Verden som vi kjenner til idag blir stadigere mer digitalisert, spesielt under denne pandemien. Digitaliseringsprosessen p?virker ogs? arbeidslivet. Bruken av datateknologi i arbeidslivet har derfor blitt betydelig mer utbredt. Konsekvens av dette er at mange utvikler b?de smerter og plager av kontinuerlig arbeid bak skjermen.
Tema og m?lgruppe
Ergonomi blir et stadigere et mer relevant tema over tid ettersom bruk av datateknologi blir mer utbredt i arbeidslivet. Mange mennesker p? kontoret opplever smerter og plager som utvikler seg i livet, og vi ?nsker ? gj?re noe med dette. Derfor valgte Ergon ? g? videre med temaet ergonomi.
M?lgruppen vi valgte ? g? videre med er unge kontormedarbeidere mellom 20-25 ?r som aktivt bruker datautstyr som en del av sin arbeidsdag, og ?nsker ? bli med bevisst over sin holdning uten ? g? utover komfort. Vi valgte ? fokusere p? unge voksne fordi vi har en oppfatning om at yngre er mindre bevviste p? sin ergonomi og hva ergonomi egentlig betyr ettersom de har mindre erfaring i arbeidslivet. Kontormedarbeidere finner man overalt, men vi ?nsker allikevel ? spisse oss til unge milj?er. I tillegg mener v?r domeneekspert at forebggende arbeid b?r skje tidlig i ung alder, noe som motiverte oss til denne beslutningen.
En ?rsak til hvorfor vi ikke valgte eldre kontormedarbeidere som m?lgruppe er hovedsaklig p? grunn av at vi tenker en yngre m?lgruppe kan v?re mer relevant for oss n?r vi skal ut i arbeidslivet etter studiene.
Problemstilling
Bevisstgj?re og motivere unge kontormedarbeidere til ? opprettholde god ergonomi uten ? v?re forstyrrende for brukeren og andre
Prosjektplan
Datainnsamlingsmetoder
I dette prosjektet ?nsker vi ? benytte oss av ulike metoder som intervju og workshop. Vi ?nsker helst ? gjennomf?re intervjuene p? kontrorplassen til deltakerne slik at vi f?r et bedre inntrykk p? hvordan en normal arbeidsdag ser ut. Deltakerne kan i tillegg f?le seg mer komfortable i sine egne omstendigheter. Workshop kan fint foreg? p? studiested. Videre n?r prototypefasen begynner s? ?nsker vi ? evaluere prototypene hos kontorplassen til deltakerne. Dette gj?r vi ved ? benytte oss av brukertesting, observasjon og ikke minst flere intervjuer for tilbakemeldinger, l?rdommer og refleksjon.
Pilotintervju
F?r vi kunne starte p? intervjuene med m?lgruppen, m?tte vi gjennomf?re minst ett pilotintervju for ? evaluere om intervjuguiden vi har laget ville gi gode resultater og hvilke endringer som b?r gj?res f?r selve intervjuene. Pilotintervjuet gikk som planlagt og var sv?rt l?rerikt for hele gruppa. Vi fikk inntrykk over at sp?rsm?lene i intervjuguiden var vanskelige for deltagere med lite erfaring med ergonomi. Deltakeren i pilotintervjuet slet nemlig med ? svare p? mange av sp?rsm?lene. Intervjuguiden trengte ?penbart en revidering og derfor mener vi at pilotintervjuet var en stor suksess.
Intervju og observasjon
Med tre forskjellige deltakere hadde vi tre forskjellige intervjuer som varte rundt 30-50 minutter. Gjennomf?ringen av intervjuene var vellykket og oppn?dde m?lene som var satt. Intervjuene var holdt p? arbeidsplassen til de diverse deltakerne slik at vi fikk observere hvordan de jobbet og hvordan arbeidsplassen h?ndterer ergonomi for de ansatte.
Det var gjensidig l?ring mellom b?de deltakerne og prosjektgruppa. Vi l?rte om hvordan det var ? jobbe p? de forskjellige arbeidsplassene, og deltakerne l?rte mer om prosjektet og ergonomi som tema. I tillegg ble deltakerne mer bevisste p? sin egen ergonomi i etterkant intervjuene, noe som vi ser sv?rt positivt til.
Workshop
Organiseringen av workshoppen tok litt tid. Dette var fordi at vi fokuserte mest p? deltakernes opllevelse, samtidig som at de skulle f? en f?lelse av st?rre eierskap til prosjektet. I forkant av workshoppen lagde prosjektgruppa scenarioer som reflekterte rundt funnene fra intervjuene med hovedbrukerne v?res. Dette er for ? gj?re alt mer oversiktlig og enklere for brukerne ? involvere seg og delta aktivt i prosessen. M?let v?rt er at deltakerne skal kunne komme p? nye ideer og v?re med p? designbeslutninger.
