Det er nettopp det jeg vil gj?re i dag. For ? feire de f?rste ti?rene p? v?r kj?re planet, vil jeg mimre aldri s? lite over alle ofrene som m?tte til for ? f? oss hit. Kj?r film.
P? midten av det 21. ?rhundret var menneskeheten p? kanten av selvdestruksjonens stup. Politiske konflikter hadde v?rt en del av det jordlige verdensbildet siden sivilisasjonenes morgen. Forskjellen n? var den omfattende utbredelsen av v?pen med potensiale til ? utslette hele kontinenter.
Et enda verre, men til n?, mer lavm?lt problem, var den eksponentielle forverringen av klimaet p? planeten. Med ukentlige nesten-kriger, var milj?krisen derimot ford?mt til rollen som statist i det store verdensteateret. Alle fors?k p? ? dra den ut av skyggen til v?pensituasjonen s? ut til ? v?re forgjeves.
Verden n?rmet seg et veikryss hvor ingen av alternativene virket s?rlig innbydende. Til h?yre l? umiddelbar destruksjon, mens en noe langsommere global oppvarmings-d?d lurte til venstre. Dypt forvirret over hvordan man hadde havnet her, hadde de fleste foretrukket en 180-grader vending. I stedet s? det ut som man var d?mt til ? vente p? en eller annen katalysator som ville dytte dem i den ene eller andre retningen.
For noen skulle det midlertidig vise seg ? oppst? et tredje, uventet alternativ. De siste ti?rene hadde man gjort store fremskritt i rom-turisme, med pioneren Elon Musk i front. Bekymret, men egentlig mest irritert over tingenes tilstand, bestemte han seg for ? starte ett siste prosjekt. De siste ?rene av livet sitt dedikerte han til SiviSeed.
Idéen bak SiviSeed var enkel. Med stadig d?rligere prospekter for menneskehetens overlevelse p? jorden, var tanken om en ny start innbydende. Kolonisering av andre planeter i solsystemet hadde lenge v?rt et m?l for Musk. Verden hadde derimot fulle hender, og finansiering hadde v?rt umulig ? f?. Ettersom konfliktene intensifierte seg, begynte det likevel ? samle seg opp nok mektige mennesker som hadde interesse av ? komme seg s? langt vekk som mulig.
Med moderne teknologi var ikke lenger avstanden til naboplanetene betydelig. Man hadde midlertidig oppdaget tusenvis av exo-planeter med tilsynelatende gunstige forhold for den menneskelige anatomien. Snart ble ti massive "Seed"-romskip sendt avsted mot hvert sitt fjerne solsystem. P? et av disse skipene var mine og dine forfedre, og den post-terrianske perioden var f?dt. Etter dette punktet vet vi ingenting om hva som skjedde med hverken sivilisasjonen p? jorda, eller de ni andre Seedene.
Skipet v?rt hadde opprinnelig 500 passasjerer og n?dde etter sakte akselerasjon en topphastighet p? omtrent 50% av lysfarten. Rommet er derimot stort, og den utvalgte exo-planet v?r var den gang over 100 lys?r unna. Ti generasjoner ble f?dt og d?de, uten ? noen gang ha bena plantet p? en planet. Det strekker seg derfor et spor av disse menneskelige likene tilbake langs banen v?r.
Historien hadde vist at konflikt ligger i menneskelig natur. Det var vanskelig ? se for seg et begrenset milj? som dette holde seg stabilt i 200 ?r. L?sningen ble ? skape en apatisk passivitet ved ? dope ned hver generasjon. Hele livet deres ble dedikert til prim?rt fire omr?der.
1) Holde romskipet i gang
2) Formere seg i passelig tempo
3) Holde seg friske
4) Videref?re kunnskap
De ble et rent pragmatisk mellomledd p? veien mot en ny, blomstrende planet-sivilisasjon. Det oppstod flere problemer underveis, som epidemier og problemer med det kunstige drivhuset. De kom seg likevel gjennom alle utfordringer p? et vis, og for snart 80 ?r siden landet del-kapselen fra skipet p? v?r kj?re Muskus.
Neddopingen hadde tatt slutt noen ti?r f?r ankomsten. De f?rste ?rene ble likevel t?ffe. Muskus sitt klima var ikke like vennlig som man hadde trodd, og det tok lang tid ? normalisere sivilisasjonen. ?rene med neddoping var nok n?dvendige, men hadde ogs? satt oss tilbake, b?de intellektuelt og kreativt. De siste ti?rene har v?rt bedre, men veien er fortsatt lang ? g?. Teknologien v?r er primitiv sammenlignet med skipet som brakte oss hit, men vi l?rer nye ting hver dag. Vi satser hardt p? ? utforske solsystemet v?rt, for ? skape den mobiliteten som ble nedprioritert p? jorda.
V?re mange bisarre enheter er p? mange m?ter et nostalgisk vink til den fascinerende historien v?r. Lys?ret som er distansen lyset reiser p? et jordoml?p. Eller m?neden som viser til jordm?nen sine faser, selv om vi ?penbart ikke har en selv. Det samme gjelder de utallige pop-referansene fra filmer, b?ker og musikk vi brakte med fra v?r tidligere verden. Det er noe vakkert ved det.
Jeg tror ting ser bra ut for sivilisasjonen v?r. Vi skylder i alle fall forfedrene v?re ? gj?re v?rt beste.