. Det er profesjonelt gjort, og ville under normale forhold blitt oppfattet som en gavepakke til norske politikere. Men hva skjer? Det viser seg at ledende norske politikere - og LO-folk, av alle - i stedet vil diskutere teologi. Trond Giske, Martin Kolberg og Gerd-Liv Valla har klart ? sabotere den politiske debatten om hva slags stat vi skal ha - til fordel for en kvasiteologisk diskusjon om hva slags kristendom vi skal ha. If?lge Arbeiderpartiets generalsekret?r og lederen i LO kan staten borge for bedre kristendom enn kirkens ledere. For Gerd-Liv Valla er det viktigere ? fastholde betydningen av overdimensjonerte enkeltsaker knyttet til kj?nn og seksualitet enn ? vurdere statskirken som institusjon.


Sist fredag var det h?ringsfrist, og avsluttet dermed f?rste akt i dette underlige skuespillet. Men ved ? plumpe ut med Arbeiderpartiets klassiske styringsvilje har Kolberg og Valla antagelig bidratt til ? forverre situasjonen for statskirketilhengere b?de i Kirken og politikken. ?Det er beklagelig, men det gir alts? en meget klar beskjed om hva dette handler om. Det handler om makt i Kirken," uttaler biskop Olav Skjevesland. "Giske er reaksjon?r," sier biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke. Indirekte har Giske, Valla og Kolberg s?rget for ? aktivisere hele fl?yen av kirkefolk som ikke bekymrer seg for de politisk-demokratiske sidene ved saken, men for Kirkens selvstendighet. Dermed er statskirkedebatten - igjen - redusert til et sp?rsm?l om hva som er best for Kirken: ? v?re selvstyrt eller statsstyrt.


Fortsetter dette, betyr det at Norge er ute av stand til ? f?re en politisk debatt om forholdet mellom stat og religion. Norge tilh?rer en meget liten og pussig gruppe land som blander religion og politikk. Iran, Danmark og Saudi-Arabia er eksempler p? land med lignende styringsmodeller. Det er ikke lenger mulig ? identifisere denne posisjonen som progressiv, hvor gjerne Ap enn vil. Kanskje er det ogs? feil ? fremstille statskirken som en ?pen og inkluderende ordning elsket av folk flest, n?r den faktisk ekskluderer stadig flere borgere og ikke vekker synderlig engasjement. Eksempelvis har forvinnende f? av Aps egne lokallag bidratt med h?ringsuttalelser i denne saken. I 2006 er statskirken en konservativ innretning uten dekning i demokratiske idealer for likebehandling av borgere og trossamfunn.
Bort herfra, det er v?rt m?l

F?fengt.

Maskinen som forbilde.

?kologiske avtrykk.



Store planer. Noen trodde det var sp?k: Plutselig dukket de opp, ut av det bl? i manges ?yne, de nye forslagene til atter en utbygging av str?ket rundt Sentralbanestasjonen i Oslo.




Flere av forslagene vil gj?re Postgirobygget til en dverg, om vi skal tro tegningene. Prosjektsjef Per Atle Tufte i Rom Eiendom er ikke snau med sine l?fter eller trusler: 90 000 kvadratmeter til 3 milliarder kroner!


Normalt ville protestene blitt store. Om de blir det denne gang, gjenst?r ? se. Kanskje har en form for tretthet bredt seg, etter at all motstand tidligere har vist seg s? f?fengt, f?rst mot den n?v?rende skamfering av omgivelsene rundt Oslo S, senere mot et Bj?rvika planlagt slik at brukerne kan kjede seg til d?de. N?r man har skapt omgivelser preget av den ytterste tr?stesl?shet, s? blir det egentlig lite ? sl?ss for. De f?rreste vil f?le en tilh?righet, eller at dette er et milj? med kvaliteter verd noen sverdslag. Hva hjelper det ? henge opp gardiner i helvete? Her gjelder det ? komme seg p? bussen hjem. Som sagt av Franz Kafka: "Bort herfra, det er v?rt m?l". Saktens en fallitterkl?ring for en hovedstad, og for politikere uten teft som har latt sin by i stikken.


De er ikke alene om sin svikt. Verden over, fra Shanghai til Los Angeles, skyter utvekstene opp i et svulstlignende tempo, i en m?lestokk som gj?r mennesket til en mygg. I tillegg til de kvadratiske bokser i glass og betong har nye forbilder kommet til: det teknologiske, der bygningens forbilde er maskinen, eller det avantgardekunstneriske, der forbildet er nonfigurativ skulptur. F?rst og fremst er det megakapitalen som avspeiles, i det som er blitt et interessefellesskap mellom eiendomsbaroner og en toneangivende retning blant dagens arkitekter, som gjerne vil vise seg frem med det uvanlige. Hva det sp?rres mindre om, er hva jeg som et vanlig menneske og mine sanser trives med, og hva som valser meg ned. P?fallende lite sp?rres det ogs? om hva som er praktisk, og hva som sparer ressurser og milj?. Den nyeste bygningen som er kommet opp i Bj?rvika, glassboksen til PricewaterhouseCoopers, har et rekordartet energibehov: For ? holde volumet under glassfasaden avkj?lt om sommeren og oppvarmet om vinteren. Noe lignende merker jeg i mitt glasshus rett ved, der jeg, som trollet, gjemmer meg for solen n?r den kommer, bak tette persienner, s? ikke solstr?lene skal gj?re min dataskjerm uleselig. Slik lykkes det upraktiske, det kostbare og det utrivelige ? inng? i en uovervinnelig treenighet, fordi vi arbeider mot naturens krefter, i stedet for ? v?re p? parti med dem. I noen ?rtier har milj?verntanken rettet stadig sterkere s?kelys mot forurensning, ressursbruk og rovdrift p? naturen. Innen byggekunsten har hovedstr?mmen, oppsiktsvekkende nok, g?tt den motsatte vei. Bygningene reiser seg som stadig mer avstikkende inngrep i landskapet, mens harmoni oppfattes av byggeideologene n?rmest som uttrykk for artistisk feighet. Utfordringen er akutt, fordi v?r tid er i stand til ? sette et vesensforskjellig kraftigere stempel p? omgivelsene enn alle tidligere epoker. Vi overg?r alle v?re forfedre gjennom overlegenhet i byggekapasitet og teknisk rekkevidde, med et utvalg av industrielt tilvirkede materialer og elementer som f?r var utenkelig. Overfor et 21de ?rhundre i h?ykonjunktur er landskapet ganske forsvarsl?st. Bare b?rsfall og eiendomskrakk kan bringe det unnsetning for en stakket stund.


Dermed etterlater v?r slekt mer hemningsl?se ?kologiske fingeravtrykk omkring oss enn noen f?r oss i historien. Hvordan vi forholder oss til denne splintringen av landskapet, der nybyggene bevisst tilsikter ? rope h?yest mulig, er et sp?rsm?l om sinnelag. De fleste av de toneangivende arkitektene med de store oppdragene og deres st?ttespillere synes ? v?re utdannet p? en slik m?te at de lovpriser det som splintrer. Ved ? v?re tilstede. Uansett. Fullstendig. Noe som selvsagt er vanskelig. Umulig. Ikke engang et realistisk, ?nskelig m?l. Men jeg pr?ver allikevel. Jeg pr?ver ? v?re mer tilstede. Slik som henne. Mer. Jeg pr?ver ? oppleve. Holde fast i noe.

Ogs? skriver jeg. Fordi jeg m?. For ? stoppe opp, observere, sette ord p? det selvsagte. P? det jeg ser. For ? huske. Bevare.

Og her ligger jo paradokset. Tenker jeg. Mellom det ? v?re tilstede og det ? betrakte. Og jeg vet at jeg ikke klarer ? v?re tilstede, uten ? samtidig trekke meg unna. Betrakte. Skrive. Men jeg tenker aldri at dette, dette m? jeg skrive om. Fotelle om. Heller kommer stundene tilbake til meg. Etterp?. Mens jeg bretter kl?r. T?mmer en oppvaskmaskin. Dusjer. Etter at hun har lagt seg.  Gj?r det umulig ? ikke skrive de ned. Fordi ordene allerede ligger der. Klare. Og slik husker jeg. Bevarer.


Hvordan gj?r du det? Hvordan tar du vare p? ?yeblikk? Minner?

Enda en dag
Forsiktig lukker vi d?ra. Stille. Blir st?ende og lytte. Vil hun v?re der inne? Bak d?ren h?res romstering. En dyne som flyttes p?. En bamse som snakkes til. Men ingen som roper p? pappa. Eller mamma. -Det gikk, nikker vi lydl?st til hverandre. Smiler. G?r mot stua.

P? vei gjennom gangen plukker jeg opp en ullsokk. Den som hun tok av seg da vi kom hjem. Den andre ligger i kurven som henger p? veggen. Sammen med lua og halsen. Akkurat som hun fikk beskjed om. Jeg tar opp lua, lukter p? den. Det lukter Anna. Og sn?. Og barnehagen. Fra kj?kkenet h?rer jeg en oppvaskmaskin som ?pnes. Tilbake i stua l?fter jeg opp et nett som ligger i den gule stolen. Titter oppi. Asjetter. Kopper. En gaffel. Alt i plast. Fra handleturen hun hadde i ettermiddag. Den som foregikk inne p? rommet hennes. Jeg rister litt p? nettet. Og f?r ?ye p? trekakene hun serverte. P? bordet st?r fortsatt en gr?nn kopp fra samme servering. Jeg putter den i nettet, og setter det utenfor rommet hennes. Der inne er det helt stille. I leketeltet finner jeg tre rosiner. De er harde. Og sikkert ikke fra i dag. Der inne st?r ogs? en vannflaske. Og en dukke. Som har smekke og melkeflaske. Jeg lar det ligge til neste m?te. Under bordet ligger en ball. Jeg kryper ned og tar den ut. Putter den i lekekurven. Kan fortsatt h?re henne rope heia heia. P? lekematta ligger det et perlebrett. Gr?nne, gule og bl? perler sitter fast p? toppen. Som i et lite kaos. Eller blomst, som hun kalte det. Jeg putter det i skapet. Der st?r allerede boksen med resten av perlene. Hun har ryddet. I sofaen ligger en bok, jeg legger den i aviskurven. Bretter det lille teppet som boka l? opp?.


Det f?r holde, tenker jeg. F?r ?ye p? en en gul legol?ve oppi lysholderen. Tar den ut, og setter meg ned. Med l?ven i handa. Ser den inn i ?ynene. H?rer oppvaksmaskinen lukkes. Det holder. Selv om det sikkert er mer. Flere sm? prosjeter. Sm? vitnesbyrd om stunder. Men det kan vente. Til i morgen. Til fortsettelsen. 

Misunnelig?
Jeg trodde jeg ikke lot meg p?virke. Misunne. Av fine bilder. Jeg blar med lett hjerte gjennom bilder av kaffe og hjemmebakst. Legger kanskje igjen et lite hjerte. Muligens fordi jeg synes jeg f?r nok kaffe. Og kaker. Eller fordi jeg ikke har lyst p? boller hele tiden. Faktisk. Og fordi jeg tenker at bak det lille utsnittet m? det jo finnes rot og hyl og st?vkorn. Der ogs?. Hvis ikke m? den avbildede kaffen v?re veldig kald. Tenker jeg.

Bilder av stilsikre hjem stikker muligens litt dypere. Men ikke mye. For, joda, jeg har  lyst p? Omaggio-vaser jeg ogs?. Og sorte og hvite puter. Og tepper med plusstegn. Jeg har det. Men s? kommer jeg p? at det er mange ting vi trenger f?r total fargekoordinering av leiligheten kan prioriteres. Slik som v?rsko i str. 24. Regndress i str. 98. S? kanskje dr?mmer jeg litt, men konkluderer med at det er helt greit ? ikke f?. Og til slutt s? minner jeg meg selv p? at hjemmet v?rt, det er akkurat det. Et hjem. For oss.

Nei, jeg trodde ikke at jeg lot meg p?virke. Men i dag, da hele Instagram ble full av hvite fjell og sol. Av smilende mennesker med r?de roser i kinnene og pulker p? slep. Av yndige barn med ski p? bena. Da kjente jeg det. Ikke misunnelsen. Men den d?rlige samvittigheten. For mens resten av Norge tydeligvis tok med seg sine barn ut i l?ypene, s? var vi fortsatt inne. Og s? ut p? sola. Uten noen stor plan for dagen. Riktignok snakket vi om ? g? ut etterhvert. Kanskje ake. Det gikk bare litt tregt. Og innen vi kom oss ut, var det langt over sovetid for hun lille. S? vi puttet henne i vogna og lot akebrettet st? hjemme. Fant raskt en kafe, og satte oss. Ute. Klar for ?rets f?rste utelunsj. Og selv om sola stekte s? vi m?tte finne solbriller, kaffen var god og mannen var kjekk. Selv om vi sa obligatoriske ting som - skulle nesten tro det var p?ske. S? tok vi ingen bilder. For jeg smiler liksom ikke like pent med d?rlig samvittighet.   

I hvert fall ikke f?r vi kom hjem igjen. For, mens resten av Instagramfolket pakket skiboksene sine, stod vi p? kj?kkenet. Og laget lammekebab og bulgursalat med ovnsbakte reddiker og granateple. S? klart. Som jeg tok bilde av og sendte ut p? nett. S?nn i tilfelle jeg kunne misunne noen av de som satt p? en slitt veikro og knasket t?rre pommes frites. Bare fordi de dro akkurat litt for sent fra det solrike fjellet til ? rekke middagslaging hjemme.

Jeg skrev selvsagt ingen ting om at barnet ikke engang ville smake p? maten.

For to ?r siden
I dag er det to ?r siden i dag jeg gikk nedover bakkene mot Carl Berner. Retning T-banen. Jeg hadde v?rt p? barselbes?k hos en venninne. Hun som oppdaget at hun var gravid samtidig som meg. Som egentlig hadde termin akkurat en uke f?r oss. Men som bar p? en ut?lmodig jente som kom 10 dager f?r tiden. Selv var jeg fire dager p? overtid. Passelig klar. Jeg hadde sittet og sett p? det lille mennesket. Sett hvordan hun sparket. Fektet. Gr?t. S? vakker. S? perfekt. Samtidig som jeg kjente at noen sparket inni meg. Flyttet p? seg. Og jeg pr?vde ? forst? at det l? et like ferdig menneske der inne. Helt likt som hun som l? foran meg.

Men n? var jeg alts? p? vei hjem. Det var fredag og ettermiddag, og jeg skulle egentlig g? hele veien. Men kjente at kroppen var for tung. For trett, etter null s?vn natten f?r. S? jeg gikk mot banen. Fremme p? perrongen ringte jeg mannen som var p? jobb, forsikret om at ingen ting hadde skjedd. Fortalte at kroppen var ekstra tung i dag. Spurte om han kunne handle. - Sov litt, sa han.

Og det gjorde jeg. Sov. Frem til jeg ble vekket av mannen som kom fra trening. -Sover du enda, lo han. Og ba meg om ? sove litt til, han skulle lage middag. -Vekker deg da. Espen er jo 18 ?r n?. Pappaen steiker biff til s?nnen og sender ham en tekstmelding f?r midnatt. Det gnager ham at han brukte litt kjeft.
- Jeg har laget den biffen til deg! Den st?r klar i kj?leskapet, skriver pappaen. I meldingen sp?r han n?r s?nnen kommer hjem.
Et par timer senere f?r han en telefon. Det er politiet. Beskjeden er at Espen har v?rt utsatt for en fallulykke, og tilstanden er alvorlig. Tore hiver seg i bilen og kj?rer fra Ask?y til byen.


Elise tar nattbussen. Espen hadde ikke v?rt ? se i det hun kom ut fra Exodus. I syvtiden vekkes hun av en telefon fra en kompis.
- Vet du hva som har skjedd med Espen? Han ligger i koma, forteller han.
Elise f?ler skyld, og tenker at hun aldri skulle g?tt fra ham. Hun sitter hjemme i sofaen og gjentar: ?Vi m? kj?pe blomster, vi m? kj?pe blomster?.
Han landet p? en moped som sto parkert i bakg?rden. Mopedens bagasjeboks var knust. Sammenst?tet hadde v?rt s? sterkt at biler som sto i n?rheten hadde f?tt skader.
I politiets utrykningsrapport st?r det: ?Klokken 01.41 fikk vi melding fra operasjonssentralen om at en person hadde falt i bakken fra 5. etasje p? Thon Hotell Rosenkrantz (...) ambulansepersonalet jobbet med vedkommende p? stedet. Han skulle v?re i live, men hardt skadet. Personen ble fraktet vekk av ambulansen kort tid etter. Det sn?dde da vi ankom stedet, og det var ca. null grader.?
Hvorfor gjorde Espen denne livsfarlige man?veren? Hva skulle han p? hotellet? Rusmiddelunders?kelsen viste en promille p? 2,4.


I politirapporten st?r det ikke noe om hvordan Espen kom seg til 5. etasje. Men via et vindu tok han seg inn p? et rom, if?lge rapporten. Han havnet i h?ndgemeng med gjesten, som han ikke kjente. Gjesten hentet resepsjonisten. Da de kom tilbake til rommet, h?rtes knuselyder fra badet. Gjennom vinduet s? resepsjonisten Espen st? p? gesimsen. Hun gikk ned i resepsjonen, hentet hjelp og ringte politiet. Da hun igjen vendte tilbake til rommet og kikket ut vinduet, l? en person p? bakken.
Hei, legene har v?rt her. De sa at de og vi m?tte holde motet oppe. De skulle gj?re alt de kunne gj?re for Espen. Han sa at det s? bedre ut enn ventet. Men det er jo kritisk likevel. M? si at det var god melding. Og takk for at det finnes gode hjernekirurger, tror ogs? at det finnes engler, de m? ha v?rt med han under fallet.
Mopeden kan ha reddet Espen. Men det er kritisk der han ligger p? Haukeland. I et p?r?renderom p? intensivavdelingen sitter pappa Tore midt p? natten og venter p? beskjed fra legene.
P? sykehuset forteller de at heldigvis er Ruby Mahesparan p? vakt, hun er en dyktig nevrokirurg, sies det. Espens mor, Anne Grete, og onkelen er p? et familiebes?k i Steinkjer. Tore m? vite om s?nnen overlever f?r han ringer dem. Han tillater seg ikke ? tenke p? at gutten hans kan d?.
F?rst neste morgen ringer han. Espen er operert, men det er fortsatt kritisk. S?nnen har hatt bl?dning i hodet, bl?dningen ble fjernet under operasjon. En del av beinet p? h?yre side av hodet er fjernet for ? gi hjernen mer plass. Hodeskaden kan f?re til hevelse i hjernen.


En ny hjernebl?dningoppdages p? venstresiden neste dag. Det b?rer rett p? operasjonsbordet p? intensivavdelingen igjen. Espens n?rmeste er n? samlet i det ti kvadratmeter store p?r?renderommet i ?tte timer. Det er lange timer, t?ft ? holde motet oppe, uten ? vite. S? kommer nevrokirurgen Christian Helland og to kolleger inn d?ren. Pappa Tore synes legene virker oppgl?dd, det ser ut som de har gjort noe stort. Det er, etter omstendighetene, gode nyheter. I detalj f?r familien informasjon om hva operasjonsteamet har gjort.
Det er kritisk, ogs? de f?rste dagene etter denne operasjonen. Pappa Tore rapporterer p? tekstmelding til Espens onkel i Stavanger:
?Hei, legene har v?rt her. De sa at de og vi m?tte holde motet oppe. De skulle gj?re alt de kunne gj?re for Espen. Han sa at det s? bedre ut enn ventet. Men det er jo kritisk likevel. M? si at det var god melding. Og takk for at det finnes gode hjernekirurger, tror ogs? at det finnes engler, de m? ha v?rt med han under fallet.?
To uker etter operasjonen, mens han ligger p? nevrokirurgisk avdeling p? Haukeland, kommer tegn p? at Espen vinner krefter. P? oppfordring kniper og slipper han h?nden til en sykepleier. Han overf?res etter hvert til rehabiliteringsavdelingen p? Nord?s.