Nedfallet med workshopppen var at kun 1 av 3 av hovedbrukerne v?res kunne komme, men dette var ikke et problem. Allikevel gikk workshoppen etter plan, og vi bestilte pizza for ? holde stemningen og motivasjonen p? toppp underveis. Selv med en deltaker ble ikke resultatene hugget ned av den grunn.
F?rst og fremst i workshoppen hadde vi en introduksjon til arduino og dets tekniske muligheter gjennom fremf?ring av andre prosjekter som inspirasjon. Dette er for ? gj?re deltakeren klar over realistiske begrensninger til teknologien vi benytter oss av. Deretter pratet vi om forventingene til deltakeren og vica versa. Videre s? vi p? f?re funn fra intervjuene v?res for ? f? en formativ evaluering av behovene og de andre funnene v?res. Sammen kom vi frem til noen tanker rundt hvilke behov og krav som vi s? som relevante til prosjektet. Vi viste ogs? frem scenarioene for ? f? en refleksjon fra deltakeren og i tillegg se vedkommendes forst?else av problemstillingene. Til slutt prototypet vi sammen lavoppl?slige skisser bassert p? hva vi har pratet om i workshoppen.
Funn fra datainnsamling
I intervjuene fikk vi god innsikt i brukerens tanker rundt ergonomi. To av tre intervjuobjekter hadde et stort behov for bevisstgj?ring av sin egen ergonomi. Allikevel foretrakk brukerne komfort ovenfor det ergonomiske. Det siste intervjuobjektet hadde allerede god kjennskap til ergonomi, og hadde ikke noen store plager eller nye behov. Derfor valgte vi ? ramme inn problemidentifiseringen mot de to andre intervjuobjektene som opplevde plager, som f?rte til en ny innspisning av m?lgruppe: "Unge kontormedarbeidere mellom 20-25 ?r som bruker datautstyr aktivt, og har ?nsker om ? bli mer bevisst over sin egen holdning uten ? g? over komfort".
Fellesnevnere for behov fra intervjuobjektene er:
- Bevissthet
- Komfort
- Tilpasning
- Plass
- Enkelhet
Prototyping
M?let med prosjektet er at brukerne skal f? et eierskap i artefaktene som lages. Basert p? datainnsamlingen fant vi ut av en rekke krav som var viktige for brukerne til prototypene. Gruppen utforsket noen forskjellige formkonsepter med "a model of what makes prototypes prototype" i bakhodet. F?rst startet vi med ? lage skisser som utforsket ulike formkonsepter, og s? gikk gjennom de sammen med brukerne. Ut i fra brukerne tilbakemeldinger og forslag gjorde vi endringer f?r vi gikk videre til ? lage lav-oppl?slige-prototyper av papp, som ogs? kalles for "mock-ups".
Et resultat av dette er tre forskjellige lav-oppl?slige-prototyper som utforsker tre forskjellige formkonsepter.
Lavoppl?slige prototyper
Prototype 1:
Konsept: ? opprettholde god holdning, vise presentasjon av holdning
Formkonsept: Smykke / Amulett
Beskrivelse:
En selvstendig wearable i form av et smykke. Brukerne kom med smykke som forslag ettersom de mente at smykke er lite merkbart p? kroppen. Prototypen skal minne brukeren om ? rette opp holdning ved vibrasjoner. Har ogs? en skjerm for ? se presentasjon.
Teknisk l?sning:
Vibrasjonsmotor for ? interagere med brukeren for ? p?minne om ? fikse holdningen sin, og gyroskop og akselerometer for ? m?le dette. Skjermen brukes til ? vise presentasjon (utelse) gjennom arbeidsdagen. Dette er for ? sammenligne med andre arbeidsdager.
Svakheter:
Utfordrende ? f? Arduino inne i et smykke. I tillegg til ? gj?re det lite nok og lett. Kan ogs? v?re utfordrende eller irriterende ? ta av ? p?.
Prototype 2:
Konsept: ? opprettholde god holdning
Formkonsept: Usynlighet, ryggmarg
Beskrivelse:
En wearable. Bruker kom med forslag til denne prototypen under workshoppen. Det var viktig at l?sningen skulle v?re usynlig og lite merkbar. Prototypen kan festes p? brukerens kl?r, og vibrerer for ? bevisstgj?re brukeren om ? opprettholde god holdning. Har en dock i tillegg, der bruker kan se prestasjon.
Teknisk l?sning:
Fungerer tilsvarende likt som "Smykke"-prototypen, bare at denne inkluderer en dock som viser prestasjon.
Svakheter:
Vanskelig ? f? Arduino p? st?rrelsen til passformen. Kan ogs? virke mer merkbar p? ryggen. P? samme linje som "Smykke"-prototypen kan denne ogs? v?re plagsom ? ta av og p?.
Prototype 3:
Konsept: ? opprettholde god holdning
Formkonsept: Setetrekk, usynlighet
Beskrivelse:
En tangible. Et setetrekk som settes over kontorstolen. Et forslag fra brukeren som tenkte p? en l?sning som ikke var n?dvendig ? ta av og p? hver gang man er p? jobb, men heller noe som bare justeres én sjelden gang. I tillegg skulle prototypen passe inn i kontorplassen. Prototypen er universal og passer alle kontorstoler, b?de visuelt og st?rellsesmessig.
