KRIM1300 – Sosial kontroll
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Et fungerende apparat for sosial kontroll er en n?dvendig forutsetning for at mennesker skal kunne leve fredelig sammen i samfunn. KRIM1300 handler om sosial kontroll, forst?tt som alle de ulike systemene, tiltakene og ordningene som gj?r at mennesker som regel oppf?rer seg innenfor rammene av det som er normativt forventet av dem. Emnet tar opp sp?rsm?l knyttet til de ulike formene for sosial kontroll og hvordan de henger sammen, eller ikke henger sammen, som en helhet. Hverdagslivets uformelle sosiale kontroll som vi alle ut?ver tematiseres, men det legges en hovedvekt p? den formelle strafferettslige sosiale kontrollen staten benytter seg av i fors?ket p? ? kontrollere enkeltmenneskers handlinger. Analyser av politiets, domstolens og fengslets virksomhet st?r sentralt.
Vi tar opp fordeler og ulemper ved ulike former for sosial kontroll, og vi diskuterer kontrollens omkostninger. Den sosiale kontrollen kan ikke minst ha konsekvenser for dem som kontrolleres. Hvordan preger dagens kontrollformer v?r forst?else av ulike typer handlinger? Virker ulike former for sosial kontroll inkluderende eller ekskluderende? Emnet beskriver og analyserer hvordan mennesker som jevnlig er i kontakt med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat opplever m?tet, og konsekvensene ulike former for kontroll har for den enkelte og for samfunnet.
Hva l?rer du?
Kunnskap, emnet gir deg kunnskap om:
De mange ulike formene for sosial kontroll som er virksomme i samfunnet, fra den uformelle kontrollen i familien til statens formelle kontrollformer
S?rlige kjennetegn ved strafferettslig sosial kontroll, herunder politiets, domstolens og straffesystemets virksomhet
Ulike alternativer til straff
Den sosiale kontrollens konsekvenser
Sosial kontroll i historisk perspektiv
Hvordan ulike grupper blir gjenstand for ulike former for sosial kontroll
M?tet mellom dem som kontrolleres og kontroll- og hjelpeapparatet
Hvordan mennesker som jevnlig er i kontakt med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat reagerer p? kontrollen
Nyere utviklingstrekk i kontrollen av avvik og lovbrudd i vestlige samfunn
Ferdigheter, du skal kunne:
Kjenne igjen ulike former for sosial kontroll og se dem i forhold til hverandre
Vurdere mulige positive og negative konsekvenser av kontrollens utvikling og av nye kontrolltiltak som blir foresl?tt
Diskutere den sosiale kontrollens konsekvenser p? b?de samfunns- og individniv?
Generell kompetanse, emnet skal kvalifisere deg til:
? dr?fte en problemstilling
? gjennomf?re et selvstendig, skriftlig arbeid
? diskutere konkrete eksempler i forhold til en bred samfunnskontekst
Opptak til emnet
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Anbefalte forkunnskaper
KRIM1100 – Innf?ring i kriminologi eller tilsvarende
Overlappende emner
- 20 studiepoeng overlapp med KRIMG.
- 20 studiepoeng overlapp med KRIMG.
- 10 studiepoeng overlapp med KRIM1202 – Marginalisering og livsstrategier (nedlagt).
- 10 studiepoeng overlapp med KRIM1002 – Sosial kontroll og kontrollformer (nedlagt).
Undervisning
Forelesninger og seminarer.
Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav:
- Deltakelse p? seminarundervisningen
- Studentene m? levere et utkast til semesteroppgaven, som skal godkjennes av seminarleder. Studentene vil f? tilbakemelding p? utkastet fra seminarleder, og skal ogs? skrive tilbakemeldinger til to andre studenters utkast.
Gjennomf?rt og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for ? kunne g? opp til eksamen i emnet.
Tidligere godkjente obligatoriske arbeidskrav p? emnet foreldes ikke.
Maks en gangs frav?r ved gyldig grunn, dvs sykdom o.l. Frav?r utover dette m? dokumenteres. Selv med dokumentasjon av gyldig frav?r er det allikevel krav om minst 50 % oppm?te p? seminarene.
Les mer om obligatoriske arbeidskrav og frav?r.
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
Semesteroppgave (2400 ord / 6 sider) og skoleeksamen (4 timer).
Ordgrensen for semesteroppgaven er 2400 ord. Oppgavetittel, innholdsfortegnelse og kilde- og litteraturliste teller ikke med. Overskrifter i teksten og fotnoter teller med.?
Besvarelser p? over 2400 ord kan bli avvist.?
Semesteroppgaven vurderes med gradert karakter A-F og teller 75% av karakteren. Besvarelsen skal leveres elektronisk i Inspera.?Les om hvordan du skal levere.?
Skoleeksamen: 4 timers skoleeksamen med gradert karakter A-F. Skoleeksamen teller 25% av karakteren.?Kandidatene skal skrive skoleeksamen p? PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.?
Obligatoriske arbeidskrav m? v?re godkjent f?r man kan fremstille seg til eksamen. Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke.?
Eksamen (semesteroppgave og skoleeksamen) besvares anonymt med kandidatnummer.?
Kandidatnummer og plassering under eksamen publiseres i Studentweb omtrent en uke f?r eksamen.
Begge eksamenselementer m? best?s for ? best? emnet i sin helhet. Dersom man f?r ikke best?tt p? semesteroppgaven eller skoleeksamen, m? begge deler tas p? nytt.
Hjelpemidler til eksamen
Skoleeksamen: Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av spr?k/m?lform. Innarbeidelser er ikke tillatt. Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.
Semesteroppgaven: Alle hjelpemidler er tillatt ved besvarelse av semesteroppgaven. Regler for kildehenvisning er avgj?rende for om anvendelsen av hjelpemidlene er lovlig.
Eksamensspr?k
Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Institutt for kriminologi og rettssosiologi har utarbeidet en generell sensorveiledning som brukes ved vurdering i dette emnet.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Dersom kandidaten har levert semesteroppgaven, men har gyldig forfall for skoleeksamen, gis det anledning til ? avlegge skoleeksamen som utsatt pr?ve, dersom slik pr?ve avholdes.
Kandidaten kan framstille seg til neste ordin?re eksamen etter kandidatens eget ?nske, men da m? hele eksamen avlegges p? nytt.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Hvordan bruke KI som student
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.