Men kroppen er kraftig svekket etter hodeskadene, det gir tilbakeslag, og han blir rammet av alvorlige infeksjoner. Etter at han er overf?rt til rehabiliteringssenteret p? Nord?s, m? han derfor legges inn p? nevrokirurgisk p? Haukeland igjen. Dette skjer flere ganger, og p? et tidspunkt er b?de familie og leger bekymret for hvordan det vil g?.
? Nei! ? skriver Espen p? et ark 33 dager etter fallet, som svar p? et sp?rsm?l om han har det vondt.
?Vi var m?ll?se og gr?t av glede?, skriver familien i dagboken etter Espens respons. Han er klar til ? kjempe seg tilbake. Han tilbringer 15 og en halv m?ned p? Haukeland Universitetssykehus, mesteparten av tiden p? Nord?s. 28. mai 2010 flytter han hjem til foreldrene p? Ask?y. Men hvordan blir livet for Espen n??


Det er februar 2012. Tre ?r siden festen og fallet. Espen er tilbake p? rehabiliteringssenteret p? Nord?s. Han ber oss kjenne p? bicepsen, t?yser og ler. Han er fortsatt en glad gutt. Men Espen har ogs? noe alvorlig p? hjertet, som han gjentar hver gang vi m?tes.
- J?germeister og Battery ?dela livet mitt, sier Espen.
Etter ulykken tok det ?tte m?neder f?r Espen klarte ? bruke stemmen igjen. Han sliter fortsatt med ? prate tydelig, ord kr?ller seg, setninger slukes, spesielt n?r konsentrasjonen svikter, eller snusen og tyggisen tar plass.
Pannelappene ble hardest rammet hos Espen, den delen av hjernen som styrer v?r personlighet, blant annet f?lelser og hemninger. Han ble ogs? blind p? venstre ?ye og fikk lammelser p? kroppens venstre side. Men i fjor h?st parkerte han rullestolen for godt. N? trener han opp f?rligheten p? venstresiden, spesielt i armen og h?nden. Han gj?r knipe?velser, trener balanse og styrke. P?gangsmotet imponerer pleiere, fysioterapeuter og leger. Selv kaller Espen seg ? Ironman ? .
Gjensynsgledener uhemmet, Espen h?ndhilser mange ganger n?r vi kommer p? bes?k. Det er mars, en dr?y m?ned siden vi traff ham f?rste gang. Espen viser oss rundt i underetasjen, det er hans boltreplass i barndomshjemmet p? Ask?y. Trappeheisen bruker han ikke lenger, sykehussengen skal snart byttes ut. P? veggen henger en United-plakat, oppetter veggen st?r en gitar. Han setter seg foran PC-en og synger med:
? ... where do we go when we die? What lies beyond, and what lay before? Is anything certain in life?? L?ten heter ?The spirit carries on?. Dream Theater er favorittgruppen, forteller han. Espen spretter opp. Inne p? et rom st?r pianoet. Han l?rte ? spille da han var fem. Espen viser at kunsten sitter i de fingrene som virker.


- Se her, sier pappa Tore. Espen har v?rt p? Hemsedal siden vi traff ham sist. Der sto han p? ski, fra toppen p? egen h?nd. P? en mobiltelefon f?r vi se en filmsnutt fra skibakken.
- Og hvis jeg klarer ? spille gitar igjen med venstreh?nden, skal pappa kj?pe en signaturgitar til meg til 17.000 kroner!
- Da m? du trene, Espen. ?ve, bevege h?nden, bite i deg smerte, sier pappa Tore.
Jeg har verdens beste pappa
Musikk og fotball var hobbyene. Han var en balansekunstner p? enhjulssykkel.
- For ? si det veldig enkelt. S?steren var rolig, Espen stikk motsatt. Helt fra han var baby var han mer krevende, sier pappa.
Espen legger h?nden p? farens skulder.
- ?, ja, takk skal du ha da, pappa, takk, sier han med et smil.
- Du er grei og full av hum?r, Espen, sier pappa. S?nnen er blitt veldig emosjonell, han finnes ikke sint, p?peker han.
- Jeg har verdens beste pappa, sier Espen.


Foreldrene tenker fortsatt p? natten da ulykken skjedde.
- Sprit i store mengder, det er det som er farlig, det g?r rett til hodet. Espen er veldig tydelig p? at det ?dela for ham, sier pappa Tore.
Hvem som kj?pte sprit til s?nnen, vet han ikke. Dersom ungdommer vil ha tak i sprit, klarer de det.
- Jeg tenker enn? p? om jeg skulle hentet ham i byen, men han var jo i 20-?rsdag ... og du f?r litt d?rlig samvittighet n?r du kjefter litt. S? jeg pr?vde ? lokke med biffretten og sendte melding. Vi fant forresten ut i ettertid at han hadde pr?vd ? svare p? meldingen. Han klarte ikke sende. I meldingen takket han for maten og sa han ville komme hjem, som de andre ...
Espen huskeringenting fra kvelden og ulykken. Men han vet han drakk J?germeister, blandet med Battery, for ? n?ytralisere den sterke smaken. Av en eller annen grunn skulle han inn p? Thon Hotel Rosenkrantz. Kanskje gikk han opp r?mningstrappen i bakg?rden?
- Hva skulle du p? det rommet og p? gesimsen, Espen? sp?r pappa Tore. Uten ? f? svar. Det er en g?te, det var som om Espen falt inn i et svart hull. Tore lurer p? om Espens balanseferdigheter, i kombinasjon med alkoholen, gjorde ham overmodig.
- Mange gutter p? hans alder f?ler seg ud?delige ogs?, sier Tore og tenker p? ulykkesstatistikk fra trafikken.


- Det jeg og Anne Grete hadde begynt ? engste oss for, var kj?ring. Du skulle jo snart ta lappen. 18 ?r. Det er den farlige alderen. Ut og feste. Mange har sagt det til oss, at det som hendte med Espen er foreldres st?rste mareritt. Det kan hende alle, sier Tore. De har sine tunge stunder, Espens foreldre - selv om de klarer ? se fremover.
- Det er terapi for oss ? st? p? mest mulig for ham, sier pappa Tore.
Fem assistenter f?lger Espen p? skift. De er med Espen hjemme og p? skolen, p? trening og fritidsaktiviteter. Ved huset st?r en Volvo V60, som assistentene kj?rer for ham. Bilen er kj?pt med delvis st?tte fra Nav. Til sommeren skal han ogs? p? ferietur til USA, New York og Florida, sammen med assistentene sine. Festen og fylla ?dela det livet han hadde, knuste dr?mmer, men likevel hadde Espen flaks. Det vet han. Evnen til ? tenke positivt er ikke borte.
Du er kanskje det modigste mennesket vi har m?tt. Lite kan stoppe deg ... n?r vi sp?r hvem som vil et eller annet, er du ofte den f?rste som melder deg. Du vil s? mye. Ikke gi opp. Vi har s? mye ? l?re av deg
- Jeg f?ler meg j?vlig heldig. Fremtiden vet jeg ikke noe om. Men jeg skal bli s? frisk jeg kan, sier han.
- Hva m? du trene p? da? sp?r pappa.
- Med munnen min, sier han.
- Tale, ja. Artikulasjon. Oppmerksomheten din, konsentrasjonen din. Du blir s? lett forstyrret, sier pappa.
- Ja, jeg blir lett distrahert av musikk og damer. Det jeg liker best, sier Espen.
- Du er kommet utrolig langt, sier pappa. P? et tidspunkt, da Espen var sv?rt redusert i tiden etter ulykken, fryktet han at Espen skulle bli sittende i rullestol.
- Instinktivt begynte jeg ? trene styrke hjemme, ta armhevninger. Jeg s? for meg at jeg m?tte b?re ham, forteller Tore.


S?nnen monterte persiennene p? rommet sitt selv da han var ti ?r gammel. De praktiske evnene, evnene til ? l?se problemer, er redusert. Hukommelsen er bemerkelsesverdig god. Men ingeni?r blir nok ikke Espen med det f?rste.
- M?let er at Espen en dag skal klare seg selv, i eget hus. Selv om han ikke f?r hundre prosent kapasitet, er h?pet at han blir i stand til ? ha en jobb, sier pappa.
Det er j?vlig lett, men jeg ligner p? Forrest Gump
- Jeg g?r p? verdens beste skole n?, sier Espen.
Espen og medelevenep? Steinerskolen p? Skjold lukker ?ynene og lytter: ? ... born again, born again, one day I know I'll feel strong again ...? L?reren spiller en Michael Kiwanuka-l?t og sp?r etterp? hva elevene s? for seg og tenkte p?. Espen rekker opp h?nden.
- Jeg ser for meg en scene med Forrest Gump, mens han sitter og spiser, sier Espen. Fordypningsoppgaven hans p? 2. trinnet er ? lage en pianokrakk, sammen med assistenten Fredrik Breivik. Espen f?r ?vd opp venstreh?nden n?r han pusser p? krakken. Sosialt betyr skolen mye for Espen, og han f?r medelever til ? reflektere over hvor skj?rt livet kan v?re.
- Espen har hatt en fantastisk utvikling etter at han begynte her. F?rste gang jeg s? ham, for et par ?r siden, satt han i rullestol, sier l?rer Willy Winther. Da Espen hadde fullf?rt f?rste trinn p? skolen, fikk han en hilsen fra l?rerne:
?Du er kanskje det modigste mennesket vi har m?tt. Lite kan stoppe deg ... n?r vi sp?r hvem som vil et eller annet, er du ofte den f?rste som melder deg. Du vil s? mye. Ikke gi opp. Vi har s? mye ? l?re av deg.?
Timeplanen er tett denne dagen. Etter skolelunsjen drar Espen og pappa Tore til hjelpemiddelsentralen, der han skal teste st?ttehjul til sykkel. "Det er j?vlig lett, men jeg ligner p? Forrest Gump", sier Espen om syklingen. S? b?rer det til Haukeland Universitetssykehus, der vi har avtalt ? treffe en av legene som reddet ham.


Venterommet p? intensivavdelingen. ?G?r du gjennom en krise? Ta kontakt med sykehusprestene?, forteller brosjyren p? bordet. Ved siden av ligger en salmebok. Det var her Espens foreldre satt i ?tte timer og ventet. Rommet er ti kvadratmeter. I hj?rnet st?r en aluminiumsvask.
- Jeg f?r frysninger n?r jeg tenker tilbake ventetiden her. Jeg rettet p? duken og m?tte skylle ned skummet i vasken, ellers ville ikke Espen overleve. Det var tvangshandlinger, forteller pappa Tore.
Nevrokirurg Christian Helland kommer rett fra en operasjon. Espen reiser seg. Hiver seg rundt halsen hans.
- Du reddet livet mitt, sier han.
- Dere var heldige som fikk operere den geniale hjernen min! N?r f?r jeg den nye ? hjelmen ? min? sp?r Espen.
- Klarer dere det f?r sommeren? Han skal til USA, sier pappa Tore
" Hjelmen " er den nye skallen Espen skal f?. Under operasjonen m?tte legene fjerne benvev fra det skadede omr?det, fryse det ned, f?r de satte det p? plass igjen.
Jeg tenker fortsatt p? at jeg gikk fra ham den kvelden. Espen var den f?rste vennen jeg fikk p? Ask?y. Jeg tror aldri han har hatt en uvenn
- Problemet er at kroppen senere begynner ? st?te vevet fra seg, rett og slett spise det opp. Derfor skal vi st?pe en ny skalledel til deg. N? skal vi vise hvorfor jeg fikk d?rlig karakter i sl?yd, sp?ker nevrokirurg Helland.
Han forteller om de omfattende hodeskadene Espen hadde, at de ikke kan vite sikkert hvilket liv pasienter med slike skader f?r etterp?. Noen blir pleietrengende, andre klarer et aktivt liv. Espens hjerne var heldigvis ikke s? hardt rammet som bildene f?rst kunne indikere. Og Espen er tydeligvis av et spesielt materiale.
- Jeg hadde aldri forestilt meg at du skulle st? p? ski i Hemsedal igjen, sier Helland.


Elise, Espens venninne, har ringt, hun som var den siste som var med Espen f?r ulykken. Det gjelder avtalen v?r om ? treffes p? ulykkesstedet ved Thon Hotell Rosenkrantz.
- Der oppe balanserte han, peker pappa Tore. Espen falt cirka 14 meter, sier han.
Espen og vennen Elise holder rundt hverandre i bakg?rden. Knuseklemmen fra Espen vil ikke ta slutt. Etter noen minutter g?r de sammen med oss til en kaf¨¦ for ? prate om hendelsen.
- Jeg tenker fortsatt p? at jeg gikk fra ham den kvelden. Espen var den f?rste vennen jeg fikk p? Ask?y. Jeg tror aldri han har hatt en uvenn, sier Elise. Espen kunne v?re vilter, men ogs? omsorgsfull. De snakker om h?nene de skulle l?re ? fly. Pappa Tore hadde f?tt h?ner til 40-?rsdagen.
- Vi slapp h?nene fra terrassen, forteller de. Espen vender seg mot henne. Han kan ikke f? gitt henne mange nok klemmer og velter kakaokoppen i iveren.
- Jeg skammer meg over at jeg drakk s? mye J?germeister den kvelden, sier han.
Elise tror ungdommer som kjenner Espen og hans historie, er blitt flinkere til ? passe p? hverandre n?r de fester - og kanskje drikker for mye. Espen sier det han har sagt det mange ganger:
- Forbann spriten! J?germeister og Battery er et helvete. Det m? du fortelle leserne av BTMagasinet.
- Hva h?per du andre ungdommer skal l?re av din historie?
Espen samler seg, og er klar og tydelig:
- At de ikke skal drikke sprit f?r de er gamle nok.
kilder/metode: Rapport fra Hordaland politidistrikt, dybdeintervjuer med Tore Dale, Espen Dales far og samtaler med Espen selv, notater og samtale med Elise Mulelid Rondestveit, Espen Dales sykehusdagbok og personlige dagbok. fakta/tall-kilder: Oslo universitetssykehus, Folkehelseinstituttet, SIRUS, Haukeland Universitetssykehus, Legevakten i Oslo, SSB
Et sp?rsm?l om d?mmekraft

Er dommer Tor Bertelsen (57) i Bergen tingrett usikket til jobben og kvinnefiendtlig? Eller er han utsatt for skitne triks og usanne rykter fra kollegaer? N? kan han bli den f?rste dommeren i nyere tid som f?r sparken.