Teknisk l?sning:
To trykksensorer som oppdager om brukeren opprettholder god holdning, og om brukeren er tilstedev?rende. Vibrasjonsmotor for feedback. Denne har ogs? docken som viser brukerens prestasjon ut dagen.
Svakheter:
Vanskelig ? lage et setetrekk som passer estetisk til alle kontorstoler.
Dock til prototype 2 & 3:
Konsept: ? opprettholde god holdning, vise presentasjon av holdning
Formkonsept: Vekkerklokke, minimalistisk
Beskrivelse:
Skjermbasert dock-prototype. Skal passe inn i kontorplassen med minimalistisk visuelt preg. Denne skal vise en tabell for brukerens prestasjon etter en arbeidsdag. Tilleggsfunksjon er ? vise tiden.
Teknisk l?sning:
LCD skjerm som viser informasjon om holdningen til brukeren. Aktiveres men en knapp.
Svakheter:
Teknisk utfordring ved ? lage sammenkobling mellom dock og artefaktet.
Evaluering av lavoppl?slige prototyper
Siden vi hadde forskjellige m?ter ? angripe problemstillingen p?, valgte vi ? gjennomf?re en uformell digital workshop med to av brukerne v?re for ? komme frem til hvilken l?sningsidé vi ?nsker ? g? videre med. Vi viste frem brukerne de forskjellige prototypene basert p? deres ideer slik at de kunne ta en avgj?relse sammen med oss i Ergon. Vi pratet om prototypenes form, funksjon og materialer og kom frem til en designbeslutning basert p? det.
Brukerne var enige om at den endelige l?sningen ikke burde v?re en wearable artefakt med tanke p? hvor kronglete det blir ? ta det av og p? hver dag p? jobb. Derfor valgte vi sammen ? g? videre med stoltrekk prototypen og utforske mulighetene rundt den ideen.
Utvikling av h?yoppl?slig prototype
Vi fikk utrolig mye utbytte fra tilbakemeldingene fra den uformelle digitale workshoppen med tanke p? prototypens krav og look-and-feel. Blant annet skulle b?de trekket og docken bruke minst mulig plass og ikke skille seg ut i arbeidsplassen. En av brukerne var derfor sv?rt engasjert og var aktivt med p? ? finne riktig materiale til stoltrekket, da komfort er en betydelig faktor for artefaktet.
.jpg)
Gjennom utviklingen av stoltrekket dukket det opp et par utfordringer. Trykksensor-modulene til Arduino krever mye kraft f?r de reagerer (kun reaksjon mellom vekt p? 5-25kg). Det vil si at trykksensorene ville ikke reagere p? brukerens rygg. Derfor kom vi frem til ? lage trykkputer med aluminiumsfolie fra scratch som fungerer utmerket til v?rt behov. I tillegg var det problemer med ? kjenne vibrasjon fra vibrasjonsmotorene. Dette l?ste vi ved ? feste den til en fast og tynn overflate slik at vibrasjonene distribueres gjennom arealet p? platene. Ikke minst var det noen problemer mellom synkronisering og kommunikasjon mellom dock og stoltrekket, men dette l?ste seg med tid.
Til syvende sist endte vi opp en h?yoppl?slig og fungerende prototype:
Evaluering og testing av h?yoppl?slig prototype
I evalueringen av den h?yoppl?slige prototypen startet vi med en s?kalt "blind test" som er en brukertest hvor brukeren ikke f?r informasjon om hvordan l?sningen fungerer, men f?r som oppgave ? bruke den i en kort periode. Dette ga oss et innblikk p? brukerens forst?else til prototypen og dens funksjonalitet, samtidig som det viser oss hvorhvidt interaksjonen mellom brukeren og l?sningen fungerer. Vi fant fort ut at det var noen mangler til systemet. Etter brukertesten gikk vi sammen med brukerne p? hvordan vi kan l?se disse problemene.
Videre utvikling og ferdigstilling
Evalueringen med bruker var mye til hjelp. Vi tok utgangspunkt i tilbakemeldingene og andre ?nsker i videre utvikling av l?sningen. Det var hovedsaklig docken som trengte en estetisk revisjon da den skulle blende inn i kontorplassen. Derfor utviklet vi en 3D modell sammen med brukeren for dockens skall. Det nye skallet tok ogs? bedre hensyn til implementasjon av stillemodus-funksjonen som brukeren ?nsket seg etter evalueringen. Selve stoltrekket trengte ikke en revisjon. Kun koden m?tte endres basert p? tilbakemeldingene og ny funksjonalitet.
Etter ferdigstilling av docken og endringer p? koden har vi kommet frem til v?r endelige l?sning "Ergotrekk".
Prosjektvideo: Ergotrekk
Gruppemedlemmer:
Christian Berge
Daniel Faour
Erik Zhillin Chen
Ingeborg Sili ?stgaard
Sondre Skytteren