Semesteroppgaver Lydprogrammering 1 h?sten 2008

Studentene avslutter kurst i Lydprogrammering 1 ved å løse et egenvalgt lydprogrammeringsprosjekt. Her følger en beskrivelse av årets prosjekter.

Martin Bowitz: Ondes Verre
Jeg har laget et instrument basert på lyden(e) av glass fylt med vann (eller ikke) som loopes. Det kan ikke kalles en synthisizer siden det ikke syntiserer lyden men heller bruker FFT til å pitch shifte sampelet opp og ned uten å forandre timbren spesielt mye. Jeg har laget mulighet for fire forskjellige grunnlyder, alle klippet slik at de looper pent uten videre. Disse har forskjellig tonehøyde, og derfor er det nødvendig at dette manuelt justeres for i patchen. For de fire grunnlydene er dette allerede gjort, men hvis man skulle legge til flere selv måtte dette altså gjøres.

Instrumentet er bygd med tanke på en spesiell sang som er skrevet av Ivar Bowitz. Det er skreddersydd for å generere enten ulmende klangflater eller melodiske tremoloakkorder. Likevel er mulighetene enorme. En spesiell egenskap er en modifisert utgave av sustainpedalen, som lar deg låse keyboardet, og ikke tillate noen note on- eller note off-beskjeder i å nå selve instrumentet. Dette gir muligheten til å legge kompliserte akkorder på forhånd, for så å brått skifte over til dem.

Kristi Faye-Lund: Max NES
Min plan for semesteroppgaven i lydprogrammering var å bygge APUen som satt i den første Nintendoen (NES). Det viste seg å være litt over min fatteevne å forstå oppbyggingen av alle kanalene og hvordan det hele hang i sammen. Dessuten ville jeg heller bygge noe det er foholdsvis enkelt å bruke, samtidig som det kan være noe man har bruk for. Derfor ble semesteroppgaven min en kombinasjon av synthetiseringen som foregår i NESen og en step sequencer som fungerer som sample-avspiller. Mye av programmeringen er bygget rundt patchen med fire step sequencere, hvor to av dem spiller av samples og to er ruta til hver sin firkant- og trekant-kanal (oscillatorer).

NES samplesene jeg bruker står for rytmeseksjonen og er hentet fra siden til produsentene av midiNES (http://www.wayfar.net/0xf00000_overview.php), som antageligvis er det nærmeste du kommer de orginale lydene. I firkant- og trekant-oscillator patchene har jeg “jukset” litt i forhold til orginalen. Jeg har bl.a lagt til muligheter for FM-modulasjon, arpeggioer og har ikke limitert programmet til å enten kunne spille tammer eller bass. På den andre siden har jeg lagt mye vekt på sweep-effekter, enveloper og “bitcrushing”/downsampling, som er essensielt i forhold til NES-lyden. Til slutt har jeg enda en firkantbølge-kanal (oscillator) hvor du kan spille melodier oppå det hele, med litt fler effekter tilgjengelig.

Roger Grading: Alternative User Interface

Målet med semesteroppgaven min har vært å lage et visst brukergrensesnitt til tre samplere som i sin kontekst innskrenker mulighetene for å lage uønskede looping-lengder. Jeg har her tre samplere og lagde tilhørende brukergrensesnitt på to nivåer. Disse grensesnittene har bl.a. til felles at de styrer sampler-parametre via redigerbare "multislider"-objekter. Grensesnittet som direkte styrer samplerne har i tillegg både preset-load/store-funksjon og mulighet for "tilfeldig" generering av (midlertidig) looping-lengde og start-offset separat for hver sampler. Det andre (øverste) grensesnittet kan brukes for å kontrollere innlasting av presets i det underliggende grensesnittet for å variere noe mer variasjon i sampler-parameter-automasjonen i et større tidsperspektiv. Gitt f.eks. to-tre "techno-samples.wav/aif" av samme originaltempo-/struktur vil looping-lengdene i dette oppsettet til enhver tid være en såkalt 2-er-potens multippel (f.eks. 2^k = 1/16, 1/8, 1/4, 1/2, 1, 2, 4,8, 16) av referanselengden (definert som funksjon av globalt tempo definert i BPM).