Se for deg at du skal m?te i retten, for f?rste gang. Saken kan endre livet ditt. Dommeren har makt til ? sette deg bak l?s og sl?, til ? gi deg erstatning, eller sende deg ut i ?konomisk ruin. Du har ?vd i dagevis p? hva du skal si foran dommerbordet. Du tar p? deg den fineste skjorten du har, for ? gj?re et best mulig inntrykk.
Men hva om dommeren er uskikket til jobben? Hva om mannen som skal avgj?re din fremtid, ikke er p? nett med virkeligheten?
Hva om forholdet mellom ham og sjefen hans er s? betent at de havner i h?ndgemeng i tinghuset? Tanken er ?penbart usannsynlig.
Eller?
30. juli 1996: Operasjonssentralen p? politihuset i Bergen f?r en telefon fra en bekymret kvinne. Hennes fraseparerte ektemann, som har hentet barnet deres noen dager tidligere, er ikke ? f? tak i. Hun forteller at han har montert sikkerhetsl?s p? leiligheten, og at han ikke svarer p? telefonen. Kvinnen ber om politiets hjelp til ? bli gjenforent med barnet.
Informasjonen overbeviser politiets vaktsjef om at de st?r overfor en n?dssituasjon, fastsl?r dav?rende politimester Rolf B. Wegner senere i en skriftlig redegj?relse.
Det er ingen av disse konfliktene jeg har v?rt hoved?rsak til. Men det er klart at en som har hatt en s? vanskelig arbeidssituasjon i 16 ?r, kan gj?re ting for ? mestre problemene som burde v?rt ugjort.
Vaktsjefen skriver i sin rapport at han vurderer situasjonen som ?uklar med henblikk p? barnets sikkerhet?.
Da patruljen kommer frem til leiligheten, har mannen forsvunnet med barnevognen.
Politibilen kj?rer rundt p? leting. Hos dagmammaen finner de ingen.
?Melder mente at ektefellen n? sannsynligvis hadde begitt seg til sitt arbeidssted i Bergen tinghus?, heter det i politirapporten.
Mannen er Tor Holger Bertelsen, dommer i Bergen tingrett. Det som skjer den neste timen, markerer starten p? en 16 ?r lang konflikt som har rokket Tinghuset i grunnvollene.
Uskikket, eller bare misforst?tt?
- Alt begynner med denne hendelsen, det som er blitt kalt for barrikadesaken. Den utl?ser masse rykter, som tiltar gjennom flere ?r. Jeg blir tillagt en rekke egenskaper i lys av dette.
Tor Holger Bertelsen (57) setter et nytt brilleglass utenp? paret som allerede hviler p? nesen, og myser mot de mange dokumentene i saken mot ham. Bunken p? bordet hjemme i stuen p? M?hlenpris er fyldig. Etter 16 ?r skal det n? avgj?res om Bertelsen skal fratas dommerkappen for godt. Han er anklaget for ? sjikanere vitner, og for ? favorisere fedre i familiefordelingssaker. I ?revis har pressen fr?tset i juridisk rot og krangling med andre dommere og sjefer i tingretten.
Bertelsen har til n? ikke gitt sin fulle versjon av saken. N? stiller han opp i Bergens Tidende. Han mener arbeidsgiveren har spredd usanne rykter om ham. At sjefene hans i sin iver etter ? bli kvitt ham, har brukt skitne triks og brutt personvernet.
- P? grunn av ryktespredningen som har v?rt gjennom 16 ?r, har jeg brukt store deler av arbeidstiden p? ? f? arbeidssituasjonen til ? fungere, sier han.
Suspendert. Siden 1994 har Bertelsen bestemt hva som er rett og galt for byens borgere. F?r han n? sparken, blir han den f?rste dommeren i moderne tid som blir frad?mt jobben. Det er ikke f?rste gang han har kjempet med ryggen mot veggen. Bertelsen ble ogs? i 2010 fors?kt fjernet av Bergen tingrett og Domstolsadministrasjonen (DA) i Trondheim - det administrative hovedsetet for domstolene i Norge - men da beholdt han jobben.
I mai i ?r ble Bertelsen ilagt advarsel fra tilsynsutvalget, og 6. juli i ?r tok saken en ny vending. Dommeren ble suspendert fra stillingen sin, og utestengt fra Tinghuset i p?vente av en eventuell rettssak. Om Bertelsen ikke vil forlate jobben frivillig, vurderer Justisdepartementet ? g? rettens vei for ? avskjedige ham. De har samlet bevis mot ham i en ?rrekke:
?Tor Holger Bertelsen fremviser ved gjentatte anledninger avvikende virkelighetsoppfatning, sviktende vurderingsevne, rigide holdninger og ustabilitet i jobbutf?relsen. Han utf?rer til tider faglig slett arbeid ved blant annet ? ikke begrunne sine avgj?relser, noen som leder til opphevelser i lagmannsretten. Det er grunn til ? tro at hans fastl?ste/rigide holdninger, blant annet til kvinner, p?virker hans behandling av enkeltpersoner i retten, samt hans vurderingsevne i avgj?relser. Det er s?ledes grunn til ? stille sp?rsm?l ved rettssikkerheten til partene under hans administrering av sakene?, st?r det blant annet i notatet fra DA.
Og stridens kjerne ligger nettopp her. Har det sittet en mann med avvikende virkelighetsoppfatning og d?mt bergenserne? Eller er Tor Bertelsen utsatt for et komplott - slik Bertelsen selv mener?
Hos mamma eller pappa? Hvor skal barna bo? Dette er en problemstilling dommere m? ta stilling til med jevne mellomrom, ogs? Tor Holger Bertelsen.
Men p? nittitallet sto han selv midt i et samlivsbrudd. En uheldig kombinasjon, mente mange. Det ble stilt sp?rsm?l ved Bertelsens tolkninger av barneloven. Var han preget av sine private erfaringer?
Dommeren bar selv ved til b?let i et intervju med BT i 1996.
- Jeg har gitt fedre omsorgen i enkelte saker. Det ville ikke forbause meg om andre dommere hadde kommet til et annet resultat, sa Bertelsen til avisen.
Han mente barneloven var skrevet av og for forrige generasjon - noe han mente s?rlig gikk ut over far, som etter hans mening er den svake part i barnefordelingssaker.
Kritikerne hisset seg kraftig opp, og mente en dommer ikke burde uttale seg p? denne m?ten, mens flere dommere og eksperter BT var i kontakt med st?ttet uttalelsene. De ville imidlertid ikke st? frem - fordi de fryktet ? bli inhabile hvis de st?ttet ham offentlig.
En venn i n?den. P? grunn av samlivskonflikten fikk Bertelsen i en periode ikke d?mme i slike saker. Likevel engasjerte han seg i samv?rssaker. Blant annet stilte han opp da en venn fikk problemer.
- Datteren ble tatt fra ham etter et akuttvedtak p? grunn av anklager om incest, men han ble aldri siktet for noe straffbart. Jeg hadde overnattet flere ganger hos ham etter ? ha v?rt p? bes?k, og mente jeg hadde relevante opplysninger i saken. Jeg fryktet at hele familien ville bli ?delagt ved ? miste kontakten med faren, sier Bertelsen - og ville hjelpe. Slik er hendelsen beskrevet i sakspapirene: V?ren 1999 tar Bertelsen kontakt med barnets mor, saksbehandleren i barnevernet og administrasjonssjefen i bydelen der vennens sak blir behandlet. Bertelsen ringer barnets hjelpeverge, advokat Monica M?land.
Barnets advokat reagerer kraftig. ?Han presenterte seg som byrettsdommer, men sa at han ringte som privatperson. Jeg fikk fortalt at min klient, barnet, ikke snakket sant om faren. Jeg oppfattet at han brukte sin posisjon som dommer til ? pr?ve ? p?virke meg?, sa Monica M?land til BT den gang.
I dag er M?land byr?dsleder, men fortsatt kritisk til Bertelsen.
- Saken var spesiell, og jeg var en ganske ung advokat p? denne tiden. Jeg oppfattet henvendelsen fra Bertelsen som utidig.
M?land er bare en av mange maktpersoner som har hatt befatning med konflikten rundt Tor Bertelsen. Etter at hun ble politiker p? heltid, har byr?dslederen fulgt saken gjennom mediene.
- Det er sv?rt viktig at man kan stole p? at dommere er uavhengige, n?ytrale og opptrer etter beste evne. En dommer skal ha legitimitet og tillit. Basert p? den informasjonen jeg har f?tt, virker det som om Bertelsen ikke har den n?dvendige tilliten, sier Monica M?land.
Bertelsen selv avviser at det var uklokt ? involvere seg s? sterkt i saken, selv om han var dommer. Tvert imot. Han mente saksbehandlingen var uforsvarlig, og at det eneste han gjorde var ? be om at opplysningene ble sjekket grundig.
- Jeg tolket det som min plikt. Men jeg opplevde at man ikke ?nsket informasjon fra personer som er kritiske til tvangsvedtak fra barnevernet som treffes p? uforsvarlig grunnlag. Det er sterkt betenkelig hvis en dommer ikke skal kunne kommunisere med omverdenen og vise samfunnsengasjement, sier han.
I Bergen kommune har tilliten til Bertelsen lenge v?rt frav?rende. I 2006 krevde kommunen at tingrettsdommeren for all fremtid ble nektet ? d?mme tvister hvor kommunen er involvert. Bakgrunnen var at Bertelsen var satt opp som dommer i en barnevernssak, og kommuneadvokaten slo fast at Bertelsen ikke hadde n?dvendig tillit. H?yesterett avslo anmodningen.
En traumatisk opplevelse. Bertelsen mener det blir brukt mot ham at han har stilt opp for bekjente. Det gjorde han blant annet i 1997.
?Jeg vil klage p? at han i skjul tok seg inn i huset, hvor jeg bodde sammen med mine barn. Han nektet ? presentere seg, og forlot huset uten ? si hvem han var. Jeg vil klage p? grove beskyldninger overfor meg om ? v?re en d?rlig mor.?
Slik beskriver en sm?barnsmor m?tet med dommer Tor Bertelsen i et klagebrev til tingretten. Kvinnen hevder at Bertelsen, hennes dav?rende ektemann og flere andre menn tok seg inn i huset hennes. De skal ha skremt en av ungene slik at barnet tisset p? seg. Kvinnen skriver i klagen at opplevelsen var traumatisk, og at hun flyktet fra stedet med barna kort tid etterp?. Hun bosatte seg i en annen del av landet.
Bertelsen mener historien er tolket i verste mening.
- Jeg bes?kte en venn, uten at jeg visste noe om at han hadde problemer i ekteskapet. Jeg kjente ikke konen hans, og snakket verken med henne eller barna. Det var f?rst i ettertid jeg fikk vite at det var en samv?rskonflikt. Det er dr?yt at en dommers bes?k hos en bekjent skal brukes som kritikk mot ham, sier Bertelsen.
Men det er nettopp det som skjer. Resultatet blir at hele Bergen byrett blir funnet inhabil til ? behandle barnefordelingssaken. ?Jeg har hatt spillere oppigjennom ?ra som var single og leste b?ker. De m?tte v?re homofile, konkluderte man. Du kan v?re full og sl? kona di og det er noks? akseptert. Men om noen sa "Jeg er homofil", blir det sett p? som forferdelig. Det er latterlig?.
I The Observer sier landslagskeeper David James:
?Om ¨¦n av ti er homofile, hvor er alle de homofile Premier League-spillerne? Det er et sp?rsm?l vi ofte stiller oss, men det er bare hvisking, tvilsomme rykter og ondsinnet mediesladder. Det virker som fotball er det siste profesjonelle milj? hvor du ikke kan komme ut av skapet stolt. (...). I det siste har jeg snakket med spillere som har ryktes ? v?re homofile. Det er veldig traumatisk for dem. Familiene deres har ogs? opplevd ? bli hetset p? gata.?
Storbritannia tillot homofilt ekteskap i 2005, men p? landets fotballarenaer blir homofobiske sanger h?rt ukentlig.
Og da BBC fors?kte seg p? en unders?kelse om homofobi blant managerne i Premier League, nektet alle 20 ? svare.
- Det viser at de er skremmende nerv?se, sier Tatchell.
- Vi har 500 spillere i toppklubbene i England. Om vi tar det snittet med ti prosent av befolkningen, m? det v?re omtrent 50 spillere som er hemmelig homofile eller bifile.
- Kjenner du noen selv?
- P? den tida kjente jeg og Justin tolv toppspillere i England som var enten homofile eller bifile. Og jeg vet om spillere i dag som er homofile, ja. Et par. En av dem har benektet, med unnskyldninger som "jeg har bare v?rt sjenert med jenter" og "det er lys i enden av tunnelen". Jeg anbefalte en av spillerne ? si det til manageren. Men det er de m? selv som m? ta avgj?relsen. Jeg sier bare: Det m? ikke bli flere martyrer. Trist nok vil Justins d?d f? spillere til ? tenke seg om to ganger til f?r de kommer ut av skapet.
Peter Tatchell g?r snart ut i London-natta. Han kommer p? en siste ting.
- Jeg var ofte hjemme hos hans mor, jeg og han. Justin kunne si til meg: ?Mamma elsker deg. Hun sp?r alltid etter deg.? Jeg tror hun ?nsket at vi to skulle bli et par.
P? nettet lever Justin Fashanu videre.
Rest in peace? st?r det ? lese p? en minneside.
P? You Tube kan vi se noen av hans fortryllende scoringer, den mot Liverpool hvor han klemmer ballen bort i lengste hj?rnet.
Det ligger en helt annen snutt der, og det er den vi tenker p? her vi st?r ved garasjen der han endte sitt liv.
Klippet viser en horde fotballfans p? en arena, de synger i kor, som et eneste vondt vitnesbyrd om den ubarmhjertige, n?del?se fotballen. De synger:


Hvilket trommespill skal du velge?

?Rock Band 2? eller ?Guitar Hero: World Tour??

Oppf?lger: I ?Rock Band 2? er det et godt utvalg av l?ter. Trommer: Her er trommesettet til ?Rock Band 2?. Trommer: Her er trommesettet til ?Guitar Hero: World Tour?.


For alle som noen gang har dr?mt om ? v?re som Phil Collins, m? dette v?re en dr?mmetid i spillsammenheng.
Tidligere i ?r kom ?Rock Band? som det f?rste spillet som i tillegg til de velkjente plastgitarene og mikrofonene innf?rte trommesett i stor skala til spilluniverset.
N? er konkurransen mellom bandspillene trappet ytterligere opp, ettersom b?de ?Rock Band 2? og ?Guitar Hero: World Tour? er p? markedet med hver sine tilh?rende trommesett, gitarer og mikrofoner.
Alle som har en noenlunde normal bosituasjon har imidlertid ikke plass til flere enn ett trommesett - sp?rsm?let blir da hvilken av spillpakkene du skal g? til innkj?p av dersom du vil hamre l?s p? spilltrommesett i jula?
Vi har tatt en s?pass n?rg?ende kikk p? b?de ?Guitar Hero: World Tour? og ?Rock Band 2? at huden i henda muligens er blitt litt tynnere - og her er v?re inntrykk:
Det gikk litt p? egoet l?s da enmannsbandet ?Gj?rb?gst? skulle utvides til fire mann. Etter ? ha turnert stua rundt med en slitt plastgitar i ?Guitar Hero? og oppf?lgerne skulle det plutselig ryddes enda mer plass for enda flere plastinstrumenter.
Felles for b?de ?Rock Band 2? og ?Guitar Hero: World Tour? er at spillene lar en vennegjeng traktere gitar, trommer, bass og mikrofon samtidig til en rekke l?ter som du stort sett har h?rt og et par som du skulle ?nske du aldri hadde h?rt.
Med et utvidet ?Gj?rb?gst and the Hom?cidal Sirupsnipps?-konsept og et trailerlass med plast ble stua raskt forvandlet til et improvisert ?vingslokale med h?y jallafaktor og lyden skrudd opp til 11.
For ? ta instrumentene f?rst: Den store styrken til ?GH:WT? er at du selvsagt kan bruke gitarene fra de tidligere ?Guitar Hero? spillene.
De nye gitarene er utstyrt med en trykksensitiv plate nederst p? halsen - denne lar deg friksjonsfritt skifte noter n?r spillet drar til med en synthovergang. I tillegg har gitaren en kjekk knapp for star power.
Om du allerede har det f?rste ?Rock Band?, kan du lett bruke alle instrumentene fra det spillet med ?Rock Band 2? - og omvendt. Gitarene er s? og si identiske, forstatt med fem tilleggsknapper nederst p? halsen for gitarsolo-freaks.
Trommesettet er ogs? n?r identisk med fire trommer og en basspedal, men med noen sm? forbedringer: Det er ikke en like h?ylytt opplevelse ? hamre l?s p? trommene siden de har bedre plastdekke som demper slagene, og basspedalen er mer solid. I tillegg er instrumentene tr?dl?se, noe som er en sann lettelse.
I testen er det imidlertid ?Guitar Hero?-trommene som er den nye stjernen. Tre trommer, to cymbaler (ogs? i plast) og en basstrommepedal utgj?r denne uimotst?elige, tr?dl?se riggen.
N?r du endelig har f?tt montert staseligheten i stua er det klin umulig ? g? forbi uten ? denge l?s til man blir nummen i henda.
Trommesettet er en fryd ? bruke, og dersom testresultatet hadde v?rt avhengig av bare dette elementet, hadde nok ?Guitar Hero: World Tour? g?tt av med seieren.
I skyggen av trommesettenes fristelser ligger de stakkarslige mikrofonene og bassgitarspillingen. Etter ? ha utsatt en betydelig del av vennekretsen for slike musikkspill er det bare ? konstantere at den har et betydelig manko p? ?Singstar?-fantaster og Primus-fans.
? f? noen til ? benytte seg av disse instrumentene i skyggen av knallt?ff tromming og frontfigurh?ndtering av gitaren, involverer lovnader om b?de groupies og solo-karrierer i n?r fremtid.
S? var det dette med l?tutvalget, da.
L?tene som f?lger med ?Guitar Hero: World Tour? er delvis triste greier. N? er vi ikke musikkanmeldere, men noen l?ter bare funker bare bedre enn andre i rytmespill som dette.
I det f?rste ?Guitar Hero?-spillet var l?tene var h?ndplukket med kj?rlighet, og fete riff og kongelige solopartier var skreddersydd plastgitaren.
Med fire instrumenter har dette ?GH:WT? en vanskeligere jobb med ? finne l?ter som er like kule ? spille med alle instrumentene, men her er det tydelig at m?rke krefter har v?rt med i utvelgelsesprosessen. Willie Nelson med ?On the road again?? Du k?dder. Ikke p? noe plan i universet har den innt?rka, st?vete, musikalske fossilen fra kambrium silur-tiden noe som helst i et ?Guitar Hero?-spill ? gj?re (akkurat p? dette punktet er det ikke helt samsvar mellom musikkpreferansene v?re, Snorre anm.).
Og det er her et sted ?Guitar Hero: World Tour? har mistet mye av sjarmen de tidligere spillene hadde. Javisst kunne en eller annen obskur klassiker snike seg inn i spillet, men det var alltid gjort med et glimt i ?yet, og de var som regel overraskende festlige ? spille.
L?tene som tidligere kunne bli sett p? som lette og ironiske innslag, er n? med i fullt alvor. Beklager, country-fans: Willie Nelson kan v?re grei ? h?re p?, men det er d?rgende kjedelig ? spille l?ta hans. Hadde de enda valgt ?Blue Eyes Crying in the Rain? ...
I ?Rock Band 2? Er imidlertid st?a en helt annen. Her har du et saftig l?tutvalg som b?rer preg av at utviklerne allerede har v?rt gjennom en runde med bandspill tidligere.
Tverrsnittet av sanger b?rer preg av ? v?re h?ndplukket til et mer voksent publikum med sunn og variert musikksmak, med mange godbiter i utvalget. Det er riktignok mye godt ? hente i ?GH:WT? ogs?, for all del, men inntrykket man st?r igjen med er at det er morsommere ? spille l?tene i ?Rock Band 2?.
I tillegg kommer alle sangene fra ?Rock Band 1? som kan spilles, og ukentlige nedlastinger - vi er vel oppe i rundt 500 sanger til sammen n?, et utvalg som gj?r spillet langt mer attraktivt enn ?GH:WT? l?tmessig.
Begge spillene lar hver enkelt spiller velge vanskelighetsgrad p? sitt instrument, men det er kun i ?Rock Band 2? at en spiller som faller ut kan ?reddes? av de andre spillerne, slik at man f?r spilt gjennom sangen uten at ¨¦n person blir gjort til syndebukk for at publikum buer ut bandet. Mangelen p? dette i ?GH:WT? er som et skudd i baugen for 澳门葡京手机版app下载sf?lelsen.
Som plaster p? s?ret har ?GH:WT? en overraskende dyp figurskaper der du kan lage din egen rockehelt med selvkomponerte tatoveringer og gitarer - samt ditt eget opptaksstudio med midi-inngang for bruk av andre midi-kompatible instrumenter.
Sistnevnte er et herlig tillegg som gj?r at du kan lage dine egne l?ter. Resultatet er ganske triste midi-l?ter, men denne modusen har v?rt ?nsket s? lenge at vi glatt kan overse at selvkomponerte rockeepos iblant h?res ut som de er filtrert gjennom den gamle casioen alle hadde som barn.
Trommeentusiaster kan p? sin side glede seg over trommeskolen i ?Rock Band 2?, som gir deg en grei innf?ring i hvordan holde en rytme eller to.
Oppsummeringsvis er den forel?pige tendensen av ?Guitar Hero: World Tour? sliter litt i motbakke mot konkurrenten, som har et forsprang rent l?tmessig. P? tross av at trommesettet er hakket hvassere, og du f?r mulighet til ? komponere egne l?ter, b?rer serien preg av ? ha blitt litt t?ysete - l?tutvalget passer bedre til en ?Absolute Music? enn ?Guitar Hero?.
Her gj?r ?Rock Band 2? en bedre jobb, og ender derfor hakket h?yere opp p? terningen.
Begge spillene kan imidlertid trygt anbefales som et sosialt samlingspunkt i stua - det er overraskende lett ? f? med selv dem som til vanlig fnyser av dataspill som sosial moro. Timene regelrett flyr mens man gyver l?s p? l?t etter l?t, og latteren sitter garantert l?st.
Til info for de av dere som virkelig vil perfeksjonere opplevelsen, g?r det ogs? an ? mikse litt spillene imellom. Vi endte for eksempel opp med ? spille ?Rock Band 2? med trommesettet til ?Guitar Hero: World Tour? p? Xbox 360, noe som virkelig ga oss det beste fra begge verdener.
S?vnl?s Svindal knuste konkurrentene i super-G

- Fant aldri hvilepulsen etter utforseieren.




Det var et aldri s? lite eventyr da Aksel Lund Svindal kunne krone den lange og m?lbevisste veien tilbake fra skadene han p?dro seg i Beaver Creek med seier i utforl?ypa ?Birds of prey? fredag.
L?rdag beviste Svindal at triumfen p? langt n?r var noe blaff, og gikk like gjerne hen og vant super-G-?velsen dagen derp? i ren utklassingsstil.
Det var imidlertid ingen selvf?lge at alpinhelten skulle lykkes i VM-l?ypa fra 1999, oppladningen til rennet var nemlig alt annet enn ideell. Den vanligvis s? sindige NERO-l?peren hadde problemer med ? komme seg ned p? jorda igjen etter utforseieren.
- Dette hadde jeg ikke regnet med. Etter seieren p? fredag var det veldig vanskelig ? f? sove. Jeg var h?yt oppe og sov ikke i det hele tatt. Jeg f?lte aldri at jeg fikk hvilepuls i l?pet av natten, sier Svindal til Dagbladet.no.
- Smart og taktisk
S?vnproblemer til tross - Svindal s? p? ingen m?ter preget ut. Romerikingen var utiln?rmelig i den nedre delen av l?ypa og s? n?rmeste konkurrent Hermann Maier tape halvsekundet fra siste mellomtid og ned.
?The Herminator? m?tte se seg sl?tt med 45 hundredeler i m?l.
- Jeg var smart gjennom hele l?ypa, og kj?rte taktisk i den vanskelige delen der mange kj?rte ut. Da jeg kom i m?l visste jeg at jeg hadde gjort et bra l?p. Det f?rste man l?rer i alpint er aldri ? juble f?r du har sett p? lystavla i m?l, men for ? si det p? en annen m?te hadde jeg blitt veldig overrasket om tiden min ikke hadde v?rt god. Det var ikke mange feilene jeg gjorde nedover, oppsummerer Svindal.
Tre p? rad?
Da Aksel Lund Svindal vant verdenscupen i 2007, var det etter en vanvittig sluttspurt under avslutningshelgen i Lenzerheide med tre strake seire. N? har han to p? rad, og med storslal?m p? programmet i morgen, er det lov ? dr?mme om et ekte hattrick ogs? i Colorado.
- Man skal ikke si at det ikke mulig ? vinne i morgen. Storslal?mformen er veldig god og akkurat n? ser alt veldig bra ut. Jeg skal ihvertfall pr?ve, lover Svindal Dagbladet.no.
Om ikke skulle bli seier, er landslagssjef Marius Arnesen str?lende forn?yd med helgen og at Svindal er tilbake i toppen av verdenscupsirkuset.
- Det er ikke mulig ? slutte ? la seg imponere av Aksel Lund Svindal. Det er veldig sjeldent at samme mann vinner to konkurranser etter hverandre i verdenscupen, og at han skulle klare det etter utladningen p? fredag, er helt ekstremt, understreker Arnesen overfor Dagbladet.no
- Stein for stein
Ei heller pappa Bj?rn Svindal sparer p? superlativene n?r han skal omtale s?nnen, og er selvf?lgelig lykkelig over ? kunne bevitne s?nnens maktdemonstrasjon fra paddocken i Beaver Creek.
- Dette begynner ? ligne p? Lenzerheide. Dit dro jeg ikke, fordi jeg var sikker p? at han var sjansel?s i sammendraget (mot Benjamin Raich journ.anm.) etter rennene p? Kvitfjell. Derfor er jeg veldig glad for at jeg er her, sier Bj?rn Svindal til Dagbladet.no mens s?nnen Aksel klatrer opp til det ?verste trinnet p? seierspallen.
- Se p? den seierspallen: To legender (Hermann Maier og Michael Walchhofer journ.anm.) og Aksel er foran dem. Det blir ikke bedre enn dette, konstaterer pappa Svindal.
F? vet bedre enn Bj?rn Svindal hva Aksel har g?tt gjennom det siste ?ret, og da smaker det ekstra godt ? se at det m?lbevisste arbeidet har gitt umiddelbare resultater og verdenscupledelse allerede f?r jul.
- Han har v?rt ekstremt m?lbevisst siden han begynte ? trene igjen i februar. Han har virkelig bygd stein for stein, men det er Aksel. Han har et ekstremt fokus og vet at bare det beste og vondeste er nok, avslutter Bj?rn Svindal.
PS! Kjetil Jansrud kj?rte inn til en meget sterk 19.plass fra h?yt startnummer. Lars Elton Myhre tok verdenscuppoeng fredag, men var akkurat for seint ute til ? kopiere det samme l?rdag med en 32.plass.Verdens beste jobb

?Football Manager 2009? gj?r alt riktig




?Football Manager 2009? er tilbake med nok en fritidsknuser.
Det femte spillet i serien med navnet ?Football Manager? fortsetter der 2008-utgaven slapp, og gir oss enda mer.
For bare uker siden spilte jeg ?FM 2008? og fikk beskjeden ?What Are Humans?? p? spillets status da jeg skulle lagre. Spilltiden var n?rmere 50 dager, noe som igjen inneb?rer 1200 timer som manager for diverse lag overalt i verden. Og dette var bare et av flere spill som ble igangsatt i l?pet av ?ret.
Dette underbygger min og andres p?stand om at dette er mer enn et spill, dette er en jobb.
For de av dere som skulle v?re ny i ?Football Manager? sin verden, kan vi fortelle at spillserien har vart i 16 ?r. Sports Interactive har v?rt ansvarlig for spillserien i alle ?r, men skilte i 2004 lag med spillutviklerne Eidos og skiftet da navn fra ?Championship Manager? til ?Football Manager?.
Eidos gir fortsatt ut spill ved navn ?Championship Manager?, men har aldri oppn?dd samme suksess som Sports Interactives spillserie.
3D-motor
Det er mange nye spennende funksjoner p? ?rets utgave av ?Football Manager? (?FM?), den st?rste nyheten er selvsagt spillets 3D-kampmotor. Du kan n? se kampene i mye st?rre grad og detalj. 3D-kampmotor i managerspill er p? ingen m?te en stor nyhet, b?de ?Championship Manager? serien til Eidos og Fifa Manager har hatt slike spillmotorer.
Men ingen har kunne skilte med en s? vellykket motor som ?FM 2009?, ?Sports Interactive? har jobbet med dette i over tre ?r f?r de valgte lansering, og det har gjorde de lurt i. Det eneste ? utsette p? 3D-motoren er at den har litt problemer n?r man velger vindu- og ikke fullskjermsmodus.
Man kan ogs? velge kameravinkling i kampen, samt har man TV-skjerm som gir deg full oversikt over kampbildet. Det beste med ? velge TV-skjerm er at man har muligheten til ? velge bokser som tar grunnlag i kampbildet. Min favoritt er den som m?ler spillernes selvtillit i kampbildet, og forteller deg hvem som gjorde feil og spiller uten selvtillit.
Assistent gull verdt
Hvis 3D-motoren er spillets st?rste nyhet, er din assisterende manager den beste. Hvis du er nybegynner kan din h?yre h?nd fort bli den nye stjernen. F?r, etter og underveis i kampen har du ?yeblikkelig feedback fra sidemannen din p? benken, han gir det taktiske r?d og forteller deg hvilke spillere du burde sette inn noen harde taklinger p?. Ikke at noen beh?ver ? fortelle deg at du m? g? inn hardt p? Ronaldo, men det hjelper ? bli minnet p? det.
Aldri f?r har jeg hatt en s? god sesongstart p? ?Football Manager? f?r, det har alltid tatt tid ? tilpasse taktikk og spillere, men med en god assistent f?r du verdifull hjelp. Min h?yre h?nd fortalte meg fort at spillerne ikke taklet det h?ye tempoet og feilplasserte kortpasningene, mine markeringsspillere var ikke gode nok og spissene mine var ikke raske nok. Under hele kampen kommer alts? din mest verdifulle hjelper med gode tips.
En annen ting din gode venn hjelper deg med er ? finne spillere tilgjengelig for l?n i spesifikke posisjoner. Mener han at laget ditt ikke er sterkt nok, kanskje du mangler en venstreback, s? kommer han med tips til spillere du kan anskaffe deg innenfor budsjettet.
Det jeg kanskje brukte min assisterende manager til mest var ? sende han p? pressekonferanser.
Kjedelige pressekonferanser
En ny og artig nyhet p? FM 2009 er alts? disse pressekonferansene, g?y med en gang, for s? ? bli kjedelig. Er du manager for en mindre klubb er det begrenset hvor spennende det er ? m?te den samme sportsjournalisten hele tiden. Selv om Mike Poole og meg selv ble sv?rt s? gode venner og fikk et respektfullt vennskap, s? kunne jeg greid meg uten alle disse m?tene. Men ingen jobb kan bare v?re g?y.
For ? slippe unna kjedelige pressekonferanser kan man sende ut assistenten, men de kan fort si t?pelige ting som spillere reagerer p?. Disse sportsjournalistene glemmer heller ikke og er raskt ute med ? holde sleivkjefta kommentarer mot deg ved senere anledninger.
?Storm ut?-funksjonen p? pressekonferansen er en farlig morsom metode for ? avslutte en pressekonferanse, spesielt g?y er tilleggskommentaren du selv kan forfatte. Men v?r advart, det kan v?re potensielt livsfarlig ? be en Daily Mirror-journalist ?dra til helvete? n?r han konfronterer deg med en tapt ligacupkamp.
Stor fallh?yde
Som i tidligere ?FM?-spill er det stor fallh?yde i de store klubbene, kanskje enda mer denne gang. Velger du din egen alder som manager og lar v?re ? skryte p? deg en tidligere karriere som landslagspiller for Norge (69 kamper og 12 m?l), stoler som regel spillere i st?rre klubber ikke p? deg. Og det tar lang tid ? overbevise Premier League-spillere med primadonnanykker.
Nedover i divisjonene blir det fort lettere, og gj?r du det bra allerede i f?rste sesong blir du fort jaktet p? av st?rre klubber. Kanskje litt for ofte. Er du norsk manager i Englands nest ?verste divisjon blir du ogs? hele tiden linket til norske klubber. Nei takk til Brann og V?lerenga.
Jakten p? de store stjernene er jo en av de viktigste sidene som manager, ogs? talentspeiderne har f?tt en aldri s? liten oppussing til det bedre. Speiderne dine forteller deg ogs? hovedstaden i for eksempel Sverige, og hvor mange innbyggere landet har. Det beste ved speiderfunksjonen i ?r er helt klart at den er mye mer oversiktlig. P? nyhetsskjermen f?r du speidernes oppsummering, hvilke spillere de anbefaler og hvor mye de koster. Fortl?pende informasjon fra landene de bes?ker settes ogs? pris p?.
Store forbedringer
Alt i alt er ?rets utgave en av spillseriens sterkeste noensinne, mye av det jeg har ?nsket ? sette fingeren p? i tidligere utgaver er rettet p? og forbedret.
Et godt eksempel er karaktersystemet i kamper, der spillerne n? f?r desimalkarakterer og det er blitt mye vanskeligere ? oppn? h?ye poengsummer. At innbyttere med lite spilletid f?r ingen karakter i stedet for en laber sekser som tidligere, er ogs? en ?nsket oppdatering.
Kampbildet til ?FM 2009? er utrolig mye mer interessant denne utgaven, med mye st?rre muligheter til ? f?lge og endre spillet underveis. Et annet positivt innslag er harmonien i klubben, som har f?tt sin egen status p? ?Board Confidence?, g?r det bra med klubben og du har god stemning i stallen er dette noe pressen fokuserer p?.
Hardt arbeid bel?nnes
?Football Manager? er og blir en jobb, aldri f?r har det v?rt mer ? gj?re i en klubb som n?. Desto mer tid du bruker p? taktikk, treningsopplegg, speiding og forst?else av stallen du besitter, desto bedre resultater f?r du. I ?r som tidligere bel?nnes hardt arbeid. Southampton vant playoff-finalen mot Cardiff og er atter en gang et Premier League-lag med minst budsjett.
Nevnte vi at i ?r kan du ogs? v?re kvinnelig manager? Media reagerer p? kvinneskikkelser i en ?mannsdominert? idrett.
Versjonen vi testet er den oppdaterte 9.1-utgaven. Det var veldig mange bugs p? spillets f?rste utgave og vi anbefaler alle brukere ? laste ned patch 9.1 - hvis ikke dere har aktivert spillet via Steam, da skal oppdateringen skje automatisk.
Mer frukt, men mindre norsk

Forbruket ?kt med 20 prosent p? ti ?r.




Forbruket av frukt og gr?nt har ?kt med over 20 prosent i l?pet av de siste ti ?rene. Men den norske produksjonen faller.
Hele veksten og mer til av frukt og gr?nt kommer fra import. Den norske produksjonen har nemlig falt med 10 prosent siden 1998, skriver Nationen.
If?lge landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) m? de norske kjedene bli flinkere til ? 澳门葡京手机版app下载e med norske produsenter og b?ndene m? bli flinkere til ? produsere det kundene vil ha.
If?lge kulturansvarlig for frukt i produsentorganisasjonen Norgr?nt, Knut Byrkjenes Hauso, ligger det et potensial i Norge for ? dyrke mer p?rer, spesielt sorter som skiller seg ut fra importp?rene.

D?dssyke Hannah f?r oppfylt sitt siste ?nske likevel

Forsikringsselskapet lar henne dra til Disneyland.

F?r d? hjemme: Kreftsyke Hannah Jones (13) overbeviste britiske helsemyndigheter om ? f? slippe en hjertetransplantasjon. Hun vil heller tilbringe de siste m?nedene av sitt liv hjemme hos familien. Liker Disney: Hannah var i Euro Disney for flere ?r siden. N? f?r hun oppfylt dr?mmen om ? dra til Disneyland i USA. Overbeviste med sin modenhet: Hannah Jones fikk selv velge at hun ikke skal f? et nytt hjerte. Historien om Hannah har f?tt stor oppmerksomhet i britiske medier, blant annet Sky News.


D?dssyke Hannah Jones (13) har sagt nei til et nytt hjerte.
Hun orker ikke en ny operasjon, og vil heller d? hjemme.
Hannah ?nsker ? f? tilbringe sine siste dager hjemme sammen med foreldrene og s?sknene Oliver (11), Lucy (10) og Phoebe (4). Samtidig har hun en siste dr?m: ? f? reise til Disneyland i Orlando i USA.
Fikk ikke reiseforsikring
13-?ringenes foreldre fors?kte ? f? henne med p? en gruppetur med 40 andre syke eller funksjonshemmede barn, arrangert av veldedige Caudwell Children.
Alle barna fikk reiseforsikring. Men ikke Hannah, selv om familien pr?vde hos en rekke selskaper.
Det s? ut til at det aldri skulle bli noe av turen. Men n? har et selskap meldt seg og sagt seg villig til ? forsikre 13-?ringen, melder Sky News.
- Jeg er henrykt og overveldet, sier hun til TV-kanalen.
- En uke vekk fra rutinene p? sykehuset vil v?re en fin avkobling for meg og familien min, vi vil v?re som en vanlig familie en liten stund, sier hun.
- Gleder oss
Navnet p? selskapet som oppfyller Hannahs dr?m er ikke kjent.
Hannahs far, Andrew Jones, taker n? alle som har hjulpet familien.
- Vi er veldig glade for at vi f?r til dette, og gleder oss til ? se smilet hennes n?r vi kommer dit, sier han.
Hannah Jones fikk konstatert leukemi da hun var fem ?r, og har g?tt p? tunge medisiner i flere ?r. Til slutt f?rte medisinene til en alvorlig hjertefeil, og Hannah har i dag et hull i hjertet.
Da legene foreslo en hjertetransplantasjon svarte jenta nei.
Hun ville heller f? lov ? avslutte livet sammen med sine aller n?rmeste, noe som kan bety at hun bare har seks m?neder igjen ? leve.
13-?ringen fikk lov til ? ta avgj?relsen selv blant annet fordi hun overbeviste barnevernet med sin modenhet.
Frp-ordf?rer fikk nytt hjerte

T?nsberg-ordf?rer Per Arne Olsen (Frp) har gjennomg?tt en vellykket hjertetransplantasjon ved Rikshospitalet.




- Selve operasjonen har v?rt vellykket, sier ordf?rerens bror P?l W. Olsen til T?nsbergs Blads nettutgave. Han lever ogs? med et transplantert hjerte.
Per Arne Olsen er tidligere hjerteoperert. Under en utredning ved Rikshospitalet tidligere i h?st fikk 47-?ringen beskjed om at en transplantasjon var eneste utvei, if?lge lokalavisen.
Olsen er sykmeldt fra jobben som ordf?rer i T?nsberg inntil videre, og det er ikke ventet at han vil kunne vende tilbake til arbeidet f?r neste ?r.

- Bedre ? kj?pe veske til 33 000 enn aksjer

Signy Fardal h?per ranere stjeler innholdet og ikke selve veska. M?t motedronninga i Portrettet.

Fardal fire ?r: - Det er jo en klisj¨¦, men jeg hadde en veldig lykkelig oppvekst. R?de Signy: - Fra min radikale ungdom, en gang p? 80-tallet. Palestinaskjerf, lilla anorakk og fotformsko. Vinterlykke: Fardal og s?nnen Frede aker i sn?en p? St. Hanshaugen. Dansel?ve: Fardal r?yk tidlig ut av ?Skal vi danse? i 2006. - Jeg trodde jo aldri at jeg skulle bli noen grasi?s gasselle p? dansegulvet.


Voil¨¤! Med en liflig eim av parfyme og et steinras av et smykke p? brystet ?pner Signy Fardal d?ra til leiligheten p? Frogner. Sjefredakt?ren i Elle g?r inn i spisestua. H?ye h?ler dunker taktfast mot tregulvet.
- N?r g?r du ikke p? stiletth?ler? 
- P? gymmen. Alle kvinner f?r en helt annen attitude og en helt annen stolthet med h?ye h?ler.
- Gikk ikke du i joggesko p? Manhattan i fjor? 
- Jeg pr?vde. Men jeg byttet tilbake til h?ye h?ler. Jeg s? visstnok latterlig ut.
Den er stor og svart. Rein i snittet og blank. Og den heter ?Fashion Bible?, den nye boka Signy Fardal har skrevet, og som er et 澳门葡京手机版app下载 med tidligere supermodell Vendela Kirsebom og stylist Petra Middelthon. Boka ligger p? langbordet som er pyntet med hvite og r?de roser og flakkende stearinlys i et stort kandelaber. Stukkatur og lysekrone i taket. Fardal ville sitte her, ikke i sofaen, for her er hun mer p? alerten. Veggene er gr?nne og maskaraen m?rk og svarene som kommer, akkompagneres av den rislende lyden av polerte steiner som klinker mot hverandre rundt Signy Fardals hals.
- Min f?rste tanke var: ?Mote er jo s? forgjengelig. Mote d?r omtrent i ?yeblikket den blir f?dt. Hva i all verden skal jeg skrive om i ei slik bok??. Du m? ta den for det den er, ei bok som skal inspirere. ?Fashion Bible? tar for seg hvordan moten har utviklet seg de siste hundre ?ra, de viktigste motehusene og designerne, og den gir praktiske tips. Lang kjole i et cocktailparty er no-no. N?r du er under 30 ?r, er alt lov. F? antrekk egner seg bedre til ? forf?re enn en trenchcoat. Uten noe under.
 - Var det da du s? hva vi andre hadde p? oss at du tenkte Norge trenger en motebibel? 
- Nei. Forlaget ringte meg. Men jeg mener faktisk at nordmenn har et ekstremt praktisk forhold til hva vi har p? oss. I Norge sier man, er mote s? viktig da? Er det ikke bedre ? g? med flate sko s? du kan l?pe hvis du blir truet, eller hvis du skal rekke trikken? Jo selvf?lgelig, men jeg tror ingen av oss har vondt av ? gj?re det beste ut av fasaden v?r. Det er den du viser fram. Det er den folk ser. Du ser jo ikke inni m?.
Her er det p? sin plass ? skyte inn at et eller annet sted mellom barndommens Sogndal og Elle mistet Fardal dialekten. Gradvis byttet hun ut ord folk ikke forsto, og n? snakker hun en blanding av vestlandsk, bokm?l og nordnorsk. Det siste har hun snappet opp fra samboeren som er fra Mo i Rana.
- Mote er viktig. Mote er makt. Det er store ord du ?pner boka med? 
- Gjennom hvordan vi framst?r kan vi ?pne d?rer og slippe inn i rom som kan v?re vanskelige ? komme inn i. Da tenker jeg ikke bare p? de beste restaurantene, men ? komme inn i de viktigste styrene eller f? de beste jobbene. De som behersker kodene, ligger et hestehode foran de som er like dyktige, men som ikke behersker hvordan de framst?r. Men mote er ikke bare makt, selvsagt ikke.
- Jeg kan bli lykkelig av ? kj?pe meg ei veske. Jeg elsker min Chanelveske.
Fardal drar seg i det r?dbrune h?ret.
- Det er mulig at man etter mange ?r i denne bransjen blir litt sm?skadet. Og opptatt av ting som selvf?lgelig ikke er viktig. Men la oss n? snakke litt feministisk.
Fardal mener at alt som kan gj?re at jenter f?ler seg litt suverene, er veldig bra. Hvis hun kan heve stemmen litt h?yere p? et m?te og f? gjennomslag for sine synspunkter fordi hun f?ler seg vel, er ogs? det bra.
- Alle skj?nner at du b?r vaske huset f?r du f?r bes?k, men det er ikke helt akseptert at du bruker noen tusenlapper p? en kjole n?r du skal presentere deg selv. Og det synes jeg er litt rart.
Det var langt til n?rmeste catwalk. Det var langt fra New York, Paris og Milano. Det var til og med langt fra Oslo. Det var Sogndal, og det var det ti?ret modellen het Twiggy og miniskj?rtet ble oppfunnet.
- Jeg har et klassebilde fra sjette klasse. N?r jeg ser p? det bildet i dag, skj?nner jeg at jeg m?tte bli som jeg ble. Alle jentene sto foran i terylenebukser med oppbrett og h?yhalset genser. Jeg hadde knallgule tresko, gule knestr?mper, oppbrettet hjemmesydd dongeribukse og hippieskjorte. Jentene sto rett opp og ned med hendene langs siden. Signy sto sidelengs med hendene i hoftene.
- Jeg vokste opp med tre br?dre, s? jeg tok nok ut jenta i meg.
- Far var baker. Mor jobbet p? lokalkontoret til Bergens Tidende. Og Signy, hun ble r?d.
- Jeg hadde en radikal ungdom. Jeg var med i SU. Sto p? kommunestyrelista til SV til valget. Gikk i studiesirkler. Leste Karl Marx. Strikket et skj?rt med h?nsestrikk - det var in blant de radikale p? 70-tallet - med border med kvinnesaksmerket, hjerter og menn og kvinner som danset.
 - N?r tok du av deg palestinaskjerfet og de flate kinaskoene og flyttet opp i de h?yh?lte skoene? 
- Jeg flyttet til Oslo og begynte i Dagbladet. Jeg husker jeg skulle inn p? pressekonferanse i Norges Bank da de introduserte tikroningen. Jeg slapp nesten ikke inn. Jeg s? jo ut som en hippie.
Fardal har alts? jobbet i Dagbladet. Klassekampen, radiOrakel og Arbeiderbladet ogs?. Da hun begynte i Dagens N?ringsliv, der hun skulle bli i tolv ?r, fikk hun beskjed om ? skrive for forretningsmennenes koner. Hun skrev om IT-bransjen og milj? og hun portrettintervjuet Kjell Inge R?kke i privatflyet hans p? vei mot Seattle. S? ble hun redaksjonssjef.
N? har Fardal v?rt redakt?r for Elle i ti ?r, og vel, hvordan er s? dagene til en motemagasinredakt?r? Etter ? ha lest Aftenposten og Dagens N?ringsliv, sett nyhetene p? tv p? kj?kkenet, g?r hun de 700 meterne til Elles kontorer i h?ye h?ler. Der ankommer hun sist, s?nn klokka nineish, tenish.
- Og s? sitter jeg p? jobben til folk har g?tt, mellom seks og ?tte, kj?rer p? trening der jeg bokser, drar hjem og ser p? tv. Er ikke det spennende? Men to ganger i ?ret reiser jeg p? motevisning i Paris. Innimellom til New York. Ingen vil jo tro det, men det er beinhard jobbing. Fra tidlig om morgenen til seint om kvelden. M?ter med fotografer og kolleger og mange moteshow hver dag.
En motevisning kan if?lge Fardal v?re en sterk kulturopplevelse.
- Du sitter der og ser rundt deg, og der sitter kanskje tre hundre mennesker. Det er tre hundre mennesker, og det er hele verden. Jeg kan bli helt s?nn ... gurimalla ... jeg er s? privilegert som sitter her, fra lille Norge, og f?r se dette. S? utrolig vakre kl?r. Jeg kan f? g?sehud. Og en gang de spilte 10cc, da spratt t?rene. S?nn kan det v?re. Mens andre ganger kan jeg tenke: ?Dette her er jo helt sykt. Hva er det vi holder p? med? Jentene p? catwalken er altfor unge og har ikke f?tt mat p? fjorten dager. For en syk bransje?. Man m? kunne distansere seg litt for ? ha det g?y med dette.
Det skjer ting mellom motevisningene ogs?. Fardal forteller om middagen da Yves Saint-Laurent smilte til henne, da hun satt ved siden av Sarah Jessica Parker i en fris?rsalong i New York, og om bes?ket hjemme hos Karl Lagerfeld.
- Jeg var invitert p? middag, trodde jeg. Det var fire hundre andre ogs?.
Fra fin hagefest til finanser. Selv glansede motemagasiner m? vel bli matte av finanskrise? Eller?
- I tider hvor vi m? knipe igjen lommeboka, kj?per vi det vi m? ha, og vi m? fortsatt ha p? oss kl?r. ? dr?mme seg bort, har man behov for ogs? i nedgangstider. Vi vet for eksempel at i perioder hvor folk bruker mindre penger p? ? pusse opp badet, s? kj?per de flere magasiner som forteller om hvordan de kan pusse opp badet.
- Et av julegavetipsene i nyeste Elle er en Birkin-bag til 33 200 kroner. Det er vel ikke akkurat slikt vi b?r prioritere n?? 
- Hvis du har 33 000 kroner, s? er en Birkin-bag en av de sikreste investeringene du kan gj?re. Den kommer til ? v?re minst like mye verdt om fem eller ti ?r. Heller det enn aksjer.
Det var ikke bare Valla som ble kritisert for lederstilen i 2007. Signy Fardal hadde lagt ned magasinet Red, arbeidstilsynet hadde v?rt p? bes?k, det hadde v?rt konflikter og sykefrav?r.
 - Du ble beskrevet som autorit?r og dominerende. Hvordan opplevde du det? 
- Akkurat de beskrivelsene er nok riktige. Som sjef m? man til en viss grad v?re dominerende og autorit?r, men jeg tror jeg er det mer i form enn i innhold. Det verste var at det ble sagt at jeg mobbet ansatte og baksnakket dem. Det kjente jeg meg ikke igjen i. N? viser en ny medarbeiderunders?kelse at de ansatte trives og er forn?yde med sjefen. Men jeg kan nok fortsatt oppfattes som mer skummel enn jeg opplever meg selv som. Jeg er jo ikke noen liten... og n? skal jeg ikke si som Valla ...
- Pusekatt? 
- Nei. For jeg kan faktisk v?re en pusekatt ogs?.
Dette var noe av det t?ffeste Fardal har v?rt gjennom. Hun husker 澳门葡京手机版app下载avisen intervjuet fire unge jenter om hva det verste de visste var.
- Og en av dem svarte: ?Det verste jeg vet er Signy Fardal og det sier seg sj?l?. Det var vondt ? oppleve. Rett nok lever jeg av ? ha en viss profil, men selvf?lgelig skulle man helst bli elsket og beundret av hele verden.
 - Du har tidligere uttalt at det har v?rt en utfordring ? v?re sjef p? en arbeidsplass med bare kvinner... 
- ... for meg har det v?rt en utfordring ? skille mellom det ? v?re sjef og v?re venninne. For jeg er veldig sosial, og liker ? f?le at jeg er med. Vi jenter har en tendens til ? v?re ?pne om v?re liv. Mye kjappere enn gutter vet vi om hverandres dr?mmer og kj?rlighetsliv. Og det er da det kan oppst? utfordringer. Du skal ikke betro deg s? mye om problemene du har i samlivet eller whatever, og s? v?re sjef neste dag. Men jentene mine er ?rgjerrige og flinke, og det er godt ? vite at hvis jeg blir truffet av lynet i morgen, s? kommer det til ? g? bra med Elle.
Det er ingen hemmelighet at Signy Fardal er glad i ? shoppe. Faktisk har hun i lunsjen tatt taxi til en butikk p? Stabekk, kj?pt seg en kjole mens taksameteret gikk, f?r hun tok taxi tilbake.
 - Hender det at du st?r inne i klesskapet og skriker: ?Jeg har ingenting ? ha p? meg?? 
- Absolutt. Og det er helt latterlig. Jeg har jo et helt walk-in-closet.
 - Er mannen din fortsatt like entusiastisk n?r du kommer hjem med noe nytt? 
- Nei. Er det n?dvendig? Trenger du den?
 - Forteller du hva det koster?
- Jeg pr?ver ? unng? det. Men jeg har jo min egen ?konomi, s? han kan mene akkurat hva han vil.
 - Hva er det dyreste du har kj?pt? 
- Jeg har en kjole fra Lanvin til 11 000. Nynazist arrestert
- Vi m? se p? flere som finnes i v?rt samfunn, som er en minst like stor fare for v?rt demokrati og v?re medmennesker. Det er krevende, men den jobben m? gj?res, sier Chaudhry.
Klassekampen fors?kte i g?r ? f? kommentarer fra PST, men de besvarte ikke v?re henvendelser.
If?lge Partapuoli er n? flere av dem som var aktive i det nynazistiske milj?et p? 90-tallet igjen i full sving. I helga ble en av dem p?grepet i Oslo for ? ha hatt ulovlige v?pen og sprengstoff og for trusler.
- Vi er s?rlig bekymret for enkeltpersoner som har en kombinasjon av nynazistisk bakgrunn, kontakt med kriminelle milj?er og adgang til v?pen, sier hun.
Pressetalsperson Ronny Alte (NDL) mener imidlertid at deres organisasjon ikke kan koples til nynazisme, og at de tar avstand fra vold og oppfordring til vold. Han bekrefter ogs? TV2s avsl?ringer denne helga om at listekandidater fra fem politiske partier er tilknyttet deres organisasjon. Disse partiene skal if?lge Alte v?re Kristent Samlingsparti, Demokratene, Fremskrittspartiet, H?yre og Arbeiderpartiet.
Har et voldspotensial
Journalist ?yvind Str?mmen, som f?lger det h?yreekstreme og antijihadistiske milj?et tett, sier til Klassekampen at NDL helt klart har et voldspotensial.
- M?ten de er organisert p? og folk de tiltrekker seg gj?r at de veldig lett kan ha et voldspotensial, uten at den eventuelle volden n?dvendigvis kan knyttes til dem. Vold og voldsromantikk er en del av deres retorikk. Det er ikke tilfeldig at tidligere NDL-leder og listetopp for Demokratene i Kristiansund H?vard Krane har sagt at han ?nsket ? drepe medlemmer av regjeringen.
- Hva b?r PST gj?re med disse milj?ene?
- Det er mye man kan gj?re uten ? drive politisk overv?king. Veldig mye ligger ?pent, og jeg vil oppfordre dem til ? patruljere p? internett. P? den m?ten kan de komme over trusler og oppfordringer til voldsbruk, sier Str?mmen.Hitlers kamp i Min kamp

