Vi har alts? avstandene fra romskipet v?rt til alle planetene og stjerna i solsystemet v?rt. Det vi skal gj?re n? er ? bruke disse avstandene til ? finne ut n?yaktig hvor vi er i forhold til et punkt. Vi starter med avstanden?\(r_1\) til stjerna v?r, som ligger i origo. Er dere da enige i at vi m? befinne oss p? sirkelen rundt origo med radius?\(r_1\)?
Ettersom at vi vet at vi befinner oss en avstand?\(r_1\)?fra stjerna v?r, vet vi alts? at posisjonen v?r m? v?re et eller annet sted p? sirkelen i Figur 1. Videre kan vi bruke avstanden?\(r_2\) fra hjemplaneten v?r til ? finne den sirkelen vi m? befinne oss p? i forhold til den. N? kommer poenget: Disse to sirklene vil skj?re hverandre p??minst?ett sted. Ser du hvorfor??
N? ser dere kanskje hva som skal til for ? snevre inn posisjonen v?r til bare ett punkt? Helt riktig, vi trenger en tredje sirkel.?
P? Figur 3 ser dere at de tre sirklene har ett felles skj?ringspunkt?\(P_1\). Det betyr at vi?m??befinne oss her. Hvorfor er det s?nn? Jo, husk at formelen for en sirkel med sentrum i?\((x_1,y_1)\)?og radius?\(r\)?er gitt ved?
\((x-x_1)^2+(y-y_1)^2=r^2\)
Dette er en likning som gir oss alle punktene?\((x,y)\)?som er en avstand?\(r\)?fra sentrum?\((x_1,y_1)\). Ser dere hvorfor? Hint: Bruk Pythagoras' l?resetning.?
N? skal vi finne et generelt utrykk for hvor vi befinner oss ved bruk av denne metoden. Hvis du ikke er veldig interessert i matematiske utledinger, kan du hoppe ned til der du ser denne linjen:?-------------------------------------
Vi starter med tre generelle likninger for tre sirkler.
\(\begin{align} \text{I}:\quad (x-x_1)^2+(y-y_1)^2&=r_1^2\\ \text{II}:\quad (x-x_2)^2+(y-y_2)^2&=r_2^2\\ \text{III}:\quad (x-x_3)^2+(y-y_3)^2&=r_3^2 \end{align}\)
Vi utvider likningene:
\(\begin{align} \text{IV}:\quad x^2-2xx_1+x_1^2+y^2-2yy_1+y_1^2&=r_1^2\\ \text{V}:\quad x^2-2xx_2+x_2^2+y^2-2yy_2+y_2^2&=r_2^2\\ \text{VI}:\quad x^2-2xx_3+x_3^2+y^2-2yy_3+y_3^2&=r_3^2 \end{align}\)
Vi trekker likning?\(\text{V}\)?fra likning?\(\text{IV}\)?og likning?\(\text{VI}\)?fra likning?\(\text{V}\), og samler koeffisientene foran \(x\)?og?\(y\):
\(\begin{align} \text{IV}-\text{V}:\quad &-2xx_1+2xx_2+x_1^2-x_2^2-2yy_1+2yy_2+y_1^2-y_2^2=r_1^2-r_2^2\\ &=\underbrace{-2(x_1-x_2)}_\text{A}x\underbrace{-2(y_1-y_2)}_\text{B}y=\underbrace{r_1^2-r_2^2-x_1^2+x_2^2-y_1^2+y_2^2}_\text{C}\\ \text{IV}-\text{VI}:\quad &-2xx_1+2xx_3+x_1^2-x_3^2-2yy_1+2yy_3+y_1^2-y_3^2=r_1^2-r_3^2\\ &=\underbrace{-2(x_1-x_3)}_\text{D}x\underbrace{-2(y_1-y_3)}_\text{E}y=\underbrace{r_1^2-r_3^2-x_1^2+x_3^2-y_1^2+y_3^2}_\text{F} \end{align}\)
Vi f?r n? to nye likninger:
\(\begin{align} \text{VII}:\quad \text{A}x+\text{B}y=\text{C}\\ \text{VIII}:\quad \text{D}x+\text{E}y=\text{F} \end{align}\)
Vi vet at disse to likningene skal gi et entydig svar, som da blir posisjonen til romskipet v?rt. Vi l?ser likning?\(\text{VII}\)?med hensyn p??\(x\), og setter det uttrykket inn i likning?\(\text{VIII}\):
\(\begin{align} \text{A}x+\text{B}y=\text{C}\quad\Rightarrow\quad &x=\frac{\text{C}-\text{B}y}{\text{A}}\\ \text{D}x+\text{E}y=\text{F}\quad\Rightarrow\quad&\text{D}\bigg(\frac{\text{C}-\text{B}y}{\text{A}}\bigg)+\text{E}y=\text{F}\\ &\frac{\text{CD}}{\text{A}}-\frac{\text{BD}y}{\text{A}}+\text{E}y=\text{F}\\ &\bigg(\text{E}-\frac{\text{BD}}{\text{A}}\bigg)y=\text{F}-\frac{\text{CD}}{\text{A}}\\ &y=\frac{\text{F}-\frac{\text{CD}}{\text{A}}}{\text{E}-\frac{\text{BD}}{\text{A}}}=\frac{\text{AF}-\text{CD}}{\text{AE}-\text{BD}} \end{align}\)
Med dette uttrykket for?\(y\)?kan vi l?se likning?\(\text{VIII}\)?med hensyn p??\(x\)?og sette inn for?\(y\):
\(\begin{align} \text{D}x+\text{E}y=\text{F}\quad\Rightarrow\quad x&=\frac{\text{F}-\text{E}y}{\text{D}}\\ &=\frac{\text{F}-\text{E}\Big(\frac{\text{AF}-\text{CD}}{\text{AE}-\text{BD}}\Big)}{\text{D}}\\ &=\frac{\text{F}-\Big(\frac{\text{AEF}-\text{CDE}}{\text{AE}-\text{BD}}\Big)}{\text{D}}\\ &=\frac{\frac{\text{F}(\text{AE}-\text{BD})-(\text{AEF}-\text{CDE})}{\text{AE}-\text{BD}}}{\text{D}}\\ &=\frac{\frac{\text{AEF}-\text{BDF}-\text{AEF}+\text{CDE}}{\text{AE}-\text{BD}}}{\text{D}}\\ &=\frac{\text{CDE}-\text{BDF}}{\text{D}(\text{AE}-\text{BD})}\\ &=\frac{\text{CE}-\text{BF}}{\text{AE}-\text{BD}} \end{align}\)
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi har alts? funnet de generelle?koordinatene v?re ved hjelp av tre sirkellikninger. Husk tilbake til innlegget der vi regnet ut de numeriske banene til planetene i solsystemet. Der er alle posisjonene til alle planetene. Vi kan enkelt bruke dem ved hvilket som helst tidspunkt, sammen med avstandene til planetene,?til?? finne ut av hvor vi befinner oss i forhold til stjerna v?r, eller hvilken som helst planet i solsystemet v?rt, egentlig.?
Romskipet v?rt m?ler avstandene til stjerna v?r, hjemplaneten v?r og v?r naboplanet. De er henholdsvis
\(d_*=1.859\,AU\\ d_p=1.177\cdot10^{-4}AU\\ d_{np}=3.133\,AU\)
Vi bruker uttrykket for x- og y-posisjonen fra utledinga over, og f?r
\((x,y)=(1.859,1.177\cdot10^{-4})\,AU\)
Som vi ser, er posisjonen v?r i x- og y-retning den samme som avstanden v?r fra henholdsvis stjerna v?r og planeten v?r. Det er ikke s? rart, siden vi har satt stjerna v?r i origo.
?
Forrige innlegg <<? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ?Neste innlegg >>