....og i lufta med!
Det var en gang eitt par Askelaidde som m?tte p? ein tusling som ville gi dei eit skip. Dem to synes at det skipet s? litt flimsete ut s? dem begynt ? fikle med det. I slutten av fiklinga hadde b?ten f?tt trykkapsler, rakettmotor og eitt lite dryss med glitter til. De var klar for ? utforske solsystemet i all si prakt.
Sakkosekken stopper ? virre uten at det har skjedd noe s?rlig forandring med stjernen i Pjokknes. "Har du lurt meg n?? M?tte jeg holde meg fast for ingenting?" lurer Askeladden. "Du m? v?re t?lmodig min venn. N?r som helst n?." svarer Sakkosekken.
"Den koker jo!" sier Askeladden forskrekket. "Stjerner oppf?rer seg veldig likt som en kokende kjele med vann, bare at stjerner er mye med voldsomme." forsikrer Sakkosekken. Askeladden beundrer de store kokende boblene p? overflaten til stjernen.
Askeladden roter rundt i samlekisten som han tok med seg p? reisen, for man vet aldri hva man trenger n? til dags! Han kjenner noe varmt og luftig r?re ved h?nden hans. "Nei, det kan ikke v?re" mumler han til seg selv i det han drar det opp. Rommet lyset opp og ved et brak er Askeladden borte. Han har nemlig blitt tatt med p? en kosmisk reise med sakkosekken sin.
Askeladden undrer f?lt p? hvordan lyset beveger seg rundt et slikt stort sort hull. Kan det f? lyset til ? g? i bane rundt den, slik stjerner f?r planeter til ? g? rundt seg? Han setter i gang med kalkuleringen.
Askeladden og Tuslingen durer rundt det sorte hullet, beundrer hvor stort og majestetisk det er! De legger dessverre ikke merke til n?dblinkeren roret til b?ten.
Kua som landet p? ?tvekdal er borte! Askeladden utstyrte kua med en sender, men han har ikke noe som kan finne senderen. Han sender to satellitter ut fra b?ten som skal pr?ve ? finne kua.
Askeladden setter seg inn i hvordan det er ? v?re i forskjellige referansesystem i det store som kalles relativitet.
Vi forventar ikkje i det heile at dykk skal forst? det som kjem her, d? det over hovudet ikkje er laga for videreg?ande elevar. Men dykk kan ta dykk tida og pr?ve.
"Tuslingen, er det berre meg eller blir h?ret ditt meir og meir kvitt?"
"Tuslingen den Gr?. Ja, det var det dei ein gong kalte meg. Eg er Tuslingen den Kvite no."
Det er ikkje berre Askeladden som har med seg ekstra mannskap. Med p? S.S. Passande Sko er òg stemora til Askepott med.
Den knekte2 hjernen v?r skal knekkjast atter ein gong!
Reodor har hatt maur i rompa og oppgradert S.S. Draumen "litt". Det er no utstyrt med motor som kan nesten n? ljoshastigheita, avstandsm?lar i ljos?rkategorien, teleporteringsmaskine av ypperste kvalitet, kikkert med s? god oppl?ysing at man blir skremt, eit hengerfeste og reip, ei lommelykt som er s? sterk at sola blir sjalu, og nokre kanonar.
Askeladden og Tuslingen har bestemt seg for ? spela tennis i verdsrommet. Tuslingen hoppar opp i eine redningsb?ten og legg ei distanse mellom seg og Askeladden.
Det var nokon som eigentleg skulle finne ein ideell landingsplass. Dette vert sj?lvsagt satt til side, og her f?r vi sj? konsekvensane.
Tuslingen m? nesten spy. Askeladden er limt til skjermen. De pr?ver ? f? kua til ? lande pent og pyntelig ned p? ?tvekdal i grotesk detalj. Ogs? igjen. Ogs? igjen. Ogs? igjen...
Kua som skal ned p? ?tvekdal er et fint stykke storfe. P? Tv?nnoing hadde den ingen problemer med ? tilpasse seg nye omgivelser og utfordringer, en perfekt kandidat til ? slippe ned p? en annen planet. Den er veldressert og kalles ofte for "Aurikla Kveitkakulien".
Tuslingen klarer nesten ikke sitte stille. Han er som en tornado p? en v?t h?st dag. Men Askeladden st?r fast ved simuleringsregimet sitt og kj?rer gjennom flere tester for hastigheter i atmosf?ren. Han vil nemlig sikre kua sitt liv.
Tuslingen g?r ned i lasterommet for ? gjere klar satelitten.
"Eg finn ikkje satelitten v?r, Askeladden!", ropar han opp.
"?ja stemmer det. Eg bytte satelitten p? marknaden rett f?r vi reiste", svarte Askeladden betenkningsfull.
"Seri?st?! Kva fekk du for den da?", ropte Tuslingen oppgjeve.
"Ei ku."
Tuslingen stirrer instenst p? kua. Kua stirrer uskuldig tilbake. Plutseleg breiar det seg eit stort smil over kjeften p? Tuslingen.
Det magiske talet var alts? 14km. D? er det berre for Askeladden ? plugge det inn i programmet, og la teknologien gjere resten.
Atmosfisatoren ga en enorm forst?else for atmosf?ren og hva den best?r av, men Askeladden er fortsatt ikke forn?yd. Ingenting er bra nok for ham, f?r han vet alt om atmosf?ren til ?tvekdal. Han kj?rer en ny runde med analyse og denne gangen ser han p? tetthet og temperatur i atmosf?ren.
N? som Askeladden og Tuslingen vet hvordan de skal komme seg lenger ned og det er p? tide ? analysere atmosf?ren til ?tvekdal, setter Askeladden igang atmosfisatoren med slingrekj?l. Den begynner ? ryke og dure, mens den lukter som diesel str?dd p? nyklipt gress.
"Neida, men det hadde vore kjekt ? kome seg litt n?rare planeten"
Askeladden hadde oppheldt seg ei eve ved kuauge og sedd ned p? ?tvekdal etter landingsmoglegheiter, f?r Tuslingen riv han bort og byrjar ? rope! Han fortel at det st?r ei ku i lasterommet og at ho byrja ? bli rastlaus. V?rkalvinga n?rma seg med stormskritt s? dei m?tte lande beinveges! Askeladden hiv seg rundt og byrjar p? ei analyse av atmosf?ra til ?tvekdal.
"Er ikke s?nn gravitasjon farlig da?" undrer Tuslingen og gjemmer seg bak en haug med tau. "Nei, t?v! Den gj?r da vel ikke oss noe vondt" sier Askeladden. "Vi kan nemlig bruke den til ? finne en bane til ?tvekdal!"