Om prosjektet
Biblioteker har i ?rtusener hatt en viktig rolle i samfunnet knyttet til lagring og deling av kunnskap. Biblioteker var i begynnelsen bygget for ? lagre papyrusruller, og spiller n? en mye st?rre rolle i informasjonsdeling, tilgjengeliggj?ring og teknologi n?dvendig for ? hente ?nsket informasjon. Biblioteket har ogs? blitt en sentral m?teplass der man p? universiteter m?tes for ? 澳门葡京手机版app下载e og dele kunnskap, i tillegg til ? finne et rolig sted for selvstendig arbeid.
Som studenter og brukere av bibliotek og som designere opptatt av b?rekraft ?nsker bi ? bidra til ? bevare biblioteket, og samtidig utforske muligheter for ? forbedre b?rekraften. Vi har en interesse for ? gj?re det vi kan for ? overta og leve i et samfunn som vektlegger klima og milj?, og for ? oppn? dette er det viktig ? se p? mulighetene som eksisterer i dag.
Problemstillingen er som f?lger:
Hvordan kan akademiske biblioteker bli mer b?rekraftige?
Gjennom den valgte problemstillingen vil det tas sikte p? ? hjelpe UiO sine biblioteker med ? n? et ?nsket niv? av b?rekraft, ved ? redusere deres daglige ?kologiske fotavtrykk. Dette vil kreve positive endringer p? alle strukturelle niv?. Fokuset skal ikke ligge p? ? revolusjonere biblioteket og deres funksjoner, men ? gj?re brukere bevisste p? valgene som tas i biblioteket. Mer konkret snevres problemstillingen inn til ? v?re:
Hvordan redusere printing i akademiske biblioteker?
M?lgruppe
Hovedbrukerne av akademiske biblioteker er studenter, som er en stor og heterogen gruppe mennesker. Dette gj?r at tiltakene b?r rette seg mot det universelle i mennesket.
I tillegg til m?lgruppen har det v?rt l?pende kontakt og 澳门葡京手机版app下载 med oppdragsgiverne, som er ansatte ved ulike akademiske bibliotek ved UiO. Disse har bidratt med viktig domenekunnskap og innsikt. Denne kontakten har ogs? blitt benyttet til ? utf?re eksplorerende workshops, kartlegging av mulige tiltaksomr?der, samt evaluering av valgte l?sninger.
Oversikt over aktiviteter i prosjektet
Prosess
For ? oppn? en fremtidsrettet endring gjennom design benyttet vi transformativt design. Denne tiln?rmingen har et rammeverk som best?r av fire sentrale omr?der av kunnskap, handling og selvrefleksjon: visjon, mindset og posture, teorier om forandring, og nye m?ter ? designe p? (Irwin, 2015). Transformativt design tar sikte p? ? skape varige endringer som ikke bare l?ser ett problem. Der design av l?sninger tidligere kun har v?rt bevisst p? den direkte endringen som utl?ses, er transformativt design opptatt av endringene som skjer forbi den direkte endringen, b?de i tid og struktur (Tonkinwise, 2014).
Transition Design Framework
Vision for Transition
Det har blitt brukt visjoner gjennom hele prosessen. Dette har skapt et helhetlig bilde av en mulig fremtid, og backcasting (Brandes & Brooks, 2005) har blitt brukt for ? unders?ke hva som kan gj?res i dag for ? oppn? visjonen i fremtiden.
En tidlig visjon ble utviklet som et scenario om bibliotekets fremtid som b?rekraftig. Dette tok opp store endringsomr?der og s? p? mindre konkrete endringer til st?rre systemendringer. Visjonen ble videreutviklet i samr?d med interessentenes oppfattelser om hensiktsmessige endringsomr?der knyttet til ? ?ke bibliotekenes b?rekraft.
Theories of Change
Innen dette omr?det har vi valgt ? benytte oppf?rsels- og milj?psykologi, ettersom disse er direkte rettet mot ? skape b?rekraftig oppf?rsel. Vi har brukt det community-based social marketing-rammeverket (CBSM), som ser p? hvordan vi kan skape b?rekraftige endringer i samfunn - b?de sm? omr?der som arbeidsplasser, og st?rre samfunn knyttet til geografiske omr?der.
- F?rst m? en identifisere ?nsket oppf?rsel, som vi allerede har etablert at er ? begrense un?dvendig printing i akademiske biblioteker.
- Deretter m? en identifisere barrierer og fordeler ved ? oppn? dette
- Det tredje steget er ? utvikle et program for ? redusere barrierene og/eller ?ke fordeler
- De to siste stegene er pilot og modifisering, og s? implementere og evaluere programmet. Disse vil vi dessverre ikke kunne g? gjennom i dette prosjektet.
Barrierer vi har identifisert er blant annet printeavgift (vanligvis rundt 200 NOK, kan f?re til at studenter f?ler de m? "bruke opp" kvoten), preferanse for ? lese p? papir, og fordeler er ?konomisk sparing for b?de bibliotek og studenter, og ? spare papir bidrar til f?rre leveringer og mindre sekund?rarbeid og vedlikehold. Det bidrar ogs? til ? redusere slit p? printerne og papiravfall.
