UnNamed

Problemstilling:

• Hvordan kan vi effektivisere kommunikasjonen mellom kj?kkenet og serveringspersonalet p? Frederikke spiseri med hovedfokus p? ? informere om at det har g?tt tomt for mat.

Datainnsamlingsmetode:

Her siterer vi fra rapporten v?r. 

Direkte observasjon av kantinen:

I begynnelsesfasen der vi vurderte mulige problemstillinger rundt kantinen bestemte vi oss for ? gjennomf?re en direkte observasjon for ? identifisere potensielle problemomr?der. Vi gjennomf?rte direkte observasjon av arbeidsflyten i de ulike kantinene p? Blindern. Gjennom den direkte observasjonen av kantinene kom vi frem til ideen v?r. Vi observerte at flere av kantinepersonalet p? UIO, spesielt i Ole Johan Dahl og Frederikke Spiseri hadde kommunikasjonsutfordringer mellom serveringspersonalet, og de som jobbet bak kj?kkenet. Spesielt da det var stor p?gang av personer som skulle ha mat i lunsj-rushet s? observerte vi at det kunne v?re utfordrende for personalet ? kommunisere klart med hverandre da de trengte hjelp.

Et problem vi observerte var at serveringspersonalet m?tte helt inn i kj?kkenet for ? kommunisere med kj?kkenpersonalet. For eksempel s? vi at det var noen som trengte ? vite hva slags ingredienser som var i maten, eller at det var behov for p?fyll, og personen ved kassen s? dette, men kunne ikke f? oppmerksomheten hos kokken fordi hun var opptatt ved kassen. Dette s? vi p? som noe som kunne potensielt l?ses slik at personalet slipper ? miste tid ved ? m?tte g? helt bak. Under direkte observasjon i naturlige omgivelser fokuserte vi p? ? se p? hvordan de arbeidet, s? vel som ? se etter potensielle problemer. Denne observasjonen var ikke deltagende. Vi klarte ? se potensielle forbedringsomr?der, men  observasjon var ikke tilstrekkelig i seg selv for ? hjelpe oss danne en konkret og fullstendig problemstilling.

Semistrukturert intervju

Etter vi hadde gjennomf?rt den direkte observasjonen og dr?ftet ulike problemstillinger, bestemte vi oss for ? ha semistrukturerte intervju med de som jobbet p? kantinene p? Universitetet i Oslo utenom rushtiden. Det var viktig at vi ogs? stilte sp?rsm?l og pratet med de ulike ansatte i kantinene slik at vi kunne se om de ulike problemomr?dene vi hadde kommet frem til gjennom den direkte observasjonen faktisk var i samsvar med det som de selv hadde reflektert rundt at kunne v?re forbedringsomr?der. Vi valgte semistrukturert intervju fordi den gir rom for dialog rundt sp?rsm?lene. Vi ville f? mer ut av et semistrukturert intervju sammenlignet med en strukturert intervju der det bare er fokus p? ? svare p? sp?rsm?l. Spesielt p? en s? tidlig fase av prosjektet der vi mente at det var best ? samle inn s? mye informasjon fra v?re brukere som mulig.

Direkte observasjon bak i kj?kkenet og Semistrukturert intervju 2

Etter vi hadde kontaktet SiO Mat og Drikke, videref?rte de oss til Morten Korsnes, avdelingsleder og kantineansatte i Frederikke Spiser, og gjennom han fikk vi gjennomf?rt direkte observasjon fra bak kj?kkenet p? kantinen p? Frederikke, i tillegg til nye semistrukturerte intervju. Slik kunne se for oss hva slags l?sning kunne bli nyttig for de som jobbet bak i kj?kkenet. Igjen var fokuset her ? se hva de gjorde mens de arbeidet og potensielle problemer. Vi m?tte ogs? ta i betraktning at Frederikke var en st?rre kantine enn noen av de andre p? UiO. Dette tillot oss ? se flere potensielle l?sninger, og hvordan slutt produktet potensielt kunne integreres i kantine kj?kkenet.

Prototyper

Lavoppl?selig papp-prototype:

I denne fasen hadde vi tenkt ? lage en l?sning som skulle kommunisere mer enn bare om at det har g?tt tomt for mat. Dette er fordi vi hadde oprinnelig tenkt at l?sningen skulle kommunisere matmangel og behov for hjelp. Dette var basert p? det personalet hadde sagt var problemer som de m?tte g? frem og tilbake mellom kj?kkenet og kantinen for ? formiddle.

