JUS4211 – Prosess og strafferett
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Fom. v?ren 2024 legges dette emnet ned, og det er opprettet to nye emner JUS4212 - Sivilprosess og JUS4213 - Strafferett og straffeprosess. Som en overgangsordning tilbys det eksamen i JUS4211 v?ren 2024 og h?sten 2024. Denne eksamenen?vil kun v?re tilgjengelig for studenter som har gjennomf?rt undervisningen p? JUS4211?h?st 2023 eller tidligere.
Emnet best?r av f?lgende fagomr?der:
- Strafferett (10 stp)
- Sivilprosess (10 stp)
- Straffeprosess (10 stp)
I emnet "Prosess og strafferett" inng?r tre fagomr?der: sivilprosess, straffeprosess og strafferett. I sivilprosessen behandles reglene om fremgangsm?ten i alle rettssaker bortsett fra de om straff, i straffeprosessen behandles reglene om fremgangsm?ten i straffesaker. I strafferetten behandles reglene om vilk?rene for straffbarhet, de strafferettslige reaksjonene og noen utvalgte straffebud.
De tre fagene henger sammen p? ulik m?te. Selv om sivilprosessen og straffeprosessen dreier seg om to forskjellige sakstyper, er det mange likhetspunkter mellom de to prosessformene. De prosessuelle grunnbegrepene og hovedlinjene er i stor grad felles, og ogs? en del av reglene. I Norge reguleres de to prosessformene av to forskjellige lover, tvisteloven og straffeprosessloven. Saksgangen er noks? ulik, men har allikevel mange fellestrekk. Det er derfor en fordel ? studere de to prosessformene som deler av samme emne.
Strafferetten skiller seg innholdsmessig fra prosessfagene. Men strafferetten kan ikke ses isolert fra reglene om hvordan straffebudene skal h?ndheves i praksis, det vil si de straffeprosessuelle reglene. Det er ogs? mange tilknytningspunkter mellom strafferett og straffeprosess, slik at innsikt i det ene faget er n?dvendig for ? forst? en regel i det andre faget.
Emnet inneholder 2 obligatorisk arbeidskrav i form av essays som skrives i grupper, ett i sivilprosess og ett i strafferett (godkjent / ikke godkjent). Med essayet skal hver student levere et individuelt kort refleksjonsnotat (godkjent / ikke godkjent).
Hva l?rer du?
L?ringsm?lene for emner i rettsstudiet omfatter obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav for det aktuelle emnet.
Det ? kunne forberede, f?re, lede og avgj?re rettssaker er blant juristenes sentrale oppgaver i samfunnet. Ved avsluttet studium skal studentene ha tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for ? ivareta oppgaver som prosessfullmektig og dommer i sivile saker og p?taleansvarlig, aktor, forsvarer og dommer i straffesaker. Studentene skal:
- ha god forst?else av sentrale deler av prosessfagene og strafferetten
- ha ferdigheter i metoden som kan gi grunnlag for l?sning av alle slags prosessrettslige og strafferettslige sp?rsm?l
- beherske den faglige fremstillingsteknikken i emnets fag
- ha kjennskap til aktuelle prosessuelle og kriminalpolitiske reformsp?rsm?l
- ha kjennskap til noen sentrale yrkesetiske sp?rsm?l.
Langt fra alle jurister skal arbeide som dommer, advokat eller p?talemyndighet. Studiet av "Prosess og strafferett" vil imidlertid gi generell kompetanse i rettslig konfliktl?sning, som vil komme til nytte i all slags juridisk arbeid. Hva enten en skal arbeide i n?ringslivet, organisasjoner eller i offentlig virksomhet, er det n?dvendig ? ha kunnskap om fremgangsm?ten i rettssaker og egne ferdigheter i saksbehandling. Mange sp?rsm?l en st?ter p? i praksis har strafferettslige problemstillinger, som alle jurister m? kunne forholde seg til.
Les mer om l?ringskrav for emnet
Opptak til emnet
Emnet inng?r i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 ?r). Du s?ker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.
For ? delta p? emnets kurs-/seminarundervisning m? du s?ke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Obligatoriske forkunnskaper
- Best?tt eksamen i EXPHIL03 – Examen philosophicum
- Best?tt eksamen i JUS1111 – Privatrett I og JUS1211 – Privatrett II
- Best?tt eksamen i JFEXFAC04 – Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant (se ogs? forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 3.6 nr.4)
- Best?tt eksamen i JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter og JUS2211 – Forvaltningsrett og E?S-rett
- Best?tt eksamen i JUS3112 – Formuerett I
Anbefalte forkunnskaper
- Gjennomf?rt JUS3220 – Rettshistorie og JUS3213 – Formuerett II og valgemne fra 3. studie?r i jusstudiet
Overlappende emner
- 40 studiepoeng overlapp med JUR4000 – 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) og JUS5981 – Skatterett I: Grunnleggende skatterett.
- 40 studiepoeng overlapp med JUR4000P – Privatisteksamen i 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) og JUS5981 – Skatterett I: Grunnleggende skatterett.
- 30 studiepoeng overlapp med JUR4000 – 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt).
- 30 studiepoeng overlapp med JURPFDEL – Fellesdelen av det juridiske profesjonsstudiet (nedlagt).
- 30 studiepoeng overlapp med JUR4000P – Privatisteksamen i 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt).
- 20 studiepoeng overlapp med JUS4213 – Strafferett og straffeprosess.
- 10 studiepoeng overlapp med JUS4212 – Sivilprosess.
Undervisning
Forelesninger, kurs og fakultetsoppgaver.
Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravet best?r av to obligatoriske essays p? 3000 ord hver som skrives i grupper, ett i sivilprosess og ett i strafferett (godkjent / ikke godkjent). Med essayet skal hver student levere et individuelt kort refleksjonsnotat p? 1/2-1 side. Godkjent essay erstatter den del av pensum som essayet omhandler. Arbeidskravet m? v?re godkjent for ? kunne avlegge eksamen.
Arbeidskravet foreldes ikke og m? ikke gjentas ved gjentak av eksamen.
I sivilprosess- og strafferett erstatter essayet den frivillige fakultetsoppgaven, mens fakultetsoppgaven blir igjen i straffeprosessrett.
Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Eksamen
De obligatoriske arbeidskrav m? v?re godkjent f?r man kan fremstille seg til eksamen. Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke.
Emnet har en 6 timers skriftlig digital skoleeksamen.
Det kan gis en stor praktikum, en liten praktikum kombinert med teorisp?rsm?l eller en teorioppgave. Teoretiske sp?rsm?l kan best? i ? avgi en betenkning over oppgitt emne, tolke ukjent lovtekst, gi sammendrag av en dom eller domsanalyse.
Eksamener i rettsstudiet kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav.
Hjelpemidler til eksamen
Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.
Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av spr?k/m?lform. Innarbeidelser er ikke tillatt.
Det kan ogs? medbringes en valgfri utgave av Prosessn?kkelen, Universitetsforlaget. Innarbeidelser er ikke tillatt.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.
Eksamensspr?k
Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Ta eksamen p? nytt
- Egne regler for gjentak av allerede best?tt eksamen for studenter p? masterstudiet i rettsvitenskap
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.