Det sjette bindet av Karl Ove Knausg?rds ?Min kamp? inneholder en fordypning i Hitlers tekst ?Mein Kampf?. Det kan bidra til ? ?ke bevisstheten rundt lingvistisk vold, mener dansk litteraturkritiker.

Leses av Knausg?rd: Karl Ove Knausg?rd gj?r en omfattende lesning av Adolf Hitlers ?Mein Kampf? i sjette bind av Min kamp.

- Det er klart at vi m? sette oss ned og lese ?Mein Kampf? n?, sier litteraturkritiker i danske Jyllands-Posten Jon Helt Haarder n?r Klassekampen ringer og forteller at forfatter Karl Ove Knausg?rd har fordypet seg i Hitlers ?Mein Kampf?.
I den kommende sjette og avsluttende delen av romanverket ?Min Kamp?, som etter mange forsinkelser endelig skal utkomme i november, er det nemlig varslet at et essay p? 400 sider om ?Mein Kampf? vil v?re ? lese i boka.
Boka er inndelt i tre deler, og hele del 2 av boka vil dreie seg om Adolf Hitlers selvbiografiske ideologiske dokument, bekrefter forlagssjef i Oktober, Geir Berdahl, overfor Klassekampen.
Spr?k og vold
S? langt er det ikke mange som har gjort som Knausg?rd og lest ?Mein Kampf? som utkom i to bind i 1925 og 1927. Etter at tyske myndigheter har f?rt en bevisst politikk om ikke ? tillate nye opplag av teksten etter 1945, er sv?rt f? tilgjengelige utgaver av ?Mein Kampf? i oml?p.
Haarder tror imidlertid at det historiske dokumentets lange liv utenfor offentlighetens s?kelys er p? vei mot en ende.
- Diskusjonen om sammenhengen mellom lingvistisk og fysisk vold er sv?rt aktuell, ikke minst etter 22. juli. Her i Danmark er dessuten nylig Victor Klemperers store verk om nazismens spr?kbruk fra 1947, nettopp utkommet. Dette er veldig oppe i tida, sier Haarder.
Han mener spesielt spr?kklimaet p? nettet har tvunget fram en ny aktualitet i sp?rsm?let om sammenhengen mellom spr?k og vold.
- Det er virkelig skremmende ? se hvor voldsomt unge mennesker henvender seg spr?klig til hverandre p? Facebook. Med nettet har alle mulige synspunkter har kunnet komme til orde uten redaksjonell innblanding. Det er en utvikling vi b?r f?lge med p? og unders?ke.
?Om jeg skulle beskrive ?Mein Kampf? i en setning, ville det v?re at det er en bok uten et 'du'. Det er et 'jeg' der, det er et 'vi' der og det er et 'de' der. Men det finnes ikke noe ?du?, sa Karl Ove Knausg?rd i det svenske radioprogrammet ?Sommar i P1? 14. august.
I programmet, som Klassekampen trykket den skriftlige utgaven av p? l?rdag, sa Karl Ove Knausg?rd at han i hele vinter og v?r har arbeidet med ? lese Hitlers ?Mein Kampf?.
Her p?pekte han ogs? likhetene mellom Anders Behring Breiviks publiserte manifest ?2083? og Hitlers tekst - men at det p?fallende ved Behring Breiviks synspunkter var at de ogs? hadde mange sammenfall med Knausg?rds eget liv og egne meninger.
?Avgrunnen g?r ikke mellom det han mente og det vi mener, avgrunnen g?r mellom det han mente og det han gjorde?, sa Knausg?rd, som ogs? skal bidra i antologien ?Respons 22/7?, som utkommer seinere i h?st.
Kulturkonservatisme
Jon Helt Haarder synes sammenkoplingen mellom Knausg?rd og Hitlers ?Mein Kampf? er dristig.
- Vi kan jo ikke vite hvordan Knausg?rd vil lese ?Mein Kampf? i bok 6, men man kan i hvert fall si at han setter seg selv voldsomt p? spill ved ? gj?re en lesning av det verket. Med seg selv som innsats tvinger han seg til ? forholde seg til den konkrete Hitler-teksten, som alle har h?rt om, men ingen har lest. En rekke etiske sp?rsm?l virvles opp og han gj?r det i h?y grad mulig ? innta kritiske posisjoner i forhold til ham, sier litteraturkritikeren.
- En del av ?min kamp?-b?kenes provokasjonsverdi ligger i det kulturkonservative spranget b?kene gj?r. Forfatteren har en formidabel evne til ? v?re reaksjon?r og samtidig nyskapende og bekjennende, utdyper Jon Helt Haarder.
Klassekampens litteraturkritiker Tom Egil Hverven er mer skeptisk til ? kople Knausg?rd direkte til en form for kulturkonservatisme.
- Det finnes en sterk gruppering i den norske offentligheten av unge, sinte menn som har fors?kt ? ta s?rlig ?Min kamp 2? til inntekt for sine meninger, sier Hverven.
- Men det som overrasker meg at folk stadig glemmer i omtalen av b?kene, er at boka inneholder hundrevis av sider om en t?lmodig og omsorgsfull far. Selv om han beskriver problemene og aggresjonen, er det som preger b?kene det kjedelige og gr? hverdagslivet. Men det er disse sm? utbruddene om den rasende attenhundretallsmannen i hans indre som alle husker, fordi slike sl?ende formuleringer gjerne fester seg.
Hverven mener imidlertid en del av meningene som legges for dagen i ?Min kamp? kan diskuteres.
- Det er viktig ? v?re klar over at Knausg?rds verk ogs? gir uttrykk for en del synspunkter som har vunnet fram i bred offentlighet. Det viser seg for eksempel i kritikken av det politisk korrekte, selv om den er mye kraftigere rettet mot den svenske offentligheten.
- Hvordan vil du forklare tittelen ?Min kamp?
- Til n? har jeg lest det som et fors?k p? ? v?re litt frekk, fordi den tittelen p? en m?te var opptatt - ikke bare i den norske offentligheten men i den verdensvide offentligheten. Man kan si at det handler om kampen om ? skrive, kampen om ? bli den en er.
- Samtidig tenker jeg det er noe av det utspekulerte i dette verket, at tittelen aldri er blitt forklart. Det vi vet om det sjette bindet, kan tyde p? at dette er gjort med overlegg.
22. juli og Knausg?rd
Knausg?rds forlagssjef Berdahl er tilbakeholden med ? r?pe noe av innholdet i ?Min kamp 6?.
- Har det hele tida v?rt Knausg?rds plan ? innlemme Hitlers tekst ?Mein Kampf? i siste del av verket?
- Nei, det tror jeg ikke. Jeg vet ikke. Ting har nok kommet etter hvert p? en del av dette. Men det er bare noe jeg tror.
- Er hendelsene 22. juli skrevet inn i romanen?
- Nei, ikke s? vidt jeg vet. Men det kan hende at det vil vise seg noen ber?ringspunkter og at man kan trekke paralleller til gjerningsmannen Anders Behring Breivik. Det har i hvert fall jeg tenkt, sier Oktober-sjefen.
Kliner til for endring

Protesterer: Hundretusenvis i gatene. Generalstreik. Kampen mot Chiles regjerings privatiseringsagenda ?ker i intensitet.

Noe i lufta: Hundretusenvis av chilener demonstrerer mot privatiseringspolitikken til landets regjering. Foto: Ivan Alvarado, Reuters/Scanpix


- S? lenge landets ledelse ikke svarer p? v?re krav, vil denne bevegelsen fortsette.
Det sa Camila Vallejo til Reuters torsdag. Hun er lederen for studentbevegelsen som denne uka har ledet an i massive protester mot Chiles h?yrekonservative regjering.
Det som for tre m?neder siden begynte som isolerte boikotter av undervisningen av studenter som krevde reformer av Chiles utdanningssystem, har utviklet seg til en massebevegelse. Denne uka har hundretusenvis av mennesker deltatt i demonstrasjoner i hovedstaden Santiago og i andre byer over hele landet. Chiles fagforeninger gjennomf?rte onsdag og torsdag generalstreik.
Brei front
Protestene rommer krav om store endringer i regjeringen til Sebastian Pi?eras sentraliserte og privatiseringsbaserte m?te ? styre landet p?.
Demonstrantene krever mer penger til utdanning, helsesektor og pensjoner og endringer i landets grunnlov. Bevegelsen som drevet fram protestene har sin bakgrunn i studentforeninger, fagforeninger, offentlig ansatte og ulike sentrum-venstre opposisjonspartier.
Ledere for fagforeningene hevdet at s? mange som 600.000 mennesker deltok i protester over hele Chile torsdag. Demonstrasjonene foregikk i stor grad fredfullt. Det kom likevel til sammenst?t mellom mindre grupper av demonstranter og politi. Over 450 mennesker ble arrestert og et titall mennesker ble skadet.
Sviktende stige
B?de under diktaturet til Augusto Pinochet og i tida etter diktaturets fall i 1990 har Chiles ledere holdt fram utdanning som stigen unge chilenere skal kunne klatre opp og inn i nye sosiale klasser med. Dagens unge chilenere har innsett at for mange mangler denne stigen de f?rste trinnene.
- De vet at chilenske universiteter er blant de dyreste i verden og at ? avansere innenfor h?yere utdanning avhenger mer av hvilket universitet du eksamineres fra, enn av din egen innsats, sier Bernardo Navarrete, en politisk analytiker ved Universitet i Santiago.
Chiles utdanningssystem preges, p? samme m?te som det chilenske samfunnet for ?vrig, av skyh?y ulikhet. Utdanning ble under Augusto Pinochet sitt diktatur p? 1980-tallet i ?kende grad overlatt til private skoler og universiteter. Lite har endret seg siden den gang. Kvaliteten p? utdanningen unge f?r i dagens Chile avhenger av hvor mye de kan betale for den. Bare 15 prosent av utdanningen blir finansiert av det offentlige og mange unge p?drar seg stor gjeld etter studietida.
?nsker ny grunnlov
Sentralt i protestene st?r Chiles fagforeninger. De er blant dem som krever at grunnloven endres for ? m?te Chiles store sosiale problemer.
- Det finnes et stort demokratisk underskudd i Chile. Vi m? jobbe hardt for f? p? plass en ny grunnlov, sier lederen for landets st?rste fagforening Central ?nica de Trabajadores (CUT), Cristian Cuevas, til tv-kanalen Telesur.
En ny grunnlov vil etter demonstrantenes ?nske skape rom for direkte demokrati ved ? gi velgere mulighet til ? delta i folkeavstemninger.
- Kravet v?rt handler om omfordeling av rikdommen som i dag er fordelt p? bakgrunn av den institusjonelle arven fra Pinochets diktatur, sier Cuevas.
Frykter for eldrel?ftet

Strid: Raymond Johansen mener Frp snart m? ta ansvar for sin egen eldrepolitikk, og beskylder h?yrestyrte Oslo for ? v?re en bremsekloss i arbeidet for full sykehjemsdekning.

Lei ansvarsfraskrivelse: Aps partisekret?r er lei av at Frp skylder p? alle andre i eldreomsorgen, og mener partiet snart m? ta ansvar for sin egen politikk.