Tabell fra Schultz (2012)
Posture and Mindset
Transformativt design foresl?r ? g? et steg videre ved ? be designere om ? utforske sitt eget verdisystem og rollen det spiller i designprosessen (Irwin 2015). Biblioteker er viktige omr?der for studenter, og er et sted for l?ring og diskusjon i tillegg til arbeid og ro. Som studenter verdsetter vi akademiske biblioteker, og som designer ?nsker vi ? bidra til ? gj?re dem mer b?rekraftige.
L?sningene vi kommer frem til er ikke altomspennende og endelige for ? opprette et b?rekraftig bibliotek, men vi g?r inn med en ydmykhet ovenfor problemstillingen. Det er muligheter for store endringer som ogs? m? skje p? systemniv? i bibliotekene, men slike endringer tar tid. ? starte i det sm? ved ? endre printevaner kan gj?re bibliotekbrukerne mer bevisste p? hvordan valg og handlinger ogs? p?virker naturen rundt.
New Ways of Designing
For ? m?te visjonen om ingen printing p? akademiske bibliotek om 10 ?r har det blitt benyttet metoder knyttet til transformativt design. Disse metodene inkluderer backcasting, kartlegging av dark matter, workshops med oppdragsgivere og evalueringer med studenter ved bruk av assosiasjonskort. Det er ogs? til en viss grad utf?rt erfaringsfremtid (XF) gjennom prototyping med Figma. Erfaringsfremtid er en teknikk som gj?r det mulig ? oppleve fremtidsideen her og n? (Lockton & Candy, 2018). Det vil ikke v?re mulig som f?lge av pandemien ? gjennomf?re det p? ?nsket vis, men en Figma-prototype vil utvikles for ? gi potensielle brukere muligheten til ? f? et visst innblikk i hvordan l?sningen vil oppleves og fungere.
Prototyper
Vi har utarbeidet tre konsepter, hvor vi velger ? fokusere p? ett. Vi ser p? alle konseptene som en del av stegene mot fremtidsvisjonen, og at de vil fungere sammen. Den endelige prototypen er lesestasjonen.
Lesestasjon
Lesestasjonen er tenkt som et stasjon?rt bord i bibliotekskontekst. Under utformingen har fokuset s?rlig v?rt p? enkelhet og entydighet. Lesestasjonen er ikke tenkt som en annen versjon av en datamaskin, men som et verkt?y tilegnet lesing av artikler og annet akademisk stoff. Lesestasjonen skal v?re en papirlignende skjerm, med tilh?rende penn. En skybasert l?sning lagrer artikler p? en personlig bruker, og bruker har mulighet til ? notere, markere og kommentere artikler
Visualiseringstreet
Treet vil v?re en fysisk installasjon som viser papirforbruk i biblioteket. Dersom det printes mye vil treet visne, men om studenter heller velger ? lese artikler og pensum digitalt vil det komme til live igjen. Det vil v?re et element av gamification, ved at forskjellige biblioteker vil ha tr?r som kan konkurrere mot hverandre.
Denne ble ikke valgt grunnet tekniske utfordringer og corona.
Lavagulv
Video av lavagulvet. Dersom en student som har printet mye n?rmer seg, vil gulvet bli r?dlig og "lava-aktig", om en student som har printet lite n?rmer seg vil gulvet v?re mer gr?nt. Dette er for ? motivere studenter til ? ikke printe un?dvendig.
Denne ble ikke valgt, grunnet et ?nske om ? ikke v?re "moralpoliti" - l?sningen v?r skal heller oppfordre studenter til ? gj?re b?rekraftige valg.
Om oss
Alle g?r siste ?ret bachelor i design, bruk og interaksjon. Vi har varierte egenskaper og interesser som gj?r at vi utfyller hverandre godt, og gir oss en bred og variert verkt?ykasse vi vil bruke i prosjektarbeidet.
Hilde Juven Gj?rde (27) har en mastergrad i milj?psykologi, som kan gi en god bakgrunn for dette prosjektet og bidra til kunnskap om b?rekraftig atferdsendring.
Kristian Hjortland Gravermoen (24) har en bachelorgrad innen offentlig administrasjon og ledelse, som er nyttig i arbeid med institusjoner og menneskelige relasjoner.
Frida Hope Carpenter (22) har interesse for og erfaring med grafisk arbeid, og liker ? prototype og visualisere. Har ogs? v?rt gjennom flere tidligere prosjektarbeid innen design.
Referanser
- Irwin, T. (2015). Transition Design: A Proposal for a New Area of Design Practice, Study and Research. Design and Culture, 7:2, 229-246, DOI: 10.1080/17547075.2015.1051829. https://doi.org/10.1080/17547075.2015.1051829
- Lockton, D. & Candy, S. (2018). Vocabulary for Visions in Designing for Transitions. Design Research Society Conference. Doi: https://doi.org/10.21606/dma.2017.558
- Schultz, P. W. & Kaiser, F. G. (2012). Promoting Pro-Environmental Behavoiur. In S. D. Clayton (Ed.), The Oxford Handbook of Environmental and Conservation Psychology (pp. 556-580). Oxford University Press.
- Tonkinwise, C. (2015). Design for Transitions - from and to What? Design Philosophy Papers, 13(1), 85-92. Doi: https://doi.org/10.1080/14487136.2015.1085686
