INF1510 - V?r 2017

Kappa

L?ring av empati starter i tidlig alder og er en av grunnpilarene for den sosiale utviklingen hos barn. Barnehagene jobber allerede aktivt med l?ring av empati, men til tider kan det ? organisere aktiviteter med barna g? ut over andre gj?rem?l som f. eks. skriving av ukeplaner og rydding, grunnet sykdom blant de ansatte. Dette temaet barn og empati var noe vi ville g? videre med, og som etter et par iterasjoner endte i den interaktive kua Empa-Thea; en leke som simulerer lekene hviskeleken og mimeleken, og som ikke krever annen organisering av de ansatte enn ? samle barna.

Fra venstre: Sebastian, Ida, Caroline, Sander og Helle

M?lgruppen

M?lgruppen er b?de store barn i barnehagen i alderen 3-5 ?r, og barnehagel?rerne som jobber med deres utvikling p? avdelingen. Barna i m?lgruppen anses som prim?rbrukere av systemet, og er de vi ser for oss at hovedsakelig skal interagere med systemet, b?de alene, under tilsyn fra barnehagel?rerne, eller med hjelp og igangsetting. Barnehagel?rerne er en del av m?lgruppen, men vil v?re en mellomting av prim?r- og sekund?rbrukere av selve systemet ettersom de ikke n?dvendigvis vil interagere like direkte med systemet som barna.

Problemstilling

Etter analyse av den f?rste datainnsamlingen kom vi frem til f?lgende problemstilling:

"Hvordan kan læring av empati utvikles gjennom lek uten at det går på bekostning av kvalitet eller de voksnes tid?"

Konsept

Den konseptuelle modellen for Empa-Thea er at den skal samle barn for ? oppholde dem med leker basert p? pedagogiske prinsipper, slik at barnehagel?rere frigj?res til ? ta seg av andre n?dvendigheter, uten at det g?r p? bekostning av barnas l?ring av empati

Datainnsamlingsmetoder

1. Semi-strukturert intervju

Etter en pilotintervju startet vi v?r intervjurunde den ene delen av m?lgruppen, som besto av fem barnehagel?rere fra to forskjellige barnehager. M?let med intervjuene var ?

- l?re hvordan barn viser og skj?nner empati

- l?re hvordan empati l?res bort i barnehagen

- finne ut hvis det finnes noen problemomr?der for l?ringen av empati

Etter analyse av dataene fant vi kategoriene tidsbruk og egenskaper viktig for forst?elsen av empati spesielt interessante; for hva om man klarer ? utvikle et verkt?y som supplerer (ikke erstatter) barnehagel?rerne, som opptar barna, frigj?r noen voksne, og i tillegg bygger opp under l?ringen av empati gjennom lek? Hvis flere barn kan interagere med et slikt system, s? vil f?rre voksne m?tte organisere, passe p? eller v?re deltakere i aktivitetene, og dermed kan andre ting bli gjort uten store distraksjoner, samtidig som barna utf?rer aktiviteter som underbygger l?ringen av empati.

2. Observasjon av naturlige omgivelser

Videre unders?kelse av brukere gjorde vi gjennom observasjon direkte i felt. Hensikten var ? unders?ke om antakelsene fra analysen hadde en forankring hos brukerne, og for ? unders?ke handlingsm?nstre. Hovedsakelig ville vi unders?ke barnas lekem?nstre ved ? observere hvordan de leker, hvilke leker som er interessante og hvordan de samhandler, men samtidig ville vi unders?ke hvordan barnehageansatte h?ndterer uheldige situasjoner, hvor mye tid som g?r til involvering i lek og hvor mye tid de f?r til annet.

Observasjonen viste at ukontrollerte leker, som rollelek, var krevende ? bygge videre p? ettersom barna ble gira og det oppsto mange uheldige konfliktsituasjoner her som krevde voksen korrigering. Samlede leker i grupper, som tegning ved bord eller pusling av spill, var rolige og det oppsto ingen konflikter som ikke lot seg l?se av barna selv. Med andre ord krevde denne leken mindre voksentilsyn. Samlingsstund var spesielt en setting der barna fulgte godt med, og var ivrige deltagere. Dette var den eneste settingen under observasjon at barnehagel?rere ble frigjort til ? gj?re annet arbeid.