Jan Mayen har sin egen kontinentalsokkel, som er avgrenset p? samme m?te som fiskerisonen.
Jan Mayen-lovens regler gjelder for ?yas land- og sj?territorium. For sj?territoriet omkring ?ya kan derfor b?de Jan Mayen-loven og lov om ?konomisk sone gi hjemmel for bestemmelser, men soneloven ¡ì 1 tredje ledd legger opp til at den ikke vil bli brukt som hjemmel. Utenfor sj?territoriet m? den rettslige regulering bygge p? soneloven eller p? at norsk rett f?r anvendelse i henhold til interlegale regler (jf straffeloven ¡ì 12 for strafferettslige regler). Gjelder det kontinentalsokkelen, er hjemmelen for regulerende bestemmelser lov 21 juni 1963 nr 12 om vitenskapelig utforsking og unders?kelse etter og utnyttelse av andre undersj?iske naturforekomster enn petroleumsforekomster, eller  med sikte p? petroleumsvirksomhet  lov 29 november 1996 nr 72 om petroleumsvirksomhet, jf lovens ¡ì 1-4.
Jan Mayen l? inntil 1995 under ansvarsomr?det for Sysselmannen for Svalbard. Ved kgl res 25 august 1994 ble det administrative ansvar for ?ya, herunder for den lokale milj?vernforvaltning, overf?rt til fylkesmannen i Nordland. Rettspleien h?rer under Salten herredsrett og politimyndighet under politimesteren i Bod?. Stasjonssjefen er ?verste representant for sivile og milit?re myndigheter p? ?ya med oppgave ? h?ndheve lover og forskrifter og ivareta norske interesser. Stasjonssjefen har begrenset politimyndighet. Eventuell bergverksdrift h?rer under Bergmesteren p? Svalbard, jf forskrift 23 april 1976.
11.3.2 Grunnlaget for milj?vernreglene for Jan Mayen
De fleste reglene om milj?vern for Jan Mayen er fastsatt i forskrifter. Den alminnelige forskriftshjemmelen er Jan Mayen-loven ¡ì 2 annet ledd, som har samme innhold som Svalbardloven ¡ì 4. Den gir f?lgelig hjemmel for bestemmelser bl a om fredning, jakt, fangst og fiske, turisme og ymse n?ringsvirksomhet. N?r det gjelder fiskerisonen og kontinentalsokkelen, er det henholdsvis soneloven og kontinentalsokkelloven som vil v?re hjemmelen for forskrifter, jf 11.3.1 ovenfor.
Noen milj?relevante regler i norsk lov vil gjelde for Jan Mayen uten videre som f?lge av Jan Mayen-loven ¡ì 2 f?rste ledd. Dette har betydning for erstatningsrettslige og strafferettslige regler, og Svalbard og Jan Mayen vil her st? i samme stilling. Generalklausulen mot milj?kriminalitet i straffeloven ¡ì 152 b gjelder alts? for Jan Mayen, og det fremg?r til overm?l av at bestemmelsen gjennom sitt tredje ledd (2) uttrykkelig rammer betydelig skade p? eventuelle verneomr?der p? Jan Mayen.
Produktkontrolloven er den eneste av milj?vernlovene for fastlandet som selv bestemmer at den gjelder ogs? p? Jan Mayen (pkl ¡ì 14). Jan Mayen st?r her i samme stilling som Svalbard, jf kap 8.3.3.5.
Ut over dette kan milj?relevante regler v?re fastsatt i instruks for virksomheten til Forsvaret og Vervarslinga for Nord-Norge.
11.3.3 Oversikt over milj?vernreglene for Jan Mayen
Det er ikke opprettet s?rskilte verneomr?der p? Jan Mayen.
Alminnelige regler om naturinngrep p? Jan Mayen er fastsatt i midlertidig forskrift 28 mai 1971 for regulering av naturinngrep p? Svalbard og Jan Mayen. P? Svalbard er forskriften avl?st av naturvernforskriften av 1983, men p? Jan Mayen gjelder den fortsatt. Opprinnelig skulle den bare gjelde frem til 1974, men den er n? forlenget inntil videre (uten at tittelen er endret).
Naturinngrepsforskriften gjelder ogs? for sj?territoriet ut til firemilsgrensen. Den omfatter all
virksomhet eller andre tiltak som kan medf?re en endring i landskapet eller naturmilj?et for ?vrig
(¡ì 1 f?rste ledd). Som eksempler angir forskriften bergverksdrift, oljevirksomhet, industriell virksomhet generelt, hotell- og herbergevirksomhet og arealdisponering til transportanlegg, tankanlegg og st?rre brennstofflagre. Det m? antas at forskriften omfatter all bebyggelse og anlegg uansett form?l, ogs? som ledd i Forsvarets arbeid og meteorologiske observasjoner. Derimot m? beskatning og introduksjon av levende organismer falle utenfor. Departementet har for ?vrig adgang til ? unnta bestemte virksomhetstyper eller omr?der fra forskriften (¡ì 7 annet ledd). Etter det utvalget kjenner til, har denne hjemmelen ikke v?rt brukt.
Virksomhet som faller inn under forskriften ¡ì 1, m? ha godkjenning av fylkesmannen. Regul?rt skal planene forelegges fylkesmannen minst ett ?r f?r iverksetting. Det er hjemmel for ? kreve konsekvensutredning (¡ì 2 fjerde og femte punktum, jf ogs? ¡ì 3 tredje ledd). Det kan nedlegges forbud mot virksomhet som kan volde omfattende forurensning eller skade st?rre omr?der eller s?rpregete naturforekomster eller kulturminner (¡ì 3 fjerde ledd), og planene kan p?bys endret (¡ì 3 f?rste ledd). Men det er tvilsomt om fylkesmannen ut over dette har en alminnelig adgang til ? nekte godkjenning. Det kan settes som vilk?r at det treffes tiltak for ? motvirke skader p? naturmilj? og landskap som f?lge av virksomheten, og slike p?legg kan ogs? gis p? et senere tidspunkt (¡ì 3 f?rste ledd).
N?r en virksomhet opph?rer, skal det skje en full opprydding og tilbakef?ring av landskapet (¡ì 5). Det kan imidlertid dispenseres fra dette kravet (¡ì 7 f?rste ledd).
Forskriften oppstiller en generell hensynsregel for omgang med naturen, med krav om at ferdsel og virksomhet ikke m? f?re til endring eller vesentlig forurensning av grunnen, luften, innsj?er og elver og sj?omr?der som st?ter opp mot Jan Mayen, og heller ikke vesentlig eller un?dig skade p? plante- eller dyrelivet (¡ì 4 f?rste ledd). Milj?verndepartementet kan gi forskrifter om motorferdsel (for kj?ret?yer og landing med luftfart?y), jf ¡ì 4 annet ledd.
For bergverk er bergverksloven 30 juni 1972 nr 70 gjort gjeldende for Jan Mayen med enkelte tilpasninger (forskrift 23 april 1976 om bergverksordningen for Jan Mayen), og gjelder i tillegg til naturinngrepsforskriften. For petroleumsvirksomhet gjelder petroleumsloven p? samme m?te.
For vilt og ferskvannsfisk gjelder forskrift 11 august 1978 om forvaltning av vilt og ferskvannsfisk p? Svalbard og Jan Mayen, som n? bare har betydning for Jan Mayen. Forskriften gjelder ogs? for sj?territoriet rundt Jan Mayen (¡ì 3 f?rste ledd). Som vilt regnes viltlevende fugler, landpattedyr og sj?pattedyr, men sm?gnagere omfattes ikke av forskriften (¡ì 2). Dette betyr at forskriften ogs? gjelder for sel og hval, men for sj?pattedyr blir forskriften forvaltet av Fiskeridepartementet (¡ì 20 f?rste ledd). Som ferskvannsfisk regner forskriften laks, pukkellaks og r?ye (b?de sj?r?ye og stasjon?r r?ye).
Forskriften har til form?l ? opprettholde den naturlige artsrikdom, bevare balansen mellom artene og deres naturgrunnlag og mellom artene innbyrdes (den ?kologiske balanse p? artsniv?), og ? regulere en ?kologisk forsvarlig h?sting av vilt og ferskvannsfisk (¡ì 1). For vilt bygger den p? et fredningsprinsipp, og jakt og fangst er bare lovlig innen de jakttider som fremg?r av vedlegget til forskriften (¡ì 4). Isbj?rn, polarrev, lomvi, kortnebbg?s og rype (om den forekommer) er totalfredet. Uansett fredning kan felling skje ved n?dstilstand eller med s?rskilt tillatelse for ? unng? skade p? folk eller annen vesentlig skade (¡ì 5). Det er n?rmere bestemmelser om jakt- og fangstmetoder (¡ì¡ì 7-8). Ferskvannsfiske  dvs r?yefisket i Nordlaguna  er forbudt i tiden 26 juli-10 august, og det er n?rmere regler om fiskemetoder mv (¡ì¡ì 9-10). Departementet har omfattende hjemler til ? utvide eller innskrenke adgangen til jakt og fiske (¡ì¡ì 11-13). Egg- og dunsanking m? ha tillatelse fra fylkesmannen (¡ì 4 fjerde ledd). Forskriften har for ?vrig bl a regler for ? beskytte fuglefjell mot st?y, om at ulovlig ervervet vilt og fisk blir statens eiendom og hjemmel for ? innf?re b?ndtvang. Det er ogs? en bestemmelse om at departementet kan gi erstatning for skader som fredet vilt har voldt p? Jan Mayen (¡ì 16 annet ledd). Dette er trolig bare aktuelt for skader som isbj?rn m?tte volde under bes?k i vinter- og v?rm?nedene, men utvalget kjenner ikke til at det noen gang har v?rt gitt slik erstatning.
Utsetting av fisk og vilt krever samtykke av departementet (¡ì 17). Bestemmelsen har v?rt aktuell med tanke p? reintroduksjon av polarrev. Det er for tiden knapt noen rev ? utf?re, men utf?rselsforbudet for levende rev st?r ved makt (forskrift 27 juli 1939, som gir lov 3 juni 1938 nr 4 om utf?rselsforbud for levende rev, skogm?r m.v. med tilh?rende forskrift 10 februar 1939 anvendelse ogs? p? Jan Mayen).
For kulturminner gjelder forskrift 21 juni 1974 om fredning av kulturminner p? Jan Mayen, som tidligere ogs? gjaldt for Svalbard. Forskriften skiller mellom faste og l?se kulturminner. Generelt er faste kulturminner fra f?r 1900 fredet (¡ì 2 jf ¡ì 1). Det samme gjelder skilter og annet som er anbragt for ? okkupere grunn f?r 1926. Nyere tekniske kulturminner og steder som historiske hendelser knytter seg til, kan fredes av Riksantikvaren med hjemmel i ¡ì 3. For ny virksomhet gjelder en unders?kelses- og tiltaksplikt for ? hindre at fredet fast kulturminne blir skadet (¡ì 6), og hvis et kulturminne kan bli ber?rt, kreves det vedtak av fylkesmannen for at arbeidet kan fortsette (¡ì 5). Funn av l?se kulturminner fra f?r 1900 skal meldes til fylkesmannen og er statens eiendom hvis det ikke er rimelig h?p om ? finne eieren (¡ì 9), og Riksantikvaren kan i medf?r av ¡ì 10 frede ogs? yngre kulturminner.
Fredete kulturminner m? ikke tas med ut av riket (¡ì 11), men det er ikke noe forbud mot ? ta kulturminner fra Jan Mayen med til Svalbard eller fastlandet. For drivt?mmer (rekved) gjelder en strengere regel med forbud mot utf?rsel fra Jan Mayen (forskrift 25 september 1931). 5
Saltvannsfiskeloven (lov 3 juni 1983 nr 40 om saltvannsfiske m.v.) gjelder i fiskerisonen ved Jan Mayen (jf lovens ¡ì 1 f?rste ledd bokstav a). Loven tar s?rlig sikte p? fiske og fangst, men kan ogs? gj?res gjeldende for annen virksomhet som p?virker fisken. Reguleringer  herunder fredning og kvotebegrensninger  kan vedtas med hjemmel i ¡ì 4 med virkning for b?de norske og utenlandske fart?yer (jf ¡ì 1 fjerde ledd). Utlendinger har bare adgang til ? fiske i fiskerisonen n?r det er fastsatt etter lov om Norges ?konomiske sone ¡ì 6 som f?lge av avtale med vedkommende stat (jf forskrift 23 desember 1980 om utlendingers fiske og fangst i fiskerisonen ved Jan Mayen).
Saltvannsfiskeloven tar prim?rt sikte p? saltvannsfisk (unntatt anadrome laksefisk). Den gjelder ogs? for skalldyr og bl?tdyr, og har v?rt brukt til ? stanse tr?ling etter haneskjell s?r for Jan Mayen. Lovens reguleringsfullmakter og flere andre bestemmelser gjelder ogs? for sel- og hvalfangst, slik at det her synes ? foreligge en overlapping med viltforskriften. Enkelte av reguleringsfullmaktene synes ? gjelde for bentisk fauna og marin vegetasjon generelt, men dette er ikke reflektert i bestemmelsen om lovens saklige virkeomr?de (se ¡ì 2, jf s?rlig ¡ì 4 f?rste ledd bokstav n og o). Utsetting av levende organismer eller rogn kan bare skje med tillatelse fra Fiskeridepartementet ved forskrift eller enkeltvedtak (¡ì 4 fjerde ledd).
I tillegg til de bestemmelser som er fastsatt i lov og forskrift, har Forsvaret gitt regler i form av instruks som stasjonssjefen p? Jan Mayen legger til grunn for virksomheten der.
11.4 Utvalgets vurderinger
11.4.1 Behovet for regler
Fra milj?synspunkt har Jan Mayen betydelig interesse. Mesteparten av ?ya m? sies ? v?re up?virket av mennesker p? annen m?te enn gjennom langtransport av stoffer, og ogs? denne p?virkningen er begrenset. Den geologiske bakgrunnen er unik for Norge, og beliggenheten gir spesielle milj?betingelser og muligheter for ? studere klimatiske og ?kologiske forhold.
Jan Mayen er stadig et ganske utilgjengelig sted. Den mest praktiske transportm?ten  med fly  er i praksis meget begrenset, med ca ?tte flyvninger i ?ret, i hovedsak beregnet p? personell og forsyninger til Forsvarets virksomhet og v?rtjenesten. Ilandstigning fra b?t m? skje ved hjelp av sm?b?ter og kan ofte v?re meget farefull (jf saksforholdet i h?yesterettsdommen i Rt 1989 side 715 (Botten-saken)). Det er ingen overnattingssteder eller andre fasiliteter som retter seg mot allmennheten eller overhodet andre enn dem som har sitt arbeid p? Jan Mayen. P? denne bakgrunn st?r Jan Mayen i en helt annen stilling enn Svalbard n?r det gjelder tilgjengelighet.
Ogs? n?r det gjelder aktivitetsniv?, er det store forskjeller mellom Svalbard og Jan Mayen. P? Svalbard drives det aktiv n?ringsvirksomhet i familiesamfunn, og den l?pende faste bosetting er opptil flere hundre ganger s? stor som p? Jan Mayen. P? Jan Mayen kan norske myndigheter holde full kontroll med oppstarting av ny aktivitet, mens dette stiller seg annerledes etter Svalbardtraktaten. De topografiske og klimatiske forhold, og begrenset tilgang til ferskvann, gj?r ogs? at Jan Mayen er klart mindre egnet for fast bosetting enn Svalbard.
P? denne bakgrunn kan det hevdes at Jan Mayen langt p? vei
freder seg selv
, og at n?dvendig styring med den eksisterende statlig virksomhet kan skje gjennom instrukser uten bruk av lov eller forskrift.
Utvalget mener imidlertid at det er behov for ? ivareta milj?verdiene p? Jan Mayen gjennom regler i lov eller forskrift. Tiltalt for voldtekt om bord i cruiseskip

Torsdag m?ter en mann i retten, tiltalt for ? ha voldtatt ei kvinne om bord p? cruiseskipet ?Queen Elisabeth 2?, mens skipet l? ved kai i ?lesund.




Rettssak. B?de den tiltalte, en mann fra Serbia, og den forn?rma, ei kvinne fra Storbritannia, er ansatt om bord p? cruiseskipet. Min klient stiller seg fullstendig uforst?ende til tiltalen. Han benekter ? ha hatt noe samkvem med denne kvinna, og erkjenner derfor ikke straffskyld, sier advokat Inger Marie Sperre.
Kollegaer
De to skal bare ha arbeidet sammen p? ?Queen Elisabeth 2? i fire dager da den angivelige voldtekten fant sted 25. mai, mens skipet l? til kai i ?lesund. De var derfor ikke omgangsvenner p? skipet. Kvinna har i avh?r fortalt at hun hadde lagt seg, da mannen kom inn p? lugaren hennes og voldtok henne. Han ble ikke lenge etter p?grepet, og har siden sittet varetektsfengslet, sier statsadvokat Jogeir Nogva, som skal v?re aktor i rettssaka mot mannen.
To tolker
Det er satt av to dager til rettssaka i Sunnm?re tingrett. P? grunn av at tiltalte og forn?rmede har ulik nasjonalitet, er det leid inn to tolker som skal oversette det som blir sagt til serbisk og engelsk. Advokat Inger Marie Sperre bekrefter overfor Sunnm?rsposten at det blir lagt fram tekniske bevis i retten, men at det vil bli et tema om disse bevisene er gode nok til en domfellelse. Dette skal dreie seg om b?de DNA-spor og fingeravtrykk. Vurderer bevis Sp?rsm?let er om disse er funnet p? slike steder at de kan bevise om det er gjennomf?rt en forbrytelse, sier Sperre. Blant annet vil et sakkyndig vitne m?te i retten for ? uttale seg om de tekniske bevisene.
Aktiv verdiskapningspolitikk for distriktene

Tradisjonelt har det i mange kystsamfunn v?rt et sterkt initiativ og en evne til ? etablere nye bedrifter. Fremveksten til norsk havbruksn?ring er et godt eksempel p? hvordan privat initiativ har utviklet sterke bedrifter og n?ringer. I en tid med ?kende internasjonal konkurranse vil det v?re behov for at nye ideer blir omdannet til forretningsmessige l?sninger. For ? skape sterke og robuste kystsamfunn er det viktig at myndighetene fokuserer p? ? gi rammevilk?r som skaper grunnlag for l?nnsomme bedrifter. Fremskrittspartiet mener dette best kan gj?res ved at marine og maritime n?ringer i st?rre grad gis rammevilk?r p? linje med ordin?re n?ringer og at det skilles mellom n?rings- og distriktspolitikk. Dersom n?ringens rammebetingelser f?rst og fremst har til hensikt ? skape en robust og konkurransedyktig n?ring, s? vil dette gi som resultat ?konomisk vekst, nye arbeidsplasser og mange livskraftige lokalsamfunn. Dagens distriktspolitikk er feilsl?tt ved at man ikke tar hensyn til at n?ringer og markedene er i stadig endring. Et skille mellom distrikts- og n?ringspolitikk vil skape grunnlag for ny vekst i mange lokalsamfunn.
La Tafjordbygda leve

Som innbygger i Tafjord synes jeg det er litt frustrerende ? lese om de som for enhver pris vil g? imot all utvikling i Tafjord. Ordf?rer Arne Sandnes gikk ut i media og talte for hel?rsvei mellom Tafjord og Grotli. Og da spretter det opp den ene forst?segp?eren etter den andre som sier at Tafjordfjella ikke m? r?res. Hva med oss som bor i Tafjord? Vi opplever daglig at bygda v?r d?r mer og mer hen. Den ene familien etter den andre flytter fra bygda. Og hvis dette f?r fortsette vil Tafjordbygda v?re fraflyttet innen f? ?r. For noen ?r siden var det 150 innbyggere her. Pr i dag er det ca 80 som bor i Tafjord, og bare i 2005 vil folketallet i bygda g? ned med 10 prosent.




Tunnel
Men fremdeles er det noen som ?nsker ? bo i Tafjord. Som har etablert seg, og som vil at barna skal vokse opp her. Og hver eneste dag g?r vi og tenker p? hva vi kan gj?re for ? snu den trenden vi har i Tafjord. Hva kan vi gj?re for ? skape noe i Tafjord som igjen kan f?re til at folk flytter til Tafjord i stedet for ? flytte fra bygda? Hver dag f?ler vi fraflyttings-sp?kelset p? kroppen. Vi har en barnehage i Tafjord med 3 barn. Vi har en skole med 9 elever. At vi i det hele tatt har det er et resultat av positivitet og optimisme b?de fra innbyggerne i Tafjord og fra kommunepolitikerne i Norddal. Og s? lenge det er h?p vil vi kjempe for ? beholde et levedyktig samfunn i Tafjord. Og s? lenge vi opplever optimismen og positive holdninger vil vi gj?re det vi kan for ? snu trenden vi ser i bygda. Naturvernforbundet har g?tt ut i Sunnm?rsposten og lagt ned veto mot all ber?ring av Tafjordfjella. Det forbundet har aldri tatt kontakt med innbyggerne i Tafjord om saken. De viser ingen interesse for ? h?re med oss hvordan vi ser p? saken. Vi kan gjerne 澳门葡京手机版app下载e med Naturvernforbundet for ? b?de sikre den flotte naturen vi har og ogs? sikre et levedyktig samfunn i Tafjord. Men da m? Naturvernforbundet ta av seg skylappene og ogs? se p? konsekvensene av det de g?r ut med. En hel?rsvei mellom Tafjord og Grotli kan stort sett legges i tunnel, og det trenger ikke ?delegge opplevelsene for dem som tar seg en tur i Tafjordfjella noen ganger i ?ret. Men for innbyggerne i Tafjord kan det bety v?re eller ikke v?re! Tenk om vi hadde f?tt en hel?rsvei til Grotli. Tenk om vi hadde f?tt tunnel mellom Tafjord og Norddal. Tenk om vi hadde f?tt Galerie Tafjord. Tenk hva med arbeidsplasser dette kunne skapt. Ikke bare i Tafjord, men ogs? i Fj?r?, Valldal, Norddal og Eidsdal. Tenk for en aktivitet vi kunne hatt. ?ret rundt! Jeg nekter ? tro at Naturvernforbundet ?nsker at bygdesamfunnet skal bygges ned, men n?r de g?r ut i media slik de gj?r s? leser jeg: "Vi bryr oss ikke hvordan det g?r med Tafjordbygda bare vi f?r beholde fjellet!" Det g?r an ? f? til noe positivt for alle parter, men ta for all del av skylappene og se hvilke konsekvensene utspillet kan f?re til. Og til Arne Sandnes og de andre politikerne i Norddal kommune: St? p?! Det er ikke s? mye som skal til f?r Norddal blir knutepunktet mellom ?st og vest. Og da peker pilen bare en vei! Og l?sningen g?r helt klart mellom Tafjord og Grotli . og i tunnel!
Gasskraft splitter velgerne

Gass er bokstavelig talt et brennbart tema i den lokale valgkampen. Politikere med stortingsambisjoner kappes om ? v?re mest positive til ? bygge gasskraftverk i M?re og Romsdal. Men velgerne er ikke s? sikre.




