Oversikt over ansvarlig fagl?rere og fagl?rere p? studie?ret
JUS3111 omfatter ogs? ett studiepoeng dynamisk tingsrett, som det ellers undervises i p? JUS3212 i sjette semester. Siden dette faget er et modningsfag som oppfattes som vanskelig, vil man gjerne at studentene skal f? litt tid til ? komme inn i tankegangen. Undervisning og eksamen blir basert p? litteraturen om overdragelse av fordringer i Obligasjonsrett II; det er alts? ikke eget pensum i dynamisk tingsrett til JUS3111.
Til eksamen blir man pr?vd ikke bare de de obligasjonsrettslige sidene ved overdragelse av fordringer, men ogs? tredjemannsproblemene. Et eksempel er ekstinksjon etter gjeldsbrevloven § 14 n?r noen har solgt et gjeldsbrev som han eller hun ikke eier. Problemstillingene er kjent fra undervisningen om fast eiendoms rettsforhold p? JUS1211 (tinglysingsloven § 20).
Avtalerett
Beskrivelse av fagomr?det
Reglene om inng?else og tolkning av avtaler – som studiemessig er lagt til Privatrett I – har tradisjonelt v?rt oppfattet som en del av avtaleretten. De deler av avtaleretten som inng?r i Formuerett I, gjelder f?rst og fremst reglene om avtaleinng?else ved hjelp av fullmektig og andre mellommenn, reglene om ugyldighet og reglene om tredjemannsavtaler. Ogs? dette er regler som tradisjonelt er blitt behandlet som deler av avtaleretten.
Reglene om fullmakt og ugyldighet har s?rlig forbindelseslinjer til to av de andre fagene i Formuerett I og II:
For det f?rste m? avtalerettens regler om fullmakt ses i sammenheng med selskapsretten, idet det er forbindelseslinjer mellom selskapsrettens regler om representasjonsrett og avtalerettens regler om fullmakt og annen representasjon. Til avtalerettens representasjonsregler h?rer ogs? emner fra mellommannsretten, f eks om handelsagenter, kommisjon?rer, meglere mv.
For det annet m? avtalerettens regler om ugyldighet ses i sammenheng med obligasjonsretten (kontraktsretten og pengekravsretten). Det er forbindelseslinjer mellom avtalerettens regler om ugyldighet og obligasjonsrettens regler om kontraktsbrudd. Det er ogs? forbindelseslinjer mellom avtalerettens regler om ugyldighet og obligasjonsrettens regler og prinsipper om kontraktsrevisjon (lempning). Et eksempel er avtaleloven § 36, som dels er en ugyldighetsregel og dels en lempningsregel. Avtaleloven § 36 er i hovedlitteraturen lagt til avtaleretten, mens den ulovfestede revisjonsregelen - forutsetningsl?ren - og l?ren om force majeure, er lagt til obligasjonsretten.
I avtaleretten inng?r ogs? en redegj?relse for hva ugyldighet er, forskjellige former for ugyldighet, samt reglene om habilitetsmangler, tilblivelsesmangler og innholdsmangler. Ugyldighetsreglene har ogs? linjer til moderne forvaltningsrett ved den offentlige kontroll med standardkontraktsvilk?r, jf. markedsf?ringsloven § 22.
Hva l?rer du?
Det kreves god forst?else av:
- Inng?else av avtale ved fullmektig og andre representasjonsforhold, s?rlig for juridiske personer.
- Hva det inneb?rer at en avtale er ugyldig, og virkningene av at gyldig avtale ikke er kommet i stand.
- Ugyldighetsregelen i avtaleloven § 33.
- Den alminnelige formuerettslige lempningsregelen i avtaleloven § 36.
Det kreves kjennskap til:
- Andre enn de ovennevnte ugyldighetsreglene.
- Godkjennelse av ugyldige disposisjoner.
- Tredjemannsavtaler.
- Avtaleinng?else gjennom agenter, eiendomsmeglere og fondsmeglere.
- Det offentliges kontroll med standardvilk?r, jf. markedsf?ringsloven § 22.
Litteratur
Innf?ringslitteratur
Enten
Woxholth,Geir: Avtaleretten i et n?tteskall, 3. utgave, Oslo 2017. F?lgende deler og kapitler inng?r:
- Del II: Avtaleinng?else, kapittel 7, kapittel 8, kapittel 9
- Del III: Ugyldighet, Del V: Samfunnskontroll med kontraktsvilk?r
eller:
K?re Lilleholt i Harald Irgens-Jensen (red.) Knophs oversikt over Norges rett, 15. utg., Oslo 2019. §§ 39-41, 47, 48.III, V og VI.