I noen tilfeller, spesielt hvis man f.eks. er interessert i å lage techno-inspirerte beats kan det være akkurat slike 2-er-potens-verdier som i en viss forstand (potensielt) er kompatible med hverandre. Det vil si, hvis man bruker samples av samme originaltempo/-struktur (samt ikke automatiserer start-offset), og da ser for seg waveforms for hver sampler over samme lengde oppå hverandre (addert), vil man i total-signalet i større grad kunne se "slagene" til hvert sample gjenta seg (evt. overlappe) mer eller mindre i "samme stil" som i originalsamplene enn om man tillater fullstendig vilkårlige looping-lengder på samplene.

Hoang Viet Phi Uy: Simpleplayer
Ideen for denne oppgaven, er en skoleturne for grunnskolen Vår 2009. Jeg ville med denne oppgaven lage en av enkel avspiller ved hjelp av en Nintendo Wii Remote. Tanken var at dette skulle bidra til å fange oppmerksomheten til grunnskolebarn, og gi dem tanker om et ”alternativt” instrument, nye instrumenter som oppstår i takt med teknologien. Gamekontrollere og datamaskiner er blitt skikket til å håndtere større operasjoner, og ikke minst at det er  blitt allmenneie og veldig tilgjengelig for den vanlige husstand. Kanskje det bor noen smarte ”dataproggere” blant de unge, og det kanskje trigger dem til å eksperimentere litt med mulighetene innenfor musikkteknologi.

”Uy Simpleplayer” skal brukes til å avspille loops og sampler sammen med med 3 andre live-musikere på turneen. Hovedmålet med oppgaven var å kunne utføre alle oprasjoner ved hjelp av Wii Remote. Bruker av programmet skal kunne frigjøre seg fra mus og tastatur. Utfordringen ble da å skape et informativt skjermbilde, som matet brukeren med nyttig informasjon, slik som hva som ble kontrollert, viktige filterparametere, effekter som er på/av m.m.. I oppgaven er det laget 8 sampleavspillere med effekter til, 1 synthdel som bruker akselerometeret til Wii Remote til å stryre pitch, og 1 masterkontroller. Alle effektene styres også av akselerometeret. 

Bente Leiknes Thorsen: Effekttboks for Små grå
Jeg arbeider med en sangkvartett (Små grå). Denne semesteroppgaven har jeg brukt til å lage en effektboks til bruk med dem. Jeg har tatt flere ganske enkle lybdbearbeidingsteknikker og forsøkt å sette de sammen slik at de kan settes etter hverandre i en hvilken som helst rekkefølge. F.eks først sende gjennom en delay/dopplereffekt for så å filtrere, for siden å sende inn i en fft der den andre lydkilden er filteret fra forrige operasjon.

Åslaug Uddu Ystad: VST-plugin styrt fra MIDI-keyboard
Etter noen år som lydtekniker ser jeg behovet for å forenkle den fysiske belastningen vi får når vi jobber med plug-ins ved hjelp av mus eller touchpad. Ømfintligheten på touchpaden er minimal, og det blir fort litt hakkete. (dette gjelder også dersom man bruker en ekstern mus.) Det er vanskelig å ha en jevn bevegelse med så små komponenter. Vi gjentar de samme bevegelsene i fingrene og håndleddet hele tiden, og “muse-hånd” eller senebetennelsen kommer før du aner det...

Jeg har tatt utgangspunkt i et lite studioppsett som består av laptop (uten ekstern mus) , eksternt lydkort, aktive studiomonitorer og MIDI-keyboard. (ingen mikser) Ønsket var å se om det var mulig å bruke noe av utstyret jeg allerede har til å styre parametrene i plug-insene. Alternativet hadde vært en joystick eller lignende, men med et ønske om å slippe å utvide utstyrsstallen mer enn nødvendig, falt valget ganske raskt på MIDI-keyboardet.  MIDI-keyboardet jeg har, M-Audio Radium, har utenom de 49 tagentene,  et pitch-hjul, et modulation-hjul, 8 fadere, og 8 poter.

Denne oppgavene består av to hovedpatcher. Den ene patchen er en chorus-effekt. Legger vi en liten delay på originalsignalet, og kombinerer dette med  minst en lavfrekvens oscillator, skaper vi det vi kaller Chorus-effekt. Den legger til en virvlende egenskap som gjør originallyden fyldigere.  Des flere små delayer, og lavfrekvente oscillatorer vi legger til, des fyldigere blir lyden. Den andre patchen jeg har har bygget er en Flanger-effekt. Vi får Flanger-effekt når vi mikser to like signaler, hvor det ene signalet har en delay på vanligvis mindre enn 20 millisekunder. Vi får det vi kaller kamfilter hvor frekvensresponsen består av en serie av jevne og regelmessige frekvens-peaker. Varierer vi tiden på forsinkelsen vil signalet svinge opp og ned i frekvensspekteret: er lik Flanger-effekten.

Eskil M. Sæther: Step-sequencer i max/msp
Denne step-sequenceren er bygget for å kunne improvisere over forskjellige rytmiske underdelinger, og designet på en slik måte at en instrumentalist skal kunne se på en multislider hvilke underdelinger som skal spilles. Hver slider representerer en beat, og nivået på sliderene representerer de forskjellige underdelingene; 16-deler, kvintoler, trioler, septoler, nonoler, undecimol over en eller tre. Denne multislideren kan få tilsendt satte eller tilfeldige lister etter hvert åttende slag, eller kan forandres på ved hjelp av musa. Deretter sendes informasjon om multislideren videre til tempo-objektet som loser hver enkelt underdeling til tilhørende «trommeslider». F.eks vil kvintoler bli sendt til multislideren med fem slidere. Hver slider representerer den minste delen av en underdeling, og nivåene representerer lyder (f.eks skarptromme, basstromme osv.). Multisliderene kan fortløpende få tilsendt lister om hvilke lyder som skal spilles, eller kan forbli i én posisjon. Deretter blir sliderenes posisjoner sendt videre til lydavspilleren, hvor groove-objekter spiller av sampler til rett tid. Jeg har også lagt til delay og ringmodulator samt filtere for å gjøre resultatet litt mer interessant. I tillegg har jeg åpnet for at man skal kunne ta opp lyden og spille den av for å fylle ut lydbildet.

Tore Tveiten: UC-333 Samplepalettore
UC-333 SP er en max/msp patch som er designet for maksimalt utnytte kontrolleren ”Evolution UC-33”, som er en universal midikontroller med ni fadere, 24 potter, 12 knapper – alle programèrbare. Disse sender ut midi-kontrollerdata i par med kontrollernummer og kontrollerverdier. Hovedtanken i arbeidet har vært å utnytte denne kontrolleren så langt som mulig til å spille av samples og bearbeide disse med forskjellige effekter, slik at den til sammen utgjør en palett for maling av lyd. Den kan brukes live, helst i et ensemble, eller i studio der man for eksempel kan kreere lyder som kan resamples etc. En annen tanke har vært at man kan route signaler fritt mellom effektene som er tilgjengelig. Således kan man i denne patchen trekke kabler mellom disse både i parallell eller serie. I denne bestemte patchen er effektene koblet i serie for å simulere et gammeldags effektbokssystem, der man kobler den ene boksen etter den andre i ønsket rekkefølge etter hverandre. Noen av effektene har også bypassknapper som sender lyden utenom boksen/effekten.

Systemet i patchen bruker seks stereosamples fordelt i par på tre spor. Hele patchen er programmert slik at stereosignalet er ivaretatt hele veien.  Samples kan byttes om og reverseres via knapper. Disse samples kan sendes til forskjellige effekter: Degrade(2stk), Munger(2stk), Gizmo(3stk), Tremolo. Utenom dette går alle samples gjennom et multifilter (biquad) og en reverb. Disse kan ikke bypasses, men kan stå i posisjoner som lar lydene gå uberørt i gjennom ved å la filtere stå åpent og å ikke sende noe av signalet til reverben. Jeg har ønsket å utforske mulighetene max gir for trinnløst å kontrollere fft-type effekter. Tidligere har man måttet resample lyder for å oppnå pitch-shifting, time streching osv. Her får man muligheter til å skru på slike effekter live. Når det gjelder tremoloen har jeg alltid savnet tap-tempo funksjon i LFO-delen i synthezisere osv. Her har jeg kunnet lage en slik og kan ”tappe” in pulsen i tremoloen.

Emneord: lydprogrammering, max/msp, mus2840, mus4860, musikkteknologi
Publisert 28. nov. 2008 16:50 - Sist endret 18. des. 2008 19:25