En meningsm?ling Sentio har utf?rt for Sunnm?rsposten viser at det er d?dt l?p mellom de som vil ha gasskraftverk og de som ikke vil ha det. P? sp?rsm?let om det b?r bygges gasskraftverk i M?re og Romsdal n?, eller om vi b?r vente p? CO2-frie gasskraftverk, og heller satse p? andre energikilder, svarte 43,6 prosent at de vil vente, mens 43,3 prosent vil bygge n?. Resten av velgerne har ikke tatt stilling. Gasskraftsp?rsm?let splitter ikke bare velgerne. Begge de to regjeringsalternativene er delt. Begge leire tar Sentios m?ling til inntekt, og begge hevder de driver folkeopplysning i gasskraftsaken. - Oi oi oi! N? ble jeg glad! jubler SVs Bj?rn Jacobsen. Han har de siste ukene drevet valgkamp gassfylket M?re og Romsdal p? vegne av et parti som sier tvert nei til gasskraftverk uten CO2-h?ndtering, og som heller ikke sto fremst i rekken av gratulanter da Aukra ble ilandf?ringssted for Ormen Lange-gassen. Da Hustadmarmor sammen med Istad og Tafjord Energi la fram sine planer om gasskraftverk i Fr?na, landet Jacobsen p? et n?lende ja-standpunkt. - Jeg er positiv til det Hustadmarmor gj?r i forhold til ? utvikle teknologi for CO2-h?ndtering. Jeg er veldig spent p? hva de f?r til. Jeg h?per de lykkes, men jeg tviler p? det. Bevisbyrden ligger p? dem. - Er SVs gasskraftpolitikk en vanskelig valgkampsak for partiet i M?re og Romsdal? - Nei. SV godtar gasskraft med renseteknologi. Og vi forutsetter at det blir satt av milliarder, ikke millioner, til utvikling av alternative energikilder. Jeg synes ikke det er vanskelig ? fronte et slikt standpunkt. Det er jo dette som er ? drive politikk; ? jobbe langsiktig med saker man tror p?. Vi driver folkeopplysning, og disse tallene viser at velgerne ikke har sovet i timen. Vi har f?tt fram budskapet v?rt, det er veldig gledelig, sier Jacobsen. Folkeopplysning Sett i forhold til SV og Jacobsen har Petter L?vik (H) diametralt motsatt syn p? gasskraft: Han vil bygge gaskraftverk n?, med dagens teknologi, og heller drive forskning p? alternative energikilder og renseteknologi parallelt. - Er du overrasket over at skepsisen er s?pass stor? - Nei, ikke slik sp?rsm?let er stilt i denne meningsm?lingen. Slik det er formulert gir det inntrykk av at det finnes alternative energikilder som kan fylle det gapet som vil oppst? i M?re og Romsdal om f? ?r. Det gj?r det ikke. Et sp?rsm?l om folkeopplysning, ogs? fra H?yres side, med andre ord. - Vindkraft, som heller ikke er ukontroversielt, kan skaffe oss noe energi. Men det kan aldri l?se det akutte problemet vi st?r overfor i M?re og Romsdal. Det m? vi fortelle folk. Jeg er ofte i debatter der milj?bevegelsen kaller gasskraft med dagens teknologi for ?forurensende?. Det er ikke riktig. Str?mmen vi kommer til ? produsere med gass i Norge vil erstatte str?m produsert med mye mer forurensende kull i Europa, sier L?vik. Karita Bekkemellem Orheim (A), som ogs? ivrer for gasskraftverk, deler hans tolkning av meningsm?lingen: - Dette synes jeg var veldig positive tall. Jeg hadde ventet at motstanden skulle v?re mye st?rre. Gasskraft har v?rt en vanskelig sak som vi ikke har klart ? ta ordentlig tak i. Det har liksom ikke v?rt stuereint ? jobbe for bygging av gasskraftverk. Disse tallene mener jeg er et klart signal fra velgerne om at det er en sterk vilje til ? ta gassen i bruk, sier Bekkemellem Orheim.
Kvinnene sier nei
Sentios unders?kelse viser at det er kvinnene som er mest skeptiske til gasskraft. Mens 58 prosent av mennene som ble spurt vil bygge n?, var det bare 28 prosent av kvinnene som inntok tilsvarende standpunkt. Motstanden er, kanskje ikke overraskende, st?rst blant de yngste velgerne, uavhengig av kj?nn og partitilh?righet. H?yres velgere er de soleklart mest gassvennlige. Hele 68 prosent av de som sier de vil stemme H?yre ?nsker seg gasskraftverk n?. Det samme gj?r 51 prosent av AP-velgerne og 46 prosent av FrP-velgerne. Motstanden er ikke uventet st?rst i SV. N?r 70 prosent av SVs velgere sier de ikke ?nsker gasskraft basert p? eksisterende teknologi. Meningsm?lingen viser ogs? at over 70 prosent av Venstres velgere vil bygge gasskraftverk jo f?r jo heller, stikk i strid med hva som er partiets linje. N?r det gjelder de minste partiene er det imidlertid viktig ? understreke at feilmarginene er store.
Hvor langt strekker SVs toleranse seg?

Friskoler
SV har g?tt til valg med toleranse og romslighet som h?yt profilerte verdisaker. Det finnes tydeligvis ulike forst?elser av hva begreper som toleranse og romslighet betyr. En forst?else er at de betyr ? tolerere de som har en annen overbevisning enn en selv har og gi rom for denne. En annen oppfatning er at toleranse er ? ha et bestemt sett av meninger og holdninger. De som ikke deler de politisk korrekte meningene er intolerante, og det er toleranseelitens plikt ? sl? ned p? disse. Det synes som om det er det siste synet eierne av toleransebegrepet i SV og Dagbladet synes ? ha. Kristin Halvorsen er ikke n?dig n?r hun angriper de intolerante i et intervju i Dagbladet, representert ved blant andre Dagfinn H?ybr?ten, Halvorsen forteller at hun har personlig imot han pga hans holdninger. Hun mener at han som har meninger som er s? langt fra hennes gj?r Norge ?trangere og tristere?. Han f?r folk til ? f?le seg ?mislykket? og ?mindreverdige?. Han f?r folk til ? ?krympe?, Han innynder seg hos ?s?re sekter? (aktive kristne i bedehus, frikirker og statskirken). I tillegg er han ?ford?mmende? og spiller ?kynisk ?med fordommer?. Det koster ? v?re uenig med Halvorsen. Hennes meningsfelle ?yvind Foss g?r faktisk enda lenger i sin kamp mot friskoler, s?rlig de kristne. De st?r ?penbart for et annet syn en venstresidens. De er derfor ?ideologisk reaksjon?re?, bygger p? l?gn og respekterer ikke ?menneskerettighetene og andres trosoppfatninger?. Han mener en ?flerkulturell, demokratisk rettstat? ikke kan t?le slike friskoler. Det inneb?rer nemlig at ?mennesker blir krenket og mentalt mishandlet?. I tillegg driver skoler som sosialistene ikke liker med ?indoktrinering og ford?mmelse av andre mennesker?. Representanter for SV har til og med uttrykt at det er et ?samfunnsproblem? med friskoler. En kan jo risikere at foreldre vil sende barna sine p? skoler som formidler et annet verdisyn enn det som en r?d regjering vil ?nske. De b?r derfor forbys. Men hvordan kan det v?re toleranse ? hetse folk for livssyn? Hvordan kan det v?re toleranse ? skjelle ut folk som mener noe annet enn en selv? Hvordan kan det v?re toleranse ? nekte noen ? drive skoler fordi de er uenige med en selv? Hvordan kan det v?re toleranse ? nekte foreldre retten til selv ? velge skole for sine barn? Er slike holdninger virkelig toleranse, romslighet og ? ta hensyn til mangfoldet? Dersom ? v?re tolerant er ? bare tolerere de som er enige med seg selv, har Kristin Halvorsen og co et godt poeng. Dersom det imidlertid betyr ? tolerere andres meninger, sp?rs det om de ikke har bommet litt. - Meningstyranni er langt farligere enn s?re holdninger.
Karita har ikke st?tte av Jens i gass-saken

Det er lett ? v?re t?ff i kjeften n?r man heter Karita Bekkemellem Orheim og skal vinne velgere. Da utsteder man gjerne garantier overfor folk i M?re og Romsdal og ultimatum overfor SV og Sp. Her skulle det bli gasskraftverk med en gang - om n?dvendig m?tte Ap bryte ut av en sosialistisk regjering og g? sammen med gasskrafttilhengerne H?yre og Frp. Dessverre har hun ikke st?tte av sjefen, Jens Stoltenberg. Han vil nemlig ikke love at SV og Sp ikke hindrer nye konsesjoner til gasskraftverk. S? her er enda et viktig omr?de med r?d-gr?nn usikkerhet, b?de internt i Ap og mellom partiene. Kan noen snart fortelle oss hva sosialistene er enig om?
Kunnskapsl?ft eller gr?nnsaker?






Svar til Bekkemellem Orheim
Karita Bekkemellem Orheims innlegg i Sunnm?rsposten 19. august bekrefter nok en gang at Arbeiderpartiet ikke har noen politikk for de sentrale utfordringene i norsk skole. Ap er for mer mat i skolen, bedre skolebygg og utvidet skoledag. Alt dette er det bred enighet om, selv om sosialistene lover mer gratis mat enn regjeringen gj?r. Men det er ikke det viktigste n?. Hovedutfordringen for skolen er ? s?rge for at alle elever, uansett bakgrunn, l?rer ? lese, skrive og regne skikkelig og tilegner seg de grunnlegende ferdighetene de trenger for ? mestre livet. Det dreier seg alts? om kunnskap og kompetanse, ikke kalorier. Alle vet n? at sosialistene vil fjerne friskoleloven. Den ber?rer cirka to prosent av elevene. Men fortsatt er det ingen som vet hva sosialistene vil gj?re med den offentlige skolen, der 98 prosent av elevene g?r. Regjeringens skolereform Kunnskapsl?ftet skal gjennomf?res fra 2006. Hva skjer med Kunnskapsl?ftet dersom Ap, SV og Sp vinner valget? Ap og SV har blant annet varslet at de vil utsette hele Kunnskapsl?ftet, endre l?replanene, fjerne kravene til studiekompetanse og fjerne opptakskravene til l?rerutdanningen. De er uenige seg imellom blant annet om de nasjonale pr?vene, 2. fremmedspr?k, ?penheten om resultater i skolen, karakterer, eksamen og krav til timetall - for ? nevne noe. S? hvilken skolepolitikk f?r velgerne hvis de stemmer p? de r?de? Det vil forbli en godt bevart hemmelighet helt til Ap, SV og Sp svarer. Og det har de enn? ikke gjort.Regjeringen vil styrke kommunesektorens rammer i perioden, ?ke det kommunale selvstyret og
legge til rette for effektivisering.
Rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom er
viktige forutsetninger for frihet og livsutfoldelse. Regjeringen vil gj?re forebygging og bekjempelse av kriminalitet til en av sine viktigste oppgaver.
Diskriminering og rasisme skal aktivt bekjempes. Integreringen av innvandrere m? forbedres. Gode norskkunnskaper og aktiv jobbformidling er avgj?rende for ?
lykkes med dette.
Regjeringen vil f?re en offensiv milj?- og ressurspolitikk basert p? m?let om en b?rekraftig utvikling.
Arbeidet med biologisk mangfold, opprydding i gamle milj?synder og bekjempelse av PCB-forurensning skal
forsterkes.
Arbeidet med naturvern, friluftsliv og kulturminner er
ogs? prioriterte omr?der.
Samarbeidsregjeringen vil satse p? et dynamisk samspill med frivillige organisasjoner, kommuner og n?ringsliv.
P? klimaomr?det vil Regjeringen foresl? nye tiltak for
? oppn? Kyoto-avtalens m?l om demonstrerbar framgang
innen 2005. En vesentlig del av utslippsreduksjonen skal
oppn?s gjennom nasjonale tiltak. Etableringen av et nasjonalt kvotesystem skal framskyndes.
Samarbeidsregjeringen vil bidra til en framtidsrettet
energipolitikk, hvor det legges til rette for at Norge i
?kende grad tar i bruk CO2-frie gasskraftverk og fornybare energikilder som bioenergi og vindkraft. Samtidig
styrkes tiltakene for energisparing.
N?r det gjelder gasskraftverk, vil Regjeringen legge
Stortingets vedtak til grunn og gi rammebetingelser som
gj?r det mulig ? etablere CO2-frie gasskraftverk. ?kt
forskning, et 澳门葡京手机版app下载sprogram med industrien, en ?konomisk ?startpakke? gjennom avgiftsfritak og en unders?kelse av milj?messig status med en fortl?pende vurdering av utslippstillatelsene vil st? sentralt. Inntil det er
etablert et system for omsettelige kvoter, gis nye utslippstillatelser og konsesjoner bare til gasskraftverk basert p? CO2-fri teknologi.
Natur- og havmilj?ene i nord er sv?rt s?rbare. Det vil
derfor bli utarbeidd en helhetlig forvaltningsplan for
Barentshavet.
Regjeringen vil f?re en ?konomisk politikk der hovedm?lene er arbeid til alle, ?kt verdiskaping, videreutvikling av velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og b?rekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig
n?ringsliv er en forutsetning for ? n? m?lene.
Regjeringen vil legge en ny kurs for statens eierskapspolitikk. Sterkere privat eierskap er viktig for ? vitalisere
norsk n?ringsliv og stimulere til n?ringsutvikling i
Norge. For ? unng? rollekonflikter mellom statens oppgaver som eier og kontroll?r vil Regjeringen samle det
statlige eierskap i ett departement og skrittvis redusere
statlig eierskap.
Regjeringen vil legge om politikken for ? sikre ?kt tilgang til arbeidskraft. Det skal bli lettere og mer l?nnsomt
? st? lenger i arbeid f?r pensjonering.
Regelverket for arbeidsinnvandring skal mykes opp.
Det ?pnes for at sykmeldte raskere kan bli behandlet
og komme tilbake i jobb.
Samarbeidsregjeringen vil aktivt f?lge opp den inng?tte avtale med partene i arbeidslivet om tiltak for ? redusere sykefrav?ret.
Samarbeidsregjeringen vil legge en ny kurs i skatte- og avgiftspolitikken. B?de n?ringslivet og personlige
skattytere skal f? skattelettelser. Det er to grunner til det.
For det f?rste: Hensynet til verdiskapingen og arbeidsplassene. Mer konkurransedyktige rammebetingelser vil motvirke at gode investeringsprosjekter, handel og
forretningsideer g?r tapt for Norge.
For det andre: ?nsket om st?rre valgfrihet og ? gi folk
bedre mulighet til ? klare seg p? egen inntekt.
Regjeringen vil derfor senke det samlede skatte- og
avgiftsniv?et betydelig gjennom stortingsperioden.
En god n?ringspolitikk er ogs? god distriktspolitikk.
Viktige distriktsn?ringer som fiskeri, havbruk, landbruk
og reiseliv bidrar til verdiskaping, spredt bosetting og
gode levevilk?r over hele landet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir nye muligheter for ? ta hele
landet i bruk.
Det m? sikres gode, trygge og effektive samferdselsl?sninger over hele landet. Vegbevilgningene skal ?kes.
Luftfarten skal f? avgiftslettelser. Sikkerheten innen sj?transporten skal styrkes. Det ?pnes for friere etablering
av ekspressbusser.
Det er ingen motsetning mellom gode vilk?r for byene
og vekstkraftige distrikter. Regjeringen vil f?re en aktiv
og positiv storbypolitikk. Regjeringen vil gjennomf?re et
l?ft for kollektivtrafikken, spesielt i storbyene. M?let er
bedre kapasitet, ?kt frekvens og prisreduksjoner.
Norge er en av verdens fremste fiskerinasjoner.
Regjeringen vil aktivt legge til rette for at de store mulighetene for Kyst-Norge innen havbruk og fiskerin?ringen
blir utnyttet. N?ringene m? bygge p? en b?rekraftig forvaltning av ressursene, og forurensninger som kan true
de marine ressursene, m? bekjempes.
Samarbeidsregjeringen vil arbeide for et livskraftig og
desentralisert landbruk som utnytter ny teknologi og nye
markedsmuligheter. En viktig oppgave vil v?re ? sikre
trygg mat til forbrukerne, samtidig som forskjellen i matprisene i forhold til v?re naboland reduseres.
Regjeringen vil, i 澳门葡京手机版app下载 med de ansattes organisasjoner, aktivt fremme modernisering av offentlig sektor. Den skal bli mer brukerorientert og serviceinnstilt.
Gjennom effektivisering frigj?res ressurser til offentlige
kjerneoppgaver. Det m? legges vekt p? st?rre ?penhet i
forvaltningen.
Regjeringen vil gjenoppta og videreutvikle prosjektet
?Et enklere Norge?. Lover og forskrifter skal forenkles
og forskrifter gis tidsbegrenset varighet.
Bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor skal
utvides.
Kj?p fra private bedrifter skal likestilles med offentlig
egenproduksjon av tjenester.
Byggesaksforskriftene i plan- og bygningsloven skal
forenkles og saksbehandlingstiden kortes ned for reguleringssaker.
?pningstidsloven oppheves, og bestemmelsene for
s?n- og helligdager overf?res til helligdagslovgivningen.
Regjeringen vil ta initiativ til en evaluering av den nye
fylkeskommunen.
Regjeringen vil legge stor vekt p? ? sikre vitaliteten
og spennvidden i kulturlivet. Kultur og kunst, medier,
frivillige organisasjoner, idrett, kirke- og livssynssamfunn kan tilby berikende opplevelser og arenaer for engasjement. Kulturpolitikken m? st?tte frittst?ende kulturarbeidere, kunstnere og institusjoner. Regjeringen vil opprette et kulturminnefond som bygger p? et 澳门葡京手机版app下载
mellom privat og statlig kapital.
Den norske kirke, frikirkene og andre trossamfunn
skal sikres gode arbeidsvilk?r. Kirkens uavhengighet i
?ndelige sp?rsm?l m? respekteres, og Regjeringen vil
fortsette reformarbeidet med overf?ring av st?rre ansvar
til kirkelige organer.
Regjeringen vil fornye og forbedre frivillighetspolitikken for ? utl?se stadig mer av de skapende krefter som finnes innen det sivile samfunn. Frivillige organisasjoner
skal kompenseres for virkningen av momsreformen. Fradragsrammen for gaver til frivillige organisasjoner vil bli
utvidet.
Som politikere kan vi gi tjenlige lover og rammevilk?r, men det gode samfunn kan bare skapes av folk selv,
som enkeltindivider og i fellesskap med andre. Generasjoner f?r oss har gjort Norge til et godt samfunn. V?r utfordring - v?rt ansvar - er ? gj?re Norge enda bedre.
Presidenten: Regjeringens erkl?ring foresl?s utlagt
for behandling i et senere m?te. - Det anses vedtatt.

