I uke 6 fortsetter vi med differenslikninger (tirsdag), og begynner p? kapittel 6 om dictionaries og strenger p? torsdag.
- Hovedpunkter:
- En dictionary er en datastruktur som likner p? en liste, men hvor hvert element har en n?kkel (et navn) i stedet for en indeks. Dette er praktisk i en del sammenhenger. Et enkelt eksempel er hvis vi ?nsker ? lagre innbyggertallet i en liste med byer. Dette gj?res enkelt i en dictionary, med bynavn som n?kkel og innbyggertallet som verdi. Verdiene hentes ut med kall p? formen n_oslo = innbyggere['oslo']. Mange ulike Python-variable kan brukes som n?kkel, men vi skal stort sett bruke tekststrenger.
- Strenger (string) har vi brukt mange ganger i kurset, men vi skal n? introdusere en del verkt?y for (litt) mer avansert manipulering av strenger.
- L?ringsm?l for uke 6:
- For differenslikninger, se forrige ukes l?ringsm?l
- Vite hva en dictionary er, hvordan man lager en dictionary og bruker den, spesielt legger til og henter ut elementer
- Kunne bruke enkle operasjoner p? strenger, f.eks hente ut en del av en streng (substring, slicing), dele opp en streng med split, sette sammen med join, fjerne un?dvendig whitespace med strip, etc.
Foiler gjennomg?tt p? forelesning:
Differenslikninger:
- Slide 10-14 eksempel på differenslikninger + system av 2 differenslikninger. Dette er viktig stoff.
- Slide 15-19 eksempel på 2. ordens differenslikning, samt overflow-problematikk. Dette er ikke viktig.
- Slide 20-22 eksponensiell vekst og logistisk vekst. Dette er sentrale modeller og derfor viktig stoff.
- Slide 23 Fakultet (factorial) som differenslikning. Dette er ikke veldig viktig, men det går igjen i en del oppgaver, og er derfor nyttig for å forstå disse.
- Slide 24 Viktig fakta om differenslikninger.
- Slide 25-30 Taylor-rekker er et sentralt og viktig tema. Effektiv implementasjon av Taylor-rekker som differenslikninger er mindre viktig, men dukker opp i en del oppgaver, og er derfor sentralt for å forstå disse og for generell forståelse av differenslikninger.
- Slide 31-34 Newtons metode. Dette er en svært sentral metode i anvendt matematikk og naturvitenskap, og det er viktig å forstå metoden og hvordan den implementeres.
- Slide 35-41 mer om Newtons metode. Disse foilene er nyttige å lese for å kunne bruke Newtons metode i praksis, men er ikke pensum i INF1100. Det viktigste er å ha god forståelse av algoritmen og den enkleste implementasjonen på slide 34.
- Slide 42-46 ikke pensum.
- Slide 47 sammendrag. Nyttig, som vanlig selvstudium.
- Slide 48-49 ikke pensum.
Dictionaries:
- Slide 1-11 introduksjon til dictionaries. Alt dette er viktig stoff, som kommer til å gå igjen i oppgaver gjennom høsten.
- Slide 12-14 eksempel på bruk av dictionaries til å representere polynomer. Dette eksempelet er nyttig for å forstå dictionaries, og også for å forstå tankegangen i programmering. I programmering ønsker vi ofte å generalisere, dvs gå fra enkelt-tilfeller til generelle representasjoner, algoritmer og programmer. Polynom-eksempelet illustrerer denne tankegangen godt.
- Slide 15-16 er mest repetisjon av fil-lesing, men data lagres i en dictionary i stedet for en liste. Viktig stoff, men veldig likt ting som er gått gjennom tidligere.
- Slide 17 nested dictionaries er viktig å kjenne til, og prinsippet er vedlig likt som for lister.
- Slide 18-23 nyttig eksempel, som først og fremst repeterer fil-lesing, men også bruker dictionaries.
- Resten av kapittelet, om strenger, kommer i uke 8.