L?sning av Oblig 1.
Jeg nevnte p? sist forelesning at jeg skulle legge ut litt informasjon om hva dere burde hatt med i besvarelsen av oblig 1, og her f?lger noen innspill til denne.
Det aller viktigste i obligatoriske innleveringer (og eksamensoppgavene som kommer senere) er ? vise analytisk og selvstendig tenkning og anvende pensum til dette/i denne prosessen. Det vil derfor v?re flere muligheter til ? l?se Oblig 1. Nedenfor er dog noen stikkord for hva du burde hatt med i besvarelsen (hvor argumentasjonen og resonnementet du f?rer er viktigere om det er ?feil? eller ?rett? svar.). Alle obliger og eksamensoppgaver skal bruke pensum og m? derfor referere til denne ved ? bruke vitenskapelig referansepraksis.
Oppgave 1 (vektes ?): Hvilken av Porter sine tre generiske strategier var den mest betegnende for Bouvet, if?lge talkshowgjest Sverre Hurum? Hvorfor er denne strategien den mest betegnende for Bouvet?
Sverre mente at Bouvet kunne plasseres i kategorien differensiering, fordi Bouvet fors?kte ? skille seg fra andre lignende akt?rer, blant annet pga deres fokus p? ? sette ansatte i sentrum, deres frav?r av hierarki, kaffekoppledelsesstrategi (sv?rt annerledes enn mer amerikanske konsulentselskap), tilby tjenester med n?rhet til kunden, deres Microsoftpartnerskap, ansette spesialistkompetanse som st?tter under deres teknologivalg, med mer. Bouvet = sterk merkevare og et kvalitetstegn.
Oppgave 2A (vektes 2/4): I gruppeundervisningen har dere tidligere sammenlignet Disney+ og Netflix. N? skal dere gj?re noe av det samme med NRK og TV2: Mer spesifikt skal dere gj?re en kortbransjeanalyse (med bruk av Porters femkraftmodell) av NRK og TV2.
Dette er en ?velse i ? anvende et konkret rammeverk p? en konkret case/selskaper (i dette tilfellet Five Forces modellen).
Her b?r man f?rst gj?re rede for hvilke forhold, kjernekompetanse, m?l, bransje, kunder og andre forhold som er relevante for NRK og TV2 sin virksomhet.
Deretter b?r man eksplisitt og konkret benytte Porter sin femkraftmodell, gjerne ved ? begynne med ? gj?re kort greie for rammeverket som et utgangspunkt. Her forventes det at alle de fem elementene listes opp og at de diskuteres en og en i forhold til casen.
Diskusjonen kunne blitt etterfulgt av en tabell (som den nedenfor) hvor de viktigste punktene dere kom frem til, ble listet opp. PS Det er flere m?ter ? sette opp en slik tabell - jeg har i tillegg satt inn noen setninger som eksempel som ville v?rt et stikkord eller punkt siden jeg allerede har skrevet poengene ut i teksten.
De fem faktorene i modellen |
NRK |
TV2 |
Leverand?renes forhandlingsmakt |
For eksempel: Begge mediehusene produserer mye av sitt eget innhold, og trenger derfor ikke bekymre seg like mye for andre leverand?rer. Samtidig bruker begge eksterne produksjonsselskaper for ? produsere bestilt innhold. I tillegg er de avhengige av distribusjonsleverand?rer for ? kunne sende programmene sine. Dette er to eksempler p? leverand?rer som vil kunne ha en viss grad av makt. |
|
Kundenes forhandlingsmakt |
For eksempel: Kundenes forhandlingsposisjon er liten (det er staten som st?r bak mediemeldingen og er bestiller av en del innhold – de m? spisse seg mot sine kunde- og programsegmenter). |
|
Trusler fra substitutter |
For eksempel: Det er flere produkter som kommer fra andre enn TV-bransjen som kan tilfredstille samme eller lignende behov som serene til NRK og TV2 har, for eksempel akt?rer som Netflix, HBO, YouTube, TikTok, podcaster, VG TV. |
|
Trusler fra nye akt?rer p? markedet |
For eksempel: I likhet med forrige faktor, s? er det mange trusler fra nye internasjonale akt?rer. Samtidig er begge kanalene gode merkevarer som nordmenn har stor grad av tillit til, og som bortsett fra TV2s Sumo, er gratis ? benytte (=> jmf hvordan betalingsmodellen er finansiert og subsidiert). Begge kanalene leveres ogs? innhold av spesielt norsk interesse (nasjonale nyheter og andre norske programmer) som er med p? ? begrense trusselen fra andre nye akt?rer. |
|
Rivalisering mellom eksisterende bedrifter i bransjen |
Begge mediehusene har opparbeidet seg en betydelig posisjon i bransjen som vil gj?re det vanskelig for nye akt?rer ? komme inn i. Samtidig konkurrerer de begge med sine str?mmetjenester mot andre globale str?mmetjenester (eksempelvis Netflix eller Disney+), og som pensumartikkelen til Bente Kalsnes og Lene Pettersen viser s? har distribusjon i dag blitt et konkurransefortrinn.
|
Et poeng i l?sningen av oppgaven er at de to mediehusene har en prismodell som skiller seg fra andre kommersielle akt?rer som m? levere innhold og annonser p? hver eneste krone, samt at kundene ikke tenker over at de betaler for grunntjenestene (utover de som abonnerer p? TV2 Sumo appen).
Noen ting dere antakelig ville finne ut gjennom analysen deres er at NRK og TV2 har g?tt fra ? v?re arge konkurrenter til ? ligne hverandre mer – og derfor kanskje 澳门葡京手机版app下载e i st?rre grad enn tidligere?
I tillegg ville man antakeligvis funnet ut at produktene til NRK og TV2 i dag utfyller hverandre p? mange m?ter. I tillegg er TV2 stedsbundet (Bergen) s? de to er ikke i like stor grad rivaliserende akt?rer, som for eksempel p? samme m?te som TV Norge og TV3 er.
Besvarelser som i tillegg til ? analysere og diskutere casen med bruk av pensum, ogs? kritiserer rammeverket og ut?ver kritisk refleksjon, analytiske ferdigheter og selvstendig tenkning vil krediteres.
Oppgave 2B (vektes ?): Fra et evolusjonistisk strategist?sted, vil NRK og TV2 kunne fortsette ? leve ved siden av hverandre i fremtiden? Om ja, hvorfor? Om nei, hvorfor ikke?
Her vil svaret kunne v?re begge deler – avhengig av hvilke argumenter studenten kommer med.
Ja, fordi TV2 og NRK utfyller hverandre p? innholdssiden (de tilbyr seerne ulike typer programmer og innhold), og p? seersiden. De er med andre ord ikke helt like (som to like biologiske arter). Dette betinger dog at TV2 f?lger de retningslinjene de har blitt tildelt midler p? vegne av (holde seg i Bergen, levere sport og aktualitetsprogrammer).
Nei, fordi NRK er en langt eldre organisasjon enn TV2, og deres struktur st?r i fare for ? ha blitt veldig tilstivnet og rutinepreget (jmf organisasjons?kologien), hvilket kan bidra til ? sette en stopper for innovasjon (b?de p? det strukturelle og p? lederniv? (myopia og inertia)) hos NRK. (Samtidig er det fremdeles mest status for mediefolk ? jobbe i NRK ;-) )