3. Fokusgruppe med brukere i kontrollerte omgivelser

Etter analysen av observasjon-notatene lagde vi en lavoppl?selig ku i papp. Neste steg i prosessen var ? gjennomf?re en formativ testing i kontrollerte omgivelser med to brukere fra m?lgruppen i alderen 5 ?r, for en liten fokusgruppe for ? interagere med kua. Hensikten med evalueringen var ? teste dimensjoner ved prototypen, som utseende, st?rrelse og tiltenkte funksjoner. Forskjellige tegninger skulle testes for gjenkjennelse og bildeforst?else ved ? be barna peke p? tegningen som stemte med ordene de ble fortalt (som sau, badekar, osv.). Interaksjonen ble testet gjennom at vi spilte inn forskjellige ord p? mobilen, plasserte denne i hodet p? kua og deretter simulerte hviskeleken gjennom en Wizard of Oz tiln?rming.

Her oppdaget var at kua manglet et element som bygger opp under humor, og derav kom ideen om ? legge inn overraskelsesmomenter underveis i leken, som en h?y promp. I tillegg utvidet vi Empa-Thea med mimeleken som et alternativ to til leker som baserer seg p? l?ringen av empati, og for variasjon, og gjorde kua mindre i st?rrelse.

4. Ekspertevaluering med domeneeksperter

F?r ekspertevalueringen med domeneekspertene som besto av tre barnehagel?rere, lagde vi kua i kryssfiner med alle synlige komponenter, uten ? koble den til arduinon.

Planen for evalueringen var f?rst ? forklare alle funksjonene ved kua, med alt fra lekens gang til funksjonene til de forskjellige knappene, f?r domeneekspertene kunne komme med sine innspill og vi med oppf?lgingssp?rsm?l.

B?de materiale og utseende falt i smak hos samtlige barnehagel?rere, men alle syntes ?ynene var for fryktinngytende og skumle. De ?nsket enkle og klare beskjeder fra kua med et passe lydniv? slik at en samling med barn kunne h?re den, men uten ? bli br?kete for andre avdelinger. To av pedagogene nevnte ogs? at kua ville v?re et fint hjelpemiddel for barn med spr?kvansker.

5. Evaluering med brukere i kontrollerte omgivelser

Etter ekspertevalueringen ble alle tiltenkte funksjoner implementert med unntak av at vi begrenset valgmulighetene for vanskelighetsgrad. Etter implementeringen av funksjonene var Empa-Thea h?yoppl?selig nok til evaluering med m?lgruppen.

Det overordnede m?let for evalueringen var ? finne i hvilken grad kua engasjerer, om funksjonene er forst?elige og hvor mye voksen hjelp som kreves. For ? forsikre oss om at evalueringen unders?kte disse punktene utformet vi en plan med utgangspunkt i DECIDE rammeverket for ? f? en struktur p? evalueringen. Med utgangspunkt i planen gjennomf?rte vi evaluering i kontrollerte omgivelser med fem barn fra m?lgruppen.

Barna ble bedt om ? forklare symboler, knapper og deler ved kua for ? teste forst?elsen av utseendet. Deretter gikk vi i gang med selve evalueringen hvorav alle barna ble samlet rundt Empa-Thea og et av gruppemedlemmene, som instruerte og satte i gang lekene med kua. For ? f? en konkret indikasjon p? feilmarginer og vanskelighetsomr?der utviklet vi et sett med metrikker for ? f? m?lbare data til sammenligning med fremtidige prototyper.

Utover at barna syntes hviskeleken var underholdene, observerte vi ogs? at det under mimeleken var problematisk ? forst? at man kun trykker p? et kort (ettersom fire kort er vanskelig ? mime), og inns? derfor at de to lekene burde ha egne separate knapper for bedre constraints.

6. Evaluering med brukere i naturlige omgivelser

Etter evalueringen i kontrollerte omgivelser ?nsket vi ? g? videre med en evaluering ogs? i naturlige omgivelser for ? evaluere med hele m?lgruppen i den faktiske brukskonteksten. Evalueringen fant sted i en av barnehagene vi var i kontakt med, med en pedagog og 4 barn i alderen 3 til 4 ?r, med kun to gruppemedlemmer som flue p? veggen observat?rer for minst mulig ytre forstyrrelser. Pedagogen ble p? forh?nd instruert i Empa-Thea sine funksjoner f?r han fikk ta styringen av leken med barna.

Fra denne evalueringen erfarte vi at barn i alderen under 4 ?r hadde st?rre problemer med ? huske fire ord samtidig og scanne kortene riktig i begynnelsen. Samtidig viste l?ringskurven seg ? v?re bratt, og n?r leken skulle avsluttes etter 20 minutter var barna s? ivrige at de ikke ?nsket ? avslutte. Evalueringen gjorde oss oppmerksomme p? at lyden for avspilling av ord som skulle hviskes var for h?y, at valgmuligheter for antall kort burde utvides ettersom gapet mellom ett til fire ble stort for de minste, og at kua manglet direkte feedback p? at en knapp er trykket.