MUS2668 Klassisk musikk – analyse og fortolkning (10 sp)
1. Litteratur
NB: Bortsett fra Finn Benestads Musikkl?re,, som kan kj?pes i Akademika Blindern f?r semesterstart, er samtlige arbeider elektronisk tilgjengelige i Canvas eller i E-tidsskrifter senest 1. august.
(a) Generell litteratur om analyse og fortolkning:
Agawu, Kofi (2009): ?Criteria for analysis I?, i Music as discourse. Semiotic adventures in Romantic music, s. 41–73. Oxford: Oxford University Press.
Aksnes, Hallgjerd (2002): ?Music, motion and emotion?, i Perspectives of musical meaning. A study based on selected works by Geirr Tveitt, s. 265–283. Dr. Art.-avhandling, Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo.
Benestad, Finn (2012): Musikkl?re, 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
Bent, Ian D. og Anthony Pople (2001): ?Analysis 1: General? (ca. 10 sider), i Oxford Music Online.
Cook, Nicholas (1995): ?What does musical analysis tell us??, i A guide to musical analysis, s. 215–233. Oxford: Oxford University Press.
Cook, Nicholas (2003): ?Music as performance?, i The cultural study of music, ed. Martin Clayton et al., s. 204–214. New York: Routledge.
Dajani, Kari J. Kvernberg (2006): ?Seks ulike fortolkninger og fremf?relser av Chopins etyde op. 25 nr. 9?, i Romantiske klavervirtuosers fortolkningsideal og oppf?relsespraksis. Utdatert eller fortsatt aktuell?, s. 58–88. Hovedoppgave [masteroppgave] ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo.
Eriksen, Asbj?rn ?. (2009): ?Musikk som fortelling og drama? (manuskript, 15 sider).
(b) Litteratur rettet mot pensumverkene:
Agawu, Kofi (1992): ?Theory and practice in the analysis of the nineteenth-century lied?, i Music Analysis 11:1, ss. 3–13 og 30.
Aksnes, Hallgjerd (2013): ?Arne Nordheim – en ordets komponist. En sammenlikning av Eco, Doria og Tempora Noctis med hovedvekt p? forholdet mellom tekst og musikk?, i Nordheim – en ordets komponist (red. Harald Herresthal og Elef Nesheim), s. 105–158.
Benestad, Finn og Dag Schjelderup-Ebbe (1993): Edvard Grieg. Chamber Music, ss. 11–16, 62–82, 104–106 og 181–188. Oslo: Scandinavian University Press,
Eriksen, Asbj?rn ?. (2016): ?Grieg: Musikalsk stil og musikkhistorisk betydning? (manuskript, ni sider).
Guldbrandsen, Erling E. (1995): ?Die Kunst der Fuge og skriftens flukt (J.S. Bach)?, i EST: Grunnlagsproblemer i estetisk forskning, nr. XI, s. 99–118. Oslo: Norges forskningsr?d.
Guldbrandsen, Erling E. (2014): ?Musikalsk motivasjon: Nytt blikk p? Wagners Die Walküre?, i Studia Musicologica Norvegica, 40, s. 10–42.
Guldbrandsen, Erling E. (2018): ?Witty, clumsy, ironic, or sad: eighty years of performing the L?ndler in Mahler’s Ninth? (manuskript, 11 sider). Paper presented at the international PSN Conference, 5 July 2018 (Performance Studies network).
Irving, John (2003): Mozart’s piano concertos, s. 93–127: ?The listener’s perspective?. Aldershot: Ashgate.
Kleiberg, St?le (1985): ?Impresjonismens formtenkning – et fors?k p? en tolkning?, i Studia Musicologica Norvegica 11, s. 41–57.
Korshunova, Maria (2013): ?Lyric pieces op. 65 by Edvard Grieg?, ss. 2 og 18–22. Bergen.
Kortsen, Bjarne (1968): ?Grieg’s string quartet and Robert Heckman?, i Music and Letters 49 No. 1, s. 21–28.
Kramer, Lawrence (1998): Franz Schubert: sexuality, subjectivity, song, ss. 27–38, 48–59, 152–172. Cambridge: Cambridge University Press.
Maegaard, Jan (1988): ?Fartein Valen: Den ekspressive polyfoni?, i Aspekter ved Fartein Valen og hans musikk (red. A.O. Vollsnes), ss. 6–10 og 17–19. Universitetet i Oslo.
Rosen, Charles (1972): The classical style, ss. 185–198 og 241–245. New York: W. W. Norton.
Schjelderup-Ebbe, Dag (1977): ?Motivstoff og koralmelodi i Valens fiolinkonsert, Op. 37?, i Studia Musicologica Norvegica 3, s. 53–74.
Sipe, Thomas (1998): Beethoven: Eroica symphony, ss. 76–116 og 131–136. Cambridge: Cambridge University Press.
Steen-N?kleberg, Einar (1992): Med Grieg p? podiet, s. 286–291. Oslo: Solum.
Tj?me, Berit Kvinge (2012): Trekkfuglen. Komponisten Fartein Valen, s. 493–512. Oslo: Novus.
Warren, Charles (1973). ?Brunelleschi’s Dome and Dufay’s Motet”, i Musical Quarterly 59 No. 1, s. 92-105.
Wheeldon, Marianne (2001). ?Interpreting ‘Strong Moments’ in Debussy's ‘La terrasse des audiences du clair de lune’?, i Intégral, Vol. 14/15 (2000/2001), s. 181–208.
Wright, Craig (1994).?Dufay’s Nuper rosarum flores, King Solomon’s Temple, and the Veneration of the Virgin’, i Journal of the American Musicological society 47 No. 3, s. 395-441.
2. Musikkverk
De fleste av notene og partiturene finnes i databasen http://imslp.org/
Noe materiale vil ogs? bli utdelt p? forelesningene.
Dufay: Nuper rosarum flores, motett (1436)
J. S. Bach: Die Kunst der Fuge (1740-tallet?), utdrag
W. A. Mozart: Klaverkonsert nr. 23 i A-dur, 1. og 2. sats (1786)
Beethoven: Symfoni nr. 3 i Ess-dur, ?Eroica? (1803–1804)
Schubert: ?Der Lindenbaum? (1827) og ?Der Doppelg?nger? (1828)
Wagner: Valkyrien (1856), utdrag
Grieg: Strykekvartett i g-moll, 1. sats (1877–1878)
Grieg: ?Bryllupsdag p? Troldhaugen? (op. 65 nr. 6, 1896)
Mahler: Symfoni nr. 9, 2. sats (1908–1909)
Debussy: ?La terrasse des audiences du clair de lune?, fra Préludes, bok 2 (1913)
Valen: Fiolinkonsert (1940)
Nordheim: Eco (1968)