Ohmtanke er en gjeng med lidenskap for formidling og tilgjengelighet av kunnskap. Av den grunn er vi opptatt av brobygging i kunnskapssektoren, med m?l om ?kt l?ringsutbytte, samhold og trivsel i ulike l?ringsarenaer. Vi mener sensorer kan bist? undervisere i en bedret undervisning-hverdag.
Fra venstre: Veslem?y Andersen, Jingxing Cai, Emma Livsey, Julie Ruud, Michael Romanich
Tema og m?lgruppe
Vi anser overstimuli som den ultimate barriere i et klasserom. I en setting fylt med ulike sanselige og intellektuelle inntrykk, kan kommunikasjonen mellom underviser og student oppleves som utfordrende. Hva skjer n?r det sanselige i klasserommene blir usanselig?
Ohmtanke ?nsker derfor ? bryte denne barrieren med sensorer. Sensorer kan bist? i oppfattelsen av tapte inntrykk, og dermed f?re til forst?else og engasjement i undervisningen.
V?r m?lgruppe er undervisere, da de er et altseende vitne til et bredt mangfold studenter. Underviseren leder dessuten klasserommet, og f?r ansvaret for ? engasjere studentene.
Milep?lsplan
Datainnsamling og analyse
For en ?kt innsikt og forst?else av brukerene, vil datainnsamlingen skje gjennom intervju, observasjon og dagb?ker. Gjennom intervju kan vi l?re om og kartlegge brukerens behov. I observasjon f?r vi en ?kt forst?else av det som er sagt og usagt. Dagb?ker vil gi en innsikt i brukerens tanker, samt en mulighet for dem ? reflektere p? egenh?nd. Workshop vil ogs? brukes for ? involvere brukeren mest mulig.
Vi hadde et semi-strukturert intervju hver med de tre brukerne v?res for ? komme fram til behov de har i hverdagen sin som undervisere. Hovedm?let med intervjuene var ? finne behov brukerne har i undervisningshverdagen deres.
Etter at intervju og dagbokinnlegg ble gjennomf?rt, lagde vi hvert v?rt moodboard der vi tok inn bilder som vi f?lte representerte det som kom frem i intervjuene og dagboken.
Fra moodboard valgte vi ut fem temaer som gikk igjen. Under de fem temaene plukket vi ut ting som ble snakket om under intervjuene og skrevet om i dagboken.
Gjennom affinity diagrammet kom vi frem til disse syv behov:
1. Behov for flyt i og mellom arbeidsoppgaver
2. Behov for relasjoner mellom underviser, studenter og mellom studenter
3. Behov for deltakelse og engasjement i faget og undervisningen
4. Behov for balanse mellom gjenbruk og nyskapning innen teknologi
5. Behov for balanse i bruk av teknologi
6. Behov for ? h?ndtere tidspress
7. Behov for tilpasning av omgivelser (tid, l?sninger, fysisk)
Designvalg
Vi videre sendte til de tre brukerne i en sp?rreunders?kelse der de skulle rangere behovene og forteller om hvorfor de h?yest rangerte behovene kom f?rst for dem. Basert p? brukernes tilbakemeldinger, er disse fire behovene de mest betydningsfulle for dem og vil bli videref?rt som fokusomr?der i v?r videre designprosess:
1. Behov for flyt i og mellom arbeidsoppgaver
2. Behov for relasjoner mellom underviser, studenter og mellom studenter
3. Behov for deltakelse og engasjement i faget og undervisningen
4. Behov for balanse mellom gjenbruk og nyskapning innen teknologi
Etterp? gjennomf?rte vi workshops der brukerne fikk muligheten til ? skissere og utforske sine tanker og f?lelse knyttet til disse fire behovene. Vi hadde to workshops til sammen, der én bruker deltok i hver.
Problemomr?de
Skissene brukerne utformet viste oss at et behov for flyt i undervisernes hverdag er av stor betydning. Som gruppel?rere opplever de hyppige avbrudd i sine daglige rutiner mens de balanserer studiehverdagen, planlegger timer, retter oppgaver og holder gruppetimer. Vi observerte at disse avbruddene ofte resulterer i stressende situasjoner for dem, og dette er som i utgangspunktet defineres som problemomr?det.
For ? bedre adressere undervisernes behov, har vi valgt ? se p? behovet for flyt i lys av behovene for engasjement og relasjoner i klasserommet. Vi mener at flyt, engasjement og relasjoner er tett sammenkoblet og gjensidig p?virket. Ved ? fokusere p? disse aspektene, kan vi skape en helhetlig l?sning som tar hensyn til undervisernes behov i deres daglige arbeid. Denne justeringen i problemomr?det ble gjort for ? sikre at produktet v?rt er relevant og nyttig i undervisningssammenheng.