Hovedlitteratur
I alfabetisk rekkef?lge:
Enten
Woxholth, Geir: Avtalerett, 10. utgave, Oslo 2017.
F?lgende deler, kapitler og punkter inng?r:
- Del II, Kapittel 10
- Kapittel 11
- Kapittel 12
- Kapittel 13
- Del III, Kapittel 1 til og med Kapittel 6
- Del V.
eller:
Lilleholt, K?re: Kontraktsrett og obligasjonsrett, Oslo 2017.
- Kapittel 4, 5.3 og 6
- Kapittel 27 til og med kapittel 32
- Kapittel 36
De ovennevnte delene i Lilleholts bok dekker l?ringskravene i avtalerett med unntak av det offentliges kontroll med standardvilk?r, jf. markedsf?ringsloven § 22.
N?r det gjelder avtalelovens § 36, kan studentene ogs? (alternativt pensum) velge ? lese:
Hagstr?m, Viggo i 澳门葡京手机版app下载 med Aarbakke, Magnus: Obligasjonsrett, Oslo 2011 kap. 12.4
Tilleggslitteratur
- Hauge, Hilde: Ugyldighet ved formuerettslige disposisjoner, Oslo 2009
- Hauge, Hilde: Avtaleloven § 36 som bidrag til forbrukervernet ?belyst ved R?eggen-dommen, Jussens Venner, Hefte 4/2015, s 185 flg.
- Geir Woxholth, Utviklingen i rettspraksis om anvendelsen av avtaleloven § 36, Jussens Venner, hefte 4/2013, s 259 flg.
Obligasjonsrett I
Beskrivelse av fagomr?det
Obligasjonsretten er l?ren om skyldforhold, s?rlig skyldforhold som har grunnlag i kontrakt. Obligasjonsretten omhandler forpliktelsers innhold, endring, opph?r samt virkningen av at forpliktelser ikke er blitt oppfylt p? riktig m?te. B?de realforpliktelser og pengeforpliktelser behandles. En del temaer som er spesielt knyttet til pengeforpliktelser, er likevel skilt ut til egen behandling i emnet Obligasjonsrett II (pengekravsrett) JUS3211.
Obligasjonsretten grener seg ut i en rekke mer eller mindre spesielle typer av skyldforhold og omfatter tradisjonelt s?rlig kontraktsforhold. Ulike spesielle kontraktsforhold kan hver for seg ofte ses som egne rettsomr?der, slik som for eksempel kj?psrett, entrepriserett, tilvirkningskontrakter eller sj?rettskontrakter. ? behandle alminnelig obligasjonsrett som en egen teoretisk rettsdisiplin tjener likevel flere form?l. For det f?rste vil det i ulike kontraktsforhold gjerne oppst? en rekke felles problemstillinger, som aktualiserer regler som ligner hverandre og som ogs? i noen grad er beslektet i det at de ofte kan anses ? reflektere felles underliggende prinsipper eller hensyn. Obligasjonsretten gir et prinsipielt utgangspunkt for ? tiln?rme seg sp?rsm?l under ulike spesielle kontraktsforhold. Dette kan tjene et pedagogisk form?l, men det kan ogs? ha materiell, rettslig betydning som utgangspunkt for ? fastlegge bakgrunnsretten for bestemte kontrakter. Den alminnelige obligasjonsretten er ogs? b?rer av en viktig historisk tradisjon. I motsetning til en rekke andre land i Europa har Norge og de andre nordiske land ikke hatt noen kodifikasjon av allmenne regler p? obligasjonsrettens omr?de. I stedet ble dette en oppgave for rettsvitenskapen, som s?rlig i det 19. og 20. ?rhundre s?kte ? utvikle og formulere allmenne obligasjonsrettslige prinsipper i et vekselspill med rettspraksis. Den alminnelige obligasjonsretten ga et utgangspunkt for ? utvikle prinsipper som senere kunne tjene som rettesnor for ? l?se rettssp?rsm?l i ulike kontrakts- og skyldforhold der man savnet mer konkret rettskildemateriale.