Etter analyse informasjonen samlet inn fra datainsamlingen i de tidligere iterasjonene kom vi frem til at vi skulle g? videre med prototypen som var formet som en boks med knapper. Dette er fordi kommunikasjonen skulle v?re intuitivt. Ved ? bruke enkle former som er gjenkjennelig og et design som er robust og kan samsvare med deres mentale modell fra tidligere bruk av systemer h?pet vi at prototypene kunne oppn? dette. Vi videreutviklet prototypen til en papp prototyper som skulle formidle mulige st?rrelsene og former den endelige prototypen kunne ha, og benyttet plastkorker for ? demonstrere de ulike stedene knappene kunne v?re lokalisert p? prototypene. Disse papp-prototypene brukte vi til ? utforske former som kunne passe til produktet vi mente kunne tilfredsstille behovet til m?lgruppen. Ved ? produsere mer konkrete prototyper enn bare tegninger fikk vi et klarere bilde av hvordan det endelige produktet kunne se og kjennes ut.

Dermed videreutviklet vi prototypen slik at personalet selv, eller kundene, kunne trykke bokser med knapper som var plassert i ulike steder i kantinen. Vi inkluderte kunder fordi vi tenkte at kundeinvolvering kunne hjelpe til med effektivisering av arbeidet ved at ikke bare de ansatte m?tte g? rundt. Her kunne disse boksen enten bli stilt inn til at kundene kunne ¡°kalle¡± p? en ansatt som kunne svare p? sp?rsm?l om maten, eller de ulike ansatte eller kundene kunne si ifra n?r det var tomt for mat. Det at knappene skulle representere ulik informasjon som blir vist p? en skjerm i kj?kkenet var ogs? noe vi tok med oss videre. P? den m?ten slipper serveringspersonalet ? bruke tid p? ? g? bak for ? formidle denne informasjonen og kundesp?rsm?l og -involvering kunne foreg? mer effektivt.

RFID-basert tre-prototype:

Etter ? ha evaluert disse prototypene med brukeren m?tte vi gj?re endringer. Det f?rste vi m?tte endre er at kundene ikke skulle bli involvert. Det andre som m?tte endres er at serveringspersonalet skulle selv g? rundt ? se om det trengtes mer p?fyll. Vi m?tte ogs? gj?re endringer p? prosjektet v?rt med tanke p? hva vi hadde tenkt at systemet skulle kunne formiddle. Vi m?tte sette mer fokus og valgte derfor ? lage et system som skulle fokusere p? ? kommunisere om at det har g?tt tomt for mat.For ? best mulig im?tekomme deres bruksomr?de og arbeidet de gj?r, kom vi frem til at en knappel?sning ville bli altfor tungvint ? bruke p? grunn av at det hadde krevd alt for mange knapper for ? formidle informasjonen ved hvert eneste fat. Vi diskuterte andre m?ter som kunne forenkle designet og interaksjon og kom frem til at en RFID l?sning kunne forbedre brukeropplevelsen og forenkle designet. P? denne m?ten var det bare n?dt til at personalet skannet kortet foran fatet det trengs mer mat.

Systemet var ment til ? bli implementert under bordet foran matfatene slik at skanne-kortene kunne legges over og sende et lyssignal til kj?kkenet ved hjelp av en LED-lampe i tillegg til selve informasjonen som skulle formidles. Ved ? benytte seg av dette systemet, vil brukerne unng? trykking av knapper, som kunne bedre oppfylle kravet om en hygienisk l?sning. I tillegg vil systemet kun benyttes av de med tilgang til RFID kortene slik at man unng?r det m?lgruppen mente var u?nsket kommunikasjon fra kunden. RFID l?sningen var ogs? mer p?litelig fordi kortene er vannfaste og t?ler mat s?l. Rengj?ringen er ogs? enklere fordi overflaten av sensoren kan enkelt t?rkes av. Denne l?sningen kan ogs? enkelt dupliseres.

RFID-basert prototype i papp:

Etter ? ha utviklet og gjennomf?rt en egenevaluering av RFID-prototypen i tre, ?nsket vi ? konstruere en mer presentabel prototype da avdelingsleder for Frederikke spiseri Morten skulle teste den. Under prototypingen av tre hadde vi muligheten til ? vurdere ulike materialer ut i fra om RFID-sensoren kunne oppdage kortene gjennom materialet. Ingen p? gruppen veldig erfarne med h?ndverk, og vi bestemte oss derfor ? produsere en prototype som testet dimensjoner som prototypen av tre ikke hadde gjort, med hovedsak presentasjonen. Den endelige prototypen er kanskje ikke like intuitiv som vi hadde likt at den skulle v?re, men den formiddler apektene vi hadde h?pet at den skulle. Den fungerer som den skal og den hjalp oss f? inn data som vi kunne eventuelt ha g?tt videre med for ? forbedre systemet. Neste steg hadde da v?rt ? gjennomf?re de stegene vi hadde nevnt p? slutten av v?r rapport, med hovedfokus p? ? gj?re systemet s? intuitiv som mulig for v?re brukere.