JUROFF1550 – Introduksjon til helserett
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Helseretten omfatter lovbestemte rettigheter og plikter i forbindelse med medisinsk behandling og annen helsehjelp. Eks. hvilke rettigheter den enkelte har i forbindelse med somatisk eller psykisk sykdom.
Rettigheter dreier seg om tilgangen til helsehjelpen, kravene til helsehjelpen og til informasjon - og hvordan pasienten og pasientopplysninger skal behandles. Helsetjenesten lagrer omfattende opplysninger om hver enkelt som brukes i helsehjelpen og til andre form?l.
Emnet Helserett tar for seg de sentrale rettighetene, samtykkeordninger, det vil si hva som ligger i et samtykke og hvilke krav som stilles til kompetanse, og regler for tvang. Eks. n?r behandling blir gitt selv om personen motsetter seg til hjelp.
Emnet tar for seg klageordninger og de forvaltningsorganer som skal ta stilling til om helsehjelpen er i samsvar med loven, tilsynssystemet og erstatningsordninger.
Plikter som p?hviler helsepersonell, eier og tilbyder av helsetjenesten korresponderer til en viss grad med rettigheter. I dette emnet gis det en oversikt over hvordan helsetjenesten er organisert og plikter p? de ulike niv?ene. Det omfatter krav til hvordan behandlingsvirksomheter er innrettet og plikter til ? s?rge for at helsetjenesten har tilstrekkelig kapasitet, samt hvordan tilbudet skal fordeles (rettferdig og likeverdig) og utvikles p? bakgrunn av ny kunnskap og tilgangen til nye teknologier.
Menneskerettigheter og EU/E?S-retten har f?tt gradvis st?rre betydning innenfor helseretten og behandles i dette emnet. Dette omfatter reguleringer av hvordan mennesket, biologisk materiale og personopplysninger skal behandles i forbindelse med helsehjelp, folkehelsearbeid (smittevern) og helseforskning. Hovedvekten i emnet legges p? reguleringer av helsehjelp. Studentene vil f? en viss innsikt i reguleringer av folkehelsearbeid og helseforskning.
NB: JUROFF-emner kan ikke inng? i graden Master i rettsvitenskap som valgemne p? bachelorniv?.
Hva l?rer du?
Kunnskap
Studenten f?r god kunnskap om de fem hovedtemaene som behandles innenfor dette emnet. Dette gjelder innholdet i:
- Retten til n?dvendig og forsvarlig helsehjelp og plikter for ? oppfylle retten.
- Retten til informasjon, medvirkning og samtykkeordninger og samtykkekompetanse.
- Grunnlaget for tvang i somatisk og psykisk helsetjeneste.
- Retten til konfidensialitet og plikter i forbindelse med behandling av pasientopplysninger som taushetsplikt, meldeplikt og dokumentasjonsplikt. ?
- Rettsvirkninger og rettslige systemer: Helsetilsyn, erstatningsordning og straff.
Studenten f?r god kunnskap i helserettens begreper, kilder, metode som grunnlag for kunnskapen om disse emnene. Det legges vekt p? ? behandle sammenhenger og ulikheter n?r det gjelder nasjonale og overnasjonale reguleringer og kildebruk.
Ferdigheter
Studenten l?rer seg ?:
- Identifisere rettslige sp?rsm?l.
- Bruke de rettslige kildene for ? l?se rettslige sp?rsm?l.
- Vurdere hvilke forvaltningsorganer som b?r ta stilling til rettslige?? sp?rsm?l.
- Reflektere over h?ndhevelsen av regelverket.
- Vurdere hvordan lovene b?r videreutvikles.
Studenten skal kunne bruke helselovene og andre rettskilder, blant annet overnasjonale kilder, til ? vurdere rettslige sp?rsm?l. Det ? identifisere rettslige sp?rsm?l er relevant ? generell basis og er s?rlig krevende ved nye teknologier.
Generell kunnskap
Studenten f?r ?kt forst?else for betydningen av internasjonale menneskerettigheter og EU/E?S-retten innenfor norsk rett og i s?rlig grad innenfor helseretten.
Studenten opparbeider generell kunnskap om utfordringer som oppst?r n?r de faktiske forholdene er komplekse og endret sammenlignet med da loven ble vedtatt. Studenten f?r en forst?else for de rettslige utfordringene som oppst?r i forbindelse med innf?ring av nye teknologier som kunstig intelligens, genterapi og persontilpasset medisin.
Studenten f?r generell kunnskap om rettigheter og lovgivningsl?re.
Dagsaktuelle temaer vil bli benyttet for ? belyse rettslige problemsstillinger. I emnet brukes personer innenfor fagfeltet til intervjuer og formidling i tillegg til boken Helseretten. Det legges ut videomateriell ol. ???
Opptak til emnet
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Obligatoriske forkunnskaper
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med JUR5550 – Helserett (nedlagt).
- 10 studiepoeng overlapp med VALHELSE – Helserett (nedlagt).
- 10 studiepoeng overlapp med JUXHELSE – Helserett (nedlagt).
- 10 studiepoeng overlapp med JUVOHELSE.
- 10 studiepoeng overlapp med JUS5550 – Helserett.
- 10 studiepoeng overlapp med JUR1550 – Helserett (BA).
- 10 studiepoeng overlapp med JFVU1200 – Helserett (nedlagt).
Undervisning
Undervisning i form av forelesninger.
Deler av undervisningen er sammen med helserett p? masterniv?. Pensum (n? en bok) er utarbeidet for emnet p? masterniv?. Imidlertid er l?ringskrav p? dette emnet justert for studenter p? bachelorniv? (JUROFF 1550).
Eksamen
Emnet har 4 timer. hjemmeeksamen.
Tidligere eksamensoppgaver (JUS5550 - Helserett)
Eksamensspr?k
Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
SensorveiledningDet juridiske fakultet har utarbeidet en generell sensorveiledning som brukes ved vurdering i dette emnet.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Ta eksamen p? nytt
- Egne regler for gjentak av allerede best?tt eksamen for studenter p? masterstudiet i rettsvitenskap
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.