I obligasjonsretten kan man skille mellom realforpliktelser og pengeforpliktelser, noe som er utgangspunktet for at man ofte skiller ut temaer som spesielt gjelder pengeforpliktelser i en egen pengekravsrett, slik det er gjort i faget Obligasjonsrett II (pengekravsrett). Faget Obligasjonsrett I omhandler dermed s?rlig det vi kan kalle alminnelig kontraktsrett, samt en del mer generelle obligasjonsrettslige temaer. Det er likevel viktig ? v?re klar over den n?re forbindelsen mellom fagene, som er ment signalisert gjennom betegnelsene Obligasjonsrett I og II. I prinsippet er det kun et hensiktsmessighetssp?rsm?l hvorvidt man skal se p? dette som en og samme eller to ulike disipliner
Hva l?rer du?
Kunnskap:
Det kreves god kunnskap om:
Obligasjonsrettens (kontraktsrettens og pengekravsrettens) rettskildel?re.
Prinsippene for realforpliktelsers innhold, herunder hovedforpliktelser og biforpliktelser, resultatforpliktelser og innsatsforpliktelser, genus- og speciesforpliktelser, og prinsippene for fastleggelsen av realforpliktelsers innhold, herunder prinsippene om opplysningsrisiko og misligholdt opplysningsplikt.
Prinsippene for oppfyllelse av obligasjonsrettslige forpliktelser, herunder prinsippene om oppfyllelstid og oppfyllelsested, hvem som kan oppfylle, hvem som kan motta oppfyllelse osv.
Reglene om oppsigelse og avbestilling.
Reglene om kontraktsrevisjon: forutsetningsl?ren og l?ren om force majeure. (L?ringskravene vedr?rende avtaleloven § 36 er omfattet av avtalerettens l?ringskrav, jfr. disse).
Reglene om mislighold og misligholdsbef?yelser, - detensjonsrett, rett til naturaloppfyllelse, retting, prisavslag, hevning, erstatning. Antesipert mislighold. Brudd p? kreditorplikter.
Prinsippene om bortfall av misligholdsbef?yelser ved forbehold, unders?kelsesplikt, reklamasjonsplikt, avkall, passivitet.
Berikelse som kravsgrunnlag.
Direktekrav.
Det kreves kunnskap om:
Internasjonale instrumenter som UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts og Principles of European Contract Law
Kontrakter og andre beslektede grunnlag for forpliktelser.
Debitor og kreditor for obligasjonsrettslige (kontraktsrettslige og pengekravsrettslige), forpliktelser, herunder reglene om flere debitorer for krav og prinsippene om bruk av oppfyllelseshjelpere.
Avtaler om misligholdsvirkninger; ansvarsfraskrivelser, ansvarsskjerpelser og konvensjonalbot.
Tredjepersons erstatningsansvar for mislighold og inngrep i kontraktsforhold (tilskyndelse til mislighold, illojal konkurranse o.l.).
Ferdigheter
Studenten skal kunne
- Identifisere og dr?fte obligasjons- og kontraktsrettslige problemstillinger innenfor ulike kontraktsomr?der og skyldforhold i lys av alminnelig obligasjonsrettslig terminologi og teori
- Anvende obligasjonsrettslige regler p? praktiske situasjoner, ved tolkning av kontrakter mv
Generell kompetanse
- Kunne anvende obligasjons- og kontraktsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma, forsikringsselskap, offentlig forvaltning eller andre institusjoner som arbeider med kontraktsrett og alminnelig obligasjonsrett
- Ha forst?else for forholdet mellom generelle hensyn, positivrettslige regler og alminnelige prinsipper p? ulike kontraktsomr?der og for ulike skyldforhold.
Litteratur
Innf?ringslitteratur
Erlend Haaskjold, Obligasjonsrett – en innf?ring, Universitetsforlaget 2017
Hovedlitteratur
Enten:
Hagstr?m, Viggo i 澳门葡京手机版app下载 med Aarbakke, Magnus: Obligasjonsrett, Oslo 2011, unntatt kap.7, kap.8.4-8.11, kap. 10.3 og kap.10.4, kap. 12.4, kap 21, kap.27-35, kap. 36.1-36.2 og kap.37-39.
