Noen tips til de som ¡­

Noen tips til de som trenger ? ?ve seg p? de gjengse formprinsippene i fortrinnsvis ?klassisk? musikk (innspillinger av stykkene m? dere finne selv):

a) Liedformer, todelte (AB) og tredelte (ABA). I kompendiet finnes det eksempler p? sammensatte liedformer, dvs. med flere eller lengre ledd: Side 63: J.S. Bachs sarabande fra Fransk suite nr. 5 (AB-typen). Side 67: Chopins mazurka op. 6 nr. 4 (ABA-typen). I Griegs Lyriske stykker for piano benyttes ofte slike former. Se f.eks. ?Vals?, ?Vektersang? og ?Folkevise? fra Lyriske stykker op. 12.

b) Rondo. Haydn-rondoen (fra sonate i D-dur, Hob. 37) i kompendiet (s. 71) er et godt eksempel p? en enkel rondo. Den omtales ogs? i Benestad 2004 s. 107-108.

c) Variasjonsformer. Benestad 2004 s. 109-112 gir to eksempler p? de seksjonsdelte variasjonsformene. 1. sats i Mozarts pianosonate i A-dur K. 331 er ogs? et godt eksempel p? formen. Temaet er gjengitt p? s. 59 i kompendiet. Et eksempel p? de ?kontinuerlige? variasjonsformene er J. S. Bachs store Passacaglia i c-moll for orgel.

d) Fuge. En hvilken som helst fuge fra Bachs Das Wohltemperierte Klavier kan brukes, f.eks. Bb-dur fugen fra bind 1, som er pensum p? MUS1410. Se ellers Benestad 2004, s. 112ff.

e) Sonatesatsform-prinsippet. I kompendiet er det et eksempel p? bruk av dette formprinsippet i en Mozart-sonate (K. 280, 3. sats), med veiledende sp?rsm?l (side 79-82). Her er gjennomf?ringsdelen veldig kort (t. 78-107). Benestad 2004 (s. 116ff) presenterer en annen Mozart-sats. F?rstesatsene i Beethovens tre pianosonater op. 2 (f-moll, A-dur, C-dur) kan ogs? anbefales for n?rmere studier av formen.

Asbj?rn, med ?nske om lykke til med eksamen