Jeg vet at mange lurer veldig p? hvordan hjemmeeksamen kommer ? bli, siden det finnes ingen eksempler fra tidligere ?r p? denne typen eksamen. Ogs? for meg er det en uvanlig situasjon. Jeg har tatt f?lgende i betraktning:
- Pensum og l?ringsm?lene er de samme som i tidligere ?r.
- Eksamen b?r teste b?de forst?elsen av faget og ferdigheter som kreves for ? l?se problemstillinger, og dekke vesentlige deler av pensumet.
- Det b?r v?re en tydelig samsvar mellom eksamensoppgaver og det jeg har g?tt gjennom i forelesningene og det vi har trent p? i gruppetimene og gjennom obligatoriske oppgaver.
- Det burde v?re mulig ? l?se store deler av en oppgave selv om man gjorde en feil underveis.
- Eksamen b?r inneholde noen enklere og noen vanskeligere oppgaver.
Disse betraktninger er jo de samme om det er en skole- eller hjemmeeksamen. S? hva er egentlig forskjellen? Den eneste forskjellen som jeg kan se er at du har mer tid p? hjemmeeksamen (to dagsverk istedenfor 4 timer) og flere hjelpemidler. Derfor kan vi ha oppgaver som er litt mer omfattende og g?r litt dypere, uten at de m? v?re vanskeligere enn det som vi spurte om i tidligere eksamen. Uten s? mye tidspress som vanlig kan vi ogs? ha litt mer fokus p? forklaringer og tolkning av resultater. Dette har vi ?vd p? masse gjennom diskusjonsoppgaver og obligatoriske innleveringsoppgaver.
N?r det gjelder hjelpemidler, s? tenker jeg f?rst og fremst p? numeriske beregninger. Vi har i tidligere skoleeksamen bedt kandidatene ? skissere hvordan de vil l?se en problemstilling numerisk. N? kan vi faktisk gj?re det! Du kan forvente en oppgave som krever at du skriver et fullstendig program og at du tolker resultatene som du f?r fra dine numeriske beregninger. De obligatoriske innleveringsoppgavene gir deg derfor en god ide om hva du kan forvente. Vi hadde forresten lignende oppgaver ogs? i tidligere skoleeksamen, for eksempel 2017 oppg.6, 2014 oppg.3 eller 2013 oppg.1. Tenk om du m?tte ikke bare skissere, men skrive et fullstendig program og tolke resultatene i disse oppgavene, s? er disse oppgavene ikke s?rlig forskjellig fra obligene, og ikke s?rlig forskjellig fra hva du f?r i eksamen n?.
Du har selvf?lgelig ogs? l?reboken, forelesningene, ressurser p? nettet, og dine notater tilgjengelig som hjelpemidler, men oppgavene krever at du har god forst?else og at du har trent mye p? oppgaver. Hvis du mangler forst?else og du ikke har trent nok, s? blir oppgavene vanskelig for deg, og det er tvilsom om du klarer ? ta igjen det du mangler i eksamensuken. Eksamen handler om ? vise forst?else og at du har l?rt ? bruke relevante metoder; det handler ikke om ? finne riktig formel i boken.
Du kan ogs? forvente en relativ stor oppgave om dynamikken av et stivt legeme. Det er den delen av pensumet som vi har brukt mest tid p?. Ogs? denne oppgaven er ikke s?rlig forskjellig fra tidligere eksamensoppgaver. Se for eksempel p? 2019 oppg.7, 2018 oppg.7, eller 2015 oppg.6. Hvis du plukker en av de numeriske oppgavene som jeg nevnte over og en av disse oppgavene hvor legemer roterer, ruller, eller kolliderer med hverandre, s? har du nettopp laget din egen pr?veeksamen. Hvis du ikke har jobbet med de siste to obligene fordi du hadde allerede nok oblig-poeng, so anbefaler jeg sterk at du gj?r det som trening til eksamen.
S? er det sp?rsm?l om hva som kreves for ? best?. Her tenker jeg slik: De som ville ha str?ket p? en vanlig skoleeksamen kommer sannsynligvis til ? stryke ogs? p? hjemmeeksamen, og de som ville ha best?tt en skoleeksamen b?r ogs? best? hjemmeeksamen.
Vi gir poeng for hver deloppgave akkurat som i en skoleeksamen. Du f?r noe uttelling avhengig av hvor mye du f?r til. Ved en liten regnefeil trekker vi lite; ved en st?rre feil trekker vi mer. Du f?r noen poeng selv om besvarelsen er feil, men vi kan se at du har skj?nt i hvert fall noe.
Her viser jeg karakterfordelingen fra FYS-MEK i 2019, som ser veldig typisk ut. Vi har et maksimum p? C og en mer eller mindre symmetrisk fordeling fra A til E, men flere F enn E. (Karakterfordelingen for de som deltok i gruppeundervisningen er forresten vesentlig bedre.) For de som f?r F er det veldig tydelig ? se at de har forst?tt veldig lite av faget og at de ikke behersker de relevante metodene for ? l?se problemstillinger, s? det er vanligvis veldig tydelig hvor grensen mellom best?tt og ikke best?tt burde v?re. Jeg forventer kanskje en litt bedre poengfordeling n? i hjemmeeksamen fordi det er mindre tidspress. Vi opplever noen gang at studenter som har grei forst?else og som har jobbet bra med faget f?r panikk og jernteppe under stor tidspress. Vi kan ikke si n?yaktig hvor poenggrensen mellom best?tt og ikke best?tt kommer ? ligge f?r vi har sett p? besvarelsene, men jeg kan si det: Hvis du f?r halvparten av poengene har du sikker best?tt; hvis du f?r bare en tredjedel av poengene stryker du.
Jeg h?per at du fikk svar p? sp?rsm?lene dine. Jeg ?nsker lykke til med eksamen, b?de i FYS-MEK og andre fag, og h?per at vi ses igjen p? gjen?pnet universitet i h?st!
Andreas G?rgen