Hagstr?ms bok gir en omfattende, grundig og moderne fremstilling av obligasjonsretten (kontraktsretten og pengekravsretten). Den favner p? flere punkter videre enn l?ringskravene. Innledningsvis behandles obligasjonsretten i et rettssystematisk perspektiv supplert med en redegj?relse for rettskildene i faget. Deretter behandles de kontraktsrettslige forpliktelsene, b?de realforpliktelser og pengeforpliktelser. Reglene og prinsippene om oppfyllelse, bortfall, revisjon, og om kontrakters unormale forl?p (kontraktsbrudd mv) behandles bredt. Det gj?r ogs? en rekke allmenne obligasjonsrettslige sp?rsm?l som f eks berikelse, tilbakes?kning, regress, motregning, foreldelse mv. Boken inneholder ogs? en redegj?relse for personendringer i forpliktelses- og kravsforhold (gjeldsovertagelse, cesjon mv). Boken inneholder en hel del stoff i petit som det etter l?ringskravene ikke er n?dvendig ? sette seg inn i. Men v?r oppmerksom p? at i petitstoffet henvises det ofte til - og omtales - dommer av sentral betydning innen faget. Boken er s?ledes oppdatert med henvisning til alle sentrale h?yesterettsavgj?relser innen obligasjonsretten. Den refererer ogs? i stor grad til voldgiftspraksis og i noen grad ogs? til underrettspraksis. Boken er et avansert obligasjonsrettslig verk. Den er ikke spesielt vanskelig tilgjengelig, men p? grunn av sitt omfang og grundighet er den en utfordring for leseren. Det inneb?rer at den som velger ? studere obligasjonsretten med utgangspunkt i denne boken m? ha forutsetninger for og evne til ? fordype seg i det rettsstoff som presenteres, og ha tid ? avsette til den fordypning boken inviterer til og nesten krever at leseren foretar seg.
eller:
Hov, Jo og H?gberg, Alf Petter: Obligasjonsrett, Oslo 2017, 2. utg. unntatt kap. 11.5.6, 14, 18.3, 20, 21, 22.5 og 22.6.
Hov og H?gbergs bok gir en oppdatert og velskreven redegj?relse for obligasjonsrettens problemstillinger, og tilfredsstiller l?ringskravene i dette emnet. Bokens styrke er at den er pedagogisk og lett tilgjengelig. Boken passer for den student som ?nsker en mer kortfattet og oversiktelig fremstilling enn Hagstr?ms.?
eller:
Lilleholt, K?re: Kontraktsrett og obligasjonsrett, Cappelen Damm Akademisk 2017.
Boken gir en oppdatert, konsis, systematisk og sv?rt velskrevet fremstilling av kontrakts- og obligasjonsretten. Den dekker b?de grunnleggende avtalerett (del II, III og VI), alminnelig kontrakts-/obligasjonsrett (del IV og V) og pengekravsrett (del VII). Boken dekker l?ringskravene innen alminnelig kontraktsrett/obligasjonsrett I (del I, IV, V, VI og VIII), men g?r ikke like mye i dybden som Hagstr?ms bok. Boken dekker ogs? l?ringskravene innenfor avtalerett og pengekravsrett (obligasjonsrett II), selv om den er mer kortfattet og ikke g?r like mye i dybden p? alle temaer som enkelte av de andre pensumalternativene. Deler av fremstillingen innenfor avtalerett g?r utover l?ringskravene p? tredje studie?r, men kan likevel v?re nyttig som en repetisjon av avtaleretten p? f?rste studie?r, som studentene forutsettes ? kunne og som har n?r sammenheng med problemstillingene som behandles p? tredje studie?r. Boken redegj?r ogs? i noen grad for rettstilstanden i andre land. Dette g?r utover l?ringskravene og er ikke noe studentene forventes ? kjenne til, men kan likevel v?re nyttig lesning som gir interessante perspektiver og grunnlag for bedre forst?else av norsk rett.
Tilleggslitteratur
- Mikelsen, Anders B.: Hindringsfritak. Det s?kalte kontrollansvaret i kj?psloven § 27. Oslo 2011.
- Giuditta Cordero-Moss: ULIKE TREKK VED NORSK OG ENGELSK KONTRAKTSRETT OG DERES BETYDNING FOR KONTRAKTENS VIRKNINGER – NOEN KOMPARATIVRETTSLIGE BETRAKTNINGER, Jussens Venner vol. 51, s. 276-302
- Johnny Herre, ‘Obligationsr?tt i Norden – nul?ge och utmaningar’ Tidsskrift for rettsvitenskap ?rg. 131 nr. 2–3 (2018) s. 272-298.
- Ivar Alvik, ‘Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper og kontraktstyper i norsk rett’ Jussens venner (2017) ?rg. 52 nr. 6, s. 378-405.
- Giuditta Cordero Moss, International Commercial Contracts, Cambridge 2014, s?rlig s. 43-57 og s. 80-132.