Tidlige prototyper
Prototype 1 - Oppgave-prioritering Artefakt
Konsept: Organisering og strukturering
Formkonsept: Brettspill
Sensor: Knapp
Rolle: Struktur og organisering tilrettelegger for flyt, som dermed hindrer stress
Brukskontekst: Utenfor undervisning/privatbruk + undervisning
Tilbakemelding fra brukerne:
Artefaktens b?rbarhet p?virket nytteverdien negativt, spesielt i en travel hverdag der transport kunne v?re problematisk. Artefakten ikke var spesielt nyttig i undervisningssammenheng, der flere sm? oppgaver m?tte l?ses l?pende. En konvensjonell papirbasert "M? gj?re"-liste fungerte like bra.
Prototype 2 - “H?ndholdt stress-m?ler og meditasjons-enhet”
Konsept: Stressreduksjon og meditasjon
Formkonsept: Notatbok
Sensor: Hjerte, puls og blodoksygenm?ler
Rolle: Indikere og veilede brukeren i h?ndtering av stress.
Brukskontekst: Utenfor undervisning/privatbruk
Tilbakemelding fra brukerne:
En bruker mente at den var nyttig og kunne implementeres p? arbeidsplassen.
De opplevde stress i periodene mellom og parallelt med andre oppgaver, og ?nsket en separat fysisk l?sning uten distraksjoner fra mobiltelefoner. En annen bruker forsto imidlertid ikke bruksomr?det til prototype 2 i undervisningssammenhengf?lte ikke behov for sensorens stressreduserende funksjoner.
Basert p? tilbakemeldingene fra brukerne p? prototype 1 og 2, utviklet vi en tredje prototype som er mer relevant for undervisningssituasjonen og kan brukes direkte i klasserommet.
Prototype 3 - "Klasseroms-oversikt"
Konsept: Engasjement, relasjonsbygging
Formkonsept: Game show-buzzer
Sensor: RFID
Brukskontekst: Klasserom
Rolle: Fremmer engasjement og relasjoner i klasserommet ved ? indikere forst?else, ? la kunnskap formidlet oppklare og samsvare med elevenes forst?elsesniv?.
Tilbakemelding fra brukerne:
Brukerne anser denne prototypen som mest relevant og positivt innstilt til ? implementere den i undervisningen, spesielt i en "Flipped classroom"-setting der gjennomgang av pensum i plenum er viktig. Brukerne likte ideen godt, der de fire hensikts-punktene ble omtalt som “veldig reelle og m?lbare”. Med andre ord var brukerne enig i at artefakten kunne bist? i at alle ble sett, kritisk tenkning, en stemme i klasserommet, i tillegg til ? ?pne for kommunikasjon.
Konsept og formkonsept
Brukskontekst var et viktig moment for brukerne, der selve undervisningen som brukskontekst ble m?tt med entusiasme. Artefaktens nyttighet ble dermed avgjort etter om eller hvordan bruk skjer i undervisningen. Av den grunn avgjorde brukerne og temaet at prototype 3 skulle utvikles, p? bakgrunn av dens brukskontekst og funksjon i undervisningen.
Konsept
Tilbakemelding fra elevene
Formkonsept
Elev-del: Skuff
Underviser-del: Navneskiltholder
Utvikling av form og teknisk implementasjon
Vi utviklet to deler, en "elev-del" og en "underviser-del", de er plassert under studentens skrivebord og underviserens talerstol repsektivt.
Figur: Skissene med RFID-l?sningene og LED-skjermer til venstre, lavoppl?selig prototypene til h?yre
Etter ? ha st?tt p? tekniske problemer med RFID, besluttet vi ? benytte fotoresistor som en alternativ sensor. Videre ble det konkludert at implementeringen av LED-skjermer var for omfattende b?de teknisk og formmessig, og vi valgte derfor ? bruke LED-lys som en erstatning.
Vi utviklet nye former for b?de undersviser-delen og elev-delen.
Figur: De "underviser del" prototypene som ble presentert for brukerne. Forslag a: Navneskiltholder, forslag b: Melding, forslag c: Tastatur
Vi fikk tilbakemeldinger fra brukerne som indikerte at forslag a (trekantformen) bedre kunne opprettholde anonymiteten. Vi mener imidlertid at den forslag b er mer relevant for konseptet v?rt. Derfor kombinerte vi begge formene og gjorde endringer basert p? forslag b for ? sikre anonymitet.
Nytt formkonsept
Elev-del: Skuff
Underviser-del: Meldings-boble
Prosessen fra konsept og formkonsept til fullstendig integrert prototype
Endelig Produkt
Gruppemedlemmer:
Emma Marie Livsey
Julie Grina Ruud
Michael Romanich
Jingxing Cai
Veslem?y Andersen
Lenker: