Aller f?rst: Det er mulig ? levere felles rapport for de som har jobbet sammen med et prosjekt. I s? fall m? det i et forord g? fram hvem som har gjort hva i prosjektet, spesielt skrivingen. Har alle jobbet omtrent like mye, s? skriver man det. Har noen spesielt tatt seg av programmeringen, andre om skrivingen eller liknende, s? m? en fortelle nettopp det. Det anbefales likevel at hver enkelt leverer sin egen rapport. Da kan gjerne deler av rapporten v?re skrevet av andre p? gruppen som jobbet sammen, bare man gj?r rede for dette.

Men s? til selve skrivingen, eller rettere sagt, organiseringen av stoffet:

Prosjektoppgaven er ment som en liten forsmak p? forskning, og vurderes etter noe andre kriterier enn vanlige ¡°regneoppgaver¡±. For korte regneoppgaver tester man ofte om en student kan komme fram til ¡°riktig svar¡±. Det er i alle fall det inntrykket mange har. Men ogs? for regneoppgaver legger vi faktisk ganske mye vekt p? hvordan studenten argumenterer for hvordan hun/han velger ? l?se oppgaven. Selv om svaret er riv ruskende galt, kan man f? et noks? n?r fullt score dersom man har argumentert p? en m?te som viser at man forst?r fysikken og problemstillingen godt. Og hva mange ikke vet, s? gir et riktig svar uten forklaring p? hvordan man kommer fram til det, ofte mindre score enn om forklaringen gis.

"Innledning"

Denne type betraktninger er enda mer aktuelle for prosjektoppgaven (og i forskning generelt). Man b?r derfor passe p? ? introdusere problemstillingen i starten av en besvarelse. Hva lurer vi p?? Her er det vanlig ? starte med en bred vinkling f?rst (omr?det i fysikken dette gjelder) og s? etter kort tid fokusere mer og mer p? en eller noen f? konkrete problemstillinger som man ?nsker ? unders?ke videre i prosjektoppgaven. Mange ser p? introduksjonen som en trakt: Fra det brede litt vage, til det smale og konkrete.

"Teoridel"

Man kan gjerne ta med litt teoristoff som forklarer detaljer som man har bruk for ? kjenne til n?r man skal arbeide med prosjektoppgaven. Veldig generelt stoff som bare delvis er knyttet til prosjektoppgaven er det liten vits i ? ta med. Derimot er det mer naturlig ? ta med stoff som dere ?nsker ? bruke aktivt n?r dere diskuterer resultatene, eller som er viktig for ? forst? hvorfor dere har valgt ? gjennomf?re oppgaven p? den m?ten dere har gjort det. Som en generell regel kan man si at det er lite vits i ? at med teoristoff som dere ikke bruker aktivt i resten av besvarelsen.

"Materialer og metoder"

Man kan s? fortelle hvordan man har valgt ? jobbe med denne, angi utstyr som er brukt, metoder som er brukt, osv. Vi har et vanlig idealkrav p? dette omr?det at man skal gi tilstrekkelig informasjon om hvordan man har gjennomf?rt prosjektet i praksis slik at andre skal kunne v?re i stand til ? gjenta arbeidet og f? samme resultat (s?kalt ¡°intersubjektivitetskrav¡± i forskningen). For rene teorioppgaver blir denne delen noks? annerledes enn for en eksperimentell oppgave, men dere f?r fors?ke ? implementere hovedideene s? godt som mulig.

"Resultater"

I tredje del av en besvarelse er det vanlig ? angi resultatene man har kommet fram til. Gjerne n?kternt. Man kan med fordel systematisere resultatene s? godt som mulig, men man evaluerer dem ikke samtidig som man presenterer dem. Man kommenterer med andre ord ikke kvaliteten eller troverdigheten av dataene mens man presenterer dem, men man kan med fordel si med ord hva tallene du presenterer synes ? vise.

"Diskusjon"

Neste del er ofte en ¡°diskusjonsdel¡± der man tar tak i dataene som nettopp er presentert, og diskuterer dataene. Er det noe i dataene som stemmer godt med hva vi forventet, eller er det noe i dataene som tyder p? at det er oppst?tt feil eller at selve m?ten man angrep problemstillingen p? ikke var helt god? Med andre ord: B?de styrker og svakheter skal frem. Det vil vise om du har et modent forhold til hva du har gjort, eller om du bare har gjort et eller annet fordi noen har sagt at du skal gj?re det (uten at du helt henger med).

I siste del av hovedbiten av besvarelsen skal man vende tilbake til problemstillingen man startet med aller f?rst. Har vi funnet det vi var p? jakt etter, eller har vi ikke? Var resultatene i tr?d med det vi hadde forventet, eller peker de p? helt andre ting? Kan vi konkludere ganske sikkert, eller er det store svakheter i resultater eller m?ten vi har angrepet problemet p? slik at vi ikke kan trekke sikre slutninger? I forskningen er det ogs? her vanlig ? sammenholde det vi selv fant med det andre har funnet, og peke p? likheter og forskjeller. Man kan gjerne ogs? antyde hvordan andre kan g? videre med nye unders?kelser for ? f? finne mer ut av problemet enn du selv har klart. Det er en fordel om man i denne siste biten ogs? l?fter blikket ut over den helt konkrete problemstillingen vi jobbet mest med. Noen bruker ogs? her bildet med en trakt, men at vi n? g?r fra det smale til det vide og fors?ker ? sette det man har gjort inn i en st?rre sammenheng.

"Litteraturliste" og "Vedlegg"

Det er noks? vanlig at man har med en litteraturliste (med kildehenvisninger), og det er noks? vanlig ? ha et vedlegg eller to, f.eks. som angir programlistingen dersom man har brukt numeriske beregninger. Vi gir ikke noe f?ringer p? totalt antall sider siden det er f?rste gang vi pr?ver oss p? en prosjektoppgave av denne typen i FYS2130 og vet ikke enn? hva som er rimelig. Det vil nok variere mye fra en type prosjektoppgave til en annen. Dere f?r selv vurdere hvor mye som er "passe" for det prosjektet dere holder p? med. Det er IKKE slik at jo flere sider man har skrevet, desto bedre karakter blir det!

Det er vanlig at man i hele besvarelsen angir kilder til fagstoff som omhandler de problemstillingene du skal jobbe med. Det er spesielt i introduksjonen og i siste del av diskusjonen at man refererer til andres arbeider samt kilder som vi har brukt for ? finne ut hva vi ?nsket ? gj?re. Det er viktig ? merke seg at kilder som du har brukt mye, eller sv?rt konkret, m? v?re med, ellers kan du bli anklaget for plagiat og det er noe av det verste som kan hende en forsker. I eksamenssammenheng vil det regnes som fusk dersom man har tatt utgangspunkt i andres arbeider og kopierer deres skriverier eller deres metoder uten ? angi kilden. Det kan fort f?re til utelukkelse fra universitetet i ett ?r, i graverende tilfeller enda mer. Figurer du henter inn og bruker m? det angis kilder til, selvf?lgelig ogs? alle sitater osv. Alle ting du har tatt fra weben, m? du ogs? angi dato da du hentet ting ned (sammen med webadressen) fordi weben er et s?kalt ¡°flyktig medium¡± som kan endre seg fra dag til dag.

Hva gj?r man dersom resultatene ble d?rlige?

Noen av dere har v?rt uheldige med at et eller annet har g?tt skitt i l?pet av prosjektet: Utstyr som ikke har fungert, dataprogrammer der dere ikke har f?tt til ? fungere akkurat slik dere ville, osv. osv. Det er da lett ? tenke seg at det vil ?delegge masse ved bed?mmelsen av prosjektoppgaven. Men tenk dere litt om, s? vil dere se at det ikke er s? alvorlig som dere har lett for ? tro. Minst 90 % av prosjektoppgaven vil bli den samme uansett hvor vellykket selve resultatene er. Det vil du forst? dersom du leser beskrivelsen over en gang til. S? den st?rste forskjellen i ? f? gode og d?rlige resultater ligger f?rst og fremst i den psykiske delen, fordi det er lettere for en selv ? skrive om ting der resultatene kom ut p? en m?te vi er forn?yd med, sammenlignet med det motsatte. Men det er langt p? vei du selv som velger hvor mye du vil la deg p?virke av d?rlige resultater.

Mitt r?d er derfor at de av dere som har f?tt resultater som dere ikke er forn?yd med, bevisst velger ? ikke la dette f?re til en depresjon, verken lett eller alvorlig. Konsentrerer dere om ? skrive om prosjektet p? en klar m?te og husk at det er gjennom feil man ofte kommer videre. Skriv om hva dere tror gikk skitt, og gi gjerne forslag til forbedringer som andre kan ta tak i dersom man ?nsker det. Og de av dere som har f?tt morsomme data kan kose dere over resultatene, men husk at det ogs? for dere er de samme kravene til ? beskrive prosjektet, resultatene og diskutere disse som for alle andre. Husk at det er godt mulig at noen med d?rlige resultater f?r bedre evaluering enn folk med gode resultater, fordi det er helheten som bed?mmes.

Ferdigheter

For?vrig h?per jeg at dere ogs? opplever at dere har f?tt litt igjen for arbeidet med prosjektet uansett resultater. Dere har jobbet med faget p? en annen m?te enn gjennom vanlige ukeoppgaver, og dere har forh?pentligvis videreutviklet ferdigheter som dere vil ha glede av senere, som en evt masterstudent, eller i jobb etter endte studier.

Lykke til med innspurten!

Blindern, 5. april 2008

Arnt Inge Vistnes