- Giuditta Cordero Moss, Internasjonal privarett p? formuerettens omr?de, Universitetsforlaget 2013, s?rlig s. 225-229 og s. 93-96.
- Erlend Haaskjold, Kontraktsforpliktelser, Cappelen Damm Akademisk 2013.
Obligasjonsrett II
Beskrivelse av fagomr?det
Faget obligasjonsrett II har n?r sammenheng med faget obligasjonsrett I. Det vises til fagbeskrivelsen for obligasjonsrett I.
Hva l?rer du?
Kunnskap
Studenten skal ha god kunnskap om lovfestede og ulovfestede regler om:
- fastleggelse av innholdet i pengeforpliktelser, herunder plikt til ? betale renter
- oppfyllelse av pengeforpliktelser (betalingssted, betalingsmidler, oppfyllelsesm?te, deloppfyllelse osv.)
- ?konomiske rettsvirkninger av betalingsmislighold, forsinkelsesrente og erstatning
- Betalingstid (forfalls- og frigj?ringstid)
- ?konomiske rettsvirkninger av betalingsmislighold; forsinkelsesrente og erstatning
- Overdragelse av pengekrav (kreditorskifte)
- Overdragelse av gjeld (debitorskifte)
- Condictio indebiti og andre grunnlag for tilbakes?king
- Samskyld og regress
- Motregning
- Foreldelse
Studenten skal ha kunnskap om
- hovedsp?rsm?l i kausjonsretten
- deponering
Ferdigheter
Studenten skal kunne
- Identifisere og dr?fte pengekravsrettslige problemstillinger
- Anvende pengekravsrettslige regler p? praktiske situasjoner
Generell kompetanse
- Kunne anvende pengekravsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma, forsikringsselskap, offentlig forvaltning eller andre institusjoner som arbeider med pengekravsrett
- Ha forst?else for forholdet mellom pengekravsrettslige problemstillinger og regler om grunnlaget for kravet
Litteratur
Hovedlitteratur
Enten:
Hagstr?m, Viggo i 澳门葡京手机版app下载 med Aarbakke, Magnus: Obligasjonsrett, Oslo 2011. Kap. 7, kap. 8.4–8.11, kap 9, kap. 10.3 og 10.4, kap 21, kap. 27-35, kap. 36.1 og 36.2 og kap. 37-39. ORIA
eller:
Hov, Jo og H?gberg, Alf Petter: Obligasjonsrett, Oslo 2017, 2. utg. kap. 4.2, 6.2, 10.3.2, 11.3.2, 11.3.5, 11.5.5, 11.5.6, 11.6, 14, 18.3, 20, 21, 22.5 og 22.6.
eller:
Bergs?ker, Trygve: Pengekravsrett, Oslo 2020, 4. utg. unntatt kap. V og kap. IX ORIA (3. utgave fra 2015 er ogs? godkjent alterantiv v?ren 2020)
eller:
Lilleholt, K?re: Kontraktsrett og obligasjonsrett, Cappelen Damm Akademisk 2017 (del VII, og kapitlene 13.8, 14.3, 19.3 og 24.3.9).
Boken gir en oppdatert, konsis, systematisk og sv?rt velskrevet fremstilling av kontrakts- og obligasjonsretten. Den dekker b?de grunnleggende avtalerett (del II, III og VI), alminnelig kontrakts-/obligasjonsrett (del IV og V) og pengekravsrett (del VII). Boken dekker l?ringskravene innen alminnelig kontraktsrett/obligasjonsrett I (del I, IV, V, VI og VIII), men g?r ikke like mye i dybden som Hagstr?ms bok. Boken dekker ogs? l?ringskravene innenfor avtalerett og pengekravsrett (obligasjonsrett II), selv om den er mer kortfattet og ikke g?r like mye i dybden p? alle temaer som enkelte av de andre pensumalternativene. Deler av fremstillingen innenfor avtalerett g?r utover l?ringskravene p? tredje studie?r, men kan likevel v?re nyttig som en repetisjon av avtaleretten p? f?rste studie?r, som studentene forutsettes ? kunne og som har n?r sammenheng med problemstillingene som behandles p? tredje studie?r. Boken redegj?r ogs? i noen grad for rettstilstanden i andre land. Dette g?r utover l?ringskravene og er ikke noe studentene forventes ? kjenne til, men kan likevel v?re nyttig lesning som gir interessante perspektiver og grunnlag for bedre forst?else av norsk rett.
Obligatorisk kurs
Ingen egen litteraturliste