Presidenten: ?rede medrepresentanter!
De tidligere stortingsrepresentantene Hanna Kvanmo
og Finn Gustavsen er d?de.
Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at
Hanna Kvanmo gikk bort den 23. juni i ?r. Norsk politikk
mistet da en av landets mest popul?re politikere.
Hanna Kvanmo var stortingsrepresentant for SV fra
1973 til 1989 og parlamentarisk leder i tolv ?r fra 1977.
Hun var medlem av samferdselskomiteen i alle sine fire
perioder p? Stortinget. Og hun var medlem av Den Norske Nobelkomite i tolv ?r. Med bakgrunn fra kommunepolitikken i Mo i Rana var hun en sterk talsperson for
Nord-Norge og distriktene. Hanna Kvanmo var en sterk
debattant og ofte den som avsluttet lange, viktige og
konfliktfylte debatter i Stortinget med en direkte replikk.
Det var ikke de store ordene og de luftige visjonene
Hanna Kvanmo hadde st?rst sans for. Hun siterte derfor
sjelden store sosialistiske tenkere for ? underbygge sine
poenger. Da Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
satt p? vippen og avgjorde mange saker, la hun sin ?re i ?
v?re redelig og ansvarlig.
Hanna Kvanmo fikk ingenting gratis. Hun var blant de
siste rikspolitikerne som kom fra fattige k?r, men som
likevel endte opp med vervet som landets ?verste tillitsvalgte: stortingsrepresentant. Hun vokste opp i Harstad
med en enslig og fraskilt mor, og ble selv enslig mor som
slet hardt som renholder og kokk i noen ?r. Hanna traff sin
Bjarne og fikk to barn til. Hun var familiekj?r og en dugende og stolt husmor ved siden av arbeid og politikk.
Men enslige m?dre hadde alltid en varm forsvarer i Hanna
Kvanmo, en v?pendrager som slo ned p? dem som s? ned
p? kvinner som tok seg av barn alene.
Hanna Kvanmo ble sykepleierelev som sv?rt ung i det
tyske R?de Kors i 1944, og hun var i Berlin som hjelpepleier da Hitler falt. For dette ble hun d?mt for landssvik,
men slapp ? sone etter at dommen ble anket til H?yesterett. Men det var ikke den f?rste dommen som ble tyngst
for Hanna. I 1974, da hun var nyvalgt stortingsrepresentant, ble saken s?kalt avsl?rt p? nytt i mediene, og en
sv?rt grov og personlig belastende kampanje mot henne
rullet og gikk. Flere krevde at hun m?tte trekke seg som
stortingsrepresentant. Men hardkj?ret og motstanden f?rte tvert imot til respekt og popularitet i store deler av befolkningen.Solidaritet i praksis og en sterk rettferdighetssans var
Hanna Kvanmos drivkraft. I lange kvelder og sene nattetimer besvarte hun selv henvendelser fra enkeltpersoner
som satte sin lit til at nettopp hun ville forst? og st?tte
dem. Hun var folkevalgt i ordets rette forstand, og et ombud i maktens korridorer for sm?k?rsfolk i hele landet.
Hun var et ruvende forbilde for mange kvinner i politikken. Hun har gitt mange mot til ? v?re seg selv og til ? stole p? sitt eget vett og sine egne erfaringer.
V?re tanker g?r til Hanna Kvanmos barn, barnebarn og
oldebarn som hun satte s? h?yt og var s? stolt av.
Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at partistifteren Finn Gustavsen gikk bort 20. juli i ?r. Finn Gustavsen var en av etterkrigstidens mest markante politikere.
Finn Gustavsen ble f?dt i Drammen i 1926. Han startet
som aluminiumsarbeider f?r han ble journalist. I 1954 var
han med p? ? starte ukeavisen Orientering. Orientering
skapte et etterlengtet pusterom for alternativ tenkning p?
venstresiden. Som journalist skilte Finn Gustavsen seg ut
i milj?et i Orientering. Han var en skarp og markant debattant, og behersket spr?ket til fulle b?de som skribent og
som politiker.
Ved valget i 1961 fikk det nyetablerte Sosialistisk
Folkeparti to representanter p? Stortinget. Partiet kom p?
vippen i det nye Stortinget, og Arbeiderpartiet hadde for
f?rste gang etter krigen ikke flertall alene. Finn Gustavsen
ble valgt inn fra Oslo, og ble den naturlige lederskikkelsen i partiet. Finn Gustavsen stod fram som en moderne
politiker som behersket det nye TV-mediet.
Da Kings Bay-saken kom opp i juni 1963, m?tte partiet ta stilling til et mistillitsforslag mot arbeiderpartiregjeringen. Sosialistisk Folkepartis gruppe endte med ?
felle Gerhardsen-regjeringen. For Finn Gustavsen var
dette en enorm personlig og politisk belastning. Men
han stod samtidig fram som en modig politiker med stor
integritet.
Finn Gustavsen satt p? Stortinget fram til valget i 1969.
I disse to periodene var han den fremste politikeren p?
venstresiden, spesielt i utenrikssp?rsm?l. Hans popularitet blant folk var langt st?rre enn oppslutningen om SF
skulle tilsi. Finn Gustavsen satte kampen mot atomv?pen,
EU og NATO p? den politiske dagsordenen. Han var den
som torde si fra om feil og mangler, noe mange satte pris
p?. For de fleste som har st?ttet hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, er det i ettertid enkelt ? se at
det korrektivet som Gustavsen og mange andre representerte, var n?dvendig og betydningsfullt for landet.
Ved valget i 1969 trakk Finn Gustavsen seg. Han mente at to perioder var nok, og at det var behov for rotasjon.
Dette bidrog nok til at Sosialistisk Folkeparti falt ut av
Stortinget ved valget i 1969.
I 1973 ble Finn Gustavsen igjen innvalgt p? Stortinget,
n? fra Sosialistisk Venstreparti. Han ledet en gruppe p?
16, og det var ingen liten jobb. Stortingsgruppen til Sosialistisk Venstreparti omfattet da mange sterke folk og personligheter, og det ble en sv?rt turbulent periode for partiet.
Finn Gustavsen vil bli husket som grunnleggeren av
Sosialistisk Folkeparti og som den personen som i st?rst
grad var med p? ? skape rom for et sterkt og uavhengig
venstreparti i norsk politikk.
Vi minnes Hanna Kvanmo og Finn Gustavsen med dyp
respekt og takknemlighet for deres virke p? Stortinget, og
lyser fred over deres minne.
Representantene p?h?rte st?ende presidentens minnetaler.
Etter stortingsvalget den 12. september fikk Stortinget nytt flertall
- et flertall som ?nsket ny politikk og ny regjering. Derfor
har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet p?tatt seg ansvaret for ? danne en flertallsregjering.
Vi vil endre politikkens innhold, og vi vil endre politikkens form. Vi vil f?re en politikk for mer fellesskap og
mer rettferdighet. Vi skal endre politikkens form gjennom
? v?re en flertallsregjering. Det gir mer forutsigbarhet og
klarere ansvarsfordeling mellom regjering og storting.
Regjeringen vil bygge sin politikk p? den politiske plattformen de tre partiene utarbeidet p? Soria Moria.
Norge er mulighetenes samfunn. Vi har store naturressurser og uber?rt natur. Vi har lange demokratiske tradisjoner. Vi har et h?yt utdannings- og kompetanseniv?. Vi
vil gripe disse store mulighetene. Med dem skal vi skape
verdier, og vi skal dele rettferdig. Vi m? skape for ? ha noe
? dele. Og er vi gode til ? dele, blir vi ogs? gode til ? skape.
God utdanning til alle, sterke offentlige velferdstjenester og likestilling mellom kj?nnene bidrar til verdiskaping
i samfunnet og til bedriftenes konkurransekraft.
Den skandinaviske modellen inneb?rer at b?de menneskenes velferd og bedriftenes konkurranseevne er i verdenstoppen. Det skal vi ta vare p?, og det skal vi bygge videre p?.
Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk vil ligge fast.
Regjeringen vil arbeide for en FN-ledet verdensorden p?
grunnlag av folkeretten. B?rebjelkene i v?rt internasjonale engasjement vil v?re v?rt medlemskap i NATO, E?Savtalen og det forhold at Norge ikke er medlem av EU. Innenfor disse rammene vil vi v?re aktive for ? skape en
bedre og tryggere verden. Vi vil v?re p?drivere i kampen
mot fattigdom og i internasjonalt milj?arbeid. Vi vil v?re
en tydelig fredsnasjon. Vi vil lede an i arbeidet med ? slette gjelden til de fattigste landene. Vi vil ?ke bevilgningen
til utviklings澳门葡京手机版app下载 til 1 pst. av nasjonalinntekten og
trappe innsatsen ytterligere opp i perioden.
Vi vil bidra betydelig til FNs n?dhjelpsfond og ha et
sterkt engasjement i arbeidet mot hiv/aids. Sammen med
andre skal vi sikre verdens barn 澳门葡京手机版app下载 mot de farligste
sykdommene.
Regjeringen vil bruke NATO til ? videreutvikle det
transatlantiske partnerskapet. Nye sikkerhetspolitiske utfordringer skal m?tes med nye virkemidler. Vi vil avslutte
oppdraget for norske stabs- og oppl?ringsoffiserer i Irak.
Norsk deltakelse i ISAF-styrkene i Afghanistan skal styrkes, og mandatet for norsk deltakelse i Operation Enduring Freedom i Afghanistan vil derfor ikke bli fornyet.
Regjeringen vil ha et moderne forsvar og vil styrke
?konomistyringen i Forsvaret. Forsvaret skal tilpasses de
nye sikkerhetsutfordringene. Vi vil ?ke deltakelsen b?de
sivilt og milit?rt i FNs fredsbevarende arbeid, med hovedvekt p? Afrika.
Nordomr?dene vil v?re Norges viktigste strategiske
satsingsomr?de i ?rene som kommer. Regjeringen vil
styrke arbeidet med ? hevde norsk suverenitet og sikre
b?rekraftig forvaltning av de rike fiskeri- og energiressursene i omr?det. Nordomr?depolitikken skal ivareta milj?,
bosetting og n?ringsutvikling. Vi vil videreutvikle 澳门葡京手机版app下载et med Russland og v?re andre partnere i nord.
Vi har alltid hatt sterke b?nd til resten av Europa. Vi
skal styrke disse ogs? i ?rene framover og f?re en aktiv
europapolitikk. Vi vil 澳门葡京手机版app下载e med EU basert p? E?Savtalen og sikre aktiv bruk av alle de mulighetene avtaleverket gir oss til ? sikre norske interesser.
Regjeringen vil f?re en human og solidarisk flyktning- og asylpolitikk, forankret i Norges internasjonale forpliktelser og p? rettsstatens grunn. Vi vil styrke arbeidet med
? f? sendt ut av landet utlendinger som oppholder seg
ulovlig i Norge, og aktivt arbeide for ? f? til returavtaler
med flere land. Vi vil motarbeide diskriminering, samtidig som vi tydelig skal formidle at det forutsettes at alle
innbyggere plikter ? delta aktivt og slutte opp om lover og
samfunnets demokratiske grunnverdier.
I de p?g?ende WTO-forhandlingene vil Regjeringen
arbeide for ? fremme de samlede norske interesser, b?de
for ? sikre et levende landbruk i hele landet og for ? sikre
markeder for fiskeriene og sj?matindustrien. Regjeringen
vil bidra til ?kt ?penhet i forhandlingene og s? langt som
mulig sikre offentligheten innsyn. Vi vil opptre som st?ttespillere for land som fremmer interessene til den fattige
del av verden. Vi vil ha en helhetlig gjennomgang av
WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbruk.
Regjeringen vil f?re en politikk for arbeid til alle. Derfor skal vi ha en aktiv n?ringspolitikk og en ansvarlig
?konomisk politikk. Vi vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom flere tiltaksplasser, en ungdomsgaranti for
alle under 25 ?r og en tiltaksgaranti for langtidsledige. Det
blir ikke arbeid til alle uten et arbeidsliv for alle. Derfor
vil vi bekjempe den skjulte arbeidsledigheten gjennom et
mer inkluderende arbeidsliv. Vi vil reversere svekkelser i
arbeidstakernes rettigheter og forsterke arbeidet med ?
hindre sosial dumping. Forslag om dette vil bli fremmet
f?r jul.
Pris for dobbeltrom varierer med sesong. I h?st ca. 1000- 1500 kr. per natt for rommet inkl. frokost.
Spise og drikke: F?r?yenes beste restaurant, Koks, ligger i Hotel F?royar i T¨®rshavn. I tillegg anbefales ?arstova, sushirestauranten Etika og restaurant Hafnia.
Kaffih¨²si? er trivelig, det samme er kaffebaren Dugni, hvor Bill Clinton tok seg en kaffe i 2007. Cafe Natur er ogs? popul?rt. Utestedet Sirkus er for tiden det mest trendy stedet.
Sang og musikk: Musikk er en viktig del av livet p? F?r?yene. Konserter holdes hele ?ret, men verdt ? merke seg er Summart¨®nar, en musikkfestival som foreg?r rundt omkring p? ?yene fra juni til august.
Andre aktiviteter: Lei bil og se deg om i den fantastiske naturen. Du kan ogs? melde deg p? utflukter til lands og til vanns, for ikke ? snakke om i lufta. Helikopterturer er popul?rt og rimelig. Her er noen arrang?rer: visitfaroeislands.com, coastzone.fo, atlantic.fo, faroeislands.com, tora.fo, 62n.fo, greengate.fo
Shopping: Ull er stikkordet. Gensere, lue, sjal, pledd i tradisjonell strikk finnes over alt.
I tillegg f?r du mer trendy strikkeplagg i butikken Gu?run & Gu?run og hos Sirri. Ogs? flere design og kunstforretninger
Les: Handlingen foreg?r p? F?r?yene. Boken ble filmatisert og vist som serie p? NRK tidligere i ?r.
Brev fra Napoleon gikk for millionsum p? auksjon

Et 200 ?r gammelt brev fra Napoleon Bonaparte ble solgt for n?rmere 1,4 millioner kroner p? en auksjon. I brevet forteller den franske lederen om sine planer om ? sprenge Kreml.




"Jeg vil sprenge Kreml i lufta den 22. klokka tre om morgenen", st?r det i brevet, som er skrevet i tallkode og signert " Nap ".
Brevet er datert 20. oktober 1812, dagen etter at Napoleon trakk seg tilbake fra sentrum av Moskva. Det er adressert til utenriksminister Hugues-Bernard Maret.
Napoleon gjennomf?rte planen om sprenge Kreml, og flere t?rn og vegger ble lagt i ruiner i eksplosjonen. De er senere blitt gjenoppbygget.
Foran s?ndagens auksjon i Fountanbleau s?r?st for Paris var det ventet at brevet ville bli solgt for mellom 10.000 og 15.000 euro. Sluttprisen ble imidlertid hele 187.500 euro, tilsvarende n?rmere 1,4 millioner kroner.
Et annet dokument, best?ende av Napoleons siste diktater fra eksil p? ?ya St. Helena, gikk for hele 375.000 euro, tilsvarende 2,8 millioner kroner.
Ford?mmer p?gripelsen av Malis statsminister

Br?t seg inn

Sharia

Vakuum

Skepsis

FNs sikkerhetsr?d ford?mmer p?gripelsen av Malis statsminister Cheick Modibo Diarra, som har g?tt av etter ? ha blitt p?grepet soldater som var sendt av den tidligere kupplederen Amadou Sanogo.




I en kort tale p? Malis statlige fjernsyn sa Diarra tirsdag at han g?r av med hele sin regjering.
Sikkerhetsr?det ford?mmer p?gripelsen av Diarra og advarer om at h?ren i landet er i ferd med ? undergrave de internasjonale fors?kene p? ? sl? ned det islamistiske oppr?ret nord i landet.
Sikkerhetsr?det varsler ogs? om at det kan bli aktuelt ? innf?re sanksjoner mot Mali.


If?lge en av Diarras livvakter var det rundt 20 soldater som mandag kom fra en milit?rleir utenfor hovedstaden Bamako, som er hovedkvarteret til Sanogo og de tidligere kuppmakerne.
Livvakter forteller at soldatene slo inn d?ra for ? ta seg inn i Diarras hjem, og at de hadde behandlet ham ganske r?ft.
If?lge en talsmann for de milit?re ble Diarra arrestert fordi han pr?vde ? reise fra landet.
Diarra skulle mandag reist til Frankrike for en legeunders?kelse, men han avlyste reisen da han fikk vite at bagasjen hans var tatt av flyet han skulle reist med.


Diarra har mange ganger gjort det klart at han ?nsker en rask milit?raksjon for ? drive islamistene som har tatt kontrollen over det nordlige Mali, bort.
Islamistene har innf?rt sharialov i gamle kulturbyer som Timbuktu. Blant annet straffer de tyver ved ? kappe hendene av dem, de tvinger kvinner til ? dekke seg til, og de har forbudt aktiviteter som fotball.
Diarra ble utnevnt til statsminister i en interimsregjering noen uker etter et kupp i mars som kastet det tidligere stabile landet ut i kaos. Dioncounda Traore sitter fortsatt som interimspresident i landet.
If?lge milit?rregimet vil en ny statsminister snart bli utnevnt.
- Dette er ikke et statskupp, forsikrer milit?rtalsmann Bakary Mariko overfor fjernsynskanalen France 24.


Kaptein Sanogo gjennomf?rte kuppet mot den sittende presidenten Amadou Toure p? grunn av skuffelse over at regjeringen ikke gjorde mer for ? stanse et oppr?r blant tuaregene i nord.
Men kuppet skapte et vakuum som gjorde at tuaregene og deres islamistiske allierte kunne ta kontrollen over de nordligste to tredelene av landet. Siden kastet islamistene ut tuaregene og tok makten alene.
Vestafrikanske land har lagt planer for en milit?r intervensjon og har bedt FN godkjenne planene, som st?ttes av Frankrike. Tyskland og USA har lovet ? bidra med oppl?ring og logistisk st?tte.
Vesten frykter at det nordlige Mali skal bli et nytt st?ttepunkt for islamistiske terrorgrupper, ettersom noen av islamistene der har forbindelser til al-Qaida.


Men det er fortsatt stor internasjonal skepsis mot planen om ? sette inn 3.300 vestafrikanske soldater. Mange av Malis naboer foretrekker ? pr?ve ? f? til en forhandlingsl?sning, og b?de FN og USA ber om tilbakeholdenhet.
USAs FN-ambassad?r Susan Rice sa i forrige uke at de vestafrikanske soldatene er d?rlig egnet til ? krige i ?rkenen mot grupper som Ansar Dine, al-Qaida i Maghreb (Aqim) og MUJAO.
En bekymring er ogs? at regjeringen i Bamako er svak og enn? ikke har begynt ? planlegge nye valg for ? erstatte interimsregjeringen med en demokratisk valgt regjering.
Django Cissoko er utnevnt til ny statsminister i Mali etter at forgjengeren Cheick Modibo Diarra ble tvunget til ? g? av.
Cissoko ble utnevnt av landets midlertidige president Dioncounda Traore tirsdag kveld.
Diarra kunngjorde tidligere samme dag at han hadde trukket seg etter at han dagen f?r ble p?grepet av soldater som var sendt av den tidligere kupplederen Amadou Sanogo.
Bygger forskningsstasjon p? verdens mest ?de ?y

Forskere bitt av sel

Koster fire millioner

Skal overv?ke R?kke

Norsk i 85 ?r

Troms? (VG Nett) Midt i en stor koloni aggressiv sel, skal Norge etablere en ny forskningsstasjon.

Hockeyutstyr: Forskerne fra Norsk Polarinstitutt m? bruke ishockeyleggskinn og k?ller for ? holde de mest aggressive selhannene p? avstand. Foto: Bj?rn Kraft, Norsk Polarinstitutt
Selskap: I 2007-2008 satte forsker Martin Biuw og kollegene satellittsendere p? elefantsel p? Bouvet?ya. I tillegg til ? registrere vandringsm?nster, m?ler den saltinnhold, temperatur og dybde. Hannene sv?mmer 1700 kilometer ned til iskanten i Antarktis, og tilbake p? jakt etter mat. Foto: Martin Biuw, Norsk Polarinstitutt


Bouvet?ya i S?rishavet er et av verdens mest isolerte steder. Den ugjestmilde vulkan?ya stikker opp som en n?lespiss fra dypet midt mellom S?r-Afrika og Antarktis, og over 90 prosent av landoverflaten er dekket av is.
Det eneste stedet det g?r an ? sette opp en forskningsstasjon er i omr?det Nyr?ysa, p? vestsiden av ?ya.
To ganger tidligere er det blitt satt opp stasjoner her, begge gangene forsvant bygningene. Havet spiser stadig jafs av strandlinjen og faren for sn?- og steinras er overhengende. I tillegg er det ekstremt kraftig vind, hele ?ret.
P? stranden bor det i tillegg flere titalls tusen pels- og elefantsel som verner om sine revir. Forskerne m? bruke hockeyutstyr og k?ller for ? holde de mest aggressive selhannene p? avstand.


- Selv om v?re folk bruker beskyttelse har vi opplevd bitt og infeksjoner. De siste ?rene har forskerne ligget i telt, under utfordrende HMS-forhold, sier Jan-Gunnar Winther, direkt?r ved Norsk Polarinstitutt.
P? den nye forskningsstasjonen er det egne r?mningsluker hvis selene blir for n?rg?ende og blokkerer d?rene. Riggen skal st? p? pilarer, halvannen meter over bakken som er full av illeluktende selm?kk.


Stasjonen best?r av tre spesialkonstruerte containere p? til sammen 40 kvadratmeter, og koster rundt fire millioner kroner. Den har plass til seks forskere, og er i tillegg til senger, kj?kken, bad og oppholdsrom utstyrt med et laboratorium. Fire vindm?ller s?rger for str?m.
Om et ?r skal stasjonen fraktes til Bouvet?ya med b?t.